Fiskets Gang. Nr 8. 1999 - Havforskningsinstituttet

AKTUELT 

Pris til Aftenpos ten-jourm-llst 

Joumalisi Ragnhild M q i Aftenposten er opptatt i *Den Gyidne Breillabbs Orden.. 

Ordenen ble etableti for 10 Hr siden, og prisen deles ut av Fieridirektoren til 

joumalisier som har uimerkei seg ved H skrive om norsk fiskerinering på en god og 

innsikisimll d. 

Mmposiejwnilii Rapnhild Moy motiar dei synlipe bsvis ira lidreridimkim PeW 

6illarW pl ai hin er i 6yidne BraMaWr Orden*. 

RagnhiM Moy har til sammen 30 Ars presseerfaring. 25 av disse har hun tilbrakt 

i Aftenposten, &r hun for tiden er ansatt i ~konornitwdaksjonen, med 

stig ansvar for fiskenstofi Prisvinneren forteller at hun ble både ovenasket 

og giad for utnevnelsen 

- Sannheten er at jeg kun har jobbet fire Ar som fiskerimedaheider. Llet 

hele startet ved at jeg begynte A dekke de problemene norsk havbmksnarring 

opplevde pB midten av 00-tallet. Takket væte et stipend fra avisen fikk jeg 

etlemvert anledning til d foreta en studiemise kysten rundt, i tillegg til Ishnd og 

BNSS~I. 

Jeg mget snart at iiskennænngen var en spennende og omfattende 

bransje. h4en det er ogsd en vanskelig næring A sette seg inn i, og jeg f~ler at 

jeg fortsatt har mye &@n A /.te, sier Ragnhiki Moy. 

QptakeIsen av nye medlemmer til -Den GyMne Breiiiabbs Ordenm finner 

sted under &n drvisse fisken- og havbruksmessa som anangeres i Trondheim 

i august. Der &es bidigete - og kanskje fremtidige ? - ordensmedlemmer 

fra det norske og intemasjode pressemi@et til en stiliv11 middag. 

Og pB menyen d r - brei&&, naturligvis. 

Dag Paulsen

INNHOLD 

Pris til Aftenposten-journalist 2 

Fruktbart samarbeid på bioprodukter! 4 

Eventyrlig vekst i Finnmark 6 

enns somt fiske p& russiske kvoter 8 

25 prosent salgsekning for King Oscar! 9 

Yngeiproduksjon av fiaWers 11 

Mot nye tider for fiskerifonraltnlng 14 

Nytt tsrrfor for marin fisk 

Oppdatert om fiskehelse 

Over 500 stilte ut! 

Penis fiskeriminister på Norgesbesek 23 

Lakselus dreper 25 

Den 4. internasjonale konferanse om lakselus 29 

Mngsrist for konsumfisktrClling i Nordsjsen 31 

Lever var gull verd 34 

Medfemtenhsek 38 

Laks og met sikrer sj~mateksporten 40 

Potensiale for laks i Tyskland 43 

Lennsomhetsundersekdse for matfiskanlegg 1998 laks og erre2 44 

NR. 8 

1m

NR. 8 

1999 

Norge-Kina: 

Fruktbart samarbeid 

på biprodukter! 

Samarbeidet mellom Norge og Kina på 

ensilasje er nå kommet på sporet etter en 

del forsinkelser. Fiskeiidirekloratets 

Ernæringsinstitutt har etterhvert tilegnet seg 

en betydelig kompetanse på området, som 

kinesiske forskere nå kan nyte godt av. Pi 

sikl tjener dette ikke bare den formidable 

kinesiske akvalculnimæringen - men også 

landbruket- i form av utsield far. 

Det dreier seg om fremstilling av proteinkonsen- 

trat fra biprodukter. I Kina er dette et vel så aktueit 

som hos oss. Både med hensyn til miljø og bedre 

ressursutnyttelse av fiskeråstoff. 

Yeiiow Sea Fisheries 

Professor Einar Lied ved Emæringsinstituttet for- 

teller at man nå er i gang med et 3-årig forsk- 

ningsprosjekt som går på fremstilling og bruk av 

ensilasje til oppdrettsfor primært. I disse dager 

er forskere fra Yellow Sea Fisheries Research 

Institute på plass i Bergen. Dette vil bli fulgt opp 

med gjensidig utveksling av forskere de neste 

tre årene. 

Proteinkonsentrater 

- Programmet vil ende opp med en metode for 

ensilering av marine råstoffer vi finner i Kina. I til- 

legg vil vi finne frem til metoder for å produsere 

fiskeproteinkonsentrater ved hjelp av industrielle 

proteinspaltede enzymer, sier Lied. Disse vil bli 

testet ut i dyreforsøk på både rotter og fisk. 

Forsker Wang Jialin fra Yellow Sea Fisheries Research 

Inttitute sammen med sin vert Einar Lied ved 

Fiskeridirektotateis EmrringsinsaMt. 

annet biprodukter fra denne fangsten som kan 

vise seg å være gull vært når det gjelder f6r til 

oppdrettsfisk. 

Formidabel produksjon 

Ansjos Enkle metoder 

For det er ikke tvil om at behovet er til stede. 

Akvakulturproduksjonen har økt fra 4 millioner tonn 

i 1984 til ventelig 15 millioner tonn ved utgangen av 

år 2000. Til sammenligning ligger den norske opp 

dreitsproduksjonen på 300.000 tonn i året. Tradii 

sjoneR har man i Kina produsert fiikef6r i store, 

sentraliserte og energikrevende fabrikker. Men det 

har vist seg å være svært så vanskelig å oppretthol- 

de kvaliteten i og med lagring underveis. Likeens 

har dette også ført til problemer med forurensning. 

Biprodukter er nøkkelordet for dette forsknings- Det er her ensilering kommer inn i bildet. Ved 

samarbeidet. I kinesiske farvann er det betydelige hjelp av enkle metoder som blant annet syrepro- 

pelagiske ressurser. 1 1983 ble Kina overrakt sesser kan man på en effektiv og billig mAte ta 

forskningsfartøyet &ei Dou- som en gave fra hånd om fisk og fiskeavfall. Produktet er proteiner 

Norge. Noe som førte til at det samme fartpiyet som kan brukes som ingredienser i for til fisk og 

oppdaget en stor ansjosbestand. Bare fangsten husdyr i landbruket. I Norge er man kommet langt 

på denne utgjør 600.000 tonn i året. Det er blant på området. Fiskeridirektoratets Emæringsinsti-

tutt har gjennom flere &r vært en sterk forsknings- 

aktar n& det gjelder utnyttelse av biprodukter fra 

fisk ved hjelp av ensilasje. De siste grene har 

maseitingen dessuten bli vinklet mot bruk av 

hayproteinkonsentrater i mat til mennesker. 

Norsk industri 

- Hele mAlsettingen er jo ikke bare dette. Vi vil 

lage et grunnlag for et forskningssamarbeid mel- 

n 

lom Yellow Sea Fishenes og oss, sier Lied. Han 

mener at dette kan åpne for norsk industri. - Vi 

har kontakt med flere industrielle interessenter i 

Norge, sier Lied, som selv nylig har vært i Kina for 

i samarbeid med kineserne, A legge opp forsk- 

ningsaktivitetene. 

Kvalitetsprisen 1999 til Finnmarksbedrift 

Wridirektoratets kvalitetrpris for 1999 er senrs 1. pris for kjalekonseiverte produkter, 

aldeil M c OeligM Norway AS I Varda i og bie i 1095 valgt til drets eksportbedrift i 

Rnnmarlr. Prken ble utdel av iiskeridirsian Nord-Norge. 

PMer Gullsiad pi ipningsdagen for Aqua hrmessen 

i Trondheim. krctic DeligM Norway 

Mdlom 20 og 30 prosent av produksjonen 

g& til innenlandmarkedet, mens resten blir 

produsemr forskjellige kaviartyper av roga fra 

rognkjeks, lodde og laks, Mde i 

eksportert, hwedsakeiig til Europa. 

- Arclic Deliiht Norway har vist evne til 

forbrukerpalaiinger og til storfiusholdninger. nyskaping og til tilpasse seg nye konkur- 

Arctic Delight norway ble etablert i 1990 og 

m s e M og markeder. Bedriften har 

utviklet et egenkontrollsystem basert p& det 

har gjennom Nbevisst kvalitetsarbeid 

utmerket seg som en leverandPrr av kvalitetsinternasjonale 

system HACCP og tilfreddller 

Fskeridirekbratets regehrerk for hay h- 

produkter. Bedriften har egenkontroilsystem 

godkjent av Fiskeridirektoratet og har ogsA 

litet og god hygiene, heter det mellom annet i 

begrunnelsen som iiir til gnmn for tiidetidliire 

mottatt utmerkelser for sine Mi- lingen av &ets kvalitetspiis. 

tetsprodukter. Bedriften fikk i 1991 Notcon-

AKTUELT 

Oppdrett: 

Eventyrlig vekst i Finnmark 

1 1995 utarbeidet regiondirektmen i 

Finnmaiir, i samarbeid med Finnmark 

Fiskeoppdretterlag og Finnmiir iylkes- 

kommune, en handlingsplan for opp- 

@yggiag av oppdretkaæringen i fylkei. 

Mandlingisplanen pelde p& 30 tiitak som 

man mente lamne otkese det potensialet 

Finnmark har for hmom oppihetkuitering. 

I dag er de aller iiesio tiltakene gjennom- 

fart. - Vi har ogslevd en eventytlig vekst i 

oppdretlsnæringen de sisia fem irene, der 

regiondireldei i Finnmarlr Runar 

Hartivi@sen. 

Handlingsplanen utgjorde begynnelsen pB en ny 

æra i fylket. Pianen ble utarbeidet for blant annet 

B beskrive utvilding, M e r til problemomdder 

og fremtidige muligheter for oppdrettsnæringen i 

fylket. 

- Sentrale forskere trodde lenge det var umulig 

B drive oppdrett i Finnmark ut fra de naturgitte forhoidene 

i nord. De geografiske avstandene er 

store med P innbYQ9em' Og Oppdremranleggene - Sid811 1- 

er utsatt for sterk vind og stor s@. I tillegg er infrastrukturen 

iite tiiretteiagt for oppdrettsviikaanhet. 

I dag har man tatt i bruk ny telaidogi som gjar 

kr det skjedd ei liie maiyr i- 

i iyiket, rier reglomliraLtR i Finnmsilr 

at oppdrettsnæringen kan fungere selv uten god 

infiashukiur. Videre har man Ptt erfaring og stor satsing i en ny næring, og siden 1995 er det 

kunnskap om drift under de spesielle Idimaiiske investert omkring 1/2 milliard kroner i oppdrettsforholdene 

p& finnmarkskysten, forteller Hartvigm. 

virksomhet i Finnmark. 

De nystartede bedriftene har gjennom 0M produksjon 

vist meget gode resultater. 

- Det har skjedd en mangedabling av produk- 

Konsesjoner 

sjonen i Imrpet av noen fI &r, sier Harhrigsen. 

1 1995 var kun 18 konsesjoner i drift, i 1998 var 

Drift under slike fohdd, med manglende infra- det 46 konsesjoner, og i bpet av &r 2000 hmr 

struktur, er svært kostnadskrevende, og man har man at samtlige 71 konsesjonene er i produksjon. 

derfor bevisst bygget opp enhetene ved I tildele 

flere konsesjoner. - Det mB være en relativt stor 

produksjon for A forsvare de investeringene natur- 

Etter dette vil Finnmark være en fuliverdig del av 

oppdrettsnorge, hevder regiondirektaren. 

fomddene i Finnmark krever. Ved at hver bedrift 

har flere konsesjoner, vil virksomheten ha bedre 

ekonomiske forutsetninger enn foretak med kun 

De harde SO-årene 

en konsesjon, sier Harivigsen. 

Tidlig p& 1980-tallet gikk Fiskeoppdretternes 

Totalt 17 bedrifter har i dag 3 til 8 konsesjoner 

hver. Dette m& til for B t& ekstra kostnader med 

Salgslag (FOS) konkurs, og mange mindre fiske 

ribedrifter led samrne sjebne som felge av dette. 

biant annet utbygging av infrasbuktur. 

Man ndtte erkjenne at oppdrettsnæringen i Finn- 

S i 1995 er det tildeit 41 komesjomr gjen- mark ikke var like kastnadseffektiv som ellers i 

nom 3 konsesjonsrunder. De siste 25 konsesjonene 

som ble retildelt i 1999 representerer en 

investeiing pA 250 til 300 millioner. Dette er en 

landet. 

Forut for handlingsplanen var det noen fa 

bedrifter i Finnmark som viste vei. og disse har

I dag har man talt i bruk ny teknologi innen kommunikasjon, og Arctic Pmducts AS pi Bugnynes er en av flere 

finnmarksbedrifler som fungerer uten god infrastruktur. (Foto: Synneve Tangen.) 

bevist at det er mulig å drive like lennsom lakse- 

produksjon i Finnmark som i resten av landet. -Vi 

inn& at når noen fiskeribedrifter i Finnmark kun- 

ne drive god butikk, var det ikke bare de naturgitte 

forholdene som var avgjerende. Det er i dag to 

&rre bedrifter som har engasjert seg i oppdrett i 

Finnmark. Den ene er Stolt Seafarm i Hammer- 

festregionen med 7 konsesjoner, mens den andre 

er Dåfjord Gruppen i Loppå og Hasvik som har 8 

konsesjoner. Disse aktørene har og& bidratt til at 

utviklingen av oppdrettsnæringen har gati raskt, 

sier Hartvigsen. 

Syseisetting og fremtid 

Samlet utgjer oppdrettsnæringen i Finnmark 400 

Amverk, og med avledet virksomhet vil næringen 

representerer nærmere 1600 arbeidsplasser. - 

Oppdrettsnæringen i Finnmark er i ferd med få 

stor betydning for sysselsettingen i fylket. Når alle 

konsesjonene kommer i full produksjon, vil opp 

drettsnæringen i Finnmark om 35 år produsere 

35-40 000 tonn laks. Oppdrett kommer til å bli en 

viktig næring for fylket, og man finner ikke maken 

til distriktsnæring. Økt oppdretisvirksomhet skaper 

ny aktivitet og ny giv i distriktene, sier Harhigsen. 

Tidligere var oppdrettsvirksomheten hovedsa- 

kelig lokalisert i Vest-Finnmark, men nå er den 

spredt over hele fylket. I følge Hartvigsen kan 

dette skape en sterkere kobling mellom opp- 

drettsnæringen og fiskeindustrien, både i forbin- 

delse med eierstruktur og videreforedling av 

laks i fylket. 

AKTUELT 

I 

Satsning på videreforedhg av laks 

Vi ser n& en utvikling hvor filetindustrien engasjerer 

seg i oppdrettsnæringen i Finnmark. Fiskebedrifter 

i fylket vurderer produksjon av laksefilet 

Laks vil kunne bli et supplement i bedriftenes produksjon. 

Det meste av laksen fra Norge @r i dag 

ubearbeidet ut av landet. 

- Jeg tror at om fem Ar vil laks være en viktig 

del av produksjonen ved en del bedrifter i Finnmark. 

Dette kan fa stor betydning for stabilitet og 

mangfoldet i fiskerinæringen i Finnmark. God tilgang 

til &stoff er en vikiig faktor. Med en positiv 

utvikling, spår jeg at om ti Ar vil laks fra andre 

deler av landet gh til videreforedling i Finnmark 

Det meste av laksen gar i dag ubearbeidet til 

utlandet, mens 60% av all filetproduksjon av hvitfisk 

foregar i Finnmark. Med akt oppdrettsvirksomhet 

har vi tatt et nytt og viktig skritt som vil 

bety en styrke for fiskeri- og havbruksnæringen i 

Finnmark, mener regiondirektøren. ( 

il 5 

Matfisk ~roduksjon har Økt med: 

000 tonn i 1996 

10000tonni1997 

15000tonni 1998 

ca 20000 tonn i 1999 

NR. 8 

1899

l 

AKTUELT 

russiske kveter 

W- ~gsretkan at 

Wiiaehm~en~om~av 

soOcigMwr~kdds,SildagW~Bilkan- 

swniAlkimrariak-I)rr&eeren~~ 

~ h g s o m ~ f r i t a k f r a ~ o g 

r#mfiar'fungert~brarn~Wheper~ 

d e n k e n ~ , s i e r ~ . I ~ b l e 

deitManflmfwb63tDnnfersklodde-mble 

~ ~ ~ i k t u ~ ~ m W d a n ; i i r t 

*. . 

=*mn&qpaIHn, 

m~ogi8nordmem.IogmeU~Riss'rske 

FiartsyeQer7&6~Wog12,6~ 

bred M&Mmfbn er 7.300 hk Den har 

ewersenrsv-ipelekapitetpB1.800kubikk

25 prosent salgs~kning 

for King Oscar! 

IKTUELT '~ 

m 

HR. 8 

1!m 

best. De utenlandske forbrukerne har skjant dette. 

knes kan fortelle at man tidligere kun har dis- 

King Oscar sardiner er pil offensiven i 

Norge. I år regner Rieber il Sen ASA med i 

selge 4 millioner bokser pi innenlanlmarkedet, 

noe som innebaerer en ekning på 

tribuet 2-lagssardiner fra nordlige delen av Rogaland 

til og med Sogn og Fjordane. 

25 prosent i forhold til i fjor. TV-reklame er 

ett av viiiremidlene som er tatt i bruk for i 

&e salget. Samtidig har man nå - etter 

flere AR nedadgående trend - stabilisert 

salget på eksportmarkedet. 

I hvitlek 

- NA jobber vi mot de store butikkjedene og er alt 

inne i Norgesgnippen og Forbnikersamvirket. 

Dessuten jobber vi mot ICA-butikkene. Ellers er 

både Rimi og Rema aktuelle, men her vil det ventelig 

ta litt tid far vi er i hyllene, sier Asnes. i tillegg 

til de tradisjonelle boksene med sardiner i olje og 

Norskasardiner-har i mange-& vært rna&eMm 

under navnet King Oscar i utlandet og i mai i fjor 

t~mat harman Iansert en de-nye-v&nter,Mmt 

annet sardiner i salsasaus, samt sardiner i oliven- 

-- 

valgte Rieber-kommet i hente dette hjem. Divisjonsdirektrar 

Geir Ame knes sier seg godt fornayd 

med responsen hittil. - Vi er definitivt p& rett 

veg n8r vi kan vise til et mersaig på 1 million bokser. 

Riktig nok selger vi ennA mest av ett-lagssardiner, 

men vi regner med at den norske forbnikeren 

etterhvert vil oppdage at 2-lagssardinene er 

olje med hvitlsk som kommer i hast. 

Genemjan tapt 

- Vi mii huske pa at vi har tapt en hel generasjon 

potensielle kunder. Folk under 35 Ar har knapt 

I 

1 

I 

Isserin#m w Kina Ostar pi hjemmemarlcedht er blitt en suisass med en salp9niiing pa 25 prowtlit og 1 million ilem bokser 

solgt. 9

hartom~,mensdeover3SfremdelesIcen erdenveldigrikMkalsium.OgnBmmanM 

huske dem fra fdcabd& De nye pmdWme ai~segmotdenyrigregenei;9apnen.-Vi 

ogW-reldarnenkanaergefor-iden tarstegforstggforBbyg6leo~,Ig)enSaran~ 

kpirStegnppen,mens~f8ire~p8minnel- skapene fB-pB-ide- 

.emi*~cnrna**@-,)Jnr w,*"%,. 

TV-- P 

m- 

- 

Ifh~harreklamenforiN.igQscar-oardi- -rsMetBtImedgiicatnorskem~ 

nenevmtknyltetoppmtTV2-sporten.Ssep. dyre,menIJgribrRen*rnedpBi&det8e 

tembervardetduttidennearngenghsier repregenaWer et W W ~ W W m. ~ ~ 

atsidenrnmharet~pBbokssBvalg vbmlilatdenorske8ardinerigiUSAer~ 

tamanBinukeidePtogfysisk~i~ *dyremde-.Mendabest2lrb 

swnmenheng.Den~Wier~ holdetideameiikan~kebokseneav4sildehaler, 

denmestotmp3dmihdeverden.~ menshnhddetidencwskeett~ISggerpBmelkm8og14sardineravenheRaroren 

Qg~kvalftetfilsammenligningknehddet 

hanske~fra4Ul6ser&ier.P41~ 

hadde orge verdens bi~tigste mrdimr, men var 

daetlavkoatland.NBervieUav~~ 

m r r d a l t U e t i n ~ a v u M B ~ 

nadei. I butkkeAe g& narske et- for 

25 millioner sardinboleer blir prodasurt for drspolt- 

markedet i ir. 

hi' 

25hignerbobem 

hvillaienu-mm=-er-P- 

c#uktef,~m.Asnes~&den 

~veienBg&erBMhddepB~som 

et konku-. 

I 

I 

25 miilioner bokser til utlandet 

Helt fra 1920 og til midt pA 1990-tallet har den 

norske sardineksporten g8tt nedover. Denne tren- 

den er n& stoppet opp og pr. i dag eksporteres 25 

millioner sardinbokser i Aret til USA, Austmlia, 

Canada, Japan, Sarafrika, Skandinavia og Island. 

Dette er det ressursgrunnlaget i norske fjorder 

kan by p&, - Det er vel en viss mulighet for at vi 

kan greie ca 30. millioner bokser til eksport, men 

ansker vi mer d vi bruke nordsjrabiisling. Men 

den er ikke like god og vi nrnsker jo & være best 

pA smak og kvalitet, sier divisjonsdirekkfr Geir 

Ame Asnes.

Yngelproduksjon av flat~sters 

- - Østersen fra pollen inng&r og& i et ovetvåkings- 

program for skjellsykdommer som blir gjennomfø- 

Bomlo Skjell AS startei i fjor halvintensiv ret i regi av Veterinærinstituttet i Bergen i samar- 

produksjon av flatrotarsyngel (m beid med Havforskningsinstituttet. Det er ikke 

daliis) i Agapollen pa Bmnlo. Milet med påvist sykdom på østers fra denne bestanden. og 

pmjekiet er å optimalisen produksjon av Stein Mortensen mener at pollen vil kunne levere 

firtirstersyngel slik at bedrilten kan drive sykdomsfri yngel til dyrkere på hele Vestlandet. 

kommersielt. Bivind Saand og Stein 

Morteilien ved Havfonbiingsinstituttet i 

Bergen bidr Bamlo Skjell AS med faglig Vekstbetingeiser for flatesters 

veiledning om ustedydting etter denne 

metoden. Tradisjonell produksjon av flatøstersyngel i nor- 

ske poller gjennomføres ved & sette starndyr ut i 

pollen om våren når temperahinakningen starter. 

Østersen gyter når temperaturen blir 20 til 25°C 

Det er drevet tradisjonell produksjon av østers i vanligvis i juni-juli. Larven utvikles og vokser hur- 

Agapollen siden slutten av forrige Arhundre. På tig i det varme pollvannet, som synes å ha en god 

grunn av beliggenhet og størrelse regnes den næringssammensetning for østers. Yngelen sam- 

som en av de beste og lettest styrbare pollene i les ved at det settes ut samlere i pollen som larve- 

Norge. Pollen er brukt av EMnd Bergtun i Bømlo ne fester seg til nAr de er ferdige med den fritt- 

Skjell AS siden 1983, og produserer store meng- strømmende latveperioden. Yngelen vokser til 

der føde til østersen uten behov for dyre og kun- håndterbar stpirrelse, og høstes derfra om høsten 

stige algekukurer. eller neste vår. 

N@ anlegg Driftsmetoder 

Daglig leder i Bsmlo Skjell AS, Øyvind Bergtun, Teknologi- og produksjonsmetodene for øster- 

har lang erfaring med yngelproduksjon. 1 1998 syngel har egentlig ikke forandret seg mye siden 

investert han stort i et nytt produksjonsanlegg. man startet å dyrke østers i poller for mer enn hun- 

Strand og Mortensen har biståti med veiledning i dre år siden. Det spesielle med anlegget @ Aga er 

oppbyggingen av dette anlegget. at den tradisjonelle polldriften kombineres med ele- 

Anlegg for ntsn i Agapolen pi Barnlo (Foto: Stein Mortensen)

Tradisjonelle tngiisiiiiim meb iskiwuIQel (Foto: Stein Mortensen) 

menter fra topp moderne klekkeriproduksjon. Pro- Larvene lever på planteplankton i @bannet. De 

duksjonen baseres på at stamøsters slipper larve- pumpes over til siler i et gjennomstneimmingcan- 

ne i et kar. Larvene siles fra utløpet av karet og legg før de skal slå seg ned på et fast underlag. 

overføres til svarte plastposer som henger i pollen. Dette skjer eiter sju til fjorten dager, og ved å 

Posene tilføres vann fra pollen, som er filtrert slik at observere larvene i et mikroskop kan skjelldyrke- 

det er fritt for rovdyr og fødekonkurrenter. ren ansl& hvor lenge det er til nedsiaget Larvene 

Yngel i siler i gjennomstremmingsanIeg~ (Foto: Stein Mortensen)

fester seg til et kalkgranulat, og står i gjennom- 

ctnammingsanlegget til de er tre til fire millimeter. 

Da ovehres de til et større gjennomstnømmings- 

system på nabofliiten, hvor yngelen kan stå frem til 

den dr salgbar størrelse, eller flyttes ut av anleg- 

get og settes på en annen iokalitet. Dette kan vise 

seg å være en alduell metode for å uivikie en kost- 

nadseffekiiv produksjon av norsk flabstersyngel. 

- For å drive kommersiell produksjon av yngel 

må overievelsesandelen hos larver i de ulike 

i 

5.141199 

Forskrift om regulering av fisket etter brosme, 

lange og blålange i Islands skonomiske sone i 

1999. 

5-1 42/99 I (J.I 23/99 UTGAR) 

Forskrift om regulering av fiske med snurrevad 

- stenging av omrilde pil kysten av Finnmark 

innenfor 4 n.mil av grunnlinjene. 

I 

(JA 13/99 UTGAR) 

Forskriii om regulering av fiske etter lodde ved 

Grønland, Island og Jan Mayen i sesongen 

1999 - 2000. 

5.144199 

(J.114199 og J.210/99 UTGAR) 

Forskrift om fastsetting av faktor ved fiske eiter 

lodde ved Grønland. Island og Jan Mayen i 

sesongen 1999 - 2000. 

Forskrift om stopp i fisket e 

vensjonelle redskap nord fo 

5.1 46/99 

Forskrift om stopp i fisket ettc. 

62"n i 1999. 

' Forskrift om regulering av fisket med torsketrAl 

og snurrevad stenging av omrAder i Barentsha- 

vet og på kysten av Finnmark utenfor 4 n. mil. 

5.1 48199 

(J.137199 UTGAR) 

Forskrift om maksimalkvote i fangst av vage- 

hval i 1999. 

5.1 49/99 

(J.135199 UTGAR) 

Forskrift om regulering av fiske med torsketdi 

og snurrevadstenging av om&& i fiskevem- 

sonen ved Svalbard. 

veksifasene skes. Videre må man utvikle drifts- 

metoder som er arbeidsbesparende og hindrer 

produksjon av sammenvokste asters. PA bak- 

grunn av dette er det viktig 4 utvikle regler for opti- 

mal styring av ssterspollen basert pA halvintensiv 

driftsform, opplyser @Mnd Strand. 

J.150/99 

(J.4/99 UTGAR) 

Fordoift om regulering av fisket etter makrell i 


5.151m 

(J.221/98 UTGAR) 

gulering av fisket etter sild i 

ifor grunnlinjene kyststrek- 

n Stad - Lindesnes i Skagerrak og vest 

4"Vi 1999 - - - - 

&N i 1990. 

ikring av fisket etter sei mr for I 

av fisket etter brosme, lange 

;AR) 

aulering av fisket med torsketra I 

--stengmg av omdder i Barentskysten 

av Finnmark utenfor 4n. 

J.155m 

(J. i im UTGAR) 

Forskrift om midlertidig forbud mot Wing etter 

norsk vårgytede sild i Nordland fylke i 1999. 

5.1 56/99 

(J. 174/98 UTGAR) 

Forskrift om bruk av sorieringsristsystem i fiske 

med torsketra1 (1 35 mm maskevidde). 

J.1w99 

(J. 1 56/99 UTGAR) 

Forskrift om bnik av sorteringsristsystern i fiske 

med torsket& (135 mm maskevidde)

m Den 25. NordiskeJiskerikonferanse: 

NR. 8 

Mot nye tider 

for fiskeriforvaltninga 

(Reykjavik) Den 25. Nordiske fislerikonferanse 

vart arrangert i Reykjavik - 

Island 16. - 17. august og hadde resrursforvalniing 

som honidtema. Fiskeriforvart 

det gjort greie for forskarråd i tråd med fare 

var-modellen og fiskeriforvaltning basert pA slik 

rddgjeving. 

Omsyn til det usikre 

vaitning elter fere var-prinsippet er enno i 

steypeskeia og danna grunnlaget for dei 

ulike innlegga og drattingane under fislerikonferansen. 

Den fiskerikonferansen 

vart arrangert i Danmark i 1949 og vart sist 

arrangert i Berpen for to gr sidan. 

Fare var-forvaltning baserer seg p& tre intemasjonale 

forhold; Rio-konferansen, FAO-avtalen om 

anmarleg fiske og FN-avtalen om fiske på det 

opne hav. I fylgje Einar Hjorleifsson tyder bre var 

B setje ei faregrense og at ein mB ta omsyn til det 

usikre ved bestandsestimatar. 

- - Reguleringane mA bli slik at det er lien fare 

for ovemske. bet er viktig A ta omsyn til det usikre. 

Det iyder at vi mB tenkje nytt. usikkerheit vil 

Korleis bar havets levande ressursar utnyttast, vere basisrettleiinga i føre var-forvalininga som 

var cpnrrsmailet som var stilt og som vart angre- igjen tyder at den fiskbare bestanden vil vere minpe 

fr& tre ulike hald: dre enn tidlegare, sa Hjorleifcson, som understre 

ka at ICES kun gjev råd om reguleringar, rnedan 

biologisk kvotefastsetjing i t&d med føre var-prinsippet er 

etisk (naturvern) eit polisk ansvar. 

økonomisk PA Island har dette f0rt til nye reglar for mellom 

anna torskereguleringane. Det er sett ei nedre 

Under første del, den biologiske, var det innlegg fangstgrense pA 155.000 tonn og ei mre 

fr& havforskar Einar Hj6rleifsson. Island, og assis- 450.000 tonn. Dette tyder at fangst innafor desce 

fiskeridirekrtrer Ove Midttun, Noreg. Her tala vil vere i tråd med frare var-prinsippet. Blir tor-

skebestanden regulert i samsvar med reglane 

skal ikkje totaifangsten av torsk pA Island kome 

under 155.000 tonn, men bar ikkje over 450.000 

tonn for A sikm bestanden. 

Assietande fiskendirektar Ove M i n falgde 

opp med A gje ei brei gjennombyring av ulike 

sidet A tilnærma seg fare var-prinsippet pA. Mitun 

viste mellom anna til at fiskerifowattninga m& 

kunne basere seg p4 dei best tilgjengelege vitdcaplege 

data som finns. FN-avtalen listar mellom 

anna opp fyigjande element: 

fare var, kopla mot vitskaplege data 

hindra skadeleg innverknad pB ekoeystemet 

e minimaliire fonireining og utkast - og sikre 

andre artar i akosystemet 

hindre ovetfiske og overkapasitet i næringa 

datainnsamling om fangst (p8ilileg statistikk) 

forskning 

lbng for langsiktige strategiar 

Eiter at ICES starta A gje i$d utifr& fare var-prinsippet 

er fisketifowattninga kanskje bli meir kom- 

- plisett i og med at forvaltaren fAr presentert ulike 

bestandsanslag og opsjonar. Midttun saknar likevel 

ein meir langsiktig strategi for ulike fiskeslag. 

- For næringa og forvaltninga er det viktig A fA 

presentert prognosar over utviklinga over lengre 

tid, eller i det minste p& mellomlang sikt p& 3-5 Ar. 

Slike prognosar vil gje oss mogelegheit til A koma 

bort fr& Ar til Ar forvaltning og over pA det som kan 

kallast forvaltningsstrategiar. Næringa har krav pA 

ein rimeleg horisont for investeringar og arbeiiplassar. 

Dersom næringa far eit betre grunnlag A 

vurdere kapasitetstilpassingar og planleggje drifta, 

vil kostnadene Mde i fangst- og industrileddet 

kunne reduserast. Vidare er rimeleg stabilitet i fiskeforsyninga 

ein viktig faktor for dei som skal selje 

fisken. Det vil vere ynskjeleg at forskarane, utifr& 

ulike sett av fiskededelegheit eller TAC, kunne 

gje prognosar pA inntil 5 Ar om bestandsutvilding, 

gytebestand og ikkje minst om gytebestanden vil 

korne i fare for A kome under ei biologisk minimumsgrense 

(Blim), sa Midttun. 

Det etiske utgangspunktet I 

FORVALTNING 

vonde nemnde han Sea Shepard som er uderno- 

kratisk og som blir leia av eit suverent toppsjikt 

MedlemspBveiiaiaden er avgrensa til skonomiske 

dam@mr. Til sist nernnde han sin eigen organisa- 

sjonWWFsomdprmephstoreogtungeorganisa- 

sjonar. Sten? og tunge fordi dei femner over mange 

land og har mange saker som dei engajserer seg i. 

- Ein del av miljramrsla driv alt for mykje =unfair 

play=. Dei svarb&ar situasjonen og medlemme- 

ne trur ph dei. Dei kortigerer ikkje eit feilaktig inn- 

trykk. Til demes trur mange medlemmer i ulike 

gmne mrsler at Noreg driv kvaifangst med store 

Finn Lynge fr& Gnanlands heimestyre sitt kontor i 

Danmark tok for seg det etiske utgangspunktet for 

fiskeriforvaltninga. Finn Lynge er medlem i WWF 

og har i ei Arrekkje tala Grenlands si sak m.0.t. 

sel- og kvalfangst. Trass i at han skulle sjA pl fiskerifowattninga 

utifr4 ein naturvemars &istad tok 

han eit oppgjer med den internasjonale mil@rnrrsh. 

- Det finns tre ulike typar miljernrrsler. Det er 

dei gode, dei vonde og dei store tunge som er 

korkje gode eller vonde, sa Lynge. 

Som deme pA gode miljamrsier nemnde han 

dei nasjonale naturvemforeningane som er Rlsr omlag hm minuilan haling i Breiaaij6raur kom posen 

demokratisk oppbygde der medlemmene har ein opp full av muslingar. Dei fleste av delegaiane smakte p& 

viss innflytelse pA politikken. Som døme pd dei delilatwrane - reiifd havet.

" I' 

kval okeri. Organisasjonane gjer ingen ting for å heime, sa Flaaten, som også meinte at det 

rette opp dette feilaktige biletet. Ein kan seie at islandske systemet med omsettelege kvotar er ei 

overdrivelsar fremjer forståelsen, misforståelsen form for statssWtte ved at den som far tildelt ein 

NR. 8 og skonomien i dese organisasjonane, sa Lynge kvote av staten fritt kan omsetje den til gjeldande 

1 999 og meinte at media i like stor grad bidrar til mange marknadspris. 

misforstAelsar ved at &i fleste elskar overdrivelog 

dårlege nyheiter. 

Men Finn Lynge unnlot ikkje å kome med refsande 

kritikk. 

- Naturen Mir ikkje respektert, den er i ferd med 

Kven er den beste forvaltaren? 

Island lever av fisk og fisk står for mesteparten av 

å bli eydelagt i stadig raskare tempo. Havet blir eksportinntektene til nasjonen. Landet har omsetbrukt 

som avfallsplass. Utgangspunktet biar vere telege kvotar og vertikal integrering som har fart 

at naturen skal respekterast og brukast med til at ei knippe fiskeriselskap sit pA fleirtalet av fismåte. 

Det er berre eit sprsmål om haldningar. kerettane. Fiskebåtreiar Gudmundur Ktistjhsson 

Men uansett kan ein slå fast at miljiaspersrnill vil 

vere den desidert viktigaste politiske saka om 50 

representerte den delen av den islandske fiskerinæringa. 

Han spurde kven som eigentleg var den 

6. Det må fiskerinæringa tilpasse seg slik at 

bærekraftig utnyttelse av havets ressursar blir det 

sentrale - den raude &Aden i ein fornuftig bruk av 

naturen. For A fil dette til må vi byggje bru mellom 

beste forvaltaren. 

- På Island vert fiskerinæringa sett pA som alle 

andre verksemder og vi må konkurrere pi3 like fot 

med andre næringar - utan statstatte. Det er mi 

naturverninteresser og naturbrukarane, i dette til- oppfatning at fiskerettane tilhsyer ikkje ein 

fellet fiskarane. 

Georg Blichfeklt, tidlegare leiar av Hsge Nord 

Alliansen var ein av fleire som var invitert til å 

kommentere dei ulike innlegga under konferan- 

-sea . . 

Finn l m cm mnlegg febkBWeldt &å 

nasjon, men dei som arbeider i næringa og som 

har kjapt desse rettane. Det er fiskerinæringa 

sjølv som best kan sjå til at ressursane er tilgjengelege 

og tatt vare pA - ikkje politikarar og byr-tar. 

Den som har kjapt seg r- vil pisse ,@ slik 

utbryte: 

- Folk i fiskerinæringa er greine. Også fiskeri 

at grunnlaget for skonomisk drift (fisken) ikkje forsvinn, 

sa Kristjhnsson, som var den av innleiaraheyrer 

under den grene paraply. Det vi m& gje- ne som fekk mest moWr for sine synspunkt. 

re er å få kasta ut alle ekstreme dyrevernsgrup- Den tidlegare lagmannen pA Fæmyene, Atii 

per og så utvikle eigne måtar å Isyse naturpro- Dam, var mellom dei som tok til motmæle mot 

blema på. 

Kristjhnsson. 

- Fiskerinæringa handlar om å ta den rette ressurs 

til reit tid - ei bæredykitg fiskeriforvaltning. 

Det ekonomiske u ~ u n k t 

Eg ynskjer ikkje nok0 globalisert fri omsetnad av 

fiskerettar. Livet i fiskerinæringa er ikkje SA enkel 

Professor Ola Flaaten, til vanleg ved Fiskerihag- som skonomane vil ha det til, meinte Dam. 

skolen i Tromse, no ved OECD i Paris, sette to Den danske matvareministeren, Henrik Dam 

ulike modellar opp mot kvarandre; ein rein bedrift- Kristensen spurde Kristjhcson om korleis frarntisrakonomisk 

modell og ein modell med omsyn CI da vil Mi for små kystsamfunn dersom det vart 

spesielle samfunnsinteresser. Ei nakkelord uan- totalt fri omsetnad av kvotar og meinte at vi vil få 

sett modell er rasjonalisering. Den bedribakono- ei rasering av kysten dersom vi skulle fylgja tanmiske 

modellen ornfattar omsettelege kvotar slik kegangen til den islandske fiskebåtreiaren. Krisein 

har på Island. 

- Auka verdi i fiskerinæringa lyder rasjonalisetjansson 

vart og& spurt om han ynskjer ein internasjonal 

kvotemarknad"s1ik Ola flaaten hadde 

ring og omsettelege kvotar. Med fri ornsetnad - 

globalt - kant til diames ein fransk investor like 

skissert, noko han ikkje ynskte. 

- Sjølv for ein liberalar kan liberalismen bli for 

godt kan investera i norsk-arkiisk torsk som i mykje, utbraut Dam Kristensen. 

Ciihn-aksjer. Dermed vil vi få ein internasjonal Den 25. Nordiske fiskerikonferansen vart 

kvotemarkrnad, sa flaaten. 

avslutta med ei lang ufflukt til mellom anna 

Dette synspunktet er & radikalt at sjialv ikkje Breidafjoraur på Vest-Island og ein bretur til Langden 

mest liberaie fiskebateriar pil Island kan gå jekul i strAlande kveldssol. Breidafjoraur awik frå 

god for det. Den andre modellen, som flaaten andre fjordsystem på Island ved at fjorden har 

kalla Kystscenariet, er nok meir i tr4d med både 3.000 syer, holmar og skjer. Fjorden er svært 

islandske fiskemeiarar og norske kystfiskarar. rik på muslingar, nok0 delegatane fekk demon- 

- Kva er alternativet til fri internasjonal omset- strert på ein liten fjordtur. Mannskapet på turbånad 

av kvotar? I Kystscenariet kan vi liste opp fyl- ten kasta ut ei lita skjellskrapa som eiter omlag 

gjande element :Tildeling av kvotar, lisensar og fem minuttars haling var smekkfull av ulike 

konsesjonar med påfyigjande tekniske regule- skjell, men med ein klar dominans av kamskjell. 

ringar. Rettane blir tisdavgrensa i frA 1 til 20 Ar. 

Vi kan innfare lokale, regionale og nasjonale bindingar 

ved tildeling av rettar og det kan innferast 

ressursavgift som skal tilbakeferast til områda 

der ressursane vart henta ut eller flåten heyrer 

(sia foto)

Den 25. Nordisk fikerikon feranse: 

I 

I 

Nve krav til 

matvareproduksjon 

- Det er tre ord som vil vete heilt senirale 

for den internasjonale ikkerinæringa i tida 

framover. Det er kvalitet, kvalitet og kvalitet. 

Det sa den danske fudevareminister 

(matvareminister), Henrik Dam Kristensen 

, 

I 

i sitt innleiingdmdrag under den 25. 

Nordiske fiskerikonferanse, som vad 

halden i Reykjavik p l Island. 

l 

1 

I 

AKTUELT 

Kvalitetsomgrepet i fylgje den danske minsisteren. 

som også har ansvaret for fiskerinæringa, er 

kvalitet i forn av utsjånad og smak, men også 

helsemessig kvalitet (tilsetjingsstoff og framandstoff) 

i tillegg til om ressursen er henta på etisk 

forsvarieg vis. 

Politiske haldningar og offentiegheita sine krav 

til matvaresituasjonen endrar seg. I dag er kvalitet 

eit nøkkelord i all matvareproduksjon, nok0 også 

fiskerinæringa vil merke. Nyleg sa ein stor tysk 

importør nei takk til eit stort parti norsk laks fordi 

fisken vqr for feit og bleik. Den hadde ikkje den 

rette raudfargen. Når det gjeld villfisk kan impoi- Henrik Dam mhmn, dan& fgdemnmini&r, snala om 

tørar som n~einer seg å opptre PA vegner av for- nye krav til iiskerinsringa under den nordiske 

brukarar stille spørsmål om kvar fisken er fanga fiskerikonferansen i Reykiavik. 

og om den er produsert etter etiske retninglinjer. 

Nye krav til fiskerinæringa 

Dam Kristensen peika på ein del krav som vil 

måtte bli stilt til den totale matvareindustrien, 

inkludert fiskerinæringa. 

- Eg meiner det er viktig for fiskerinæringa å 

vere tidleg ute med å tilpasse seg dei krav som vil 

koma. Vi har fått den politiske forbrukar som er 

svært opptatt av kva han et og kva opphav maten 

har. Det vil bli stilt sp~rsmål om bruk av tilsetjingsstoff, 

om etisk handsaming av fisk (dyrevern) og 

om fisket skjer i p& med naturen. Det viktigaste 

vil likevel vere kvaliteten på den fisken forbrukaren 

kjøper. Den polike forbrukar kjøper sine 

matvarer etter to prinsipp; etikk kombinert med 

kvalitet. sa Dam Kristensen. 

Han viste til at enkeltsaker kan fa dramatisk 

effekt på handelen med matvarer. For ekspempel 

dalte kjertforbruket i EU med 60 % på fire dagar dEi 

saka om kugalskap kom opp for fullt. Omlag same 

effekt fekk dioxinsaka tidlegare i år. 

Den danske statsraden viste til korleis politiske 

haldningar endrar seg, ikkje minst ved hjelp av 

media. 

- For 10 år sidan var vi i EU opptatt av om det 

Mir produsert nok mat. All fokus vart sett inn på 

produksjon, som igjen førte til stor overproduksjon 

av matvarer slik at vi mellom anna fekk det vid- 

gjetne smørberget. I dag er fokusen endra til om 

det smakar godt og kva maten er sett saman av. 

Det finns ikkje ei einaste storavis eller kringkas- 

ting i Europa utan forbrukarstoff - kvar dag. Ofte 

er det sett fokus pi3 vare matvarer. Hakiningane 

er Mare; maten skal vere utan helserisisko og 

skal vere produsert ved beredykbge metodar. Det 

vil kome krav om offentlege godkjente kvalitets- 

merke som skal garantere matsikkerheita. Garan- 

tien vil gjelde bade høg kvaiiitet og berekraftig 

produksjon, sa Dam Kristensen. 

NR. 8 

1 999

AKTUELT 

Omstrukturering av matvaretilsynet 

For å kunne tilpasse fobrukarkrav og andre pro- 

duksjonsmetodar til nye tider, vil ein måtte frareta 

ei politisk opprydning, meinte Dam Kristensen. 

- Ulike kontrollorgan som har til oppgåve å 

føreta kontroll og analysar av ulike matvarer by- 

rer i &g heime i ulike departement og direktora- 

tet. Det medfrarer at det kan vere ulike krav og 

standardar pA dei ulike kontroliane. Midt i mellom 

alle desse ulike offentlege organa st&r forbnika- 

ren som ikkje veit kven han skal forholde seg til 

eller kven som gjer kva. Vi mA fA eii enklare sys- 

tem som sikrar eit meir einsarta offentleg kontdl- 

og tilsynsystem, meinte Dam Kristensen og sikta 

til at i Danmark er dette SA godt som gjennomført 

med opprettelsen av fradevareministeriet Depar- 

tementet har f&i overført ansvaret for all matvare- 

produksjon i landet. 

Ny fiskeripolitikk 

I takt med nye og strengare krav til matvarene vil 

og& fiskerinæringa matte omstille seg. I fylgje 

Dam Kristensen vil fiskeripolitikken matte -- vere i 

samsvar med naturvempolikken. 

i 

Havbruksmessen, Aqua Nor: 

- Dei fleste fiskeslag er i dag fullt utnytta og 

nokre jamvel overfiska. Dette uroar forbrukarane 

og vil ndtie bre til ein strammare reguleringspolitik 

Overkapasiteten nd ned og flAten mA tilpassast 

ressursgrunnlaget. Vi må få buM med uynskt 

bingst og satse pA seleksjon. Att vi tar opp frå 

havet nd takast vare p& Samshindes mA fiskarane 

sikrast eit godt økonomisk utbyte av siti erverv. I 

Ein slik reguleringspdiikk vil kunne bre til drarnatiske 

konsekvensar i og med at fiskerireguleringane 

vil måtie Mi trafiare enn i dag, sa Dam Kristensen. 

Matvarer er blitt ei stendig meir internasjonal 

industri med heile verda som marknad. I Danmark 

er mellom 30 og 40 % av matvarene importerte. 

Dam Kristensen meinte dei nordiske landa har 

visse faremoner dr det gjeld fiskerisida 

- Dei nordiske landa har att eit veletablert system 

for samarbeid og har kome lenger enn andre i ' 

når det gjeld etiske krav til matvareproduksjonen. 

Vi er vant til A tenkje kvalitet og mitt rdd til fiskeri- 

I 

næringa for framtida er A setje arbeidet inn p& eit l 

heilheitleg kvalitetsprinsipp og ikkje konsentrere I 

seg om pris, sa Dam Kristensen. 1 

For$- ---- r til lov om havbeite 

I Fiskeridepartementet går inn for at det skal 

innfares en ekslusiv rett til gjenfangst av 

organismer som er satt ut i sjeen i forbindelse 

med havbeite, opplyser fiskeriminister Peter 

Angelsen på en pressekonferanse under 

havbruksmessen Aqua Nor i Trondheim. 

Gjenfangstretten innebærer at bare inneha- 

veren av tillatelsen kan høste av den utsatte 

arten innenfor lokaliteten. Dette er nedvendig 

for at havbeite skal bli lønnsomt, understre- 

ker fiskeriministeren. 

Utkastet til havbeitelov blir sendt på høring 

i september og fremmet for Stortinget for 

behandling i vårsesjonen år 2000. 

I forbindelse med prosjektet "Plan for utvik- 

ling og stimulering av havbeiten (PUSH) ble 

det utarbeidet forslag til lov om havbeite. 

Blant de innvendinger som kom fram i den 

alminnelige heringsninden var at havbeite 

kunne berørte villaksen, det tradisjonelle fis- 

ket og Wvelsen av allemannsretten. 

Begrenset virkeområde 

I felge Angelsen har fiskeridepartementet tatt 

hensyn til mange av innvendingene, og fore- 

slår nil en lov med begrenset virkeområde 

som kun gjelder for skalldyr, bløtdyr (som 

skjell og snegler) og pigghuder (som kråke- 

boller og sjøpølser). Dette innebærer at laks, 

ørret, ål og saltvannsfisker ikke blir omfattet 

av loven, og dermed unngår man interesse- 

konflikter. 

Den eksklusive gjenfangstretten begrenser 

allemannsretten. Hvilke restriksjoner det kan 

bli snakk om vil være avhengig av hvordan 

virksomheten innrettes. Samtidig er det klart 

at enhver bruk av lokaliteten og tilstøtende 

område som ikke hindrer eller ødelegger 

gjenfangsten, vil være tillatt. 

Hensynet til miljøet får en sentral plass i 

loven, og loven vil inneholde hjemler for 

offentlig tilsyn og kontroll. 

s. T.

Nytt t~rrfor for marin fisk 

Fiskeriforskning har utviklet et nytt f6r som 

vil sterkt forbedre kvaliteten p4 yngel og gi 

mindre sykdom. Dermed bidrar det også til 

et mer lennsomi oppdrett av marin fisk. Det 

gjensur imidlertid en del fm f6ret fullt ut 

kan erstatte levende for. 

Foret er utprøvd på kveite, steinbit, rødspette og 

reker med meget godt resuitat. Forsekene viser 

at larvene bade overlever og vokser godt etter at 

foropptaket tar til. Forsker Hans Kristian Strand 

ved Fiskeriforskning mener at bnforet i første 

omgang med fordel kan benyttes som et godt til- 

venningsfor for kveite, prwar og steinbit, men 

uten at man slutter med det vanlige levendeforet. 

Lekkasjeegemkaper 

Strand forteller at man har tatt i bruk et fiskegelatin- 

noe m i seg seiv ikke er revolusjonerende. - Nytt 

er at vi kan regulere srneitepunktet p& gelatinet. Det 

betyr biant annet at vi får en kompakt partikkel med 

de ønskede lekkasjeegenskaper og cmak Foret 

Iøces først opp dr &t er inne i mage - og tam- 

systm p& fiskelarven dler yngelen, sier han. 

I 

Sammenligmt med laks og 8met er marine iiskelarver i de 

leste tilieiler smrt sm8 og lite utvildat d r de begynner i 

spise. Fiskerifordmings nye tinrHir produseres derfor i flere 

finbekgrader, tilipasset stemlsen p8 larver og yngel. 

(Foto: Fiskeriforskning). 

AKTUELT 

Forskerne ved Fiskeriforskning har dessuten 

utviklet en metode for å regulere de pelagiske 

egenskapene til foret. I følge Strand har dette vært 

en av de ctørste utfordringene - å komponere 

et for som står stille eller as vever^ i vannmasse- 

ne. - Fiskelarver er trege i oppfattelsen og syn- 

kende f& blir ikke betraktet som mat, sier han. 

Det egentlige utgangspunktet for dette foret er 

levergrakse som er et biprodukt fra produksjon av 

tran. Levergraksen blir i dag ikke utnyttet i andre 

sammenhenger og er svært verdifullt i en slik for- 

produksjon. Det var professor Jan Raa som i sin 

tid startet fomk med dette. 

Omfattende internasjonal forskning 

Det er hovedsaklig saitkreps som i dag brukes 

som levendefor i oppdrett av reker og marin fisk. 

Men &kreps har en rekke svakheter. Kveiteyng- 

el som kun spiser kreps i den første tiden blir ofte 

feilutviklet og pigmenteringen kan f.eks bli helt 

feil. Et annet levende for - zooplankton - gir yngel 

av god kvalitet, men er problematisk a produsere. 

Følgelig foreghr det en omfattende internasjonal 

forskning på Wnf6r som kan erstatte levendefo- 

ret. Ved Fiskeriforskning har man arbeidet med 

dette siden begynnelsen p& 9@taliet Hans Kristian 

Stmnd beneimmer den tvertfagbi innsatsen som 

har vært tagt ned ved in&iluttet - Det har utvilsom 

giti resultater at vi har kunnet nyte godt av ressurser 

og kunnskaper p& omidder som prosesser og tek- 

nologi i tillegg til matine &Mer, mener han. 

L 7 

NR. 8 


har dlsa 

begynnelsa m 

1990-tallet 

w. BiW 

vi#rdttr 

CA^ 

l 

, 

1 

i 

l 

l

AKTUELT 

Ny bok: 

OF-iatert om fiskehelse 

a 

1 &@mn i norsk oppdmttsnæn'ng 

knapt har 

bedre noenshne tim 

nier Univwitetsbhget 

ti7 gi ut en ny 

utgpve av ~Frskeheb og 

-r*. 

P 

erenkrebokfor 

stwi9niter ved univer- 

-ww-, nien 

W ~ ~ n Y t a i g f o r 

-, forvdfere w 

~ l l . 

D* den fiarste utgaven d 

dagens fys. Etter det har 

d& skiedi sværl mye 

innen norsk erettsnæting, 

b8de n& det &Mer 

&ve syk&msituamn 

og ikke minst kunnskapene 

om de enkelte sykdommene. 

Foriaget mener 

derfor at tiden er moden 

fm en ny norsk lærebok 

pi3 detle fageltet. 

edakbr av aFiskehe- 

R se og sykdommerer 

TW~ p m med i &- gir en oversikt over aktuelle sykdoms- 

#on&miteen kr han Ø m &@, problemer under norske forhokl, her- 

Sigrun Espelid og Solveig Nygaarti. u-r mm@ info- om hwr- 

Man har konsentert seg om if gi en man fohy99e W ~ e ~ a d 

&teit oveffiiM over de fleste helse- disse svkdrommenelmssige 

pIvbk3mer hos oppdmtts&k 

og viIM i Norge. Lkssuten har forfatterne 

funnet det riktig if presentere en aka er utgitt med Wtte fra Norges 

&l Sykdomsti'Istander som Somvidt man B Fmingsrdd. Forfatterne nqmvet 

ikke finn- i ~ 0r-e i &g, men som i senterer de fleste fagmil@ innen fisice- 

Mandet representerer ti/ dels store helse. Som en folge av dette har man 

slik at de av den gmnn er sett det viktg if hamWni~@i? siof- 

4 fa wnsm til i V& hj&/ige fet for d gi en mest m~lig enheiig fremmil@. 

stilling. 

: l- 

mi&rtid #ir &t fremhohli at dette 

/ w

Aqua Nor: 

Over 500 stilte ut! 

I overkant av 500 bedrifter og foretak innen 

fiskerinæringen var representert på 

Havbruksmessen i Trondheim. Her ble det 

informert om produkier, tjenesier, 

forskning og virksomheisomdider. 16 

nasjoner var representert, og Fiskets Gang 

har besekt tre av uisiilleme. 

NINA-NIKU 

Aqua Nor messen ble arrangert på bredden av 

Nidelva, og Stiftelsen for Naturforskning og kul- 

turminneforskning kunne derfor tilby de besø- 

kende levende opptak fra et undervannskamera 

i elva. Konseptet om undervannsfilming har stif- 

telsen jobbet med i fem til seks år. Med et 

undervannskamera kan man utføre atferdsstu- 

dier som blir anvendt for å vurdere gytesuksess 

hos rømt oppdrettslaks i forhold til vill laks. 

Videre kan man med utstyret foreta fisketelling i 

ulike vassdrag. Daglig leder i NINA, Tor G. 

Heggberget, mener at oppdrettsnæringen kan 

ha stor nytte av et slikt overvåkingssystem 

under vann. Han tror at systemet har stort 

potensiale, men krever tilpasning i forhold til 

næringsutviklingen. Han er veldig fornøyd med 

responsen standen har fått under messa, og 

mange besøkende har vist stor interesse for 

u el ve overvåkingen^^. 

NorAqua 

En annen utstiller var NorAqua, og under hav- 

bruksmessen presenterte de et nytt ørretfor som 

kalles Silva. NorAqua mener de har løst proble- 

met med fettgulping hos ørret. Gjennom syste- 

matiske forsøk med bedriftens forskningsstasjon, 

og utprøvinger ute hos oppdrettere har NorAqua 

funnet løsningen på det som gjør at ørreten ikke 

utvikler fettgulping selv om miljøforholdene 

omkring fisken skulle tilsi det. Foret er utprøvd i 

kommersiell skala over et halvt år. De besøken- 

de fikk prøvesmake ørret som er foret med det 

nye produktet, og senere ble det foretatt avdu- 

king av en ørretfigur som naturlig nok ble kalt for 

, - - 

. - 

4:d->;:,i; :!. ..>f 

.i..i- c , . 

. . . -,.....i." . 

= -. . -.G .;.i, > 

- . - 

.- - 

8 :.r- : _ i:~ . ' 

Canada nr en av 16 mjom mm mr wmmtwi under h;irlnksmsrwn Aquanor l Tmndhaim. (Foto: Synm Tan-) 1 

forteller at systemet fungerer spesielt godt for land. Vi er interessert i kontakter innen norsk opp- 

yngel, og er et meget kostnadsbesparende alter- . drettsnæring. Det er viktig at vi henvender oss til 

nativ til landbasert produksjon. Det nye systemet nasjoner som er store innen oppdrett, sier White. 

@r at man lettere kan kontdiere vannkvaliteten. 

man beskyiter fisken mot predatorer, og unn& 

algeforgifting og mmming. -Jeg er veldig fomyd 

med responsen fra bedrifter fra Norge og andre 

Gro-Ingunn - 

Hemre profess 

Gro-Ingunn Hernre (bildet) ved 

rektoratets Ernæringsinstitutt er tildelt Pro- 

fessor Il-kompetanse. Hernre tok hovedfag 

i emæringsbiologi ved Universitetet i Ber- 

gen1Emæringsinstituttet i 1 987. - - ,!a 

Doktorgraden tok hun i 1992. Han driver 

forskning innen fiskeemæring og er i den 

forbindelse engasjert i en rekke prosjekter 

som går på utvikling av fiskefor. 

r PMI 

* 

- -. 

I -- 

t - - - --- 

m


Perus fiskeriminister 

Fiskeriministerne Bustavo Caillaux fra Peru 

var i augud m0ned p5 norgesbeselt, og har 

under oppholdet brukt mye iid pil 0 orien- 

tere seg om systemer for behandling av 

pelagisk iisk og norsk iiskerifomiltning. 

-Jeg mker 0 samarbeide med Nome om 

aiveksiing av informasjon som er strategisk 

viktig for lisltemelbransjen i Peru, sier 

Caillaux 

Caillaw er glad for invitasjjen til Norge, og er 

spesielt overrasket wer den store veksten innen 

oppdrettsnæring i Norge. - Jeg har mottatt gode 

&d for hvordan drive oppdrett, noe jeg kan utvikle 

innen egen næring. Peru har et stort potensial i 

forhoid til produksjon av arter i oppdrett. Vann- 

temperaturene i Peru er for bye til produksjon av 

atlantisk laks, men vi jobber for utvikle forhold til 

marine arter, skalldyr og skjell. Peru driver ogsil 

omfattende produksjon av arret, forteller den 

peruanske fiskenministeren. 

Stor fiskenasjon 

AQUA NOR 

Peru er en av verdens største fiskenasjoner innen 

pelagisk fisk, og den norske fiskeriministeren 

Peter Angelsen sier til Fiskets Gang at Peru kan 

bli en sentral samarbeidspartner med Norge. 

Peru kan produsere manne arter for eksport, 

men Caillaux mener fiskeriindustrien i landet i farste 

omgang bar konsentrere seg om produksjon 

til hjemmemarkedet. 

-- 

Norsk utstyr 

F-rihdUSWi i'peiu^--tnukM EMW811rWZ 

kiner0gsonarbasertutstyrprodusertiNorge.-Det 

har væit meget nytong A utveksle informasjon om 

ulike fomdd innen fiskerinæringen. I Peru bruker vi 

utsiyr til fiskeindusaien som er produsert i Norge. 

Under norgesoppholdet har jeg derfor hatt muri 

til A videreuhrikie de mulighetene slikt utstyr kan gi 

for fiskeindusbien i Peru, sier fiskeriministeren. 

NR. 8 I

- mmRO 

BJUGN INDUSTRER A/S 

7160 Bjugn. 

nf: 72-52 85 40 - Fax: 72 52 80 58 

AKVAPLAN-NNA AS 

Postboks 735 - 9001 Tromse 

mf: 77 68 52 80 - F=: 77 68 05 09 

- 

Fikehelse I 

SEAFOOD S*LES AS 

Bontelabo 2 - 5003 Bergen 

Tlf: 55 51 72 00 - Fax: 55 32 11 41 

NORWAY ROYAL SALMON AE 

Postboks 2608 - 7001 Trondheim 

mf: 73 92 99 40 - F~X: 73 53 21 01 

B0MLO CONSTRUCTION SERVICES AE 

Postboks 44 - 5440 Mosterhavn 

Tlf: 53 11 63 02 - Fan: 53 42 65 08 

NOTHUSET N S 

Ha\.negaten l I 

Postboks 2 16 - 880 1 Sandnessjwn 

Tlf: 750406 16-Fax: 75OJ 1049 

PROCEAN 

ALPHARMA Nordnesboder 3 

BANK OG AQUATIC ANIMAL HEALTH DNISION Postboks 1722 - 5024 Bergen 

Forremingsområde Fisken Harbitzalleen 3 - 0275 Oslo. Tlf: 55 32 70 In - Fm: 55 -VI 

Postboks 124 - 6001 Ålesund mf: 22 52 90 75 - ~ax: 22 52 90 80 

nf:70 11 2600-~=: 70 120063 

DEN NORSKE BANK INTERVET NORBIO 

Fiskenseksjonen 

Thormøhlensgate 55 - 5008 Bergen 

Lars Hillesgate 30 - 5020 Bergen 

mf: 55 54 37 50 - ~ax: 55 96 01 35 

llf:5521 1000-5521 1892-Fax:5521 1640 

Polarteknikk 

Postboks 3 10 - 8401 Sortland 

nt 76 I~~SOS-FZ:~~ 123020 

I MARITIM MONTAGE 

Postboks 41 - 5035 Bergen-Sandviken 

Tlt55940402-Fm:55940300 

TRIO KULDE AS 

Postboks 3382 - 9003 Tromw 

Tlf: 77 65 87 27 - Fax: 77 65 87 28 

~rhhsuod~: m71584300 

HBRtsd. TE77001230 

Bodg: TE75509525 

Troals& TE77678580 

Bagai: TE55369171 

MUSTAD søm AS 

Postboks 4 1 - 2201 Gjovik 

Tit61 137700-Fax:61 137952 IRedey Mek. verksted AS 

81 88 Nordvernes 

nf:75098721-~ax:75098743 

Smndx Tlf: 70 26 W 00 

I Tanker og kar 

STORMOLLEN 

Vim & Co AS 

Postboks 41 - 2801 Giøvik 

Tit61 137700-Fk:61 137952 

BL4 MEI0 AIS 

5328 ~erdla 

Strandgaten 218 B - 5500 Haugesund 

Tlf: 52 724011-Fax:52724861 

NOGVA MOTORFABRIKK AS 

6280 Sevik 

mf: 7021 2400-~~: 7021 2666 BAADER 

Postboks 143 - 1360 Ncsbm 

Tlf: 56 14 68 40 - Fax: 56 14 68 68 

DYNOPLAST - Dynomar 

9350 sjsvegan 

Tlf:77 172770-Fa~:77 172780 

STRANDVIK PLAST AIS 

nf:66845950-Fax:66847981 

5673 Strandvik 

nt56584854-Fax:56584899 

BRAMASKIN AIS 

MOLTECH NORGE AS Postboks 143 - 1360 Nesbm 

Bruholmgt. 8,6004 Ålesund Tlf:66845950-Fax: 66847981 

Tlf: 70 12 1945-Fax: 70 126040 

AL NAVY 

Vollsvn. 13 - 1324 Lysaker 

Tlf: 67 12 53 03 - Fax: 67 12 53 53 

FURUNO NORGE AS 

Postboks 1066 Sentrum - 6001 Ålesund 

nt70 125642-~rn:701~7021 

Fl - MA TRADMG A/S 

6523 Frei 

Tlf: 71 52 34 62 - Fax: 71 52 35 55 

NOR-CARGO AIRFREIGET AS 

Postboks 65 - N-1324 Lysaker 

Tlf: 6753 1720-Fax: 6753348W6753 3973 

I Utstyrslev. oppdrett og fiskeri 

ISEILMAKER WERSEN AS 

TRONDHJEMS ELEKTROMOTOR AS 

Klæbuvn. 1% 

AWA ASA 

Postboks 27 1 - 4341 Bryne 

n~51 778500-~ax:51 778501 

Skuteviksboder 17 - 5035 Bergen-Sandviken 

mf: 55 31 48 JO Fax: - 55 31 46 25 

5 I I O - Frekhaug. 

Postboks 6095 - 7003 Trondheim 1 Tlf:56 178400-Fax: 56 177680 

Tlf: 73 82 49 50 - Fax: 73 82 49 70 

1 Emballasje og fiskekasser I ADMINISTRASJON OG LEDELSE I 

BRØDR. SUNDE AIS 

Postboks 8 1 15 - Spjelkar- 

6022 Ålesund 

DYNOPLAST - Dynoiiru 

9350 Sj~vegaa 

mf: 77 172?70-Fax:77 172780 

NORPAPP INDUSTRI 

Postboks 93 - 5aa) Indze Arna 

nt 55 24 o5 92 - ~ax: 55 24 12 19 

I Fiikeforedhg og eksport 

HALLVARD LERBY AIS 


TE5521 3650-Fan: 5521 3632 

Konsulenter \khtl\cic~~~tcm 

FISKERiNÆRINGEN AS. (ALF) 

Kongensgt. 1 1 - 6002 Ålesund 

Tlf70 130330-Fax:70 130340 

AKVAPLAN-MVA AIS 

Postboks 735 - 9001 Troms0 

Tlf: 77 68 52 80 - Fax: 77 68 05 09 

NORGES FISKERIAØGSKOLE 

Universitetet i Tromsø - 9037 Troms0 

nf:77ci440c~-~ax:77ci46020 

mos 


Tlf:5532-U90-Fax:5531 4220 

BERKEL SCANVEKT A/S 

Lgrenfaret 1B - 0580 Oslo 

Tlt2263 11 66-Fax:2263 11 26 

Salgskont.: Narvik Tlf: 76 92 22 O8 

Alesund. tlf: 70 14 93 90 

MARITECH SYSTEMS A/S 

6533 Kårvåg. 

Tlf.71517300-Fax:71517399 

Kristiansund: Tlf: 71 58 43 00 

Harstad: Tlf: 7700 1400 

Bodø: TIE 75 50 95 85 

Tromsø: ~lf: 77 67 26 30 

I Verneutstyr 

CENTER-PLASTAIS 

8056Saltstraumen 

Tlf:75587010-Fa~:75587000

OppsiIdsveidcende resultater fra et samarbeidsprosjakt 

mellom Havforslmingiinsti- 

MW og Zoologisk ImWutt, Univenitetel i 

Bergen, viser ai mer Bnn 86% av Ueii ville 

lakseposismolten som vandret ut ha I Ny-1@ 

- med direkte utgang fra eiven via fjorden til havet, 

I 

har det inntil nylg vært vanskelig å påvise direkte 

at lakselusa ogsi er et problem for ville laksestammer. 

&agpeijmim og mellom 48,5% og Q1,5% 

a P e @ b h NoWdm ble C*( 

som en direkte fnlge av lalcoeliislnfeksjoner 

dren 1989. Den overlevende fidreA rar 

svekkei av lusinfeksjonan. Kun to flonier er 

Allerede tidlig på nittitallet startet forskere ved 

Zoologisk InsiiMt, Universitetet i Bergen, under- 

I skeiser san viste at lakseius gjorde store innhogg 

i bestandene av sjeenet i omrader med hey 

tetthet av oppdrettsanlegg pi3 Vestlandskysten. 

Senere har en rekke andre forskningsmilje fulgt 1 

bliii iindewkl, men del er sannsynIQ at opp disse resultatene og vist at problemet ogsi3 

ago8 postsnimn fra andm florområder har omfatter andre deler av kysten. Ved å ta i bruk 

tilmh pmblemer med lina. helt nye tr4leteknologi for levendefangst av laks 

- 

(Live fish trawi sampler - Lim utviklet ved 

Havforskningsinstituttet i Bergen (HI) og Marine 

Laboratories i Aberdeen, har forskerne nå vist at 

og& villaksen pA Vestlandet trues av denne plag- 

P 

Lakselus er en snylter sorri~ierp~~laksefisk8nS soi6 siijiltKnl FoTslrne vedHFFSi@@iF%t 

1 

slim, hud og blod. De voksne hunnene sprer sine Mtformet lukket akvarium bakerst på tralen hvor 

200-1200 larver i de frie vannmassene. Larven laksen samles levende. Akvariet har en konstrukkan 

drive fritt med fjord- og havstremmer med sjon som hindrer turbulens inni og sener derfor 

opptil ca tre uker før den er tvunget til å finne feste fisken fra skader. Eksempelvis ga et tdhal en 

og beiie p4 en vert for å overleve. Lakselusa 

påferer oppdrettsnæringen skader og tap i mange 

hundremillionersklasser og truer mange sjmrfangst 

på over 300 levende postsmolt villaks med 

ubetydelige tap av skjell. Dette har gjort det mulig 

å frakte naturlig lusinfisert fisk til forsakskar på 

srrebbestander langs kysten fra Rogaland til land for eksperimentelle analyser av lakselus- 

Troms. P4 grunn av laksens vandringsrnenster, skadene. 

- -- P 

Lakselus dreper 

Mesteparten av fisken som overlevde i eksperimentgmppene hadde alvorlige beiteskader. spesielt i hoderegionen 

(Foto: Jens Christian Holst). 

i

Avlutat laloesmolt (Foto: Jens Christian Hoi!&).

Pi meita stasjon lengtt vesi i Nordfjord ble del ene tdlhalei ble iati 

LAKSELUS 

eksperiment for sikre at all lus var d0d pil fisken til kontrollgruppen. 

Fiken ble f6ret tre ganger daglig og 

Det f~rste eksperimentet er nylig avslutte med &de fisk ble plukket ut etter hvert. Den 10.juli ble 

vellykket resuitat. 257 naturlig infiserte lakse- forsaket avsluttet fordi det på dette tidspunktet 

postsmolt ble fanget i munningen av Nordfjorden 

ved Ma0y av havforskningsfartayet "G.M Dannevig" 

og fraktet til Bergen 24 mai 1999. Den spiste 

ikke hadde vært dmrddighet den siste uken. 

umiddelbart en blanding av krill og kommersielt 

oppdrettsfor, og viste en vektrate som tilsvarer en 

Op@&vekkende 

naturlig vekst i havet. Ved fangst i havet hadde Resultatene fra eksperimentet viser at 76% av 

fiskene i eksperimentfangsten fra 9 til 94 lus, med den lusinfiserte fisken diade, mens 1 1 % av den 

et beregnet gjennomsnitt p4 31,4 lus pr fisk. 200 avluste fisken ds&. bdeligheten i kontrollgrup 

fisk bie fordelt i like store grupper i 10 kar. Fem til- pene var konsentrert til perioden kort tid etter at 

feldig valgte kar ble avlust to ganger med Alfamax avlusingen fant sted. Pli vitenskapelig grunnlag 

i hayere doser enn anbefalt til kommersielt bruk, kan en likevel ikke anta at dradeligheten i kontroll- 

NR. 8 

IQ99

NR. 8 


gruppene skyldes stress forbundet med kjemisk 

avlusing. Dodelighet som følge av skader fra lus- 

infeksjon må derfor beregnes som forskjellen på 

mellom dødeligheten i eksperimentgruppene og 

kontrollgruppene og er 65% (95% konfidensinter- 

val1 for dødelighet: minimum 485% - maksimum 

81,5%). Det ble og& observert redusert vekst i 

eksperimentgruppene sammenlignet med kon- 

trollgruppene. Mesteparten av fisken som over- 

levde i eksperimentgruppene hadde ahroilige bei- 

teskader, spesielt i hoderegionen. 

Utover eksperimentet ble t m på 7 posisjoner i 

Sognefjorden og 13 posisjoner i hele Nordfjorden. 

Resultatene viser at de 22 fiskene som er talt fra 

ytre deler av Sognefjorden hadde et gjennomsnitt 

på 104 lus (minimum 8. maksimum 268, standar- 

dawik 68,67), mens de 30 som er talt fra det 

ytterste halet i Nordfjorden (eksperimenthale) 

hadde 31.4 lus. Antallet lus pA fisken sank raskt 

innover i begge fjordsystemene. 

På grunnlag av telleresultatet og eksperimentet 

viser beregninger at i beste fall 86% av fisken fra 

Sognefjorden vil dø i bpet av den første måneden 

i havet på grunn av lakselusangrepet. I Nordfjor- 

den vil mellam 48.5 og 81 ,5% ga tapt. 


Oppdrett og lakselus 

For sjøørret er omfanget og alvorlighetsgrad av 

angrepene fra lakselus størst i regioner med 

mye oppdrettsvirksomhet. Selv om denne Sam- 

menhengen mellom oppdrett og infeksjon- 

spress fra lakselus er påfallende, har en ikke 

konservative vitenskapelige bevis for eller imot 

oppdrettsnæringens rolle som hovedsmittekilde 

for lusa. Dette er fordi en foreløpig mangler 

metoder for å identifisere opprinnelsen til snyl- 

teren. Tiltak som regional avlusing i oppdretts- 

næringen kan argumenteres for, bade ut fra 

oppdrettsnæringens eget behov for å redusere 

det totale smittepresset fra lusa. Ut over dette 

kan en tenke seg tiltak som storskala forebyg- 

gende kjemisk behandling av smolten i elven 

eller i fjordsystemet. 

Fiiiering 

Undersakelsene er finansiert av Direktoratet for 

Naturfowaltning, Fiskeridepartementet og Akvariet 

i Bergen. 

Revisjon av oppdret tsloven 

Fiskeridepartementet stwtel våren 1W et 

te@ttarbeid med revisjon av oppdretizieven, 

e~piysel ikkerimiaktter Peht Angelsen på en 

pressekodferanse urrBer havbmbmesaen 

Aqua Mor i Trondheim. Farste del består i å 

ska* hjemmel for tiltak som vil styrke lovens 

mljapwfil. Et notat m deite blir sendi på 

hering i nærnieste hintid. Del to består er en 

total gjennomgang av oppdrettsloven, med 

sikte på å 18 et tidsmessing og iuMjonelt 

regelverlr både for næringen og 

myodMletene. 

Fsrste del av atbeidet innebærer styrking 

av oppdretblowens milj0profil ved at det 

forislds å etablere hjemmel til å setie i verk 

planlagte tiltak som vil redusere miljøbeiastningen 

fra oppdrettsnæringen. Fiskeridepartementet 

tar sikte på at forslaget om 

hjemmel i oppdrel4skwen til å innbre intern 

kontroll, ~miijaoverv~gssystem og god- 

Iqenninsorden for oppdrettsutstyr og anlegg, 

'spdi8s ut p& høring i Iøpet av september 


Bakgrunnen for at forslagene er skilt ut i 

en egen del, er at Fiskeridepartementet 

ønsker hjemmelsgrunnlag til raskt å kunne 

iverksette de foreslåtte ordningene om 

typegodkjenning, miljøovervåking og in- 

temkontroll. I samme høring tar en og& 

sikte på å fremme forslag om innføring av 

en generell hjemmel til å ta gebyr for opp- 

gaver som gjøres av myndighetene innen- 

for lovens virkeområde. 

I løpet av høsten 1999 vil Fiskerideparte- 

mentet sette i gang et forprosjekt med sikte 

p& å gjennomføre en helhetlig revisjon av 

oppdrettsloven. Oppdrettsloven skal etter 

revisjonen være et tidsmessig og funksjo- 

nelt regelverk for myndighetene og næring- 

en som bidrar til en balansert utvikling av 

havbruksnæringen. Loven skal blant annet 

gjennomgås med sikte pZi forenklinger for 

næringsutsveme. 

Fiskeridepartementet vil i lovrevisjonen 

samarbeide med næringen og andre inter- 

esserte, og er åpen for forslag og innspill 

med hensyn til innhold og struktur i opp 

drettsioven. 

S. T.

I Dublin: 

Den 4. internasjonale 

konferanse om lakselus 

Av Vidar Baarøy, Havbruksavdelingen Fiskeridirektoratet 

Lakselus representerer idig store felles 

utfordringer for oppdrettsnæringen i en 

reldm laksepmdu-serende land. Parasitiproblemet 

blir håndtert ulike måter 

og med forskjellige iiltak, og det blir utfed 

forskning med felles innsats fra fordoiingsmiljuer 

på tvers av landegremene. Dette er 

bakgmnnen for at mer enn hundm representanier 

fra forskqing,næring og fonaltning 

fra en rekke europeke og amerikanske 

nasjoner maties for 4 orientere 

hverandre om det aheid som piig4r for i 

komme lalroelura til lin. Dette vor den 4. 

lakselit p3 iirtemrtjonal dagsorden. 

intemasionale konfemmien om UIw som 

har vawt anangert - denne gang ved Trinily 

College i Dublin den 28. til 30. juni 1999. stor betydning at lus samles opp etter sortering og 

transport av infisert fisk 

Hele 4 av 5 o~~drettsanleaa i Norae anvender 

leppefisk i det 'forebygge&- og bekjempende 

arbeidet mot lus. Utenfor landets grenser er imid- 

Foredragene-ble fremført innenfor følgende temalertid 

tilgjengeligheten av slik rensefisk mer 

tiske enheter. 

begrenset. Det ble fremlagt resultater fra undersakelser 

som viser at berggylt er effektiv mht. 

avlusing av laksefisk, og at denne arten kan 

anvendes pA stam individer av oppdrettslaks. 

1. Håndtering av lakselus i oppdrettsanlegg for 

laks 

2. Anvendelse av kjemoterapeutika for å 

kontrollere lakselus 

3. Kunnskap om parasittens biologi og 

vertspreferanser 

Lakselus har vært kjent som et helseproblem 

for norsk fiskeoppdrett lenge. Situasjonen for opp- 

drettsfisken er blitt bedre, men de senere år er det 

bli kjent at lus @ er en alvorlig trussel mot 

utvandrende smolt fra vassdragene. Inger Eiun, 

statens dyrehelsetilsyn, orienterte om hvilke tiltak 

norske myndigheter har iverksatt for å dokumente- 

re og bekjempe lus på vill og oppdrettet laksefisk. 

1. Håndtering av lakselus i oppdrettsan- 

legg for laks 

En effektiv hhdtering av lakselusproblemene er 

avhengig av gode forebyggende tiltak og midret- 

tede behandlingsstrategier basert på standardi- 

serte ovetvåkingsprogrammer. Brakklegging og 

årsklasseskille ansees som svært viktig for å fore- 

bygge skader som følge av lus. Det er @ av 

2. Anvendelse av kjemoterapeutika for å 

kontrollere lakselus 

Behandling med avlusingsmidler blir ansett som 

en integrert del av handteringen av lusprobleme- 

ne. Det ble anbefalt å i verksette tiltak på basis 

av en kvantitativ ovenraking og med definerte 

grenseverdier som utløser behandling. Strategisk 

vinteraviusing er viktig for A redusere utgangs- 

bestanden av lus til et minimum tidlig på våren. 

Det ble vist til eksempler på resistensutvikling 

for tre ulike kjemiske avlusingsmidler. For å kun- 

ne påvise resistens SA tidlig som mulig, må en 

overvåke utviklingen i lakselusepopulasjonene 

over tid. Det bnrr og& utarbeides strategier for 

fornindre eller forsinke utviklingen av resistens. 

Med flere medikamenter og behandlingsstrategier 

tilgjengelig i bekjempelse av lus, vil en ha stram 

muligheter for å unn& resistensutvikling. 

Det er viktig med åpenhet omkring virkestoffe- 

ne som anvendes i terapeutisk sammenheng. 

NR. 8 


I 

1 

1 

i

NR. 8 


LAKSELUS 

Ved & fremme utviklingen av nye medikamenter 

mot lus, vil en kunne redusere faren for at ulovlige 

midler blir tatt i bruk. 

3. Kunnskap om parasittens biologi og 

vertspreferamer 

Det er et stort forskningsbehov når det gjelder 

utvikling av vår viten omkring parasitten, og i til- 

legg er det viktig & konsolidere det faglige funda- 

ment en har omkring lakselus. Omlag 2/3 av det 

vi vet om lakselus er ervervet i 1990-årene og det 

er relativt fil miljraer som arbeir med problem- 

stillinger omkring parasitten. Dette skyldes b1.a. at 

Norge er det landet i venlen som milt i verdi 

eksporterer mest sj0mai. Det gir fram av den 

siite omtielle statistikken over verdemhan- 

delen med sjamat fra FHs maivareorganisasjon, 

FAO, i Roma. 

Statistikken fra FAO bygger p& en gjennom- 

gang av de aller siste tallene for de enkelte 

nasjonenes &rlige eksport og import av sjø- 

mat. P& grunn av ulike rapporteringsrutiner 

fra land til land vil det si tall for handelen med 

sjømat i 1997. 

Og i følge FAO-statistikken har Norge nå 

for første gang inntatt plassen som verdens 

stsrste eksportnasjon når det gjelder sjømat. 

Dette er en plass som tidligere har vært 

dominert av Thailand. Den økonomiske uro- 

en i Thailand og Asia for svrig har imidlertid 

bidratt til at Thailand nå er henvist til en fem- 

teplass pA lista wer de stsrste eksportnasjo- 

nene av sjømat. Av statistikken fra FAO 

framgår det at seks nasjoner eksporterte sje- 

mat for mer enn to milliarder amerikanske 

dollar (USD) i 1997. Disse er (alle tall i milliar- 

der USD og med tallene for 1996 i parentes): 

Norge 3,399 (3,416). Kina (unntatt Hong 

Kong) 2,937 (2,857), USA 2,850 (3,148), 

Danmark 2,649 (2,699). Thailand 2,350 

(4.1 18) og Canada 2,270 (2,291). 

Utvalgsleder Ole-Eirik Lemy i Eksportui- 

valget for fisk sier seg svært fornøyd med 

Norges nye status som verdens ledende 

eksportsr av sjømat: 

tilgangen pil materiale er begrenset. En savner 

en anvendelig laboratoriemetode for kontrollert 

produksjon av lakselus. 

Det er vist at lakselus kan leve i opp til 191 

dager pA vertsfisk i fangenskap. I naturlige omgi- 

velser antas det at den vil kunne overleve i minst 

90 dager, og om vinteren trolig opp til 180 dager. 

Det er og& kjent at det er sesongvaria-sjoner 

mht. eggstarrelse, eggantall, befruktningsdyktig- 

het, levedyktighet og spredningsevne. Medikarnen- 

tell behandling av lakselus kan virke selektemde 1 

og f.eks. redusere den naturlig variasjon i luqm 

pubjonene i reining av kortere generasjons-inter- 

valier. En mangler en del grunnleggede infomask 

ner om adferd til de ulike stadier av lakselos. 

- Sehr om denne listen og& er @virket av 

de økonomiske svingningene i ulike deler av 

verden, er dette likevel en honmr til fiskeri- 

næringen her hjemme, sier Lemy. 

Han viser til at fiskerinæringen i Norge de 

siste 10 - 15 årene har vært gjennom det 

han karakteriserer som en stille revolusjon. 

- Lsnncomheten i næringen har økt kraftig 

samtidig som de statlige subsidiene er fjer- 

net. Bare i fjor ble det eksportert sjømat fra 

Norge til en verdi av over 28 milliarder norske 

kroner. Det gjør fiskerinæringen til den nest 

største eksportnæringen nest etter oljen, sier 

Lerøy. 

Lerøy er imidlertid også opptatt av de utfor- 

dringene og forpliktelsene som ligger i det å 

være verdens ledende eksportør av sjømat. 

- Bedre markedsadgang er en utfordring. 

For handelen med sjømat er det avgjørende 

at vi får anledning til & selge de produktene vi 

tilbyr uten å møte handelshindre i form av 

blant annet straffetoll og importreguleringer 

slik vi ser i enkeite marked i dag. Men samti- 

dig er det ogsi4 avgjørende at vi ivaretar de 

fiskeressursene og produksjonsmulighetene 

vi er tilgodesett med langs kysten og i hav- 

omrildene utenfor. Det samme gjelder det & 

sikre produktenes kvalitet. Dette er utfor- 

dringer som Mde næringen og myndighete- 

ne mA samabide om slik at Norge ogsi% i 

fmmtiden sikres en plass p& topp i verdens- 

handelen med sjømat, sier utvalgsleder Ole- 

Eirik Lemy i Ekspotlutvalget for fisk.

Eurogrid: 

TEKNOLOGI 

Sorteringsrist for 

konsumfisktråling i Nordsj~en 

MdUiv og letlhhibrtig sorterhigrrkt tar 

rillke iamygiqlwr toai WvW hsllm- 

iiskfdling i NorPsjm. RisWmdqkn 

dral presemtares loi Elk fktarilro~ 

og fsi nonbe iisk8riaoyadiglrster, 

båiihkerns skal væta motivert for Q ta 

ruenibra. 

I omera8&e#iaiientlletm 

- Fsrste prravefiske med en forelrapig ristkonstnik- 

sjon ble foretatt med Havforskningsinstituttets 

.Johan Hjort. nå i sommer, med forskere fra 

samtlige deltakerland ombord. Ut fra denne risten 

skal det sB konstrueres sorteringsrister spesialtil- 

passet de ulike farbytyper i deitakerlandene. 

Det sier leder for Havforskningsinsituttetc 

Fangstseksjon, Ole Arve Misund, som også er 

koordinator eller leder for Eurogrid-prosjektet. 

Dialog med fiskerne 

I &g tas store mengder sm8fisk og yngel som 

bifangst i de ulike trillfiskerier i Nordsjsen, og 

mens Norge har forbud mot utkast av undermAis 

fisk, er det lowagt agjenutsettinga av smAfisk 

for EUs fiskeflate. Men ettersom mesteparten av 

sm4fisken som *gjenutsettesa alt er &d, kommer 

dette storstilte utkastet bare sjsfuglene og ikke 

ressursene og fiskerne til gode. Eksempekis reg- 

ner havforskerne med at i torskebestanden i 

Nordsjsen er det bare ti prosent av eWingene 

som overlever til A bli tre ar gamle. 

Av Arnold Farstad 

OieAweMkundw~rfor~omarsd 

mrdaingsi- ap bordcnrtor fDr piorjelda sani 

skal gi alle IønsiniAdmilwe i Hordsjmn en eWW 

taitsiin#wbt. Her viser ban fnm en modell av en hwemiu 

pratm av rfiroplrklsnm. (Foto: Aniold hnbd). I

NR. 8 


- Alt nå skal vi ut og informere trålfiskerne om 

arbeidet med å utvikle denne sorteringsristen for 

konsumtråling i Nordsjøen. Vi fra Havforsknings- 

instituttet skal orientere norske Mskere, og vhe 

forskningskolleger i Sverige, Danmark Frankrike 

og Storbritannia skal arrangere møter med sine 

tdifiskere. Vi vet at det blant trålfiskerne i Nord- 

sjøen er tildels stor skepsis mot å bruke sorte- 

ringsrist, nok i størst grad blant EU-fiskerne. Det 

er derfor viktig å starte en dialog og informasjons- 

utveksling med dem så snart som mulig, sier Ole 

Arve Misund. 

Omfattende utprflving 

Deitakedandene har opprettet egne forskergrup 

per som arbeider med å utvikle rister spesialtil- 

passet sine lands konsumfisktdlere. Dette fordi 

bAde dekksarrangement og trålutstyr varierer 

ganske mye for de ulike lands konsum~ere. 

Alle ristutgavene skal testes i forwkstank, og for- 

skerne skal videofilme ristene i fiske for I doku- 

3 

Ass. 

i 

Jiskeridirewr Ove Miitattun: 

mentere hvor effektivt de sorterer ut yngel og 

småfisk. 

Før de blir godkjent av forskergruppen skal 

også ristene utsettes for realistiske påkjenninger 

under ordinært trålfiske, der en også får testet ut 

hvor letaihdtedige de er. Det er altså et omfat- 

tende ulviklings- og utprnivingsprogram de ulike 

utgavene av Europaristen skal igjennom fnr fiske- 

rimyndighetene i EU og Norge får de endelige 

produktene til vurdering. 

Det internasjonale dd for havforskning (ICES) 

blir også involvert, ettersom en vitenskapelig rap- 

port fra Eurogrid-prosjektet skal legges fram og 

diskuteres i ICES-arbeidsgruppen for fiskeritekno- 

logi og fiskeaiferd. 

De anbefalte soreringsristene for konsumfisk- 

trålerne i Nordsjøen skal altså være gjennomtes- 

tet, dokumentert letihhdterlige og effektive i 

utsortering av småfisk og yngel. Dermed skulle 

og& sjansene for å fA slike sorteringsrister tatt i 

bruk, kanskje alt innen utgangen av år 2001. 

være de aller beste. 

Eurogrid - eit viktig prosjekt 

- W nnslg;er Eurvgndprosj'ektet velkome, 

og vonar ein @?nncnn dette kan 

utvikle eit gait ristkonsept for konsumtrSiling 

i Nordsjnen. Innfprring av sortetingsrist 

i Nordsjnen vil, etter mi oppfatning, 

leie tij at vi far eit betre beskatningsmnster 

enn vi har i dag for viktige 

fiskeartar. Dermed er det ogsLi t#leg 

at vi kan auke fangstane og verdiskapinga 

frå Nonlsjnen, seier assisterande 

fiskeridirernr Ove Midttun. 

Norske fiskenenstyresmakter har lenge 

efterfySt meir effektive vernetiltak for 

yngel- og sm&k i Nordsijaen, og frA 

norsk side har ein argumentert for å ta 

ristteknologien i bruk, oppiyser Midttun. 

€U har hatt meir tru på firkantmauskar 

og andre Lysmgasr. Det er silleis S V . 

posifivt at neire sentrale fiskerinasjonar 

i €ti no samarbeider om d ufvrufvrWe sorterhgsriste~ 

for dei ulike konsumtdfniskena 

i Nods@en. Det er og viktig at 

dei norske forskarane er med i dette 

- VClre institusjonar har lang mynsle 

og mykje kunnskap om ristteknologi, 

og dermed mykje 4 tilfare eit slikt pro- 

sjekt. Men samatbeidet vil ogsti kunne 

gje oss ny kunnskap ag kompetanse, 

som vi kan nytte i vtfrt heimlege arbeid 

med tf vidareutvikle denne teknologien. 

No aheider Fiskeridirektoratet også 

med d t4 utvikb sotteringsnict for industri- 

trålfisket og reketrdling i Not-dsjjøen, og 

alle slike tiltak vil heilt sikkert f0re til ei 

meir fornuftig beskatting av ressursane 

i våre sørlege farvatn, meiner Midttun. 

- Vi har oppnadd vim resultat i forvaltingssamarbeidet 

med EU. Blant 

anna har vi blitt samde om ein forvaltingsstrategi 

for sild. Stf det går 

framover, om enn med små steg, og 

Eurogridpmsjektet er avgjort eit tiitak 

som vil kunne gje meir fornufag hausting 

av tiskeressursane i Nords@en, 

seier assisterande f~keridiremr Ove 

Mkittun.

T 

FiskeridireMotatet vart stiita i 1900. Vi er i dag omlag 530 tibtte. Rundt 

300 arbeider ved disbi&- og kkakmtota langs kysten, resten ved 

hovudkontoret i Bergen. FiienilireMoratet har forvaltningsamvaret for 

ei næring i nvande utvr'wing innan fiske, h@, foredling og havbruk. 

Fiskeridirektotatet skal sjC1 til at ressursane i havet vert tatt godt vare på 

og uinyita til beste for heile samhnnet. 

LIVETI wvn- VARTANSVAR 

MRK. «44/99» Fast stilling som 

0066 fagkonsulent 2. gangs utlysing 

I Fiskeridirektoratet, Kontoret for fiskeforsak og veiledning, er det ledig fast 

stilling som 0066 fagkonsulent. 

~ontoret er ~iskeridirektoratet sitt fiskerifaglege radgingsorgan n& det 

gjeld praktisk fiske og mantiTm< spOrsma. -&området til ko&%etow 

ter m.a. av forsekcfiske, utvikling/utprøving av ny reiskapsteknologi, 

overvaking av fiskeriaktivitet, rådgiving i fiskefaglege spørsmål i samband 

med forhandlingar i nasjonale og internasjonale fora, vurdering av 

utbyggingcprosjekt i samband med oljeverksemda pA kontinentalsokkelen, 

erstatningar til fiskarar som f~lgje av oljeverksemda og oppreinsking av tapte 

fiskeriskapar 0.1. frå fiskefeit og arbeidsoppgaver i samband med satellittsporing 

av fiskefartmy. Ein vesentleg del av kontoret sine arbeidsoppgaver har 

som føremal i% skaffa fram grunnlagsmateriale til bruk i fiskeriforvaltninga 

Vi sraker etter ein person med utdanning innan navigasjon og fiskerifag, og 

med praktisk fiskerifagleg bakgrunn, helst som skipperlstyrmann pA fikefartøy. 

Praktisk erfaring fra teneste om bord i kystvakifarby kan kompensere for 

manglande fiskerfagleg bakgrunn. Det vil særskilt Mi lagt vekt pSi erfaring i 

bruk av satellittutstyr og EDB. Vidare vil det bli lagt vekt på god skriitleg og 

munnleg framstillingsevne og gode samarbeidsevner. Gode kunnskapar i 

engelsk er nedvendig. 

Den som vert tilsett vil amide med saker som gjeld praktisk fiske og maritime 

sprsmål. I denne sarnanheng vil det bli ein del toktverksemd. I tillegg 

kjem arbeidsoppgaver i samband med innfraring av satellittsporing av fiskefarby. 

Stillinga vert lønna i LR 22 Itr. 28-38, brutto kr. 227.131 ,-til kr. 260.431 ,- 

pr. Ar. Ved tilsetjing vil all offentleg teneste bli godskrive fulit ut, likeeins privat 

praksis som er relevant for arbeidet. Fdi Ianna vert det trekt 2% innskott til 

Statens Pensjonskasse. 

. . - -. 

Nærare opplysningar om stillinga kan ein få ved å venda seg til seniorrad- 

givar Viggo Jan Olsen, tlf. 55 23 81 09, radgivar Robert Misund, W. 55 23 81 

78 eller fagkonsulent Jarle Kolle, tlf. 55 23 81 36. 

Søknad merkt u44/99* kan saman med kopiar av vitnemål og attestar sen- 

das til Fiskeridirektoratet, Personalkontoret, boks 185, Sentrum 5804 Ber- 

gen, innan 10.09.99. 

AKTUELT

Artikkel 1: 

Lever var gull verd 

Tranindusbien frå vikingtida til 1850-åra 

Tekst og foto: Arnold Farstad 

l 

J%wmrharmmgP1C~.~ 

I Wkande toriedre hadde difor gremma seg 

I om dei Ag kor mykje fin lever som dei 

sitte tiåm har blitt måsemat, slengt pi 

siaen saman med andre ainnvollar*. Ny 

kunnskap om helsevinsten ved 4 få i seg 

det gode lisitefeittet, resulterer no 

heldigvis i at stadig meir ilskelever blir 

levert til dagens moderne traniabiikkar, og 

adet iiytande sollyset* fd havet hamnar 

ikkje lenger bena pi Milleis gmne flasker. 

Torskelevertran og andre iiskeoljar har 

igjen blitt interessant for investorar og 

fabrikantar langt utanfor fiskerinærin#a, 

slik ho vart for 1W40 år sidan. 

Torsk skal visstnok bety utarr=, og tran adrope 

som blir pressa ut av nok0 feitihaidiin - SA tor- 

sken har alt& gitt oss Mde tianfisk og tran, dei to 

produkta som i sju-Atte hundre &r var dei viktigas- 

te eksportvarene fr& Noreg, W 1100-talet og kan- 

skje enno tidiegare. Trelast, skinn og andre 

eksportartiklar kom ikkje i nærleiken av tanfisk og 

tran pb den norske ekspottstatistikken fr& vikingti- 

da og like ut pb 1800-talet. 

Med import av sait fekk vi og& eit tredje viktig 

torskeprodukt for eksport, nemleg salta torske- 

rogn. Rogna vart i stor grad kjapt av franske fis- 

karar, og brukt som Ate eller lokkemat i sardinfis- 

ket. Men i desse artiklane skal vi konsentrere oss 

produksjon og sal av tran. 

Eklgamal -kap 

Tsrking av fisk og Irjrat er ganske sikkert den eldste 

konseweringsmetoden til menneskestammer 

Mde her hjA oas og elles i verda. Tidieg oppdaga 

nok mennesket og& at det og& gjekk an A beva- . 

' 

re matvarene ved A myke dei over Ulet Kunsten 

A take og myke fisk og kj& er difor truleg like I 

gamai m det moderne mennesket (homo sapi- 

ens), som har sanka frukter, grave opp mr, fis- 

ka og jakta i hundretusenvis av &r. 

Men korleis kom dei pA A lage tran og 

andre djar? Det var vel heller ikkje vanske 

leg. Let du ei fiskelever Iiggje i ei tanne. eller i 

steinaldermennesket si leirkrukke, blir celleveg- 

1 

1 

' 

! 

I

gane i levra ganske snart nedbrotne. Dermed 

piplar trana ut. Væne er det ikkje å framstille 

tran på gamlemilten. 

Lyste OPP Empa 

At oljen brann godt, og deis kunne brukast i sta- 

den for fakiar i mrke, lange vinterkveldar i stein- 

hola, skinnteltet eller i jordgamma. oppdaga nok 

forfedrane v&re og& ganske raskt, mA vi tru. For 

dei var ikkje mindre glupe i steinalderen enn vi 

ved datamaskinene i dag. Torsketrana er nok 

såleis og& eit eldamalt produkt, mykje eldre enn 

vikingane sin fiskeeksport. Sjehmgt laga dei 

og& tran fd sei, hyse og andre fiskeslag, og fril 

spelddaget til selen dei fanga. 

NAr denne fiske- og sjspattedyrdjen var så vel- 

eigna til lysdje, var det vel og& innlysande at 

han fekk namnet =lyse*. SA denne eigenskapen 

til fisketrana var hagt verdsett. Tidleg fann dei nok 

også ut at trana var eit framifd middel til ga~ng 

og impregnering av skinnklede. 

Til lampeolje og skinnga~nghmpregenering 

var det og& vAre europeoiske kundar i mange 

- hundre Ar bnilcte frana. I tillegg var torsketran vel- 

eigna som smrdje. 

Thui på gamlemåten I 

Men lat oss sj& li p& korleis dei framstilte tran 

eller =lyse= gamlemAten, far Peter Maller kom 

med sitt revolusjonerande damptranapparat midt 

~ ~ 

Da gir fl* 

~ ~ glmldn f n 

an i ddWo den 

~ R @ 

p& 1800-talet. ddlse~mtMlewnnassa.Meabuir~Iesm~~er 

aanske harsk, atsnon k vari Ise 1 I-. 

Vel heime i stPia etter dagens utror, anten dette 

no var i Lofoten, p& Finnmarkskysten eller pA 

Mere. vart fangsten teken pA land, sjelve fisken 

hengt p4 hjell - og levra ah& berre kasta opp i Handelsmannen ausa sil av den alt utskilte tralevretrannene. 

Der let ein & levra liggje til fisket 

var slutt, i @ne tnrnner til de4 var fulle og sett lok 

M. Det var altså ikkje snakk om nok0 tilverking 

eller behandling av levra så lenge torskefisket 

na fr4 tannene og slo levermassa i ei stor jerngryte, 

for å koke ut resten av trana frA den habotne 

=graksen*. Ein fekk då tran av ulike kvalitetar: 

den f0rst frbuste var relativt lys og fin, og fekk 

stod pA. 

Vi veit alle kva som skjer med slikt biologisk 

felgjeleg namnet =bianklran=. Seinare avausingar, 

med meir forureining i, vart til brunblank tran 

materiale som blir liggjande i plussgrader i ei tanne; 

det byjar gå i oppleysing. Det rotnar, for A 

(eigen mellomkvalitet frarst omtalt i 1827). Trana 

fd kokegryta vart abruntran, som ak3 var dadeseie 

det rett ut. Celleveggane i levra blir brotne 

ned, og trana byrja piple ut og stige opp. Det dannar 

seg d li etter kvart eit oljelag raverst i Wnna. 

Dei som fiska heimanfrå, og som dermed hadde 

familiemedlemmer som kunne ta i eit tak med 

gaste hiiteten. 

PA Sunnmiare tok fiskahonden seg @hr av 

trantikikinga, og kunne utpA forsommaren levere 

tranMnner av ulik kvalitet til handeishusa i hund. 

fangsten, kunne vel kanskje byrje ause opp og 

samle uskilt tran i eigne trantanner. 

viser ham# Kor mykje tran fekk dei så frå torskelevra? Det 

Blank, brunblank og brun 

kunne varierte svaert frå Ar til Ar, ettersom torskelevra 

er torskens fdtirese~e og dmed veks og 

Tilreisande Lofoffiskarar tok i regelen levretanne- ktympar i takt med mattilhava i havet. Storieiken 

ne med seg heim, der dei overlet levra til handels- pA levra og feittinnhaldet (tranprosenten) br 

mannen som hadde utrusta dei til torskefisket. 

Levretannene vart p& den dten ein slags garansilleis 

gje dagens havklimaforskarar ein svaert 

god peikepinn om tidlegare tiders klima- og proti 

for at handelsmannen fekk oppgjer, heilt eller duksjonssvingingar i havet. 

deivis, alt etter kor godt fisket var, og etter kor feil I Lofotberetningane kan ein lese korleis maiforog 

levrig torsken var det Aret. holda for skreien svinga fril år til ar: 

TRAN 1

NR. 8 

1 999 

TRAN 

occordina to age. 'he best time for H 

Fra belkvara til medin pi smi ilasker med pen aaLalt. Del 

var Ptvildinga i no& tranindoslri i 1860-ara, og blir tema i 

natte a-l. Her ein etikeii fiB del engeldre 

lepemiddelfirmael Allen & Hanbuiyt Ud., mm M 1860-ara 

@tablerte tranfabrikkar pi Sann-, l Lofoten op Finnmark. 

1 1825 fekk ein ei levretanne fd 360 fisk. Det 

var ai&& velfødd skrei som kom til gytefeltet den- 

ne vinteren. 

Tre år seinare, i 1828, gjekk det 500 lever på ei 

tsnne, og i 1829 heile 900. 

Sil kan det sjå ut til at matfoholda til torsken er 

i ferd med å betre seg igjen, for i 1831 fekk ein fylt 

levretanna frA 730 fisk. 

Men den ufanga skreien som returnerte til 

Barentshavet, fann nok lite eller ingenting å ete, 

og i 1832 hadde torsken så lia og skrinn lever at 

ho mest var svart på farge og sokk som ein stein i 

vatn. Heile 1200 fisk måtte til for å fyile ei levre- 

tanne. Andre uår skal ha vore enno værre. med 

heile 150&1600 lever pa ei tanne. 

Fire magre og fire feite år 

I perioden 1827 til 1839 skal elles traninnhaldet i 

levra ha vore jamt lågt, medan levra hadde gjen- 

nomghde hagt feittinnhald i perioden 1842 til 

1850. Men Mde før og etter var svingningane 

kortare, skriv T. Solheim (1976). Han referer og& 

ein fiskar frA Smøla på Nordmere som hadde 

observert at det inntraff slike svingningar i havet, 

*..således at der i 4 Aars Tid Faldt bedre eller 

federe og i næste 4 Aar magrere Fisk*. 

Ein bilt som fekk 54000 torsk under eit Lofot- 

fiske, kunne såleis kome svært ulikt ut med 

omsyn til atranutbytten. Lever og tran utgjorde ein 

vesentleg del av fiskeinntekta. Ikkje rart då at fis- 

karen var svært spent på kor levrig torsken vart til 

vinterfisket. 

Men udi Finmarken 1 

Kor mykje fekk så fiskaren for gammaldags tilver- 

ka *bondetran.? 

Ei tanne lyse var i eit skie fid Finnmark fr3 

slutten av 1500-talet verdsett til 5.75 riksdaler, 

medan ei vog (17,9 kg) tanfisk vart prisa til 0,75 

riksdaler. Hundre ilr seinare, i 1667, er aTaxten 

udi Finmarken* for ei tanne tran iltte gongar 

bgare enn for ei vog fisk. 

Men slike samanlikningar seier ikkje so 

mykje. Betre då å sjå kva fiskaren fekk ut av ein 

konkret torskefangst. Vi tek difor turen til Løvsraya 

nord for Alesund, til Sjurgards-attringen sitt utbyte 

frå vintertorskefisket på 1860-talet, enno medan 

hnrvedsmannen tilverka abondetran* på gamle 

milten. 

Sjuråttringens tranlott 

1 1865 gjorde Sjuidttringen eit svært bra vintertor- 

skefiske, med ein samla fangst på rundt 5050 

torsk, som vart virka til ca 119,5 voger (2140 kg) 

klippfisk. F d denne fangsten leverte dei, &vidt vi 

har kunne rekonstruere, 6,7 tanner (a 139,2 Mer) 

tran, og tranprisen var dette Aret ca. 12 specieda- 

ler (spd.) per tanne. Transalget gav såleis Sjudtt- 

ringen 80,4 spd., og for klippfisken betalte Renne- 

berg i Alesund 364 spd. I tillegg leverte dei dette 

året 8 tanner med salta torskerogn til 8 spd. per 

tønne. 

Enkel prosentrekning viser då at trana stod for 

nesten 20 prosent av bruttoverdien fid vinterfisket 

til Sjurattringen dette aret, og rogna vel 15 pro- 

sent. Medan ei tanne tran på 15-1600 talet i Finn- 

mark (og truleg elles sørover kysten) ai&& var sju- 

åtte gongar & mykje verd som ei vog fisk, fekk 

Sjudttringen vel ni gongar & mykje for trantanna 

som for klippfisk-voga. Dei som andre stader pA 

kysten solgte fersk torsk til henging eller I 

saltin~ippfiskproduksjon, hadde gjeme enno 1 

meir igjen for levra. 

Fm millionar liter årleg 

Kor mykje tran vart så produsert år om anna? Det 

veit vi ikkje heilt, for ein del vart brukl i hushaldet 

. 

l

til fiskaren og solgt til innlandsbonder og byfolk, 

& ogs8 dei fekk tran til kolene sine. Men eksporten 

har vi ganske bra tal for. 

FrA Begen vart det i perioden 1650 til 1686 

eksportert berre 23000 bnner tran Arleg, men 

deretter auka eksporten til 4-5000 tenner inn @ 

1700-talet. Ser vi pA eksporten av tenfisk, mi 

produksjonen av tran likevel ha vore ganske 

mykje stsrre, SA ein stor del av trana gjekk tmleg 

til innanlands forbruk, meiner Arnved Nedkvitne 

(1 988). 

Hoppar vi sB fram til byrjinga @ 1800-talet, var 

traneksporten auka til bortimot 30 000 Wnner i 

Arleg gjennomsnitt. Det vil seie seks til Atte gongar 

& mykje som først @ 1700-talet, og eksporten 

berre auka @ utover 1800-talet. Fr& 1815 

to.m.1860, dA omlegging til medisintran var 

komen i gang. e erte vi gjennomsnittleg for 

TRAN 

(12,5 spd.) for blank tran og 1354 skilling (1 1,3 

spd.) for bruntran. Det var altcd relativt lien pris- 

skilnad mellom beste og dadegaste trankvalitet, 

gjennomsnittleg berre 9.5 prosent. Ja, fleire &r 

vart bruntran like godt betalt som den blanke, eller 

edtil betre. Men dette var alt& ikkje tran til inn- 

vortes bruk, men til lysolje, skinngaming, smiareol- 

je etc. Forskjellar i adrikkekval'iet* spelte &lek 

ikkje noka særleg rolle for brukaren nede i Europa. 

Raps- og olivlingane i %r-Europa @verka 

$midlertid prisen p& norske torsketran, for desse 

plantedjane var på mange m&ar konkurrerande 

produkt i &i gamle by- og ladsbygdssamfunna 

p4 Kontintentet. I Ara 1851 -1 855 var raps- og di- 

venavlingane dMege. og norsk tran auka rnona- 

leg i pris i same perioden. 

heile perioden Xtmrnner rie eg. ~ummerer vi 

eksporten for alle desse 46 Bra, blir det nesten 

1,9 millionar tenner. Ei eksporttnrnne tran var 

115,8 lier, sd i denne perioden skipa vi ut til forbrukarane 

i Europa heile 220 millionar liter tran, 

Dei mest nytta kjeldene til denne 

artikkelen: 

Norges Off. Statistikk 

Trygve Solhaug: De norske fiskeriers h i , 

eller gjennomsnittleg 3.9 millir lir adeg. Univ-fodaget l976 

Amved Nedkvitne: -Mens Btandeme Seilte og 

- Jaegterne forr --Npma~rastn~& -k@ 

nomi 1500 - 1730, Univ.fodaget 1988 

Tkanpris og olivenhaust 

Prisen vi fekk for norsk tran i Europa varierte og& 

ganske mykje. For heile denne perioden, alt& 

1 81 5-1 860, fekk vi gjennomsnittleg 1497 skilling 

Amdd Farstad: Med Sjurdngen på vinteriiske 

1865-1886, attikkel i Tidsskrift for Sunnmrare 

Historielag 1991, hund 1991. 

Lausundarkivet, om fiske, gardsdrift mm. - privat 

eige, Kgre Haram, Kjerstad. 

Ros til Gudmundsen 

og Fiskeridirektoratet 

Mange aktører i oppdretknæringa inviterte 

publikum og samarbeidspartnere innafor drarene 

siste helga i august, - og folk strømmet til. 

Det blir meldt om mange vellykkede arrange 

ment der folk fikk både se og ikke minst smake. 

I Vindafjord i Rogaland inviterte Hydro 

Seafood Rogaland til apning av det nye opp 

drettsanlegget i Lindvik, som informasjonssjef 

Sigmund Låte uten forbehold karakteriserer 

som landets mest moderne. 

Anlegget som er på 48 000 kubikkmeter volum 

er utstyrt med det aller nyeste inne IT-og oppdrettctdaidogi, 

og & over fire hundre fmmmdte 

fikk se og w, og de over fire 

hundre inmnwik fikk se og prrave det meste. 

De framme. med mrer. fylkesveterinær 

og andre notabiliteter i spissen, fikk og& 

høre at fylkets miljøvemsjef Odd K@s-Hansen 

lovpriste Onar Gudmundsen for godt faglig 

arbeid, og ikke minst for det gode samarbeid- 

sklirna som var bli bygget opp i & årene han 

har vært fungerende fiskerisjef i Ragaland. 

Det er ikke hver dag ansatte i Fikendirek- 

toratet far uforbeholden anerkjennelse fra 

talerstolen på et folkemnite, dessverre! 

-Denne rosen var s5 inderlig velfortjent= 

sier Sigmund Låte til Fiskets Gang. -Jeg 

arbeidet selv i det offentlige i mange Ar br 

jeg begynte med fiskeoppdrett, og vet hvor 

lett det er å krype i ly bak lover og forskrifter i 

stedet for å ta et tak for A hjelpe sitt publikum. 

Holdningen hos ledelsen ved Fiskensjefkon- 

toret i Rogaland var alltid: 

Hva kan vi hjelpe deg med i dag?= 

I NR. 8 

1999

NR. 8 


AKTUELT 

Marokko: 

Med femten års søk 

-Jeg var i Marokko for Simrad for femten 

gr siden. og for Tandberg leverte jeg 

bhdopptakem for regidrering av ilskedata 

pi forskningsskipet Cheiif Al Idrissi. *n 

er oppgradert og er enn& i hill drift. 

Forskningsskipet ble i sin tid gitt l gam av 

japanerne. Det var ionbilngziiwtibittet i 

Casablanca som nd kalles INRH (InstiMe 

National de Recherce Halieutlque), som 

sto for utfustnimg og drifi av b h . Swnmar 

har hatt et gadl forhold til imtitutbt i alle 

dr, men hinderet for i 1iSPpe uisiyr har har 

vært mangel pi Rnansiering fra 

maroldcsnernw side. M ser arbeidet 

endelig ut til 4 bare frukter m r femten 

&IS sak, forteller Henning Slrjold Larsen. 

Tekst og foto: Ola Sletten 

Salgssjef Skjold Larsen i Scanmar er kjent for 

sine friske salgsframstnrt. Fiskets Gang traff 

Skjold Larsen under den fjerde internasjonale fis- 

kerimessen Sea-Mer som arrangeres annet hvert 

Ar i marokkos skonomiske senter Casabiarm. Hailraarid Henning Skjold Larsen ved den internasjon 

Firmaet var også representert ved &n fsrste iiskerimwtsn *-Mer I Casablanca. (Foto: Ola slette^,. 

messen i 1990. 

r wcernes Øyne og Ører 

De siste tyve h har sensarene til Scanrnar pA mange &ter Mi fiskernes andre sett av eyne og I 

mrer. PA vwdensbasff har Scanmar hittil solgt utstyr til omlag 3000 bAter. Flere hundre kunder 

installertesiit~rstesystempBbegynnekenavWti-tallet. PAdennenClavardetsnald

Aprdlr er den viktigsia fiskeriharmi l Marokko. Her ligner nwn av lande 3M dypbWdl#s med pohnrlale for Innstallering 

av biant annei utstyr ha Scanmrr. (Foto: Ola Slelbn). 

Holdningpendring 

PA grunn av at EU med Spania i spissen har dre- 

vet overfiske. er behovet for bedre utnyttelse av 

ressursene nA enormt. Det har skjedd en hold- 

ningsendring innen det marokkanske fiskeriet i 

Inpet av disse Arene. Tidligere var det bare snakk 

om A fA mest mulig opp av havet. NB er det snakk 

om kvalit og verdiskapning. 

- Serinsiteten og holdning til fisket er nkende. 

Myndighetene forst8r at marokkanerne selv m& 

utnytte og ta vare p& egne ressurser. Under Arets 

Sea-Mer-messe har det vært flere foresparsler 

om blant annet dobbelt-tdl. Ministeriet her nede 

g& nemlig i spissen for A hindre overbeskatning 

av enkelte arter, smAfisk og yngel. sier Skjold Lar- 

sen. 

I fjor ble det installert det aller mest modeme 

utstyr innen Scanmarteknologi pd forskningsbii- 

ten, og forskerne ved INRH har hatt stort utbytte 

av samarbeidet. Marokkanerne har hatt tre perso- I 

nei under opplæring i Nocge. Insthttets oppgave r -- * 

er blant annet A lære opp og veilede marokkansk p: + - . -. . 

fiske i ny teknologi. Larsen har blant annet fore- 

lest ved fiskeriskolen ISTPM i Agadir og er meget 

imponert over kunnskapsnidet, samt interessen 

elevene viser innenfor undervannsteknikk. 

- Messen -Sea-Mer* var i &r heller laber, men 

enkelte selskap tar tydelig vis fremtiden p& alvor. 

Vi venter n& at holdningene endrer seg og at mar- 

kedet skal bli modent med hensyn til IQsp av 

utsiyr. Scanmar har som sagt hatt kontakter i 

Marokko i femten Ar og btuM ressurser p& utvik- 

ling. Potensialet er betydelig. Det er Apenbart at 

landet trenger mer kompetanse og utenlandsk 

ekspertise, avslutter Te je Skjold Larsen. 

Toppm~te om laks i Kfienhavn 

*Salmon Summit '99* viert arrangert i tetsaspekl, produktutvikling og eit eige inn- 

Kabenhavn 29. og 30. september med deltakarar 

fr& 15 land. Arets lakse-toppmnrte skai 

ta for seg heile verdikjeda innan lakseinduslegg 

om mykelaks. 

Del tre skal handle om rnarknadsarbei og 

Eksportuhralet for fisk vil fa ein sentral plass. 

bien med fokus p& bade villaks fr& Stillehavet Eksporluhmlets siste marknadsframstayt 

og oppdrettslaks frA Europa. David Rackham ~License to grill* har skapt debatt her heime 

fr& Hydro Seafood i Stohritannia skal mel- - og har vore skulda for A fokusere negativt p& 

km anna innleie om tilgangen p4 atlantisk kvinner. Kampanjen vil likefullt Mi handsama 

oppdrettslaks p& verdsmarknaden. Det vati som eit spesielt marknadstiltak under sesjoprodusert 

omlag 500.000 tonn atlantisk laks i nen. I tiliegg vil det Mi rapportar om ulike 

1998 og ein reknar med ein produksjon p& 

540.000 tonn dette Aret. 

I del to av konferansen vil ein ta for seg 

produkhrhnkling og forbrukartrendar under tittelen; 

ulaks - fisken for framtida*. Her vil ein 

mellom anna greie nærare ut om ulike Mimarknader 

for laks som Kina, Japan, USA, 

Tyrkia, Poien og Sentral- og Aust-Europa. 

4aimon summit '99, vert arrangert av 

Easaish, ein underorganisasjon av FAO (FN5 

matvareorganisasjan). 

O L , 

p 

P - P p 

I< - . 

. ,

iI EXPORT 

Laks og ørret sikrer 

I I juli mlned ble det eksportert Norsk 

Sjal til en verdi av nær 1,9 milliarder 

kroner. Av dette utgjorde *orten av 

Norsk Laks og Bnet 897 millioner kroner. 

For lakenæringen innebærer del en 

verdiakning p8 16 prosent sammenlignet 

med juli i fjor. 

Hittil i &r er det eksportert Norsk Sjiamat til en ver- 

di av i alt 15.6 milliarder kroner. Det viser eksport- 

statistikken for juli fra Statistisk sentralbyrå og 

Eksportutvalget for fisk. 

MencIlksgmlm au dUadW~n!zi!e sjam*o- 

duktene går tilbake, er det eksporten av laks og 

srret som sikrer en fortsatt positiv utvikling av sje- 

mateksporten fra Norge. For periodeh januar juli 

er skningen i verdien av den totale sjamatekspor- 

ten fra Norge i overkant av en prosent. Samtidig 

har eksportverdien av produkter av laks og srret 

økt med 21 prosent. Til sammenligning har 

eksportverdien for de svrige sjømatproduktene 

gått tilbake med 8.7 prosent i forhold til den sam- 

me perioden i fjor. Ved utgangen av juli var det 

eksportert laks og srret til en verdi av vel 6,2 milli- 

arder kroner. For juli maned alene er det en verdi- 

skning på 16 prosent sammenlignet med juli i fjor, 

og hele 43 prosent i forhold til juli 1997. 

Mer tii Japan og USA 

Det er hovedsakelig eksporten av laks og arret til 

markeder utenfor EU, i fsrste rekke Japan og 

USA, som sker. EU er fortsatt det viktigste marke- 

det for laks fra Norge, men avhengigheten av EU 

som marked er redusert. Ved utgangen av juli, 

mait i verdi. ble 67 prosent av laksen fra Norge 

eksportert til EU, mot 77 prosent i samme periode 

i fjor. Til Japan og svrige Asia skte markedsande- 

len fra 12 prosent i fjor til 22 prosent i år. 

Hittil i b er det sksportert fersk oppdrettslaks 

alene til en verdi av 3,5 milliarder kroner, en 

skning på 6,7 prosent sammenlignet med perio- 

den januarjuli i fjor. I juli ble denne eksporten til 

EU redusert med 2 prosent til 425 millioner kroner i 

forhold til juli i fjor. Det er imidlertid registrert en ny 

sterk skning i eksporten av fersk laks til EU i siste 

halvdel av juli. Samtidig er det en skning i ekspor- 

ten av fersk laks til Japan på 11 prosent i juli 

måned. Økningen i lakseeksporten til USA gjelder i 

fnrrste rekke akt eksport av laksefilet og naket laks. 

I juli ble det totait eksportert fryst laks til en ver- I 

di-av 113 millioner kroner, en skning på 55 pro- 

sent sammenlignet med samme maned i fjor. 

Økningen skyldes en,ekt eksport av fryst laks til I 

Japan. 

I samme mhed ble det også eksportert fryst 

arret til en verdi av 86.8 millioner kroner. Det er 

en skning på 34 prosent sammenlignet med juli i 

fjor. 84 prosent av den norske srreten ble ekspor- 

tert til Japan. 

Ved utgangen av juli var Japan det starste enkeit- 

markedet for sjamat fra Norge. Hittil i år er det 

eksporlert sigimal til Jap-q tii en verdi av 2,1 milli- 

arder kroner, en skning på 136 prosent. samlet i 

juli mhed ble det eksportert sjramat til Japan til 

en verdi av 252.7 millioner kroner. Det er en 

økning på 126 prosent sammenlignet med juli i 

fjor. Ved utghangen av juli var det eksportert 

Norsk Sjamat til USA til en verdi av nær 812 milli- 

oner kroner. Det er en skning på 43 prosent sam- 

menlignet med samme periode i fjor. b 

Mindre til EU 

Ved utgangen av juli var det eksportert Norsk Sjsmat 

til EU-markedet for over 9,7 milliarder kroner. 

Det er 3.9 prosent mindre enn samme periode i 

fjor. Hittil i år er volumnedgangen i sjsmateksporten 

til EU på nær 6.5 prosent. 

I juli måned alene ble det eksported sjømat fra Norge 

til EU for 1,23 milli m r , en reduksjon på 

10 proseni sammenlignet med juli i fjor. Det eksporterte 

volumet bie i juli redusert med 4.3 pmsenL 

Danmark er viktigste enkeltmarkedet for Norsk 

Sjsmat i EU. Ved utgangen av juli var det eksportert 

Norsk Sjemat til Danmark til en verdi nær 1,6 

milliarder kroner. Det er en nedgang på 2,3 prosent 

sammenlignet med samme periode i fjor. For juli 

måned alene ble det derimot registrert en skning i 

~Mrnateksporten til Danmark på 3,5 prosent. 

Eksporten til viktige marked som Frankrike, 

Storbritannia og Tyskland viser imidlertid hitiil i L 

en verdinedgang på henholdsvis 4,7 og 23 pro- 1 

sent. For juli alene er denne nedgangen på henholdsvis 

15 (Frankrike), 4 (Storbritannia) og 43 

(Tyskland) prosent. Nedgangen i eksporten til 

Frankrike skyldes i fsrste rekke redusert eksport 

av fersk laks, mens det for de to andre marked- . 

ene hovedsakelig gjelder mindre eksport av hvitfiskprodukter. 

l 

I

Norsk eksport januar juli '99, viktigste produkter 

-- . 

19290 525406 

. 

U@piisk av sei 

855 

3569 

2307 

788 

43 271 

146418 

74602 

18 741 

1 341 K234 

Fryctopptettet~ 

1385 82757 

Stsrste eksportmarkeder januar juli '99 -- 

hialm Msrigde verd 

T--- - 110a- 1.882 264 

EU 73495 1 228335 

JaPan 7664 m696 

Porhigal 2887 89808 

CknnWk 24592 229544 

15819 240629 

Fraikke 5960 166589 

Tysldand 4753 101 161 

USA 21i7 0628 

2816 87661 

ØsKvopaufibski 10208 58783 

Brasil 339 12459 

sparla 3907 62745 

Norsk eksport av laks januar juli '99 

99 

UdillN 

- P 

verd 

EXPORT 

Endriig (%l 

-irr'99 janw+i'98 

~9Sju698 ianuariuii- 

PiPdrdd Mergde verd Mergde vero Mm@ vero Verd kqdB Vero 

Totalt laks 25 792 806 366 18,76 15,75 175 398 5 567 387 150 311 4 651 490 16,67 19-69 

Ferskiaks(medh0de) 190S 517648 9 3 1,93 127183 3530226 117998 3326067 7,78 6,14 

Fersklalrs(ritenh0de) 220 6540 254,84 179,Ol 1220 38911 410 13199 197s 194,80 

-m(&) 34 1 218 -26,09 -373 82 3380 86 3518 -4.65 -4,74 

Fmssani&(medhode) 2759 84361 50,85 43p 17517 517589 13971 412962 25,38 253 

Fmssenk(utenhuie) 853 29110 94,E 108,58 7159 233611 1973 58321 26285 300.66 

hvstfiaet 1385 82757 55,62 6037 9729 5703113 7645 398498 27.26 43,ll 

Ferskfikt 1 132 56463 €550 611 9863 482 821 6 164 286578 60,Ol 68.48 

Rekt Lel

NR. 8 

1 999 

EXPORT 

Reduksjon for siid i juli 

I bpet av juli bie det eksportert fryst sild til en verdi 

av 40,8 millioner kroner. Dette er en reduksjon 

pA 36 prosent bade n& det gjdder verdi og cdum 

sammenlignet med juli i fjor. Regnet i dum var 

eksporten av fryst makrell i juli milned 58 prosent 

under volumet for samme mhed i @r, mens verdi 

bie redusert med 73 prosent til 13.3 millioner 

kroner. Det skykles lavere pris pA fryst makrell 

eksportert til Japan. 

Mindre hvitfisk til EU 

Bade i juli og fsrste haivi% generelt var det en 

nedgang i eksporten av fryst torskefilet. Nedgang- 

en gjelder spesieit eksporten til EU og & særlig 

Storbritannia og Italia. Prisen på hvitfisk har jevnt 

over vært stabil. 

Ved utgangen av juli har eksporten av seifilet til 

Tyskland bli redusert med over 65 prosent I juli 

mhed alene bie det registrert en volumnedgang 

til Tyskland pA 91 prosent. og en reduksjon i verdi 

pA 93 

Mindre klippfiskeksport 

Eksporten av klippfisk både av torsk og sei ble 

redusert ved utgangen av juli. Reduksjonen gjel- 

der i farste rekke Brasil og Porhigal. I juli alene 

ble det totait eksportert klippfisk av torsk fra Nor- 

ge til en verdi av 43.3 millioner kroner, en reduk- 

sjon p4 58 pnisent sammenlignet med juli i fjor. 

Samtidig sker eksporten av klippfisk til andre 

latinske og latinamerikanske land.

MARKED 

Potensiale for laks i qskland 

Tyskiand er det raskest voksende la& 

marlredet i Europa. Forbruket av laks er 

likevel langt under konsumet av km og 

fjasrlrre i landet. - Skal Oito - nonnal- 

forbrubion spise mer laks bnr han I den 

letivint servert, gjerne i ferdigretter eller i 

det minste ferdig filtrert. 

- Med en matidsvekst pA 15-20 prosent er 

Tyskland det mest voksende laksemarkedet i 

Europa de siste tre årene. 1 1998 var Tyskland det 

nest starste europeiske laksemarkedet med en 

total mengde på ca. 82 000 tonn. Laks er blitt et 

av de viktigste og vanligste fiskeslagene i Tysk- 

land, Sier Robin Strand ved Eksportutvalget for 

fisk som nylig avsluttet en undersøkelse av mar- 

kedet for laks i Tlskland som et ledd i en starre 

analyse av det internasjonale laksemarkedet. 

1 promille av tyskerens meny 

Forbruket av laks i Tyskland har fordoblet seg fra 

et gjennomsnittlig Arlig forbruk per innbygger M 

knapt 0.5 kg. i 1990 til rundt 1 kg i 1998. 

- Et laksekonsum p& 1 kg. per tysker tilsvarer 5 

prosent av det totale sjømatkonsumet som er 15 

kg årlig. Imidlertid utgjør dette kun 1 promille av 

tyskernes totale matvareforbruk, sier Strand. 

Konsumenten og forbrukstmnder 

Den typiske laksekonsument i Tyskland er over 

35 år, har god inntekt. høyere utdannelse og bor i 

nordvestlige del av Tyskland. 

- En av de viktige trendene på det tyske matva- 

remarkedet, som i mange andre vestlige mark* 

der, er skningen i konsum utenfor huset og bruken 

av lettvint mat. Hurtig mat og besøk på restauran- 

ter veikroer og gatekjøkken blir en stad'g viktigere 

del av spisemønstret til Otto - normalforbruker. 

Dette gj0r seg ogsi gjeldende for lakseprodukter. 

Bgde ferske og fryste laksefileter samt uivalget av 

ferdgretter er bedre tilpasset forbrukernes krav 

om lettvinthet eller bekvemmelighet enn hel fisk. 

Eldre mennesker gir $kt saig 

Den tyske befdkningen opplever en stadig høyere 

gjennomsnittsaider. I år - om det blir tilfelle, g& vi 

en spennende hast i mate. De nærmeste mbe- 

dene vil vise om Coho og ørret har fatt et godt fot- 

feste i markedet eller om japanerne igjen vil fore- 

trekke Sockeye. 

Danmark: Norges viktigste marked 

Den globale analysen av laks viser at Danmark er 

bli Norges viktigste marked for laks. Arsaken er 

at Danmark er et viktig transittland for hel fersk 

laks fra Norge. I tillegg er det bygget opp en stor 

foredlingsindustri som hovedsakelig bedr av 

r0 kerier. 

Norge er den stnrrste leverandprren av laks til 

Danmark. Den norske eksporten til landet var 73 

500 tonn i 1988. Andre land som eksporterer til 

Danmark er Fæmyene, Storbritannia og Chile 

med henholdsvis 9 000,l 500 og 1 300 tonn. Det 

meste av laksen eksporteres videre til markeder i 

EU der Tyskland er det viktigste etterfulgt av 

Frankrike, Spania og Italia. 

USA: Filelmarkedet som vokser 

- 

Markedet for hksefiiet i USA hadde en kraftig vekst 

fra 1995 til 1998. Waiingen kan hovedsakd'g 

tilskrives en økt eksport fra Chile av fersk filet av 

atlantisk laks, men Norge er ogdi på vei inn i rnar- 

kedet. 

- Etter at chilenerne kom inn pA USA-markedet 

i 1995 har dette segmentet økt fra 7 000 tonn pA 

tre år, nesten utelukkende med import fra Chile. I 

Ar er derimot situasjonen endret. Fortsatt vokser 

filetrnarkedet på samme &te som tidligere, men 

Chile har problemer med A levere og veksten 

kommer fra Norge. Mens Norge i 1998 hadde 3 

prosent av dette markedet, hadde man per april i 

år 13 prosent av filetrnarkedet i USA. 

- Veksten i Japan og USA har snrrget for 

skning i eksporten av laks fra Norge det siste hal- 

ve året. Vi har fått to anyen markeder, og dette 

har ført til at den norske eksportandelen til EU har 

@ti ned. Fsrste halvår 1988 eksporterte Norge 

76 prosent av all Norsk Laks til EU, mens det i 

ferste halvår 1999 bare ble eksportert 66 prosent. 

Veksten til EU har demied stagnert og det er rnar- 

kedene i USA og Japan som har bidratt til at den 

norske eksporten har vedvart i 1999, forklarer 

Tom Sebulonsen. 

Norges konkurrenter i EU 

Analysen viser ogsi at Fæmyene kan bli Norges 

viktigste konkurrent i EU i fremtiden. SA langt har 

Norges starste konkurrent i dette markedet vært 

Storbritannia, men problemer i produksjonen gjør 

at kvantumet for 1999 trolig blir lavere enn i fjor. 

Fæmyene derimot forventes å vokse. 

Fra l. juli ble all toll på fersk og fryst laks, biide 

hel og filet, samt røkt laks til EU fjernet. Det betyr 

lettere tilgang til markedet for Færøyene.

STATISTIKK I 

L~nnsomhetsundersøkelse for 

matfiskanlegg 1998 laks og Ørret 1 

Forel~pige resultater 

Fiskeridirektoratet presenterer med dette fofelnpige 

resultater fra Iannsomhetsundersakelse for 

samlet resultat kr skatt pd vel 300 millioner kroner. 

I 

maffiskanlegg 1998. De forelapige resultatene er Tabellen nedenfor viser en del akonomiske 

basert pil datamateriale pr. 23. juni 1999. resuitater i gjennomsnitt pr. selskap. Tilsvarende 

De forelapige resultater som presenteres tall for 1997 er tatt med for sammenligning. 

nedenfor er gjenmrnsn~I1 basert pil utvalget i 

- - 

De forelapitge Iannsomhetstallene viser en 

Ny geregning Forelepige tall I 

DMsinnteMer ........................................................ kr 20 704 493 29 084 935 

t 

- - - --- 

z ................................................... - b - 

- 49~099~970 2!i 383 316 

Driftsresultat ........................................................ kr 1 604 523 

Resuitater far ekstraordim poster ........................ kr 

.............................................. 

...................................... 

.................................................................. 

Sdgt mengde av laks 

Sdgt mengde av arret .............................................. 

Produksjon av iaks og arret I 

Fdrfaktor 

Produsjomverdi pr. &merk ...................................... kr 

Lsnnsevne pr. &tsverk .............................................. kr 

Driftsmarghl .......................................................... % 

Antall &svek ............................................................ 

Konsesjonsvolum pr. selskap .................................. m3 

3 760 514 

l 

I 

l 

Gj.antall konsesjoner pr. selskap stk 

............................. 

undersarkelsen. Utvalget M r av 147 arblegglselskap 

som totalt disponerer 341 konsesjoner, 

dvs. omlag 44 prosent av de konsesjoner 

d som var i drift i 1998. 

Det er foretatt en mindre justehg i beregningsmetoden 

for produksjon. Det medbrer at v tall 

for produksjon, produksion pr. tirsvek og produks#m&&md 

pr. kg b1997 ikkewhekssmmerr 

. . 

@nimr med tidligere 

undersekelser. 

Kraftig bedring i det Økonomiske resuitatet 

Hovedkonkiusjonene en kan trekke p4 bakgrunn 

av innkommet datamateriale er at 1998 var et 

godt økonomisk Br for matfiskanleggene. Bereg- 

ninger viser at maffiskanleggene hadde et samlet 

resultat far skatt på vel 800 millioner kroner i 

1998. Tilsvarende beregning for 1997 viser et 

bedring i driftsresultatet. Dette kan fofidares med 

bedre priser p& laks og arret kombinert med akt 

mengde fisk solgt og stabile produksjonskostna- 

der pr. kg fisk produsert i 1988 sammenlignet 

med 1997. Den sterke skningen i gjennomsnittlig 

driftsinntekt driftskostnader og enkelte andre 

resuitatstarrelser skyldes at et gjennomsnittsan- 

legg i utvalget for 1998-undersakelsen kontrolle- 

rer flere konsesjoner enn tidligere. 

Økt produktivitet, men stopp i nedgange i 

produksjonskostnad pr. kg 

Produktiviteten - målt ved produksjon pr. Brsverk 

- har gBtt opp fra omlag 192 000 kg i 1997 til i 

overkant av 240 000 kg i 1998, dvs. en akning pil 

omlag 29 prosent i perioden. Det har de siste 

Brene vært en betydelig skning i produktiviteten. 

l

PRODUKSJONSKOSTMO PR. K0 1-1998 

-Iriksog~- 

-------------- 

----e--------- 

-------------- 

- --------- 

STATISTIKK 

t 1 ,...--.------..---------.-- 

.... I 

IL 

10. I l 

1- 1- 1980 1981 1999 1988 18~1 lam lem 1- ISQI 

Beregnede produksjonskostnader pr. kg viste 

imidlertid en lien oppgang fra 1997 til 1998 etter 

A ha gAtt ned hvert Ar siden midten pA 80-tallet. 

Økt produktivitet, m& med skt produksjon pr. årsverk 

ble motvirket av hsyere gjennomsnittlig rente- 

- niv& BM~ forpriser og byere forforbruk. Produksjonskostnad 

pr. kg rund fisk gikk opp fra omlag kr 

16,80 i 1 997 til i underkant av kr 17,10 i 1998. 

Utvikling i produksjonskostnad pr. kg i faste 

1998-kroner i perioden 1988-1998 er vist i dia- 

grammet nedenfor. 

Tabellen nedenfor viser produksjonskostnad pr. 

kg spesiiisert p4 de ulike kostnadsartene for 

&ne 1997 og 1998. 

Mer informasjon vil bli offentliggjort i den endeli- 

ge lennsomhetsunderslakelsen for matfiskanlegg 

1998 kan rettes til Fiskeridirektoratet, Kontoret for 

driftsekonomiske underslakelser. 

Ny beregning Forele~ige %-vis endr- 

1997 1998 

Smoitkostnad ................................ kr 2.67 2.39 -10.5 

F6rk-d .................................... kr %o4 9.67 7,O 

Forsikringskostnad ........................ kr 024 0,25 4,2 

Lsnnskostnad .............................. kr 1 .m 1,45 -9,4 

Andre driftskostnader .................... kr 2.54 231 -1,2 

Netto rentekosniader .................... kr 0,74 0.81 9.5 

PROD-KOSTN. PR. KG ................ kr 16.82 17,W 1,5 

Sju prosent færre fiskarar 

Fersk statisiikk ir& Fiskeridirektoratet viser at dei iu iistene, medan tilsvarande tal fig 1997 

det i bpet av 1997 vari 161 8 faerre fiskarar var 22.916. 

her i landet. Wrst nedgang er det pA blad B Fiest fiskarar har Nordiand med 3.617 p4 

som registrerer dei med fiske og fangst som biad B og 1.204 p4 biad A Det tyder at Mare 

hoved- eller eineyrke. Her gjekk talet pi fis- og Romsdal ikkje ienger har flest fiskarar. I 

karar ned 16.661 i 1997 til 15.141 i 1998. dette fylket var det i 1998 registrert 3.581 

P& biad A (fiske og fangst som biyrice) for- perscmar pB blad B mot 4.046 &et far. Troms 

svami 98 personar og i 1998 var det regi- har flest personar pA biad A med 1.242 per- 

strert 6.1 57 personar mot 6.255 i 1997. Til sonar i 1998. 

samanerdetno21298iiskararregistrertp4 OL 

P

NR. 8 


Det opplyaea nedenfor hvem m har fMt eniervsleyve, 

lmyve som er tiideit. 

Reder 

AksieseWa~ under stiflelse 

vikur si- 

Silsand 

OleEhranAs 

Andenes 

Aksjesekkap under stiitelse 

viRune Langvik 

JsWand 

AksieselskaD under stiftelse 

Gulamy AS 

VM Inge Iversen 

Averey 

Trond Egil AS 

v/Egil A. Brochmann 

Haveysund 

Aksjeseiskap under stiftelse 

vMans Snilsiveii 

-ng 

Ronny Erlandcen 

BeMg 

Ddgenfisk AS 

viSvein Arild Ddgen 

Bud 

Selskap under stjftelse 

vlDidrik G.Berntsen 

Vedadgen 

Nordsl

-- 

W oppiyses nedenim hvem som har f&t emmsbym fmtweb navn og -umiers samt hvilke 

leyvcsomertikle)t 

Reder 

KvaleyqordM 

viAgmf Karlsen 

Tromm 

ArocSeaPrcuktKS 

v/Einar Jan Remey 

BgWlord 

Navn 

Ryfisk= 

Hjelmeland 

Fisket etter torsk med kok 

vlenyonelbredskap. 

Fisket etter torsk med kok 

venyonelle-. 

Ringnot- og kolmuletillatelse 

Toiske-og &&dltillatelse. 

M.3 og 5. mm.l.5 og 7, 

Wkl. Wstl. Rlhr.2.4og 

Rlv.11. 

ABONNER PA FISKETS GANG :I 

NR. 8 

1 999

Fiskets Gang. Nr 8. 1999 - Havforskningsinstituttet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?