Nr. 3 - Boreal

knutepunktet 

Internblad for Veolia Transport - Nr 3 - 2010 

• Velkommen til Veoliaskolen 

• Trippelhybrid 

• Mens me vente på Katla 

utover det forventede

Kjære medarbeider 

Redaksjonen leverer denne måneden et VM fritt 

magasin spekket med interessant stoff utover det 

forventede. Det beste Knutepunktet noen gang? 

Jeg vet ikke, men jeg slutter aldri å undre meg 

over hvor kreativ vår redaksjon er når det gjelder å 

finne nytt stoff. 

Mye hardt arbeid, en porsjon med masing og en 

stor dose tålmodighet kjennetegner redaksjonens 

arbeidsform. Gratulerer med nok et stykke godt 

arbeid til glede for våre medarbeidere og øvrige 

lesere. 

I vår kontinuerlig streben etter å yte 

en service utover det forventede har 

kompetanse og kvalitet vært to viktige 

bærebjelker. 

Så til noe litt mindre lystelig. Mange lurer nok på 

hva som er status med hurtigbåten Sollifjell som 

havarerte dagen etter overtakelse fra verftet. Per 

d.d. foreligger det ingen konklusjon på hva som 

forårsaket havariet. 

Havarikommisjonen gransker hendelsen og har 

i den anledning intervjuet alle involverte parter 

samt tatt material prøver av skroget. Vi er alle 

utålmodig etter å få vite årsaken til havariet. 

Sikkerhet er vår prioritet nummer en. Derfor har 

vi stor forståelse for at Havarikommisjonen bruker 

den tid som er nødvendig for å finne årsaken til 

havariet, slik at vi kan garantere våre passasjerer 

og mannskap en trygg reise med Sollifjell. 

Noen har spekulert i at karbonfiber ikke er et 

trygt og utprøvd materiell. Karbonfiber er et 

meget sterkt materiell som i dag bla. brukes i 

både fly og båter verden over. Den første sivile 

hurtigbåten i karbonfiber ble tatt i bruk av Rødne 

sommeren 2002. Siden har det blitt bygget 

mange hurtigbåter i karbonfiber. Sist ute var vårt 

søsterselskap i Sverige som i juni mottok to norsk 

bygde hurtigbåter. Apropos hurtigbåter, den 15. 

juni er det 50 år siden den første passasjer førende 

hurtigbåten ble satt i drift i Norge. 

I vår kontinuerlig streben etter å yte en service 

utover det forventede har kompetanse og kvalitet 

vært to viktige bærebjelker. Veoliaskolen er 

etablert med to nye medarbeidere og i skrivende 

stund meddeles det at Veolia Transport Norge 

med datterselskap er miljøsertifisert av Veritas. 

Det i tillegg til ISO 9001 sertfikatet som vi mottok i 

2006. Miljøstyringssystemet ISO 14001 er etablert 

for å hjelpe vår virksomhet med å minimere 

forurensing til luft, vann eller land. 

Jeg vil gratulere alle med oppnådd sertifikat samt 

spesielt takke Ann Kristin Hansen som har vært en 

pådriver i arbeidet med å tilrettelegge og motivere 

våre medarbeidere i sertifiserings arbeidet. 

Jeg ønsker dere alle 

med familie en riktig 

god sommer. 

God tur! 

Konsernsjef Kjetil Førsvoll

innhold 

juni 

2010 

Tor kjører mot strømmen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 

Velkommen til Veoliaskolen.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 

Pilotprosjekt for sanntid i Kolumbus .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 

Fokus på sikkerhet.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 

Båthjelp til rasrammede i Altafjorden .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 

Hamburgekspressen ble redningen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .15 

To nye norske hurtigbåter klar. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 

Serielederen fikk endret båtrute. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 

Filminnspilling av ”Nokas” i Stavanger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .19 

Trippelhybrid – et miljøalternativ? .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 

Myke trafikanter og kollektivtransport i fokus .. . . . . . . . . . . 25 

Trysilekspressen på egne hjul .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 

Godt forberedt med hjertestarter.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 

Hurtigbåt i 50 år.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 

Kulturvern gjennom RHF. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 

Mens me ventar på Katla. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 

G4G sesongen 2009/2010.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 

Informasjon fra konsernutvalget .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 

Helse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 

Jubilanter 2010.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 

Side 4 

Side 8 

Side 22 

Sommeren er her! 

Med solen som skinner høyt fra himmelen, bena 

høyt til værs, noe kaldt i glasset under parasollen, 

enten du befinner deg på en strand i syden eller på 

terassen på hytta. Det du nå holder i hånden er en 

velfyllt og innholdsrikrik utgave av knutepunktet. 

Årets sommerutgave er vel det tykkeste i bladets 

historie. Masse interessant lesetoff fra både nær og 

fjærn er godt å slappe av med nå som vi skal lade 

batteriene og gjøre alt det som vi har lengtet etter 

gjennom en lang og kald vinter. 

Selv om redaksjonen, som de fleste andre, ser fram 

til en deilig sommerferie. Minner vi om at neste 

utgave har deadline 27. august, noe som betyr 

at vi allerede nå er i gang med å planlegge neste 

nummer. Men før det ønsker vi leserne en rikrtig 

fin og innholdsrik ferie. Så ses vi igjen i september. 

God Sommer! 

Bjørn A. Jensen (red.) 

Knutepunktet utgis av Veolia Transport Norge AS 

Redaktør: Bjørn Jensen, tlf: 992 33 793. Kommunikasjonsleder. Sune Aabø Parker, tlf: 913 34 170. 

Post, kommentarer, innlegg sendes til: baj@lyse.net Takk til alle bidragsytere. 

Spesielt takk til Heiki Henrichsen og Impress for teknisk assistanse. Neste nummer har deadline 27. august.

Samarbeid med skoler, ga resultat. Fadderne, driftssjef Steinar Johnsen og daglig leder ved Opplæringskontoret for Transportfag 

Steve Rokstad, håper flere lærlinger vil følge busslærling Tor Hammers eksempel. 

Historisk busslærling i Troms: 

Tor kjører mot 

strømmen 

Av: Eva Ursin og S.A.P 

Foto: Odd leif andreassen, harstad tidende 

Tor Hammer (22) er en sjelden sort. Han er i følge driftssjef Steinar Johnsen 

i Harstad byens første busslærling noensinne. Aldersgrensen på 21 år for 

førerrettigheter for buss, er høyt hinder å komme over i kampen om sjåførene. 

- Skal bransjen få flere som Tor Hammer, må lovverket endres, mener Johnsen. 

Imens gleder han seg over Hammer som valgte buss foran langtransport. 

4

En fredag i midten av mars i år prydet 

lærlingen forsiden på Harstad Tidende. 

– Jeg valgte yrket fordi jeg får en mye 

mer ordnet arbeidstid og det å kunne 

komme hjem hver dag. Hadde jeg valgt 

tungtransport, ville jeg ikke hatt muligheten 

til dette, sa Tor Hammer til avisen 

da. 

Tor Hammer ble plukket opp gjennom 

samarbeidet avdelingen har med 

Opplæringskontoret for transportfag i 

Finnsnes. 

Av de omtrent 60 lærlingene innen 

transportfag, var Tor den eneste som 

ble busslærling. 

Ut over dette samarbeidsprosjektet 

forteller Steinar Johnsen i tillegg om samarbeidet 

med de videregående skolene i 

Harstad-området. Han utelukker ikke at 

det egentlig er dette samarbeidet som 

har fanget opp Hammer. 

Ved jevne mellomrom, får bedriften 

besøk av grupper med 15-16-åringer 

som får en innføring i bedriften og 

yrket. Johnsen husker godt at Hammer 

var en av de ungdommene som også 

hadde utplassering noen år tidligere. 

- Nå har vi høstet for denne innsatsen, 

og fått Tor. Som en ekstrabonus fikk vi 

faren hans som også kjører for oss med 

på kjøpet, smiler Johnsen. 

- Sammen med Veolia er vi rundt på 

skolene i fylket og oppfordrer elever til 

å velge transportfag, da det viser seg å 

være en tilnærmet garanti for jobb, og 

vi satser på tett oppfølging av de som 

får lærlingeplass, sier daglig leder ved 

Opplæringskontoret Steve Rokstad. 

Gjennomsnittsalderen for bussjåføryrket 

stiger og Tor Hammer er heldigvis med 

på å senke gjennomsnittsalderen noe. 

Like vel ligger gjennomsnittet i avdelingen 

i Hålogaland på omtrent 50 år. 

Ikke ulikt landsgjennomsnittet der 70 

prosent av sjåførene over 40 år, og 41 

prosent er over 50 år. 

En annen grunn til at så få velger 

yrket, er kostnadene det innebærer. 

Transport bedriftenes Landsforening, 

Norsk Transportarbeiderforbund 

og Yrkes trafikkforbundet møtte i 

mars sam ferdselsminister Magnhild 

Tor Hammer trives godt bak rattet på veiene i og rundt Harstad. 

Meltveit Kleppa for å diskutere disse 

utfordringene. 

Tiltak som ministeren lovet å se nærmere 

på var blant annet forslaget om å innføre 

lavere alder for å starte opplæring av 

sjåfører. Dette i tillegg til finansiering 

av grunnutdanning via Statens Lånekasse 

for utdanning, basistilskudd I 

for lærlinger/ lærekandidater som er 

eldre enn 19 år, og samarbeid med 

utdanningsinstitusjonene og NAV. 

Sverige har vedtatt 18-årsgrense 

for bussjåfører. 

Vedtaket i den svenske Riksdagen 

gjelder fra 2011. Endringen gjelder 

under visse forutsetninger. Ett av 

kravene er at man har gjennomgått en 

sjåførutdanning for persontransport i 

videregående skole. 

Trives godt 

Etter nærmere fem måneder i jobben 

spør vi om Hammer trives og om han blir 

godt ivaretatt? - Jeg trives veldig godt. 

Jeg vil trekke fram hjelpsomme erfarne 

kolleger som en av trivselsfaktorene. 

Dersom jeg spør noen som har vært 

lenge i denne bedriften får jeg alltid 

hjelp, både råd til hva jeg skal gjøre og 

ikke skal gjøre. 

Hva er dine erfaringer så langt? 

- Lønna er fortsatt ikke helt der jeg 

ønsker den, men det forbedrer seg vel 

forhåpentligvis etter hvert. Jeg har også 

erfart at det lønner seg å ta det med ro, 

det å stresse er bare tull. 

Vi håper du kan gi et ærlig svar på 

om du virkelig synes at det er greit 

å starte arbeidsdagen klokka fire på 

morgenen? 

- Nei, men det kan til nøds være ok et 

par ganger i måneden. 

Hva synes du er noen av de positive 

sidene ved yrket du har valgt? 

- Jeg møter masse flotte mennesker. Jeg 

legger også vekt på at jeg har en trygg 

jobb og ikke blir oppsagt eller permittert 

med det første siden det er mangel på 

sjåfører. En hyggelig frynsegode er å ha 

fri reise på buss og båt. 

Har du noen ideer om hva som 

må til for å sikre rekrutteringen til 

bussjåføryrket? 

- Vi burde markedsført yrket bedre, 

for eksempel kunne det vært lurt å 

besøkt videregående skoler oftere og 

fortalt om det å være bussjåfør. Ellers 

ser jeg at arbeidstiden har utfordringer, 

delskift er uheldig, jeg ønsker å jobbe 

sammenhengende når jeg først er på 

jobb. 

Til slutt trekker Tor Hammer fram selve 

varemerket til Hålogaland Buss, vafler. 

Det steikes vafler nesten hver dag på 

spiserommet i Hålogaland Buss. - Ja, 

vafler er godt, avslutter lærlingen. 

5

Velkommen til Veoliaskolen 

Av B.J. 

For å sikre bedriftens fremtidige behov for kompetanseutvikling har vi 

etablert Veoliaskolen. Skolen skal være et kraftsenter for læring og utvikling 

på alle plan i konsernet. Gjennom tilgjengelighet og ulike former av kurs skal 

den enkelte medarbeider sikres kontinuerlig oppdatering og videreutvikling 

av egen kompetanse i det som er starten på en ny æra for de ansatte i Veolia 

Transport Norge. 

Per Anders Netland og Inger Lise Reiestad er ansatt til å lede den nyetablerte Veoliaskolen.

Tirsdag 6. april ble skolen, som ligger 

i samme bygning som hovedkontoret, 

behørig åpnet av konsernsjef Kjetil 

Førsvoll, som i sin åpningstale sa at 

etableringen av skolen føyer seg inn i 

rekken av tiltak med å styrke kvalitet, 

kompetanse og sikkerhet i konsernet. 

Noe som også Marit Refsland, som har 

det overordnede ansvaret for skolen, 

stadfester. 

- Kompetanseutvikling vil være et 

konkurransefortrinn og et viktig middel 

i rekrutteringen av kvalifisert personell i 

fremtiden, sier Refsland. – Blant annet er 

vi gjennom etableringen av Veoliaskolen 

nå godt rustet til å imøtekomme de 

nye EU-kravene til etterutdanning av 

sjåfører som trer i kraft neste år, sier 

hun, men understreker at satsingen 

gjelder alle plan og sider i konsernet 

inklusiv maritim. 

To stillinger 

Ved etableringen av skolen ble det 

opprettet to stillinger. Opplæringsansvarlig 

for Veolia Transport Norge, 

Inger Lise Reiestad (46), har ansvaret for 

den generelle kompetanseutviklingen 

på alle nivå i konsernet både på sjø og 

laqnd. Med bakgrunn som opplæringsansvarlig 

i Laerdal Medical i Stavanger, 

ser hun fram til å ta fatt på nye oppgaver 

i en ny og spennende arbeidsdag her i 

Veolia Transport. 

- Det å få være med å etablere og 

utvikle et slikt prosjekt fra grunnen av, 

er både spennende og utfordrende, sier 

Reiestad - Vi er kommet godt i gang 

med arbeidet med å utvikle de ulike 

kursoppleggene. 

Kompetanseutvikling i denne sammenheng 

vil i sterk grad følge Veolias visjon 

om kvalitet, service, miljø og sikkerhet, 

sier hun. 

I et lengre perspektiv er det nødvendig 

å kartlegge det totale opplæringsbehovet 

i konsernet. Aldersfordelingen 

i alle enhetene viser at vi 

har et rekrutteringsbehov og det vil 

være nødvendig å sikre kompetanseover 

føringen framover. 

Trainee-ordninger, karriereplanlegging, 

lederutviklingskurs, tilbud om videreog 

etterutdanning samt muligheter til 

nasjonal og internasjonal erfaring, vil 

helt klart bidra til at vi framstår som en 

attraktiv arbeidsgiver. 

- Vi må være synlige og møte potensielle 

fremtidige medarbeidere på skoler, 

yrkesmesser, arbeidslivsmesser og 

studentsamlinger. Veolia-skolen samler 

Konsernsjef Kjetil Førsvoll og Lerer Gondersen i komikeren Dag Schreiner sin 

skikkelse stod for den høytidelige åpningen av skolen. Lerer Gondersen sa i sin tale: 

Veolia, Veolia, smil og vær glad, husk hva lerer Gondersen sa. 

alle aktiviteter knyttet til strategisk 

kompetanseutvikling under en paraply, 

sier Reisestad. 

Fagansvarlig for sjåføropplæring, Per 

Anders Netland (37), skal ha ansvaret 

for sjåføropplæringen i konsernet, der 

hovedfokuset nå er utfordringene rundt 

etterutdanningskursene som følge 

av de nye EU-kravene som trer i kraft 

allerede neste år. 

Disse kursene på 35 timer som skal gå 

over 5 dager har enda ikke fått satt 

rammene for gjennom føringen. Disse 

settes av Statens vegvesen ved Vegdirektoratet, 

og ventes klare i løpet av 

siste kvartal i år. 

- Utfordringene i forhold til disse 

kursene blir store for Veoliaskolen og 

ikke minst for alle avdelingene som må 

ta ut 2-300 sjåfører 5 dager i året på 

disse kursene, forklarer Netland. og 

legger til at det i den sammenheng 

er lagt ut noe informasjon under 

’Veoliaskolen’ på: veolia-transport.no. 

- Jeg må også få si at det å få være 

med på å utvikle dette prosjektet er 

fantastisk spennende, sier Netland, som 

i tiden som har gått siden oppstarten 

i april, har jobbet med å få etablert 

et fundament for det videre arbeidet, 

samt skaffet oversikt over de godt og 

vel 1400 sjåførene i Veolia som skal 

gjennom etterutdanningen de neste 

fem årene. Innspill og ønsker om andre 

kurs eller tema relatert til bussjåføryrket 

tas imot med stor interesse, send meg 

gjerne en mail på: per.anders.netland@ 

veolia-transport.no 

Per Anders har bakgrunn fra busssjåføryrket. 

I perioden 1995 til 2000 

kjørte han buss for det som senere ble 

VTSAR. 

Siden ble han trafikklærer for både 

små og store kjøretøy, før han i 2005 

ble ansatt som inspektør i Statens vegvesen, 

en stilling han hadde til han ble 

ansatt i Veolia våren 2010. 

Det vil i løpet av høsten bli utgitt en 

kurskalender som vil gi en fullstendig 

oversikt over kursene de ansatte kan 

melde seg på. 

Disse kursene vil bli gjennomført på 

ulike måter. For at flest mulig skal få 

anledning til å delta vil det ikke bare 

være kurslokalene i Stavanger som skal 

tas i bruk. Lokale kurs, videokonferanser 

og intranettløsningen, 

TravelLess er også alternativer i kompetanse 

utviklingen i Veolia Transport. 

Det understrekes at under utviklingen 

av prosjektet er det viktig å få med seg 

de ansatte, derfor oppfordres det til å 

sende inn forslag og innspill til skolen: 

inger.lise.reiestad@veolia-transport.no 

7

Følg bussen på mobilen: Prosjektleder for sanntid i Kolumbus, Einar Hougen (t.h.) og driftsdirektør i Veolia Anders Erik Hansen 

tester ut scanning med mobilen på ett av de 4500 stoppestedene i Rogaland. 

Pilotprosjekt for 

sanntid i Kolumbus 

Av: S.A.P 

Vi møter Einar Hougen som er nyansatt prosjektleder for Sanntid i Rogaland 

Kollektivtrafikk FKF, Kolumbus. Etter knappe to måneder i stillingen har han 

nå vist kollektivbrukerne i Rogaland en smakebit av hva framtiden kan by 

på. Prinsippet er forholdsvis enkelt; ved hjelp av kameraet på mobilen kan 

du hente opp rutetidene for buss-stoppet ditt. Driftsdirektør Anders Erik 

Hansen ved Veolia Transport Sør hilser både dette tiltaket, og hele sanntidstankegangen, 

hjertelig velkommen. 

8

På kontoret til Hougen på Byterminalen 

i Stavanger henger det såkalte QRkoder 

i mange varianter. Hougen 

forteller ivrig om hva en QR-kode er 

for noe, og hvordan dette kan bli én 

av flere metoder for å få tak i sanntidsinformasjon 

i framtiden. 

– En QR-kode er en slags strekkode som 

henviser til en bestemt informasjon, det 

være seg en pris og vareinformasjon, 

eller i dette tilfelle direkte til relevant 

ruteinformasjon på nettet, forteller han. 

Med et Sanntidssystem på plass, kan 

vi også legge til info om hvor langt 

unna bussen du venter på er, -akkurat 

nå! Dette er hovedprinsippet i et 

Sanntids Informasjonssystem (SIS), som 

Kolumbus jobber for å innføre. 

- Hvis Fylkestinget gir klarsignal for 

videre satsing, ønsker vi å utstyre sentrale 

stoppesteder med lystavler som 

viser faktisk ventetid fram til neste 

avgang. 

I tillegg kan vi tenke oss å utstyre mange 

flere stoppesteder med hver sin unike 

QR-kode. Det eneste du som kunde 

trenger, er en mobil med kamera, og et 

eget gratisprogram som skanner koden. 

Har du først scannet og lagret koden for 

ditt stoppested, kan du i prinsippet sitte 

hjemme på ditt eget kjøkken og sjekke 

når bussen faktisk kommer, forteller 

prosjektlederen videre. 

- Prinsippet for det framtidige Sanntidssystemet 

går ut på at alle bussene 

har en teller på hjulet, og en GPSmottaker 

som gjør at det rapporteres 

inn til Kolumbus nøyaktig hvor en buss 

befinner seg på et tidspunkt. 

Dette kan videre sammenlignes med de 

egentlige rute- og kartdataene, og vi vil 

da kunne beregne hvor langt foran eller 

bak tidsskjema en buss ligger. Denne 

informasjonen videreformidles så til de 

reisende, i flere kanaler. 

Det vil være for kostbart å utplassere 

og vedlikeholde lystavler på alle de om 

lag 4500 stoppestedene i fylket, men en 

kameramobil har de fleste tilgjengelig, 

sier Hougen. 

Han tenker seg også spesial-applikasjoner 

for dem som har mer avanserte 

telefoner, som f.eks iPhone. 

Kundevennlig 

Driftsdirektør i Veolia Anders Erik 

Hansen, lar seg imponere av prinsippet, 

og laster umiddelbart ned en 

QR-kode leser til sin mobiltelefon. 

– Til min telefon finnes det nesten 20 

forskjellige gratisprogrammer for dette 

Når kommer bussen egentlig? Ved hjelp av mobilen og en QR-kode vil du raskt 

få svar med det nye sanntidssystemet Kolumbus har under utarbeidelse. Med et 

gratis tillegsprogram kan du skanne koden på plakaten med mobiltelefonen å motta 

informasjon hvor bussen din befinner i forhold til oppsatt rutetid. 

Foto: Karianne Haarr Nedrebø, Kolumbus 

allerede, sier han begeistret. – Vi hilser 

dette initiativet velkommen og jeg ser 

også flere verdier for oss i tillegg til at 

kundene vil få en lettere hverdag. 

- Vi vil også med et Sanntidssystem få 

tilgang på mer statistikk og vil kunne i 

enda større grad avdekke flaskehalser 

og ruter som oftest er utsatt for 

forsinkelser. Det blir på en måte hjelp til 

selvhjelp, samtidig som vi øker attraktiviteten 

til kollektivtilbudet, vil også vi 

som operatør få mer info som vil hjelpe 

oss i ruteplanleggingen, smiler han. 

Fakta QR-kode: 

• Kan 

Fakta: 

leses av mobiltelefoner med kamera 

• En avansert strekkode 

• Henviser til en bestemt informasjon 

• QR står for Quick Response 

• Oppfunnet i Japan 1994 

Prosjektleder Hougen understreker 

at kodene som er plassert ut i dag, 

kun oppgir de fastsatte rutetidene og 

avgangene fra det stoppet du står på. 

Selve Sanntidsprosjektet er en 

omfattende satsing som fremdeles er 

i planleggingsfasen, så når QR-kodene 

er klare for å brukes til sitt egentlige 

formål, er enda ikke sikkert. 

Og de vil uansett bare være en del av 

de tiltak som vi ønsker å tilby foruten 

lysskilt med reell avgangsinfo på sentrale 

stoppested. Mer info om prosjektet vil 

du kunne finne på next.kolumbus.no. 

9

Fokus på sikkerhet: 

- Om manøverprosedyrer og 

sikkerhetsinformasjon på skip 

Sjøfartsdirektoratet har valgt ut to fokusområder som blir gjenstand for 

kontroll under deres ISM revisjoner på skip. Fokusområdene kan også bli 

gjenstand for gjennomgåelse ved uanmeldte tilsyn. ISM er et internasjonalt 

regelverk som legger ned overordnede regler for sikker drift av skip. 

Av Odd Torkildsen 

Bakgrunnen for Sjøfartsdirektoratets 

initiativ er de store antall støtningsskader 

med ferger og bekymringsmeldinger 

fra reisende om manglende 

sikkerhets informasjon. 

I så tilfelle er det positivt for oss at vi 

bare hadde to støtningsskader med 

ferge i 2010. 

Manøverprosedyrer og 

Sikkerhetsinformasjon 

Disse to fokusområdene er et eget 

prosjekt, hvor Sjøfartsdirektoratet 

har samarbeidet med rederiene 

underveis. Disse ledes av Kontroll- og 

Inspeksjons avdelingen, ved revisjonsseksjonen. 

Rederiene skal risikovurdere og behandle 

skipenes prosedyrer for nevnte 

fokusområder, der kapteinene og 

øvrige navigatører for øvrig tas med 

på råd. 

Manøverprosedyrene må sees i sammenheng 

med gode broprosedyrer. 

Målet er å få nedgang i kontaktskader 

ved manøvrering til kai. Nye manøverprosedyrer 

må være enkle og korrekte, 

slik at de kan overholdes. Angående 

verbal sikkerhetsinformasjon over 

høyttaleranlegg til passasjerene er det 

mer snakk om at prosedyrene brukes 

- og vi skiller mellom forskjellige forskriftskrav 

når det gjelder innholdet i 

sikkerhetsinformasjonen. 

Ekspertgruppe 

Sjøfartsdirektoratet har representanter 

fra de største rederiene 

10

Kristin S. Storli (bildet) har sammen med Alexandra Summerson i analyseselskapet 

Skala, tatt temperaturen på Veolias kunder med gode resultater og nyttige funn. 

med i ekspert gruppen. På siste 

møte på Gardermoen 25. mai der 

undertegnede sammen med Leif 

Almås representerte Veolia fikk vi en 

oppsummering av status og erfaring 

fra verifikasjoner om bord i skipene 

så langt. 

Veolia Transport Nords fokus 

Vi vil vi ha fokus på de to nevnte 

områder under våre interne ISM 

revisjoner på fartøyene. 

De samme områdene er også 

behandlet i intern sikkerhetsgruppe 

som arbeider med forbedring etter 

uønskede hend elser i 2009 på noen 

av våre fartøy. Manøverprosedyrer vil 

bli oppdatert for alle fartøy i løpet av 

2010 og for sikkerhetsinformasjon 

kontrolleres det at prosedyrene 

samsvarer med forskriftens krav. 

Sikkerhet 

Da dette angår sikkerhet for 

passasjerer, skip og mannskap gjentar 

vi vår konsernsjefs tidligere utsagn: - 

Det er ingenting som haster så mye at 

det får lov til å gå ut over sikkerheten. 

Tilfredse Veoliakunder 

Veolia Transport Norge AS har gjennomført en 

spørreundersøkelse blant 30 sentrale beslutningstakere 

innen transport i offentlig og privat sektor 

i Norge. Utvalget består av 15 kunder og 15 

ikke-kunder. Blant de 30 finner vi blant annet 10 

fylkeskommuner fra nord til sør . 

Av Kristin S. Storli, Skala Analyse & Rådgivning. 

Undersøkelsen er del av en internasjonal 

undersøkelse og gjennomføres i 5 ulike 

land der Veolia er representert. 

Det er Skala Analyse & Rådgivning AS 

har hatt oppdraget med å gjennomføre 

undersøkelsen for Veolia Transport i 

Norge, og resultatene er nylig presentert 

for ledelsen i Veolia Norge. 

Resultatene er gjennomgående positive 

for Veolia Transport. Totalt sier 9 av 10 

kunder at de er fornøyd med tjenestene 

som Veolia Transport Norge yter for 

dem. 

10 av 10 kunder svarer også positivt 

på at de vil anbefale Veolia til andre 

oppdragsgivere. 

Når det gjelder hvilke merverdier Veolia 

Transport gir overfor sine passasjerer 

trekkes først og fremst servicefokusering 

og miljøfokuset fram. 

Lokalkunnskap er også en merverdi som 

nevnes som positivt når det gjel der drift 

og styring av Transport. 

Hele 9 av 10 mener det er svært viktig 

at transportoperatørene er opptatt 

av sikkerhet, og er passasjerfokusert. 

Sikkerhetsarbeid er også noe som 8 av 

10 nevner å ha topp eller høy prioritet 

for utvidelse av kollektivtilbudet. 

Undersøkelsen ga også deltakerne 

muligheter for respondentene til 

å komme med nyttige innspill til 

forbedringer og andre ønsker. 

11

M/F Jøfjord legger til på Nyvoll 

Båthjelp til rasrammede 

i Altafjorden 

Det varme været i Finnmark i midten av mai, førte til ras på flere steder i Nord- 

Norge. Den 16. og 17. mai gikk det flere ras i et område av Riksvei 883, vegen 

som er livsnerven til bygdene på østsiden av Altafjorden. Flere innbyggere ble 

delvis isolert. Veolia Transport Nord og driftsleder Steinar Mathisen brukte 

store deler av nasjonaldagsfeiringen på å finne løsninger for de som satt 

igjen bak rasene uti fjorden. Lokalpressen ga honnør for kjapp og god vilje til 

omdisponeringen. 

Av: MF Jøfjords mannskap/S.A.P 

Foto: Magne Pedersen 

Hurtigbåten ”MS Jernøy” gikk innom 

både Komagfjord og Storekorsnes 

hver dag. ”MS Mjånes” har gått 

i skytteltrafikk mellom stedene i 

Rognsund, inkludert sine normale anløp 

på Korsnes/Storekorsnes, men gikk 

også til kaien i Kvitvika. I tillegg gjorde 

fergen ”MF Jøfjord”, som vanligvis går 

mellom Korsfjorden og Nyvoll, ekstra 

anløp langs ruta. Dette ble gjort for at 

de som hadde biler bak raset skulle få 

disse ut. 

Her er mannskapet på MF Jøfjords egen 

rapport: 

Vi som jobber ”ute i felten”, erfarer at når 

alt går som planlagt, fungerer alt som 

et velsmurt maskineri, og sett utenfra 

kan det kanskje virke litt kjedelig. Det 

er når uforutsette ting skjer, ting som 

vi ikke har noen som helst kontroll på, 

at utfordringene oppstår. Naturkreftene 

12

er det som kjent ingen som rår over, og 

denne gang valgte naturen selveste 

17. mai som en passende dag å slå seg 

vrang. Første melding om vegsperring 

kom om kvelden 16. mai, det var snøras 

som det skulle være en grei sak å fikse. 

Dagen etter kom meldingen om at hele 

vegbredden var rast ut i ca 50 meters 

lengde. 

Bygdene på ”vår side” av raset er 

mye benyttet som fritidsområde for 

store deler av befolkningen i sentral- 

Alta, og disse skulle hjem for å feire 

nasjonaldagen. Dette fikk de til ved 

hjelp av private båter, men bilene 

måtte stå igjen. Ferga Jøfjord som 

trafikkerer strekningen Nyvoll – 

Korsfjord fikk utallige henvendelser 

fra fortvilte passasjerer, og vi valgte 

da å ta kontakt med driftsleder 

Steinar Mathisen, selv om han som 

de fleste andre ”landkrabber” hadde 

fri. Han tok umiddelbart affære, og i 

samarbeid med selskapets ekspeditør 

på Storekorsnes, Inger Larsen, fikk han 

mobilisert skyssbåten Mjaanes, som er 

engasjert som fast undertransportør 

for Veolia. Mjaanes gikk i skytteltrafikk 

mellom Alta og de berørte bygdene, og 

fikk folk fraktet dit de skulle. Vår lokale 

handelsmann begynte å slippe opp 

for varer i hyllene, det ble løst ved at 

hurtigbåten ”Jernøy” kom innom med 

noen paller med forsyninger. 

Alta er en svært utstrakt by, og de fleste 

har behov for bil, og med masse biler 

stående på gal side av raset, måtte 

Veolia Transport trå til igjen. Og igjen 

var det Steinar Mathisen, sammen med 

Inger Larsen som sto for organiseringen. 

Fra rasstedet på riksvei 883 i Altafjorden 

Via NRK og ”jungeltelegraf” fikk de 

informert om at Jøfjord skulle gå 

en ekstratur til Akkarfjord utenfor 

Hammerfest, som er det nærmeste 

fergeleiet som ferga vår kunne benytte. 

Også Facebook ble tatt i bruk for å 

få gitt informasjon, og det var svært 

vellykket. Da Jøfjord gikk fra Nyvoll, var 

det med full last, den siste bilen måtte 

faktisk bæres om bord sidelengs for å 

få den plassert. 

Våre kolleger på M/F Akkarfjord som 

benytter fergeleiet ved Hammerfest 

til daglig, stilte opp, og ga oss plass 

slik at vi kom til for å losse bilene, så 

samarbeidet fungerte prikkfritt i alle 

ledd. Dagen etter. 19. mai, gjentok vi 

den samme seilasen, denne gang på 

oppdrag for Mesta, som hadde behov 

for å få maskiner og annet materiell på 

denne siden av rasstedet. 

Vi kunne vel ha sagt at vi i løpet av disse 

to dagene levde opp til selskapets motto 

om å yte service utover det forventede, 

men dette ville ikke være helt riktig, da 

dette er noe vi etter beste evne gjør 

hver eneste dag når vi er i tjeneste. 

Ved Storekorsnes i Altafjorden. 

Innbyggere her og flere andre steder 

fikk hjelp av Veolia da flere ras gikk i 

midten av mai. 

Foto: Flick 

Kontantløs natt-trikk 

1. mai innførte Gråkallbanen (GB) konseptet ”Kontantløs 

natt-trikk”. Dette betyr at på GBs avganger natt til lørdag 

og søndag vil det ikke være mulig å kjøpe billett med 

kontanter. 

Av Arild Rødahl 

Dette er et prøveprosjektet har som mål 

å minske kontantbeholdningen ombord 

og dermed også risikoen for ran. 

Dette vil også føre til enklere oppgjørsrutiner 

for både vognførere og den 

øvrig administrasjon. 

Selv om kontanter ikke kan benyttes, 

vil det fremdeles være enkelt å kjøpe 

billett. Billetter til natt-trikken kan da 

kjøpes enten med bankkort, t:kort eller 

mobil (sms/iPhone applikasjon). 

Prosjektet gjennoføres med godkjennelse 

fra fylkeskommunen. 

13

Buss for fly: – Hamburgekspressen ble en del av redningen for Gilly Martin fra Transylvania i Romania.

Hamburgekspressen ble 

redningen for å rekke 

bryllup i Romania 

Da askeskyen fremdeles hang over Norge og resten av Europa, ble Hamburgekspressen 

redningen for Gilly Martin (25) fra Romania. Hun jobber som 

offshoreingeniør i Nordsjøen og satt ”askefast” på en plattform til luftrommet 

ble delvis åpnet igjen. 

Av: S.A.P 

– Jeg fikk det siste helikopteret 

til land før flygningene igjen ble 

innstilt, forteller hun i det hun er 

i ferd med å stige på bussturen 

som tar henne første etappe. 

Sjåfør på Hamburgekspressen Åge 

Røyne forteller om stor pågang i 

oppstarten. 

- Jeg fortalte om bryllupet til 

helgen som jeg skal rekke til plattformledelsen, 

og da ryddet de en 

plass til meg. I morgen kveld skal 

jeg arrangere utdrikningslag for 

min beste venninne, og til helgen 

skal jeg være forlover i bryllupet. 

På tross av det ustabile luftrommet 

er hun optimistisk at hun skal rekke 

begge deler. 

Hvordan hun skulle komme seg 

videre fra Hamburg hadde hun ikke 

klart for seg ved avreisen. 

’– Jeg er åpen fra alt fra haiking til 

høyhastighetstog. Å fly i disse tider 

er uaktuelt, kunne hun fortelle oss. 

– Flyselskapene informerer dårlig, 

og det blir nærmest bingo om flyet 

går eller ikke. 

Hun hadde heller ingen planer om å 

bestille flybillett til returen, avhengig 

av hvordan det gikk, var hun åpen 

for å ta samme rute tilbake. 

Som følge av situasjonen i lufttrafikken 

i april, vedtok Veolia 

Transport Sør AS å sette opp 

daglige avganger fra Stavanger og 

Kristiansand til Hamburg. Første 

avgang var tirsdag 20. april fra 

Byterminalen i Stavanger. 

Hamburg er kanskje Nord-Europas 

største knute punkt for trafikk over 

land, og tilbyr flere muligheter for 

videre transport med både hurtigtog 

og ekspressbuss. 

Veolia har også tidligere operert den 

tradisjonsrike Hamburgekspressen, 

og innehar fremdeles konsesjonen 

for ruten. Dette var en midlertidig 

løsning som ble avviklet når 

lufttrafikken ble normalisert. 

Reisetiden til Hamburg blir på 

drøye 15 timer fra Stavanger, og 

prisen inklusiv ferje er 1.700 kroner. 

Endestasjon er Hamburg ZOB, som 

er byens bussterminal og ligger i 

tilknytning til hovedbanestasjonen. 

– For meg så ble Hamburgeskpressen 

en ”life saver”, sier Gilly Martin 

fornøyd. I en e-post forteller Gilly at 

hun rakk bryllupet med god margin. 

40 timer brukte hun for å komme 

seg helt hjem. Hun skryter av sjåfør 

Åge Røyne som ankom Hamburg 

før oppsatt rutetid, og tidsnok for 

henne til å rekke toget hun hadde 

forhåndsbestilt. 

Tre togturer senere ble hun hentet 

av sin far som kjørte henne de 

siste 300 kilometerne hjem til Cluj 

Napoca i Transylvania. 

15

Helena Leufstadius, som er daglig leder i Styrsöbolaget, kunne stolt vise fram Veolia Transport Sveriges stolthet, 

karbonkatamaranen ”MS Valö” 

To nye norske hurtigbåter klar 

for den svenske skjærgården 

Veolia Transport i Sverige bygger to hutigbåter hos Brødrene Aas verft i Hyen 

for deres, gjennom deres eget rederi Styrsöbolaget. Den første båten, ”MS 

Valö”, er levert og testet og har en planlagt oppstart 20 juni. 

Av s.a.p. 

Båt nummer to, ”MS Rivö”, vil etter 

planen bli satt inn i trafikk mot slutten 

av august. Begge båtene skal trafikkere 

Göteborgs skjærgård, først og fremst 

den populære ruten Saltholmen - 

Vrångö. 

I midten av mars gjennomføre verftet 

evakueringsøvelse, der omtrent 50 av 

verftets egne ansatte fungerte som 

passasjerer. Resultatet ble den raskeste 

eva kueringen i verftets historie. 

Fredag 16. april tok ”MS Valö” turen 

innom Stavanger, der vi fikk anledning 

til å ta båten i nærmere øyensyn. 

Helena Leufstadius, som er daglig leder 

i Styrsöbolaget i Veolia Sverige, tok i 

mot oss om bord. Hun skulle lose båten 

trygt fram til sitt hjemsted, Göteborg. 

– Vi er meget fornøyd med det endelige 

produktet, kunne hun fortelle. Etter 

planen skulle hun egentlig fly hjem, 

men på grunn av askeskyen fra Island, 

fikk hun oppleve den flotte norske 

skjær gården som en bonus. 

Styrsöbolagets skjærgårds- og elvetrafikk 

har aner tilbake til 1860-tallet. 

Det nåværende AB Göteborg–Styrsö 

Skärgårdstrafik ble etablert i 1969 av 

Göteborgs og Styrsö kommune. I januar 

2004 ble selskapet oppkjøpt av Veolia 

Transport Sverige AB. 

Divisjonen har 70 helårsansatte og 

25 sommervikarer. Oppdragsgiver i 

regionen er det regionale kollektivselskapet 

Västtrafik. 

Ansatte ved Brødrene Aa 

gjennomførte verftets raskeste 

evakueringsøvelse på ”MS Valö”. 

Fakta: 

”MS Valö” 

• Lengde: 27,0 m 

• Bredde: 8,4 m 

• Dybde: 0,95 m 

• Antall sitteplasser 163 st 

• Motorer: 2 x 749 kW MAN V12 dieselmotorer 

• Makshastighet: 28 knop 

• Servicehastighet: 25-27 knop 

• Bemanning: 1 kaptein, 1 styrmann, 1 matros 

16

10 hvite Veolia turbusser skal kjøre 

buss for tog på østlandet i sommer. 

Buss for tog 

på Østlandet 

Veolia Transport Sør ved 

turavdelingen fått i oppdrag 

på å kjøre busser som 

skal erstatte tog under 

utbedringsarbeid av toglinjer 

på østlandet i sommer. 

Av Bjørn Sivertsen 

Jubel for Tromsø og ny avgangstid for Hurtigbåten; Tromsø har overrasket 

mange med den gode serieåpningen, her er det landslagsaktuelle Ruben Yttergård 

Jensen, som mottar hyllest fra Hans Åge Yndestad. Foto: Flickr 

Serielederen fikk 

endret båtrute 

Den gode seriestarten til Tromsø IL og klubbens kampanje 

”Vi sees på Alfheim” har sørget for økt interesse hos 

publikum i store deler av fylket. Tromsø IL tok i denne 

forbindelse kontakt med oss i Veolia, med et ønske om 

å få endret avgangstidspunktet på hurtigbåten Tromsø- 

Finnsnes-Harstad. 

Av S.A.P 

- Dette er nå i boks takket være positiv 

velvilje fra Veolia Transport Nord AS, 

skriver Tromsø IL på sine hjemmesider. 

I forbindelse Tromsøs hjemmekamper 

på Alfheim fikk Tromsø mange tilbakemeldinger 

fra supportere i 

midt-/sør-fylket om avgangstiden for 

hurtigbåten Tromsø-Finnsnes-Harstad 

søndager kl 20:00 fra Tromsø. Tromsøs 

hjemmekamper er slutt ca 19:50/19:55, 

og med kø ut av stadion rekker ikke 

publikum båten. 

Avgangstiden er nå utsatt et kvarter, til 

kl 20:15, og gjelder kun de søndagene 

Tromsø spiller hjemmekamp. Så da 

ønsker vi Tromsø lykke til og følger 

deres oppfordring; - sees vi på Alfheim, 

og sees vi på hurtigbåten? 

Oppdraget kom til etter en anbudsrunde 

som ble utlyst av NSB. 

Det dreier seg om strekningene Oslo 

– Drammen og videre til henholdsvis 

Kongsberg,Hønefoss og Holmestrand 

i hele sommerperioden fra 18.juni til 

9.august. 

Til sammen skal vi ha 10 busser hele 

denne perioden som skal gå i to skift, 

dette betyr at bussene vil være i drift 

opptil 20 timer og en total distanse på 

400 km pr. døgn. 

Det er i hovedsak turbusser som skal 

brukes på oppdraget. Utgangspunktet 

for oppdraget blir i Drammen der både 

busser og sjåfører vil være stasjonert. 

Undertegnede skal være driftsleder 

og kontaktledd med NSB under hele 

oppdraget. 

Totalt vil det variere mellom 35 og 300 

busser i sving og vi har vært så heldig 

og få drift på våre 10 busser hele tiden. 

NSB har kalkulert med at den totale 

kostnad for innleie av buss i denne 

perioden vil ligge på 40 mill.kroner. 

Våre busseiere og deres sjåfører ser nå 

fram til å komme i gang med et større 

oppdrag etter en forholdsvis rolig vår. 

Så med hvite profilerte Veolia busser 

på dette oppdraget kommer vi til å 

synes godt igjen på østlandet denne 

sommeren.. 

17

Det var dramatiske scener i Stavanger før påske, her gir regissør Erik Skjoldbjærg (i blå jakke) sine instruksjoner.

Filminnspilling av ”Nokas” i Stavanger: 

En uhyggelig påminnelse 

I de tre ukene før påske ble området rundt Veolia Transport Norges hovedkontor 

i Klubbgaten forandret til norgeshistoriens største utendørs filmsett. Regissør 

Erik Skjoldbjærg og produsent Jan Aksel Angeltvedt måtte stri med snøen 

som falt i fjor, skeptikere til prosjektet og et svært skuelystent publikum. 

Det går ikke upåaktet hen når du gjenskaper det brutale ranet som rystet 

Stavanger for seks år siden. 

Av: S.A.P. 

For de Veolia-ansatte som var på jobb 

den dramatiske dagen i påskeuken for 

seks år siden, ble filminnspillingen en 

vond påminnelse. 

– Jeg tror ingen skjønte helt hva som 

foregikk den dagen. Vi hadde jo utsikt 

til alt som skjedde på Domkirkeplassen. 

Alle trodde det var politiet som hadde 

øvelse, sier økonomisjef Vigdis Foldøy. 

Til og med Rogalands Avis to etasjer 

over skjønte heller ikke omfanget av det 

som utspant seg. 

Flere avisansatte sto på balkongen 

og var vitne til alt som skjedde, men 

ingen tok bilder da selv ikke de skjønte 

alvoret som utspant seg foran dem, sier 

sjefsredaktør Bjørn G. Sæbø. 

Ingen helte-vinkling 

Kritikerne til filmprosjektet har vært 

flere. Mange røster har omtalt at 

film prosjektet vil fremdyrke helter av 

kjeltringer og drapsmenn. 

Dette har regissør Skjoldbjærg avvist 

og forteller at det har vært viktig å gi 

et balansert bilde på hva som faktisk 

skjedde basert på intervjuer med både 

de ransdømte og andre involverte. 

– Jeg kan ikke tenke på en annen norsk 

hendelse som eksisterte i spennet 

mellom virkelighet og fiksjon, og det 

tok litt tid før jeg fikk resonnert over alle 

de etiske og praktiske komplikasjonene 

dette medførte. 

Forhindret av snø 

Produsent Angeltveit møtte en helt 

annen motbør. Filminnspillingen på 

Domkirke plassen skulle opprinnelig 

startet i begynnelsen av februar, men 

ble utsatt en måned. 

Den snørike vinteren i Stavanger hadde 

da enda ikke sluppet taket, og produsenten 

ble nødt til å bruke flerfoldige 

Skudd og hvinende dekk var krydder i arbeidshverdagen for de ansatte. Bildet er 

tatt fra hovedkontoret i Klubbgaten 

kroner på aktiv snøsmelting med både 

varmepumper og vannkanoner. 

Største utendørsproduksjon 

Selv om både regissør og produsent 

har opplevd at publikum i Stavanger 

står splittet i synet på at filmen lages, 

var de imponert over den velvilje og tålmodighet 

publikum og statister har vist. 

- Vi er fullt klar over at vi lager en film 

som skildrer en virkelig opplevelse som 

fikk fatale følger for mange mennesker, 

men vi har opplevd Stavangers 

befolkning som sjenerøse, sier de. 

Uansett har det vært en god opplevelse 

å være en del av det som hittil er den 

største utendørsproduksjon i et ekte 

bysentrum. 

Nye skuespillere 

Av de omkring førti skuespillere som 

medvirker i sentrale roller, er det bare 

Maskerte skuespillere til tross, det 

var for mange forbipasserende en 

uhyggelig påminnelse om den gangen 

flere mente at Stavanger mistet sin 

uskyld. 

tre som har skuespillererfaring. 

Det tror duoen bak filmen kan være en 

fordel. Filmen har arbeidstittel ”Nokas”, 

og skal etter planen settes opp på 

norske kinoer høsten 2010. 

Budsjettet er på hele 30 millioner 

kroner. 

19

knutepunktets kryssord nr 3 2010 

1. premie: Strykejern 

2. premie: Spill 

3. premie: Stavmikser 

Sendes til: Knutepunktet, Veolia Transport Sør, 

Postboks 555, 4090 Hafrsfjord 

innen 21. august 2010. Mrk. konv: Kryssord 

Navn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Adresse .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Tlf. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . E-post. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Trippelhybrid 

– et miljøalternativ? 

Sjåfør i Veolia Transpor i Neratovice i Tsjekkia, Martin Thon, var vår sjåfør under prøveturen, her fyller han hydrogen på bussen.

Veolia Transport i Tsjekkia 

er med på å utvikle det 

som antagelig er den 

første trippel hybridbussen 

i verden. Trippelhybridbuss 

konseptet er 

unikt og repre senterer en 

svært energi effektiv nullut 

slipps teknologi med 

bedre trafikk egenskaper 

enn alter native null utslipps 

løsninger. 

Av Erlend Solem 

Trippelhybrid innebærer at bussen får 

energien sin fra tre energibærere, batterier, 

superkondensatorer og brenselsceller, 

som alle er på bussen. Enkelt 

fortalt tar bussen sin energi fra den 

bæreren som til enhver tid har mest 

energi tilgjengelig. 

Dette er et spennende, svært miljøvennlig 

og banebrytende konsept. 

Derfor søkte Veolia Transport Bane 

Transnova, som er statens organ i 

kampen for å redusere transportnæringens 

miljøbelastning, om midler 

for å studere det tsjekkiske trippelhybridbussprosjektet. 

Veolia Transport Bane ble en av søkerne 

som fikk tilslag ved Transnovas aller 

første tilskuddsutdeling i desember 

2009. 

Det var tre formål med studiet: 

• Å vurdere hvorvidt det er mulig å 

overføre et slikt trippelhybridkonsept 

til Norge 

• Å vurdere om det er mulig å forsere 

realiseringen av trippelhybridbuss i 

Norge gjennom å redusere prisen på 

bussen ved å erstattet brenselcellene 

for hydrogen med en dieselmotor 

• Å vurdere muligheten å benytte 

super konden s ator teknologien 

fra trippel hybrid bussen til å lagre 

bremse energi på trikk. 

Forundersøkelser: 

Prosjektet ble innledet med forundersøkelser. 

Forsøket på å finne 

andre trippelhybridprosjekter ga ikke 

noe resultat. 

Det ble derfor antatt at det tsjekkiske 

konseptet er unikt i verden (uten at det 

for eksempel er søkt på kinesisk). 

I Tsjekkia prøver de ut trippelhybrid, som et miljøalternativ til vanlige forbrenningsmotorer. 

Noe for oss i Norge? 

Dokumentasjonen vi 

mottok fra Tsjekkia 

sa oss at bussen er 

utviklet i et samarbeid 

m e l l o m N u c l e a r 

Research Institute 

REZ (prosjektleder, 

hovedsponsor og utvikler 

av hydrogenkonseptet), 

Skoda Electric (bussleve 

randør), Linde Gas 

(leve randør av hydrogen 

og fyllestasjon for 

hydrogen), Proton 

Motor (leverandør 

av brensel cellene og 

kompo sittanker), IFE 

Halden (leverandør av 

LCD-displayer), byen 

Neratovice, opp dragsgiveren 

for buss virksomheten 

i Neratovice 

Stredocesky kraj og 

Veolia Transport Tsjekkia 

som er bussoperatør. 

Prosjektet er delvis 

finansiert av EU og delvis av prosjektpartnerne. 

Den totale budsjettrammen 

er på 3 mill. Euro. 

Initiativtakerne hadde to 

hovedmål med trippelhybridprosjektet: 

• Å utvikle bussindustrien i Tsjekkia 

• Å utnytte hydrogen som restprodukt 

fra tsjekkias kjemiske industri. 

Bussens bakpart med alle prosjektdeltakerne. 

Teknisk beskrivelse av 

trippelhybridbussen 

Bussens chassis er en Iveco Citelis 1B 

lavgulv, produsert av italienske Iveco 

CR AS. Bussen har 22 seter og en 

toppfart på 65 km/t. Rekkevidden er 

mellom 250-300 km. som kan økes 

til over 500 km. ved å øke trykket på 

hydrogentankene. 

Fortsetter neste side: 

23

Trippelhybridbussen er 12 meter lang og 

veier 14 tonn mens eksempelvis den like 

lange hybridbussen til Volvo veier 18,9 

tonn. Dermed har trippelhybridbussen 

et vektfortrinn fremfor hybridbussen. 

Bussen er utstyrt med en veksel strømsmotor 

på 120 KWH som yter fra 162 til 

320 HK, avhengig av bruken av bussens 

tre energibærere. Løsningen medfører 

at bussens totalvekt holdes lav. 

Tommelfingerregelen for vekt på busser 

tilsier at ett tonn ekstra vekt medfører et 

økt energiforbruk på ca. 5%. 

Bussen har batterier for elektrisitet, 

superkondensator for elektrisitet og 

brensel celler for hydrogen. Ved at 

energien fra hydrogenet også omdannes 

til elektrisitet, er den tsjekkiske 

trippelhybridbussen en ren elektrisk 

buss med kun ett motorsystem. 

Energibærerne fungerer i et optimalt 

samspill der hydrogenet benyttes 

som primær energikilde ved normal 

drift, mens bremsekraften fra superkondensatorene 

gir ekstra energi ved 

akselrasjoner og i bakker. Batteriet er i 

praksis et hjelpesystem som overtar når 

ett av de to andre systemene ikke har 

tilstrekkelig energi. 

Håkon Døvre fra MiljøDrift og undertegnede, Erlend Solem, prosjektlederne i 

Transnovaprosjektene. 

Studiet av trippelhybridkonseptet: 

I mars 2010 arrangerte Veolia Transport 

Bane en studietur til Tsjekkia for å se 

nærmere på trippelhybridbussen samt 

for å møte de som har utviklet bussen. 

Prøveturen av bussen viste at bussen har 

meget gode kjøreegenskaper. Bla. med 

en akselrasjon som er rask, men likevel 

svært jevn og behagelig. 

“Nullutslipp” 

Trippelhybridbussen defineres av 

produsen tene som en ”nullutslippsbuss”. 

Dette er korrekt ut fra at bussen ikke 

medfører noen lokale utslipp av klimagasser. 

Men trippelhybridkonseptet inne bærer 

globale utslipp ifm. produksjon og 

transport av elektrisiteten og hydrogenet 

som benyttes. 

Selv om hydrogenet produseres av 

energi som avfall fra lokal kjemisk 

industri eller atomkraftverk, vil det være 

energiforbruk og energitap knyttet til 

produksjonen. 

Trippelhybridbussen er dermed ikke 

helt utslippsfri i et globalt perspektiv. 

Men det globale miljøregnskapet 

medregnes heller ikke med ved bruk av 

diesel, så sammenlignet med diesel er 

trippelhybridbussen ”utslippsfri”. 

Werner Nüchterlein fra Veolia Environnment viser stor interesse for monitoren inne i 

bussen som viser samspillet mellom de tre energikildene. 

Konklusjonene fra prosjektet: 

Bussens kjøreegenskaper er meget 

gode og de tre energibærerne 

utfyller hverandre optimalt. Dermed 

fremstår trippelhybridkonseptet som 

den optimale elektriske buss, som 

driftsmessig kan konkurrere med 

dieselbuss. 

Ved at hydrogenet fremstilles av 

avfall fra lokal kjemisk industri i dag 

og at hydrogenbehovet i fremtiden 

i tillegg kan utvinnes av energiavfall 

fra atomkraftverk, virker tilgangen til 

miljøvennlig hydrogen å være meget 

god. 

Den kritiske faktoren for trippelhybridkonseptet 

er prisen på infrastrukturen 

for hydrogen, som medfører at en ren 

hydrogenbuss i dag er fem ganger 

dyrere enn en dieselbuss. Denne prisdifferansen 

må forventes å bli redusert 

dersom volumet av hydrogen busser i 

verden øker. 

Kanskje kan trippelhybridkonseptet 

bidra til dette. 

24

Tjensvollkrysset er etter en anleggsperiode på nesten halvannet år endelig ferdig. 

Myke trafikanter og 

kollektivtransport i fokus 

Mandag 14. juni åpnet det nye Tjensvollkrysset på E39 

i Stavanger. Byggeperioden på halvannet år har vært 

utfordrende for mang en Veolia-sjåfør i Stavanger. Særlig 

da dette er et knutepunkt nesten alle må gjennom for å 

komme til og fra depotet på Revheim. 

Av: S.A.P. 

Nå kan vi imidlertid glede oss over 

ferdigstillelsen, og se fram til færre 

skader på materiell og bedre flyt i 

trafikken. 

- Vi registrerer allerede nå at bussene nå 

får en klar fordel kontra andre biler, sier 

driftsdirektør Anders Erik Hansen i VTS. 

Vegvesenet er stolte 

– Når det nye Tjensvollkrysset i 

Stavanger nå står ferdig er det flere enn 

vi som jobber i Statens Vegvesen som 

har grunn til å være stolte. Formålet har 

hele tiden vært bedre fremkommelighet 

for biltrafikk og kollektivtrafikk, og 

gode krysningsforhold for gående og 

syklende. Innbyggerne i Stavanger får et 

nytt, flott og framtidsrettet knutepunkt, 

seier fylkesdirektør Statens Vegvesen i 

Rogaland, Arnfinn Ansok. 

Mye bråk 

Det har vært mye negativ omtale av 

Tjensvollkrysset i media, både i artikler 

og i debatter på internett. En Facebookgruppe 

med neste 4000 medlemmer 

mener at “Det nye Tjensvollkrysset er 

en STOR fiasko.” 

– Jeg tror mange føler seg lurt fordi 

de trodde at det skulle komme et 

toplanskryss her som skulle ta bort 

alle køer. Planene om toplanskrysset 

ble forkastet da en så at 1/3 av bilene 

i Tjensvollkrysset kommer til å forsvinne 

når Eiganestunnelen er på 

plass i 2016. Den skulle selvsagt vært 

bedre koordinert i tid med bygging 

av Tjensvollkrysset, sier prosjektleder 

Vegvesenet Leif Lindefjeld. 

Det 

Fakta: 

nye Tjensvollkrysset 

• prislapp: 119 millioner kroner, statlige midler 

• anleggsarbeidet ble startet i januar 2009 

• rundkjøringen har en diameter på 52,5 meter 

• ringbrua har en diameter på 76 meter 

• ringbrua er bygd slik at den er tilgjengelig for alle (universelt utformet) 

• syv ramper gjør at kryssing av Madlaveien og E39 nå blir tilgjengelig fra alle sider 

• det er bygd støyskjerming som skjermer nærområda 

• bussholdeplasser er flytta slik at de nå er koblet sammen med rampene/ringbrua. 

Trysilekspressen 

på egne hjul 

- Vi har troen på at 

vi skal klare oss godt 

på egne ben, sier 

avdelingsleder Kai 

Tidemann i Veolia 

Transport avdeling 

Trysil. Fra 1. juni gikk 

Trysilekspressen ut av 

Nor-Way bussekspresssamarbeidet. 

Av: S.A.P. 

Tidemann forklarer det hele som 

helt udramatisk. Han legger til at 

det er en kombinasjon av troen på 

Trysilekspressen som egen merkevare 

kombinert med høye administrasjonskostnader 

til Nor-Way 

systemet som gjør at tilbudet nå 

står på egne ben, eller hjul om en vil. 

- Å stå alene, høres litt stusselig ut, 

og er på langt nær sannheten. Vi 

har over tid knyttet sterke relasjoner 

til Hedmark, fylke, kommuner og 

reise livsnæringen. Skistar som eier 

Trysil fjellet alpinsenter blir en av våre 

sam arbeidspartnere kommersielt, 

og vil ha sin egen profilering bak på 

bussen, sier Tidemann. 

- Ellers er det generelt mange 

gode krefter som vil oss vel og er 

av hengige av oss, de gjør alle en 

fantastisk jobb for å markedsføre 

ekspress ruten. Trysilekspressen som 

begrep og merkevare er allerede 

godt innarbeidet, mener vi. 1. juni 

hadde vi både sikret domenet og var 

oppe og rullet med egen nett side 

for Trysilekspressen.no. Her satser 

vi også på å integrere internettbestilling 

innen rimelig tid, avslutter 

Tidemann. 

25

I tryggere hender. Trafikkledere og administrasjon på Revheim er nå godt kurset i hjertestarter og førstehjelp. 

Godt forberedt med hjertestarter 

En hjertestarter kan bety forskjellen på liv og død, men ikke alene. 

Overbyggende kunnskap om livredding og andre metoder er vel så viktig. 

Med dette som utgangspunkt inviterte ledelsen i VTS på Revheim til førstehjelpskurs 

med fokus på selskapets hjertestarter. 

Av: Olav Kongestøl 

En hjertestarter, også kalt defibrillator, 

er et medisinsk teknisk hjelpemiddel for 

kontrollert å avlevere strøm til pasienter 

med hjertestans eller med forstyrrelser i 

hjerterytmen. 

Administrasjonen på Revheim har 

anskaffet seg et slikt instrument og 

tok selv initiativet til kurs med kursholder 

Marianne Falch fra firmaet 

Blostrupmoen AS. 

En av deltakerne var trafikkvakt og 

resepsjonist Svein Kvello-Aune. Han 

beskriver kurset som svært nyttig og 

lærerikt og berømmer kursholder Falch 

for å skape et godt engasjement og 

forståelse blant kursdeltakerne fra 

trafikkledelsen. 

Selv har han bakgrunn for mange år 

siden som portør, men innrømmer 

gjerne at teknologien innen livredning 

i dag har innhentet han. 

Kvello-Aune forteller at en ved en slik 

situasjon alltid først skal observere 

situasjonen, sjekke forulykkede, 

snakke, kjenne på puls, for så å 

iverksette livredding basert på 

observasjoner og tolking av signaler. 

Situasjonsavhengig skal en om en ankommer 

ved forulykkede først prøve 

hjertekompresjon og eventuelt munntil-munn 

metoden. 

Om situasjonen er så alvorlig og hjertestarter 

er tilgjengelig, fungerer også 

selve enheten nærmest som en som 

forteller deg hva du skal gjøre. - Når du 

åpner den, begynner den å snakke til 

deg og lett forståelige tegninger viser 

hvor du skal feste dioder, forteller han. 

En hjertestarter starter ikke et stanset 

hjerte slik mange tror. Det den i prinsippet 

gjør er å slå ut en hjerterytme 

som ikke gir blodsirkulasjon, altså en 

rytme der hjertet slår, men ikke på riktig 

måte. 

Hvis hjertets sammentrekninger er blitt 

forstyrret, for eksempel av et hjerteinfarkt, 

kan det lede til signalkaos 

i hjertets muskelceller som gjør at 

sammen trekningene blir usystematiske, 

og hjertet vil skjelve i stedet for å slå. 

Hjertestarteren er derfor mer en rytmeboks 

enn en startboks, om en vil. 

Sverre Aanonsen og Hariwan 

Abdulaziz blir instruert av Marianne 

Falch i hvordan man bruker den 

nyinnkjøpte hjertestarteren. 

26

Onsdag 15. juni 1960 gikk hydrofoilbåten Vingtor sin første tur mellom Bergen og 

Stavanger. Det var Det Stavangerske Dampskipsselskab og Sandnes Dampskips- 

Aktieselskab som i fellesskap fikk konsesjon på ruten et halvt år tidligere. Vingtor 

ble bygget i Italia og tok 105 passasjerer. Rutefarten var 36 knop. 

Hurtigbåt i 50 år 

Rederienes Landsforening (RLF) har sammen med 

Hurtigbåtens Rederiforbund (HRF) utarbeidet en 

folder som skal markere at 15. juni er det femti 

år siden den første passasjerførende hurtigbåt ble 

satt inn i rute i Norge. Folderen vil bli distribuert til 

de aktuelle rederier og vil bli lagt ut til passasjerene 

på hurtigbåtene. 

Kilde: Rederienes Landsforening 

Hurtigbåtene utgjør en viktig del av 

transportsystemet langs kysten og i 

fjordområdene. Ca. 160 fartøy dekker 

rutenettet på ca. 5000 km samt mye 

kjøring utenom rute. Det fraktes årlig vel 

5 millioner passasjerer. Flere hurtigbåter 

frakter last i tillegg til passasjerer. Noen 

også biler. Anslagsvis 1900 personer er 

sysselsatt i hurtigbåtnæringen. I tillegg 

er mange indirekte knyttet til næringen 

ved arbeid som utføres på verksteder og 

servicebedrifter. Bortimot alle båtene er 

bygget ved norske båtbyggerier og med 

en stor andel norsk utstyr. 

Hurtigbåten sine hovedoppgaver 

er: 

• Rutetrafikk mellom byer og tettsteder 

og omlandet 

• Rutetrafikk i tynt befolkede kyst- og 

fjordstrøk 

• Reiselivsrelatert chartervirksomhet 

• Ambulanse- og legeskysstjeneste 

De senere år har det skjedd en 

utvikling mot lettere og mer optimale 

byggematerialer, bedre skrogformer 

og fremdriftssystemer som gir lavere 

utslipp. Det blir lagt større vekt på å 

bruke riktig fart i rute, og å korte ned 

tiden 

som brukes ved kai. Det er ved dette 

oppnådd betydelige miljøforbedringer. 

Før “ranet”: Ernst Rosenhaug har 

ikke mista pengene sine enda. 

Ranskurs i 

Harstad 

I løpet av tre kvelder var de 

ansatte i Veolia Transport 

Nord, region Hålogaland 

Buss invitert til et ranskurs. 

Nesten 70 ansatte deltok på 

kurset som hadde både en 

teoretisk del og en praktisk 

del. 

Av Eva Ursin 

Målet med kurset var å bedre forutsetningene 

blant de ansatte til å takle 

en eventuell hendelse på en slik måte 

at det skaper minst mulig negative 

reaksjoner på en selv og ens passasjerer. 

Den praktiske delen besto av at en buss 

med passasjerer (kursdeltakerne) ble 

ranet. 

Det må vel sies at det ble en del pussige 

kommentarer og reaksjoner etter at vi 

var blitt ranet, - men det er vel naturlig 

ettersom det er forskjell på trening og 

alvor på et slikt alvorlig tema. 

Vi fikk oss også en del aha-opplevelser 

etter hvert som temaene ble gjennomgått 

– tema som ”trussler”, ”hvem 

er ranerne”, ”opptreden under et ran”, 

”signalement” og ”ettervern”. 

For de som har gjennomgått modultestene 

var også kurset en repetisjon fra 

kapitler i modulen som omhandlet ran. 

Ekstern kursansvarlig var Frank Edquist 

som bl.a. har jobbet i Securitas. 

Etter endt kurs var gjennomganstonen 

at det var veldig nyttig å få øve på noe 

som alle håpte og ønsket at en aldri 

skulle bli utsatt for! 

27

RE-39141 fra Østerhus Buss, renovert og tilbakeført til sin opprinnelig farge fra 1973, et av mange prosjekter fullført av 

medlemmer i RHF. 

Kulturvern gjennom RHF 

Norges Kulturvernforbund utgjør, gjennom sine 190 000 medlemmer fordelt på 

19 ulike landsdekkende medlemsorganisasjoner, grunnsteinene i det frivillige 

kulturvernet i Norge. Over hele landet bruker entusiaster sin fritid til å ta vare 

på lokalhistorie og verne om sine røtter. Gjennom disse organisasjonene tar 

det frivillige kulturvern vare på en viktig del av vår kulturarv. Rutebilhistorisk 

Forening (RHF) er med sine 1600 medlemmer, en av disse organisasjonene. 

Av Svein Emil Stueland, nestleder i RHF 

Norges kulturvernforbund hadde hoved 

ansvaret for Kulturminneåret 2009. Der 

temaet var “dagliglivets kulturminner”. 

I kulturminneåret ble det satt stor 

fokus på en mengde lokale, regionale 

og sentrale aktiviteter. Nye nettverk 

og prosjekter er etablert noe som har 

resultert i at oppmerksomheten om 

bredden rundt kulturminnevernet og 

frivillighet har økt. 

RHF deltok på flere arenaer med sitt 

spesialfelt: “Formål å fremme interesse 

og forståelse for rutebilen som 

teknisk kulturminne og rutebildriftens 

samfunnsmessige betydning i Norge. 

Foreningen samler dokumenter og 

annet av rutebilhistorisk verdi, samt 

stimulere rutebilselskaper og andre 

til å ta vare på gammelt (verneverig) 

rutebilmateriell. 

Gjennom medlemsblad og bulletiner 

vil foreningens medlemmer søke å 

bringe sin kunnskap til andre. Disse 

linjene ble satt ned på papiret som en 

del av formålsparagrafen da en gruppe 

ihuga personer den 10. Desember 1983 

satte seg til bords i kantinen i kjelleren 

hos den gang A/S Bergen Sporvei på 

Mannsverk. dette arbeidet har båret 

frukter. I 2008 kunne RHF markere 

sine første 25 år med medlemmer i det 

meste av vårt langstrakte land fordelt på 

11 lokalavdelinger og 3 arbeidsgrupper. 

I jubileumsåret 2008 ble det 20. 

veteranrutebiltreffet holdt i Molde med 

nesten 100 veteranrutebiler der blant 

annet landets eldste rutebil, en UNIC, 

7 seter, som ble satt i trafikk mellom 

Molde og Batnfjorsøra så langt tilbake 

28

Stor stas med en hvit blank buss og 

fargestifter til. Bussen hadde en pålagt 

avtakbar film på karosseriet, som 

enkelt kunne fjernes etter å ha preget 

bybildet i Harstad i noen uker. 

Filmopptak i RE 39141: Det går mye tid til forberedelser og rigging før filmkameraet 

startes. Her har teamet rigget seg til i bussen. Oppstilling av lys, lyd og 

kamera tok over en time. Ekstralys med strøm fra besinaggregat som ble montert 

på bussens bakre støttfanger, måtte til for godt “filmlys”, skinner og stag for 

filmkamera og mikrofoner måtte til, fra gulv til tak. Da er en god veteranbuss å 

ha med festemulighet til stengene i hattehyllene. Interiør-opptakene ble foretatt 

mens bussen var “i rute”. For å produsere en kortfilm på 30 min., gikk det med 10 

dager og med ca. 10–12 timer pr. dag. Hver dag tok man ca. 100 min. “råfilm” 

og filmteamet var vel bemannet med omkring 10-12 personer som da dekket alle 

funksjoner. 

som til mai 1908. Denne bilen er fortsatt 

i kjørbar stand. 

Årets Landmøte er lagt til Fagernes i 

Valdres og veteranrutebilutstillingen blir 

m.a.o. den 22 i rekken. Så langt, pr. idag 

er nesten 80 kjøretøy i kategoriene: 

rutebiler, turbiler og gods/kombinert 

på meldt. 

Fra RHFs avdeling Rogaland er det blant 

annet påmeldt en buss (som vi håper 

blir klar) -det blir nesten en nykommer, 

i hvertfall i “ny drakt” d.v.s. at etter 

en omfattende renovering, får den 

tilbake sine opprinnelige farger som var 

mørkgrønn/lysgul på leveringsdatoen 

som var 16. Juli 1968. 

Bussen, en Volvo B-57 med Brødrene 

Repstads karosseri med registreringsnummeret 

L-25627, ble i sin tid bestilt 

av Høle & Forsand Billag A/S (H&F). 

For dem som ikke er kjent med 

selskaps-strukturen, så var det H&F og 

rutebildriften fra Haga Buss A/S som ble 

til Sandnes Buss A/S og senere kjøpt av 

SOT Trafikk A/S og i dag med navnet 

Veolia Transport Sør A/S for å forenkle 

det noe. 

Men, det kan være muligheter for 

at L-25627 ikke blir den eneste fra 

Rogaland. RE-39141 fra en annen gren 

av “familien”, nemlig tidligere Østerhus 

Buss, renovert og tilbakeført til sin 

opprinnelig farge fra 1973 kan muligens 

også bli å se på Fagernes. 

Mens vi arbeider jevnt og trutt med 

slike prosjekter, så skal vi ikke glemme 

å meddele for alle og en hver at RHFs 

lokalavdeling i Rogaland opp gjennom 

tidene har hatt en fin og god støtte fra 

rutebilselskapene. 

Veolia Transport A/S har gjennom flere 

år vært en viktig samarbeidspartner og 

bidragsyter i arbeidet med å ta vare på 

rutebilhistoriske kulturarv. Derfor retter 

vi stor takk til både den sentrale delen 

i Veolia Transport Norge A/S og til VTS 

A/S for stor velvilje i dette arbeidet. 

Når det ellers gjelder RE-39141 så 

glir denne bussen i disse dager inn i 

“filmstjernenes” rekker. Bussen er tatt 

ut til å være med i filmen “Videogutten” 

med manus fra Stavangerforfatteren 

Tore Renberg der opptakene gjøres 

lokalt i VTSs eget ruteområde. 

Derfor er det ekstra hyggelig når 

medlemmer av filmteamet skriver: “ 

det er flott at det finnes folk som dere 

i RHF som tar vare på og setter i stand 

disse bussene.” 

Mer informasjon om RHF finner du på 

rhf.no. 

Kulturskolebarn 

fargela buss 

Også i Harstad har 

bussen vært gjenstand 

for barns kreative evner, 

der kulturskolebarn fikk 

tolke vårt miljøslagord 

”Gå for Grønt” på en 

av bussene. VTN region 

Hålogaland Buss har i flere 

år hatt transportoppdrag 

for Harstad Kommune og 

”Kulturskolens uke”. 

Av Nils Arne Nilsen 

Barna som deltok i mønstringen fikk 

for tredje år på rad anledning til å male 

på en av våre bybusser. Deres tema i år 

var MILJØ, og da var det jo på sin plass 

syntes jeg å fortelle om ”Gå for grønt” 

kampanjen til Veolia. Dette slagordet 

ble malt på bussen sammen med deres 

tegninger. 

- Vi har vært veldig tilfreds med samarbeidet 

med Veolia, og det har vært et 

av tegne- og maleelevenes høydepunkt 

å få komme og male en buss i Veolias 

verkstedhall. Derfor var det spesielt flott 

at barnas kreative uttrykk også i år får 

synes i bybildet, selv om konsertene 

ikke er på rundreise dette året. Temaet 

vi har jobbet med har vært natur og 

kultur, med fokus på miljøslagordet 

til Veolia: Gå for grønt. Dette uttalte 

Stine Larsen, tegne- og malelærer ved 

Harstad Kulturskole til Harstad Tidende. 

29

Mens me ventar 

på Katla 

Denne våren har det å reisa vore reine risikosporten: Vegar har blir øydelagde 

av snø- og steinras, tog har spora av og folk har sitte oskefaste rundt omkring 

i hele verda i vekevis på grunn av ein liten vulkan på Island. 

Av Terje Torkildsen 

No verkar det som det verste kaoset har 

gitt seg, og me kan pusta letta ut. Men 

kanskje burde me ikkje det? Kanskje 

me i staden burde bretta opp erma og 

sørgja for at me er betre rusta neste 

gong transportnettet bryt saman? 

For det kjem ganske sikkert til å skje 

igjen, og neste gong er det kanskje 

sjølvaste Katla som går i lufta. 

Norsk transportplanlegging har i fleire 

generasjonar vore synonymt med 

ei tung og einsidig satsing på bil og 

Boeing. 

Dei siste femti åra er det bygd 50000 

kilometer offentleg veg i dette landet, 

og eg kan ikkje tenkja meg at det finst 

nokon som reiser meir med fly enn oss 

nordmenn. 

Dette er ikkje berre øydeleggjande 

for klimaet på jorda. Den einsidige 

satsinga på dei mest forureinande framkomstmidla 

har også gjort oss svært 

sårbare. Det er illustrerande at den 

einaste nye toglinja som er bygd i Noreg 

etter krigen går til Gardermoen flyplass. 

Resten av jernbanenettet skrik etter 

oppgradering og vedlikehald. Me har 

bygd ned dei tradisjonelle ferdselsvegane 

på sjøen og erstatta dei med 

dum dristige bru- og tunnelprosjekt. 

Ein trafikkulukke er ille nok i seg sjølv, 

men ho kan få katastrofale dimensjonar 

viss ho skjer i botnen av ein undersjøisk 

tunnel. Noreg er med sine fjell og 

30

fjordar, og barske klima, eit land som 

det er krevjande å ferdast i. 

Halve landet vårt ligg nord for 

Polarsirkelen. Transport i Noreg vil alltid 

innehalda element av risiko, og dette 

må me ikkje gløyma når me planlegg 

og løyvar pengar til samferdssektoren. 

Me må laga fleksible og heilskaplege 

transportløysingar og ikkje leggja alle 

egga i same korga. Då er me veldig 

utsette neste gong me sit oskefaste, når 

raset har teke vegen, eller når oljelagera 

ein dag er tomme. 

Me transportforbrukarar kan i første 

omgang byrja å tenkja oss litt om før me 

reiser. Dei aller fleste reisene me gjer, er 

vel eigentleg ikkje nødvendige? Eg kan i 

alle fall skriva under på at eg har delteke 

på tallause meiningslause møte i Oslo 

som har ført til mange unødvendige 

flyturar. 

For ti-femten år sidan måtte det kriseråka 

oljeselskapet Saga Petroleum kutta 

kostnader fort og brutalt. Dei bestemte 

seg for å satsa på videokonferansar i 

staden for å reisa i møte, når det var 

mogleg. 

Resultatet var at 70 % av flyreisene 

forsvann. Videokonferanseteknologien 

har blitt mykje betre sidan slutten av 

nittitalet, men talet på flyreiser aukar 

likevel jamt og trutt. 

For nokre veker sidan kunne Aftenposten 

melda at Staten kjøper flyreiser 

tilsvarande 46 gonger rundt jorda kvar 

einaste dag. Det er blitt så billeg å fly 

at me nesten tapar pengar på å ikkje 

gjera det. 

I førre månad var eg i Tyskland og kunne 

konstatera at det var billegare å fly frå 

Frankfurt til Stavanger enn å ta taxi 

frå flyplassen til sentrum. Tenk om det 

hadde vore like billeg å ta toget? 

Det burde ikkje vera ein heksekunst å få 

det til. Det er berre eit spørsmål om kva 

me vel å bruka samferdselssubsidiane 

på. 

Det ser ut som dei fleste er einige om å 

bruka mykje pengar på bilar og vegar. 

No skal det seiast at mange faktisk er 

avhengige av bil fordi kollektivtilbod 

er eit ukjent fenomen i store delar av 

bygde-Noreg, og servicefunksjonar 

som postkontor, butikkar og skular er 

nedlagde eller sentraliserte. 

Privatbilen er heilt nødvendig for dei 

som bur i griskgrendte strok, men det 

er det stadig færre som gjer. 

Me har hatt ei enorm urbanisering dei 

siste tiåra. Me klumpar oss saman i 

byane, men me overtek ikkje dei urbane 

reisevanene. 

Me tek med oss bilen frå bygda. Bilen 

og byen er ein dårleg kombinasjon, 

og privatbilismen er i ferd med å kvela 

byane våre. 

Me prøver å bøta på dette med å 

byggja meir veg, men det einaste som 

vegbygging garantert fører til, er meir 

trafikk, og då må me byggja endå fleire 

og breiare vegar, og slik held me det 

gåande. 

Vegbygging i byane er eigentleg ein 

meiningslaus runddans, men det ser ut 

til å vera vanskeleg å bryta denne vonde 

sirkelen. 

Hadde me kunna reisa tilbake til 1960, 

ville me knapt kjent igjen dei nesten 

bilfrie byane me hadde den gongen. Eg 

har stor problem med å forstå at den 

eksplosive veksten i privatbilismen kan 

bli oppfatta som eit framsteg. 

Ein skulle kanskje tru at bilen har gjort 

oss meir effektive, men det er feil. 

Me bruker meir tid på å transportera 

oss mellom jobb, butikkar og 

fritidsaktivitetar i dag enn me gjorde 

for femti år sidan. 

Dei gigantiske samferdselsinvesteringane 

som er gjort dei siste tiåra, har ikkje 

gjort liva våre enklare. Dei har ikkje gjort 

oss meir effektive og dei har ikkje gitt 

oss meir fritid. 

Kanskje det er på tide at me endrar 

fokus? Kanskje me heller skulle utvikla 

eit transporttilbod som fører til at folk 

og varer kjem mest mogleg effektivt 

fram i staden for å heile tida fokusera på 

at bilen skal få meir asfalt å køyra på? 

Og kanskje me skal slutta å byggja byar 

som har eit enormt transportbehov 

fordi folk bur ein stad, må jobba ein 

annan, levera ungane i barnehagen 

ein tredje og handla på kjøpesenter ein 

fjerde stad? 

Korleis kan me organisera samfunnet 

vårt på ein mindre transportkrevjande 

måte? Korleis kan me gjera oss mindre 

avhengige av dei meste forureinande 

framkomstmidla? 

Skal me prøva å svara på desse spørsmåla, 

mens me ventar på Katla? 

Terje Torkildsen (39) er komiker, 

miljøforkjemper og forfatter. 

Han debuterte i august 2008 med 

ungdomsromanen Marki Marco . 

I tillegg til å være bussens beste 

venn, har han aldri eid en 

mobiltelefon eller et motorisert 

kjøretøy.. 

31

Oppsummering: 

G4G sesongen 2009/2010 

Sesongen 2009/2010 i G4G har nå gått inn i historiebøkene og Gråkallbanen 

er utropt som vinner. Etter at de 713 poengene er talt opp og delt ut endte 

GKB opp med hele 93 poeng og en soleklar førsteplass. 

Av Eivind Pettersen og Mathias Højsgaard 

Spenningen foran den siste runden var ikke 

særlig stor og når GKB hadde gått sammen 

for å finne på alle mulige tiltak i jakten på 

bonuspoeng. 38 poeng foran sølvvinner FFR 

Verksted og 45 poeng foran bronsevinner 

SSJ Verkstedsenter. 

Verkstedene ble for øvrig sesongens 

hyggelige overraskelse med 

sitt høye aktivitets nivå og 

evne til å kjempe i toppen. 

4. plassen ble kapret av 

Vesterålen mens Stavanger 

Rutepakke 1 kom på 5. 

plass Det betyr at VT Nord, 

VT Bane og VT Sør alle er 

representert blant de fem 

beste. Ligaledelsen finner 

dette ekstra hyggelig. 

poeng klarte avdelingen å innkassere. 

Oktober ble fulgt opp av en sterk seier 

for Vadsø/Tana. Til tross for dette beholdt 

Trysil sammenlagtledelsen. Skogens voktere 

møtte en del utfordringer i etterkant av 

september og kom aldri helt tilbake på 

vinnersporet igjen. 

November måned kom endelig et verksted 

seirende ut av en runde, dette via FFR 

Verksted. Denne måneden begynte det også 

å tette seg til i toppen, poengene satt lenger 

og lenger inne. Gråkallbanen skjøv Trysil ut 

av førersete på hovedtabellen noe som viste 

å bli en plassering det skulle være vanskelig 

å ta fra dem igjen. 

Eivind S. Pettersen og Mathias Højsgaard har ledet 

G4G gjennom en forrykende sesong. 

Sesongen 

September 2009 startet 

forrykende for Trysil som 

gjorde, nesten, rent bord. Ny 

poengrekord ble satt for første 

gang på 2 sesonger. Hele 21 

Veolias andre verksted, i Sandnessjøen, 

likte tydeligvis dårlig at kollegene lenger 

nord skulle sole seg i glansen alene, med 

topp innsats gikk nemlig SSJ Verkstedsenter 

seirende ut av julemåneden. 

Vesterålen var en avdeling som arbeidet i 

32

det stille bak i kulissene. Med mange 2.-4. 

plasser hadde de ved halvspilt sesong sneket 

seg inn på andreplass kun fem poeng bak 

GKB, taktikken så klar ut; Ligg bak å lure og 

slå til når GKB minst venter det. 

Det nye året ble skutt inn med fyrverkeri. 

Gråkall banen hadde gjennomskuet Vesterålens 

taktikk og tok dem på senga med 

sin første månedsseier i januar. Vesterålen 

ble tydeligvis paralysert, for poengtørken 

fortsatte inn i februar. 

FFR Verksted kjempet seg derimot til nok 

en månedsseier og seilte opp som GKBs 

største utfordrer til gullet. 12 poeng bak og 

tre måneder å gjøre det på skulle gå greit. 

I mars spiste FFR Verksted inn ytterligere 

2 poeng på teten, men måneden huskes 

selvklart for forrige sesongs store kjempe, 

Honningsvåg. Med en litt tam sesong så 

langt, våknet den sovende bamsenn. noe 

som gjorde de andre lagene ikke så lite 

nervøse. 

De to neste månedene dreide seg stort sett 

om en avdeling som ikke frykter brummende 

bjørner, nemlig Gråkall banen. 

April ble en jevn måned hvor tre poeng skilte 

de 6 første lagene, Gråkallbanen tronet på 

topp og stakk av med sin andre månedsseier. 

Mai måned endte med et brak og ny 

poengrekord. Trysils bragd i september ble 

overgått av GKB i mai, da de sanket hele 

24 poeng! Hvor lenge vil denne rekorden 

bli stående? 

Premien 

Pokalen er nå sendt til inngravering og skal 

sendes til sin rettmessige inne haver for det 

neste året. I tillegg skal Gråkall banen nå bli 

enige om hva premie pengene skal brukes 

til. Det eneste kriteriet er at avdelingen enes 

som et lag om bruken, for eksempel ved 

avstemming. 

Et miniportrett av daglig leder i VTS : 

Kåre Skogen 

Daglig leder i VTS, Kåre 

Skogen, er født “for en god 

stund siden” i Stavanger Hvor 

han også vokste opp. Kåre er 

utdannet siviløkonom og har 

sin yrkesbakgrunn fra blant 

annet Andresens bank, Aker, 

Gjensidige, Synergia og Statoil 

før han begynte i VTS for et 

drøyt år siden 

Han er gift, har to barn og et 

barenbarn. 

Kåre er bosatt i Savanger 

men har også vært bosatt i 

Mannheim i Tyskland, Oslo og 

Rio de Janeiro. 

På fritiden er det golf, hytte og 

reiser som gjelder. 

Hva er du mest opptatt med for 

tiden? 

- Flytting fra hus til leilighet. 

Hva er det beste med jobben din? 

- Mange varierte arbeidsoppgaver 

og uforutsette utfordringer - og 

ikke minst mange gode og dyktige 

medarbeidere. 

Hva er favoritt musikken? 

- Beatles og Stones. 

Favorittmat? 

- Det må være fiskeretter som 

steinbit eller kveite. Gjerne 

sammen med en god vin. Jeg tar 

gjerne et glass italiensk rødvin til 

fisk. 

Bonuspoeng 

Sesongen 2009/2010 vil bli husket som en 

aktiv sesong hvor Ligaledelsen delte ut hele 

255 bonuspoeng for tiltak som ble gjort for 

at vi skal ha det artigere på jobb, ta bedre 

vare på miljøet og redusere våre skader 

ytterligere. 

Dette er definitivt service utover det 

forventede. 40 gjennomførte lokale tiltakt 

ble funnet verdige bonuspoeng. 

Her dreier det seg om sikkerhet, milø og 

helsetiltak som gavner både nærmiljøet og 

de ansatte. 

Utover sesongen så vi at tiltak utført av en 

avdeling ble adoptert andre steder i landet. 

Noe som er hensikten bak ideen med G4G, 

å overføre de gode historien og dele de med 

hverandre. Noe denne sesongen har vist seg 

å være et godt eksempel på, vi takker for 

en forrykende sesong og ser frem til en ny 

sesong som starter opp i september. 

Ha en fin sommer! 

Hva får deg i godt humør? 

- De små gledelige hendelser i det 

daglige og ikke minst det å nå 

våre resultatmål. Men også gode 

historier og ikke å forglemme 

samvær med gode kollegaer og 

venner. 

Hva leser du helst? 

- Jeg er enkel her, spenningslitteratur 

er lettlest og avslappende 

– ikke minst også en god 

følgesvenn på reiser 

Hvilke filmer/Tv serier ser du helst? 

- Ingen spesielle serier. Ser lite på 

TV, og er ikke så ofte på kino. Må 

da være en film med spenning 

eller en film som gjør meg i godt 

humør. F.eks James Bond…. 

Hva er Stavangers beste side? 

- Koselig ”storby” med korte 

avstander. 

Hvis du skulle gi bort 10 000 

kroner, - til hvem? 

- Det må være Frelsesarmeen, som 

gjør en fantastisk jobb. 

Hva drømmer du om for 

framtiden? 

- I min alder har jeg opplevd masse, 

og har vel ikke de store drømmer. 

Nå gleder jeg meg over at mitt 

første barnebarn er kommet til 

verden. Det er en spennende tid, 

både for foreldre og besteforeldre. 

Det er ellers mange spennende 

steder jeg ikke har besøkt, ikke 

minst i Europa. 

33

Konsernutvalget anno 2010, fra venstre: Jon Arild Svendsen (NTF/VTS), Ranveig Kjeldsnes (NTF/VTB), Egil Pettersen (rederisjef, 

VTN), Geir Sletthaug (YTF/VTS), Erlend Solem (daglig leder, VTB), Arne Trondsen (NTF/VTS), Alf Zachariassen (NSOF/VTN), Christian 

Mortensen (YTF/VTS), Roger Haagensen (konserntillitsvalgt), Jørn Halsen (NSF/VTN), Anita Eriksen (YTF/VTN), Kåre Skogen (daglig 

leder, VTS), Marit O. Refsland (HR-leder VTNO) og Kjetil Førsvoll (konsernsjef 

Informasjon fra konsernutvalget 

Konsernutvalget har som rolle å være et informasjons- og drøftelsesorgan i 

Veolia Transport. Det er viktig å påpeke at dette ikke fritar plikten til informasjon 

og drøftelser lokalt i henhold til blant annet hovedavtalens regler. 

Av: Roger Haagensen, 

referent og konserntillitsvalgt 

Konsernutvalget skal ikke løse lokale 

tvistesaker/uenigheter. Eventuelle 

tvistesaker skal som tidligere løses lokalt 

ved forhandlinger med lokal ledelse 

eller ved oversendelse til respektive 

foreninger eller forbund. 

Dette har av og til vist seg å bli misforstått 

ute blant ansatte og tillitsvalgte. 

Når det gjelder det vi jobber med 

og diskuterer så er det informasjon, 

drøftelser, drift og strategier for Veolia 

Transport AS. Konsernutvalget jobber 

også med saker som er ”konsernovergripende”. 

Det betyr at vi blant 

annet jobber med felles løsninger for 

hele konsernet. 

Konsernutvalget består av medlemmer 

fra de ulike fagforeningene i konsernet. 

I tillegg til at det er en konserntillitsvalgt 

i 20% stilling. 

I tillegg består utvalget av konsernsjef, 

HR-leder og de daglige lederne i 

VTNord, VTSør og VTBane. 

På møtet den 3. juni 2010 hadde 

vi blant annet følgende temaer til 

diskusjon: 

• Felles retningslinjer for utmerkelser 

og for påskjønnelser for jubilanter 

osv. Disse vil tre i kraft fra og med 

01.01.2011. 

• Felles kurs for tillitsvalgte i konsernutvalget. 

• Valg av vara konserntillitsvalgt, samt 

valg av vara til EWC (European Works 

Concil). Her ble Jørn Halsen blitt valgt 

som vara for Roger Haagensen. 

• Mulighet for de som ønsker det å få 

lønnsslipp på mail. 

• Oppfordring til at alle ansatte tar 

kompetansemodulene i Bussbransjeavtalen. 

Veolia er i dag blant de 

ledende i dette arbeidet og vi ønsker 

å bli enda bedre. 

• Orientering fra siste EWC møte som 

ble holdt i Paris. Her orienterte Jørn 

Halsen fra møtet. Han møtte i stedet 

for Roger Haagensen. 

• Det ble i tillegg diskutert en del andre 

saker, samt at Konsernsjef Kjetil 

Førsvoll orienterte om driften. I tillegg 

fikk vi orientering om drift og lokale 

saker i de enkelte avdelinger i Veolia 

Transport Nord, Veolia Transport Sør 

og Gråkallbanen. 

Konsernutvalget har fått noen nye 

medlemmer og vi hadde formøte 

med de tillitsvalgte den 02.06.2010. 

Diskusjonene var gode og konstruktive. 

Det var stort engasjement rundt 

temaene vi diskuterte, men vi fikk 

dessverre litt kort tid denne gang. 

Konsernutvalget vil avslutningsvis 

benytte anledningen til å ønske alle 

medarbeidere en riktig god sommer. 

34

kr. 550,- 

Tilbud til alle ansatte: 

Overtrekksdrakt 

Vi har gleden av å tilby de ansatte et 

supertilbud på Umbro overtrekksdrakt 

Årets store idrettsarrangement, fotball VM ble sparket i gang fredag 11. juni. På 

tross av at Norge ikke er kvalifisert ønsker Veolia Transport å tilby alle sine ansatte 

inntil 2 overtrekksdresser til rabattert pris 550 kroner, utsalgspris i butikk er rundt 

1000-lappen. Dette er en av de nyere modellene til UMBRO som også det norske 

landslaget bruker. Det vil bli påført en mindre Veolia Transport logo oppe på brystet 

og en på motsatt lår. 

For mer informasjon eller bestilling kontakt Mathias Højsgaard på e-mail: 

mathias.hojsgaard@veolia-transport.no, 

Bruk gjerne også bestillingskupongen under. 

Draktene sendes ut mot oppkrav i juli og august. 

Ny klubbdress i vind og vannavvisende 

microkvalitet. 

Enhåndstramming i sidene, 

borrelåsstramming på armene. 

Buksene leveres med rette ben 

med juster bar strikk. 

Jakke og bukse er utstyrt med 

reflex piping. 

Dressen passer perfekt til 

turgåing, trening og grilling! 

Størrelsene S–XXL 

(Størrelsen som brukes av den 178 

cm høye mannen på bildet er M.) 

Bestillingskupong 

Sendes til: Veolia Transport Norge AS v/ Mathias Højsgaard, Klubbgaten 1 4013 Stavanger 

Jeg bestiller herved _____ stk. overtrekksdrakt(er) Størrelse(r) 1; ___ 2; ___ 

Navn: ________________________________________ 

tlf: _______________ 

Adresse: ___________________________________________________________ 

Postnummer/sted: ___________________________________________________ 

35

Pust ut 

«What is the difference between self and mind?» 

«The self is the ocean and the mind is a wave.» 

Sri Ravi Shankar 

av Susanne Våland Pedersen 

For en tid tilbake begynte jeg på 

yogakurs. Det var en venn, Rafael 

Redondo «Zen-mesteren», som anbefalte 

meg yogatimer hos Mercedes 

Sainz. Det var bare tre andre kvinner 

i den klassen jeg meldte meg på, og 

første gang jeg gikk må jeg innrømme 

jeg lurte på hvorfor jeg betalte for å 

ligge på gulvet og puste? 

Pust og balanse er essensielt i yoga, 

og i tredje time kunne jeg til min glede 

kjenne hvordan pusten tok form i meg, 

at jeg hadde en fot på jorden og en fot 

i himmelen. 

Da jeg var begynt å interessere meg for 

dette temaet oppdaget jeg plutselig en 

indisk livsveileder: Sri Ravi Shankar, som 

er grunn leggeren av ”Art of Living”. 

Shankar sier blant annet dette i en 

video på YouTube : 

«Ordet ”helse” betyr på sanskrit å være 

stabilisert i selvet. Da må kropp, sinn og 

ånd være i harmoni. Vi har syv lag i vår 

eksistens, som er: kropp, pust, sinn, 

intellekt, hukommelse, ego og selvet. 

Så vi må lære litt om alle disse, og 

teknikker for å holde dem sunne og 

i harmoni. Ved å fokusere på pust og 

noen minutter med meditasjon blir hele 

systemet vårt fornyet.» 

Videre sier Shankar: «Jeg vil påstå vi har 

fire energikilder. Den første er mat, den 

andre er god søvn, den tredje er pusten 

og den fjerde er meditasjon. Og ved 

hjelp av disse fire viktige energikildene 

kan vi gjenopprette helsen vår. 

Fordeler som pusteteknikker kan 

bringe inn i livet vårt, er et samfunn 

fritt for vold, en frisk kropp, et klart 

sinn, et ambisjonsfritt intellekt og en 

hukommelse fri for drama. Det er det 

vi kan oppnå ved å lære om pusten og 

meditasjon.» 

Shankar påstår at 90% av forurensingen 

i kroppen vår går ut med pusten, men at 

vi bare bruker 30% av lungekapasiteten 

vår. Han forklarer: 

«Pust er knyttet til forskjellige følelser. 

Når vi er glade puster vi annerledes 

enn når vi er stresset eller nervøse, 

puste mønsteret vårt forandrer seg. 

Ved å manipulere pusten kan vi forandre 

følelsene våre, og hvis vi kan 

endre følelsene våre påvirker det hele 

systemet vårt. I ”Art of Living” lærer vi 

blant annet pusteteknikker, vi kombinerer 

dem med meditasjon og flere 

andre selvbevissthetsteknikker for å 

nå fullstendig oppløfting av ånden. 

Millioner av mennesker i verden gjør 

det nå, det har vært så effektivt og 

hjertevarmende å se denne transformasjonen.» 

Shankar gir så et eksempel med mobiltelefonen. 

Han sier at mobilen må lades, 

og når batteriet er tomt nytter det ikke å 

ringe. Meditasjon er som å bytte simkort 

og pusting er som å lade batteriene for 

å kunne kommunisere med oss selv og 

universet. Videre sier han: 

«Vi snakker gjennom vibrasjoner, og 

hvis vibrasjonene er stresset skaper 

det tilbakevisning, derfor er det så 

36

mange konflikter. Men når vi renser en 

følelse gjennom pust og meditasjon blir 

vibrasjonene våre positive og vi skaper 

positivitet i atmosfæren vår. Det er så 

essensielt i dag. 

Jeg er alene på besøk i Europa og her 

er det slik at 30% av befolkningen er 

deprimert, og sosiologene sier at om ti 

år vil 50% være deprimert. 

Det er alarmerende, vi kan ikke la halve 

befolkningen bli deprimert. Vi må gjøre 

noe nå for å forandre den livstilen, og 

det er å legge til noen enkle øvelser i 

dagliglivet vårt. 

Vi må ikke forandre vårt personlige liv, 

vi må bare legge til noe i det som gjør 

oss i stand til å være mindre stresset og 

anspent og som lar oss smile mer. På den 

måten kan vi også bli kvitt avhengighet. 

Den som misbruker sigaretter, alkohol 

eller andre ting som ikke støtter livet 

kan komme ut av det. Det hjelper og 

gir mer energi i vårt dagligliv. 

Energi og entusiasme er nødvendig i alle 

slags forretninger eller arbeid du gjør. 

Hvis du er profesjonell trenger du energi 

og entusiasme, hvis du er en kunstner 

trenger du fantasi og entusiasme, og 

hvis du er en forretningsmann trenger 

du intuitiv kraft og entusiasme. 

Ved meditasjon øker du din intuitive 

kraft og energinivå, entusiasmen og 

fantasien kommer opp. Jeg mener det 

er veldig viktig for alle slags mennesker 

i livet.» 

Min foreløpige erfaring fra yoga og 

puste teknikker kombinert med meditasjon 

er at jeg ofte har blitt veldig trett 

etterpå. Jeg har tatt det som et signal 

på at kroppen og sinnet mitt har trengt 

hvilen for å komme tilbake med klarere 

og renere energi. 

Jeg vil forsette å øve meg i denne 

kunsten til jeg behersker den og pusten. 

Jeg vil avslutte med et dikt fra boken 

”Zen, eksistensens erfaring” av Rafael 

Redondo: 

Duggdråper på gresstrå 

På tuppen av ti tusen gresstrå 

har alle duggdråpene månelyset 

i seg. 

Fra begynnelsen av tidene 

er det ikke blitt glemt en eneste 

liten dråpe. 

Selv om det er slik 

kan noen forstå det og andre ikke. 

På to sykkelhjul! 

Sykkel er mer populært enn noen gang før, både til 

tur og trening. Når det gjelder trening ble interessen 

for bruk av sykkel for alvor skutt i været her til lands 

etter at TV2 i 2003 begynte å direktesende verdens 

største sykkelritt, “Tour de France”. 

Terje Lie Pedersen – Impress 

Sykling er en av de vanligste måter - 

og et av de mest effektive midler for 

transport, særlig over kortere distanse, 

og i bymiljø. På verdensbasis finnes 

det over en milliard sykler, dobbelt så 

mange som biler. 

Sammenlignet med motorkjøretøy har 

sykkelen mange fordeler, den frigir for 

eksempel ingen farlige giftstoffer, den 

reduserer trafikk-kork, minimerer lydforurensning, 

er lettere og rimeligere 

å parkere, har lavere ulykkesfrekvens 

pr. transporterte distanse, er lett å 

manøvrere rundt hindringer, kan 

benyttes både på veier og på mer ulendt 

under lag og fører til mindre slitasje på 

vei og infrastruktur. 

Økt fokus på miljø, helse og trivsel 

har de siste årene gjort at sykling har 

fått en renessanse i forbindelse med 

jobbpendling. 

Fordeler som forbindes med å sykle 

på jobben er bedre helse ved fysisk 

stimulans, kortere reisetid i rushtrafikk 

og miljøaspektet. 

Etter norske og internasjonale regler 

betraktes sykler som kjøretøy. 

Syklende som bruker sykkelen som 

fremkomstmiddel har grovt sett de 

samme plikter og rettigheter som førere 

av andre kjøretøy. 

I noen land, som i Norge, er det slik at 

syklende generelt tillates å bruke fortau 

og gangstier, men da på de gåendes 

premisser 

Sykkel som fritidsaktivitet 

Enten det er snakk om å sykle på vei 

eller i terreng, alene eller i grupper, i 

en viss fart med eller uten tidtakning, 

er det å sykle en aktivitet som styrker 

kroppen, øker kondisjonen og fremmer 

god helse. 

God tur! 

37

Jubilanter 2010 

Ernst Rosenhaug 

(VTN) 50 år 

7. februar. 

Birger Karlsen 

(VTN) 70 år 

4. mars. 

Tor D. Stangeland 

(VTS) 40 års tjeneste 

4. mars. 

Ove Helgøy 

(VTS) 50 år 

21. april. 

Egil Asheim 

(VTS) 60 år 

22. april. 

Ingmar Stakkeland 

(VTS) 50 år 

24. april. 

Egil Køhler 

(VTS) 60 år 

13. mai. 

Magne Pedersen 

(VTN) 60 år 

23. juni. 

Jan Martinsen (VTN) 60 år 3. april. 

Knut Arne Sivertsen 50 år 4. mai. 

Asbjørn Fremstad 60 år 15. mai. 

Vi gratulerer! 

Tilbud på Esso MasterCard for ansatte i Veolia Transport 

Vi har gleden av å tilby alle 

ansatte i Veolia Transport 

Norge AS og eventuelle 

søster/datter selskaper Esso 

Master Card, med følgende 

fordeler: 

40 ø/l i rabatt på bensin og 

diesel* 

20% rabatt på bilvask* 

15 ø/l i rabatt på parafin og 

fyringsolje hos Esso Energi, 

på listepris, inkl mva. Oppgi 

kortnummer ved bestilling. 

- Ingen årsavgift! 

- Ingen fakturagebyr! 

- Ingen gebyr ved anskaffelse! 

- Ingen gebyr ved varekjøp! 

- Inntil 40 dagers rentefri 

kreditt! 

- Enkel og oversiktlig faktura 

med “bilregnskap” 

- Mulighet for familiekort 

- Mer enn 24 mill. brukersteder 

www.essomastercard.no 

38

ann_veolia 11-10-07 11:38 Side 1 

Nå kan ansatte 

få samme gunstige 

strømavtale som 

bedriften. 

Gode betingelser 

for ansatte ved 

personalkjøp av dekk 

hos Dekkmann 

Veolia Transport har avtale 

med Dekkmann AS. Våre 

ansatte kan i følge denne 

avtalen benytte seg av våre 

rabatter. 

Veolia Transport har forhandlet frem en strømavtale med 

Trondheim Energi som vil redusere bedriftens strømkostnader i 

årene som kommer. Dette er en forvaltningsavtale som tidligere 

har vært forbeholdt bedrifter. Nå kan også de ansatte i Veolia 

Transport gå inn på samme avtale. 

Mange av dine kolleger har allerede inngått denne strømavtalen. 

Vil du også benytte sjansen, kan du kontakte Kari Bakken på 

tlf. 959 07 480 eller på kari.bakken@trondheimenergi.no 

Og husk: avtalen er basert på 100 % vannkraft. 

kundeservice@trondheimenergi.no telefon 02450 www.trondheimenergi.no 

Løsning og vinnere av Knutepunktets 

kryssord nr 2 - 2010: 

Ny rabattstruktur gir ytterligere 5% 

rabatt. Personalkjøp for ansatte i Veolia 

Transport Norge AS med datterselskap 

Dekkmann tilbyr nå alle ansatte en 

tilleggsrabatt på allerede rabattert 

utsalgspris (nettopris) og det er dette 

som utgjør Veolia personalpris. For det 

som er viktigst, er hva du til syvende og 

sist skal betale. 

12 % rabatt på dekk til person- og 

varebil (Dette tilsvarer ca. 45 % rabatt 

på listepris). Eksemplet nedenfor er 

et sett av vårt siste sommerdekk fra 

Continental. 

Ferdig med montert på bil (hjulet er da 

balansert og alle ventiler skiftet). 

Std.nettopris: 40 % brutto–12 % netto 

195/65R15 91H PremiumContact 2 

kr 4 195,- kr 4 143,- kr 3 696,- 

205/55R16 91H PremiumContact 2 

kr 5 355,- kr 5 120,- kr 4 717,- 

Eksemplene over viser at den nye rabatten 

vil gi ytterligere ca. kr. 500,- i 

avslag sammenlignet med tidligere 

rabatt. 

Dette er den beste forbrukerprisen vi 

tilbyr i Norge. Men hvis man er medlem 

i NAF så vil man oppnå ytterligere 4% 

rabatt. 

1. premie – et vaffeljern: Arfinn Adolfsen, Sandnessjøen 

2. premie – et spill: Magne Forøysund, Sortland 

3. premie – en stavmikser: Ola Søyland, Alsvåg 

Premiene kan hentes hos Bjørn Jensen eller Egil Dirdal, Revheim. Vinnere utenfor 

Stavanger og omegn vil få tilsendt premiene vederlagsfritt i posten. 

Lykke til med kryssord nr. 3 2010! 

I tillegg tilbyr Dekkmann alle Veolia 

ansatte vår Fornøyd Garanti (som i følge 

leverandøren er bransjens aller beste 

og er mer omfattende enn kjøpsloven) 

for kr 100,- (Kr. 10,- går til Kreftforeningen). 

I tillegg får man 14 dagers 

fri Bytterett, gratis ettersyn og to års 

Skadegaranti. 

For Dekkmann AS 

Glenn Smith, Salg og markedssjef 

39

Returadresse: 

Knutepunktet 

Postboks 555, Madla 

4090 Hafrsfjord 

Norway 

Blinkskuddet 

Full blomst – innsendt av Eddie Pettersen

Nr. 3 - Boreal

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?