Nr. 1 - Boreal

knutepunktet
Internblad for Veolia Transport - Nr 1 - 2011
• Vellykket anbudsoppstart i nord og øst
• Enorm oppslutning om trikken i Trondheim
• Med tidsmaskin til Madagaskar
– utover det forventede

innhold
februar
Kjære medarbeider 2011
Forebyggende sikkerhetsarbeid til sjøs.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4
Rivende digital utvikling.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .6
Vellykket anbudsoppstart både i nord og øst .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
Innspill til rutebeskrivelsen i anbudskontrakter.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
Over en halv million reiste med Kystbussen.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11
Enorm oppslutning om trikken i Trondheim.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
Kompetanseheving med Bussbransjeavtalen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14
TL bytter navn.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14
“MF Sigrid” i storm til topps i fotokonkurranse.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .15
Vår nye digitale oppslagstavle. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .18
‘The Double’ for UiS Volley.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21
Fra spor til spor!.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .22
Med tidsmaskin til Madagaskar.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24
Gå for Grønt 2010/2011.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26
Plukk & klipp. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28
Portrettet.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29
Jubilanter 2011. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30
Knutepunktet er i likhet med Veolia Transport
Norge og våre dyktige medarbeidere stadig i
bevegelse mot nye mål. Knutepunktet startet som
en 20 siders svart hvit trykksak for 10–15 år siden.
Bladet har i løpet av disse årene skiftet navn flere
ganger. Farger har kommet til og sideantallet har
jevnt og trutt økt til 32. Stoffet er mer variert enn
noen gang takket være Bjørn Jensen og Sune Aabø
Parker som driver en utrettelig jakt på nytt stoff.
Knutepunktet speiler vår
virksomhet og er samtidig et
viktig bindeledd mellom våre
medarbeidere.
Denne utgaven av Knutepunktet er på nytt
miljøvennlig papir med svanemerket.
Svanemerket er det offisielle nordiske miljømerket
som garanterer at produktet holder en høy miljøog
kvalitetsmessig standard. Dette er i tråd med
konsernets miljøfilosofi.
I januar 2011 startet vi 3 nye anbudskontrakter på
buss i.h.h.v. Lofoten, Vesterålen og på Lillehammer.
Jeg vil i den anledning gratulere alle våre medarbeidere
som har vært involvert i planlegging,
oppstart og gjennomføring av de nye oppdragene.
Tilbakemeldingene sier at oppstarten har gått
knirkefritt og vi har også fått gratulasjoner fra våre
oppdragsgivere.
Side 8
Side 12
Knutepunktet speiler vår virksomhet og er samtidig
et viktig bindeledd mellom våre medarbeidere.
Fra tid til annen får jeg tilbakemelding fra lesere
som sier at de blir i godt humør når de leser
Knutepunktet, for det bladet har så mange positive
artikler. Forhåpentligvis speiler det også et positivt
arbeidsmiljø i Veolia Transport.
Veolia Transport og Transdev har i lengre tid vært i
fusjonssamtaler. Fusjonen ser nå ut til å bli endelig
gjennomført i løpet av mars/april. I den anledning
har konsernledelsen i VE varslet at Jerome Gallot
skal lede det nye selskapet. Jerome Gallot kommer
fra Casse des Depots. Vi kommer tilbake med mer
informasjon så snart fusjonen er gjennomført og
ny leder er på plass.
Side 24
Ny årgang, ny layout
Samtidig som vi starter opp en ny årgang med
knute punktet begynneer også en ny æra for internmagasinet
vårt.
Vi moderniserer bladet i den forstand at vi går over
til en ny layout som vil bringe oss i en mer magasinrettet
retning. Samtidig går vi over til et mer miljøvennlig
papir.
Dette betyr ikke at selve innholdet vil bli endret i
større grad. Fremdeles holder vi oss til intensjonen
om å være et magasin for avdelingene og våre
ansatte rundt i landet med et bredt og godt innhold
i det året vi nå har gått inn i.
Bakgrunnen for endringene er ønsket om å bringe
med luft og gjøre artiklene mer innbydende og lettleste
for våre lesere.
Bjørn A. Jensen (red.)
Konsernsjef Kjetil Førsvoll
Knutepunktet utgis av Veolia Transport Norge AS
Redaktør: Bjørn Jensen, tlf: 992 33 793. Kommunikasjonsleder. Sune Aabø Parker, tlf: 913 34 170.
Post, kommentarer, innlegg sendes til: baj@lyse.net Takk til alle bidragsytere.
Spesielt takk til Heiki Henrichsen og Impress for teknisk assistanse. Neste nummer har deadline 25. mars.

Forebyggende sikkerhetsarbeid til sjøs
Veolia Transport transporterer årlig over 30 millioner nordmenn, da er det ingenting
som haster så mye at det skal gå ut over sikkerheten.
Av Sune Aabø Parker
Dette er et av våre slagord. I tillegg sier vår visjon at vi
”skal være ledende innen sikre og bærekraftige transportløsninger”.
Derfor var det naturlig å vedta en nullvisjon i
hele konsernet høsten 2009. Nullvisjonen innebærer en
målsetting om å jobbe for en virksomhet uten skader på
personer, materiell og miljø.
På land har vi siden nullvisjonen ble vedtatt ikke hatt noen
alvorlige ulykker. På sjøsiden har imidlertid, og da spesielt
for året 2010 vært noen uhell med årsak i de menneskelig
faktorer. Dette tar konsernledelsen på alvor og ved siden
av bruk av eksterne krefter har i tillegg Sikkerhetsansvarlig
Konrad Olsen i VTN Sjø blitt bedt om å lede arbeidet med
å ytterligere forsterke holdninger og kunnskap.
I følge Sjøfartsdirektoratet har det vært 3,6 innrapporterte
grunnberøringer med hurtigbåt i snitt årlig de siste fem år.
Kan vi høste kunnskap av feil som er tidligere er begått fra
våre egne og andres ulykker?
Hvordan starter man da et slikt viktig arbeid, Konrad
Olsen?
- Først og fremst vil jeg understreke at dette arbeidet ikke
er et enmannsforetak. Jeg kommer til å stille høye krav til
teamwork og samarbeid, vi må ellers spille på de resursene
vi har til rådighet om bord og på land.
Med min forholdsvis lange erfaring fra forskjellige fartøy
og fra rederikontoret burde jeg ha ryggrad til å stå imot
eventuelt press i en næring med forankrede holdninger
gjennom generasjoner. Alt som er bra skal bestå, men
næringen har stått for mange endringer utenfra og pålegg
som skal tilfredsstille IMO/EU/SD krav.
Jeg er sikker på at vi sammen skal finne verktøyet for å
slippe flere uhell eller nestenuhell i fremtiden.
Det virker som noe av det sentrale er ”å lære av andres
feil”?
- Det har alltid vært slik at uhell blir gjenstand for analyser
slik at næringen kan ta lærdom for på den måten å
forhindre tidligere feil og eller mangler, det spesielt på
uhell som skyldes teknisk svikt.
Når vi i næringen opplever uhell som består av 80%
menneskelige feil blir analysene straks vanskeligere, men
desto viktigere. Ingen ønsker uhell, vi må snu hver enkelt
stein med tanke på å finne forbedringspunkter på det
menneskelige plan.
Hvordan er det med forankringen av dette prosjektet?
- Det er enstemmig enighet fra topp til bunn i Veolia at
sikkerhet skal ha høy prioritet. Vi har ut fra dette laget en
handlingsplan som skal kartlegge dagens seilingsmønster,
bruk av dagens sjekklister, holdning til sikkerhet i bransjen,
gjennomgang av eksisterende opplæringsprosedyrer
med åpning for endringer, re-utsjekk, kommunikasjon
barrierer, informasjon før avgang/ankomst og underveis,
vedlikehold og korrekt uniformert.
Ledelsen på kontorene skal også være mer synlig med
systematisk skipsbesøk. Vi planlegger også at alle skipsførerne
skal innom Veoliaskolen i Stavanger for å styrke
tilhørighet til selskapet.
Vi vil utarbeide en agenda med foredragsholdere slik at
kvaliteten på kursene blir så profesjonell som overhodet
mulig.
I følge Sjøfartsdirektoratets krav til rapportering er
den utformet slik at erfaringsoverføring fra ulykker
nettopp skal kunne videreformidles til hele næringen.
Informasjonen brukes til analyse av ulykkestrender og
identifisering av tiltak. Hvilke andre tiltak iverksettes av
myndighetene for å få dette tallet ned?
- Det virker for meg som om Sjøfartsdirektoratet jobber
målbevist sammne den øvrige maritime næring på å finne
den rette formelen.
Flere tiltak har vært diskutert og i disse dager holder vi på
med å få implementert manøverprosedyrer i flåten, videre
er et prøveprosjekt under utprøving med varsling av fart
før anløp av fergekaier. De tiltakene ble satt i gang på
grunn av kontaktskader ved kai og fergeramper.
Hvordan skal vi ivareta det forebyggende sikkerhetsarbeidet
og oppfølging av ulykker?
- Vi sikter oss inn mot vår nullvisjon og skal gjennom
kartlegging av forskjellige parametre om bord lage
et program som kan måle forbedringspunktene. Ved
eventuelt større uhell skal vi gjennom de tillitsvalgte lage
og bekjentgjøre hvordan vi i Veolia skal forholde oss til de
som skulle bli involvert i et uhell.
Det vil si hvordan vi kan tilby hjelp med tanke på
oppbygging av de menneskelige faktorer. Vi skal på ingen
måte søke etter straffemetoder, men det skal være helt
klart at hvis vi gjør store feil som skulle skyldes mangel på
årvåkenhet blir det reaksjoner. Vi skal se hva flyindustrien
gjør i den henseende og kanskje se om dette kan brukes i
den maritime næring.
Sikker seilas er viktig. Våre kunder og oppdragsgivere skal
kunne stole på vår fokus på sikkerhet. Vi skal gjennom
dyktige medarbeidere ta alle forhåndsregler slik at nullvisjon
bli oppnåelig.
Konrad Olsen(bildet), Sikkerhetsansvarlig
i VTN-Sjø leder det viktige
forebyggende sikkerhetsarbeidet til sjøs.
Olsen har vært ansatt i selskapet
siden 1975. Han har startet som
styrmann, og har siden den gang
omfattende erfaring som kaptein i både
innen- og utenriksfart. Han har vært
byggeinspektør for flere fartøy, både
her til lands, Baltikum og Singapore.
Dessuten har han opplæringserfaring
som Assessor og instruktør. I tillegg er
han utdannet ved Håkonsvern og er
kapteinløytnant i Sjøheimevernet.
4 5

Rivende digital
utvikling
Like sikkert som Hovmesteren blir pussa og Miss Sophie blir båret til
sengs, trer trendforskerne frem ved årsskiftet med sine spådommer.
Hvor vil man orientere seg i 2011 for informasjon om rutetider og transporttilbud?
Av Heiki Henrichsen og Sune Aabø Parker
PCen har blitt mindre og mer mobil, ikke minst
gjennom lesebrettene som iPad og Galaxy Tab og
mobiltelefonen bruker man mindre som telefon
og mer som PC. Facebook er blitt verdens største
mediekanal. Hvordan skal man forholde seg til
dette nye og ukjente terrenget?
Karl Philip Lund er interaktiv markedsfører og stod i
sin tid bak hele den suksessfulle internettsatsingen
til Norwegian. Til fagbladet Kampanje sier han
at 2011 blir året der vi som forbrukere blir villlige
til å betale for innhold på nettet, og da særlig
for lesebrett som f.eks iPad. SMS-betaling og
mikrotransaksjoner vil gjøre det langt enklere å
ta betalt (og betale) for innhold med en viss verdi.
Innholdet folk er villig til å betale for kan blant annet
være bøker, aviser, spesialartikler, rapporter og ikke
minst enkelte varslingstjenester.
Kompiskjøring på nettet
Videre mener Lund at man innefor transport vil
se at privatpersoner går sammen om sine daglige
transportbehov i de store byregionene. Dette kan
være i form av ”kompiskjøring” med naboen eller
kolleger som skal samme veien på jobb.
Han viser blant annet til applikasjonen PickupPal,
som har vært en suksess i Montreal i Canada.
Tjenesten kombinerer det beste fra sosiale medier
og fungerer som en markedsplass der en kan melde
interesse for å sitte på med ”noen” eller tilby plass
i egen bil.
PickupPal høres i utgangspunktet bussfiendtlig ut.
Men virkeligheten kan bli at den komplimenterer
tilbudet. Under ”askekrisen” i fjor, så man at
alle flyselskapene begynte for alvor å ta i bruk
Facebook for å kommunisere med sine passasjerer.
Men man så også kreative fremstøt på nettet for
busstransport som alternativ. Det beste eksempelet
i så måte var kanskje nettsiden www.reishjem.no
som bokstavlig talt reiste seg opp av asken.
HSH (Hovedorganisasjonen for handel og tjenester
i Norge) var initiativtakeren, og her la vi i Veolia ut
tilbud om transport i forbindelse med de ”askeoppdragene”
vi tok initiativ til.
Hva skal kollektivtransporten i Norge så gjøre for
å imøtekomme folks forventninger til utviklingen?
Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at bussens
markedsandeler har gått ned de siste årene, til tross
for økning i antall reisende.
Hva skal til for å øke attraktiviteten?
Forutsigbarhet og informasjon er jo to av stikkordene.
Her vil vi forhåpentligvis se at fylker og
kollektivselskap lanserer sanntidsinformasjon.
Roga land Kollektivtransport (Kolumbus) er midt i et
pilot prosjekt, som ved å scanne en stoppestedskode
med mobiltelefonen, vil kunne gi deg reell ankomsttid
for neste buss.
Reiseplanlegger som App
Trafikanten i Oslo var førstemann ut med egen
Reise planlegger for mobiltelefon og nett. Nå er
også Kolumbus sin reiseplanlegger tilgjengelig
med egen gratis applikasjon eller App for mobil og
iPad. Appen lar deg planlegge din reise uavhengig
av hvor du befinner deg. Med den nye appen kan
du orientere deg ut fra din GPS-lokasjon og finne
nærmeste holdeplass ved å lete i et kart eller bla i
en liste.
Du kan også planlegge din reise fra A til B ved å
skrive inn avreisested og destinasjon i søkefeltet
eller ved å velge punktene i et zoombart kart.
App’en som Kolumbus bruker er basert på samme
programvare som den eksisterende reiseplanleggeren.
Foreløpig viser appen avgangs- og
anløpstider basert på det som står i rutetabellene,
men så snart sanntidsprosjektet er i mål midtveis
i 2012 vil arbeidet med å gjøre Reiseplanleggeren
sanntidsbasert. Da vil appen kunne fortelle deg
når bussen faktisk kommer, ikke bare når den skal
komme ifølge rutetabellen.
Bruken av mobiltelefon som betaling
NFC-, Near Field Communication, -teknologien
kommer som en god utfordrer, eller skal en si som
supplement som betalingsmetode, ikke bare på
bussen men også i andre sammenhenger.
Kort fortalt er dette en radioteknologi (RFID)
som gjør at du bare holder mobilen opp mot
betalingsterminalen i bussen eller på kafeen, så
gjennomføres transaksjonen.
Telenor og DnB inngikk ett samarbeid for noe tid
tilbake om løsninger for slike betalings metoder,
men foretningsmodellene som er avgjørende for
når slike løsninger kommer må være på plass før det
kan lanseres.
Videre må også mobiltelefonene være klargjort for
NFC, det vil si at telefonen må ha en egen brikke for
å kunne utføre transaksjoner.
Har du nettopp kjøpt en telefon uten NFC mulighet?
Fortvil ikke. PayEx har alt startet salg av NFC (RFID)
brikker som er tynne som ett klistermerke. Denne
kan du da lime bak på telefonen, eller på innsiden
av dekselet og koster den nette sum av 30,- kroner.
Så spørs det hvor lang tid det vil gå før vi kan få
kontantløse busser, trikker og ferger. I flere asiatiske
land er dette konseptet alt testet en del og der er
det nesten utenkelig at en ikke skal kunne bruke
mobilen som betalingsterminal. Det er forventet
at kommersialiseringen av en slik løsning vil starte i
2011, men vi får se. Spennende er det uansett.
Trafikkmeldinger på SMS
Veolia Transport Nord Sjø utvikler for tiden en
abonnementstjeneste der publikum kan motta
trafikkmeldinger på SMS.
- Tidligere har vi kun tilbudt denne tjenesten på
e-post. Det sier seg selv at tekstmeldingene vil øke
servicegraden overfor våre reisende, sier driftsleder
Lars Erik Larsen i Sandnessjøen
- Vi ønsker å informere våre kunder om ruteendringer,
driftsstans, forsinkelser og lignende på
våre ferger og hurtigbåter så raskt som mulig og
satser på å lansere tjenesten i løpet av februar.
Utviklingen av dette er gjort i samarbeid med
Nordland Fylkeskommune. Man kan abonnere på
den/de enkeltrutene som man ønsker, og tjenesten
vil inntil videre koste 1 krone per melding, avslutter
driftslederen.
En kan muligens tenke seg at slike tjenester blir
gratis etter hvert som de får vind i seglene, og
vurderer dette som en tjeneste for å øke kollektiv
andelen.
6 7

Driftssjef Per Hansen i Veolia Transport Nord, samferdselsråd i Nordland May Valle (V), varaordfører Fred
Reinsnes (Sp) og Eilert Ravn i Cominor AS markerte nye busser og ny start på Sortland og i regionen for øvrig.
Foto: Svein-Henry Wedding, Bladet Vesterålen
Over: Samferdselsråd i Nordland May Valle klippet
snoren og markerte en ny start for kollektivtrafikken
i Lofoten/Vesterålen. Foto: Svein-Henry Wedding,
Bladet Vesterålen
Til høyre: Nyttårsaften i Lillehammer markerte
også nye busser, utvidet kjøring og 25 nye kolleger i
regionen.
Vellykket anbudsoppstart
både i nord og øst
Nytt år, nye muligheter, heter det. Så også for Veolia Transport i både
i Lillehammer og i Lofoten/Vesterålen, som startet det nye året med
henholdsvis 52 og 8 nye og miljøtilpassede busser for rutetrafikk i nye
anbud. Tilbakemeldingene har så langt vært meget bra.
Av Sune Aabø Parker
Snorklipping i Sortland
Nordland fylkeskommune inviterte mandag 3.
januar til en markering for satsingen på å bedre
kollektiv tilbudet.
Foran flunkende nye busser markerte samferdselsråd
May Valle oppstarten ved å klippe et
symbolsk grønt bånd. Med seg hadde hun driftssjef
i Veolia transport Nord Per Hansen og varaordfører
Fred Reinsnes i Sortland.
De svært gode nyhetene for busspassasjerene i
Vesterålen er blant annet at prisene faller med så
mye som 25 prosent ved å benytte seg av det nye
Nordlands kortet. Ungdom kan reise så mye de vil i
en måned for 400 kroner.
- Nå kan man velge en periode som man betaler for,
eller man kan eksempelvis kjøpe reiser for en gitt
verdi. Det er også nytt av året at man nå kan kjøpe
en gjennomgående reise fra eksempelvis Sortland
til Å i Lofoten, opplyser driftssjef Per Hansen.
- Det blir billigere både for de som reiser langt og
for de som reiser ofte, la samferdselsråden til i
sin åpningstale. - De nye bussene har universell
utforming, altså tilrettelagt for funksjonshemmede.
Og vi har lagt oss på en høy miljøstandard. Disse
bussene er de ypperste på utslippssiden, sier May
Valle.
Morten Møkleby og Tone Øverli ved samferdselsavdelingen
i Nordland Fylkeskommune fulgte fint
opp med følgende e-post; - Takk for flott innsats i
forbindelse med første ordinære dag i forbindelse
med oppstarten i Lofoten og Vesterålen. Det er
lagt ned et enormt arbeid i tiden før oppstarten fra
deres side, noe som gjorde at oppstarten, tross noen
mindre avvik (bl.a. billettmaskintrøbbel), gikk veldig
godt. Vi ser fram til et godt samarbeid videre.
- Slike tilbakemeldinger er alltid setter vi stor pris på
som lønn for strevet, legger driftssjef Per Hansen
til. Han benytter også anledningen til å takke alle
involverte for innsatsen.
Nye busser og nye kolleger på Lillehammer
Også fra vinterbyen Lillehammer tikket det tidlig inn
gode meldinger de første dagene av det nye året.
Kontrakten her gjelder 500.000 rutekilometer med
en del skolekjøring, som vi dekker med 11 busser
og omkring 25 nye medarbeidere. Alle busser har
stor lastekapasitet, grunnet spesielle behov i Lillehammer-regionen.
Veolia Transport Sør fikk spesialbygget 8 nye
Mercedes Integro til den kjøring i Lillehammer. Det
rapporteres at bussene er hypermoderne og har
fantastiske kjøreegenskaper.
- Oppstarten første nyttårsdag ble gjennomført helt
i tråd med ruteopplegget, og til vår fulle tilfredshet.
Jeg vil takke de involverte med plassleder Harry
Rædergård i spissen, som alle har jobbet i lang tid
med planlegging og tilrettelegging av oppdraget,
sier leder i Opplandstrafikk Eirik Strand.
Veolia Transport har også deler av bykjøringen i
Lillehammer, i tillegg til den nye regionkjøringen.
– Vi ser i tillegg et stort potensial i Lillehammer
knyttet til tur og charter kjøring, særlig i vintersesongen.
Denne kjøringen har tidligere Tide tatt
seg av, men her vil vi med nye moderne turbusser
kunne få mye god tilleggskjøring, både til Hafjell og
andre turistmål i regionen – men også knyttet til
NSBs behov, sier planlegger Bjørn Sivertsen i Veolia.
Parallelt med oppstarten av regionkjøringen i Lillehammer,
flyttet avdelingen også inn i nye lokaler på
Bæla utenfor Lillehammer. Her er all aktivitet samlet
med kontorer, sjåførrom, spiserom, verksted, vaskehall,
tanking og parkering på ett sted.
Leder i Opplandstrafikk Eirik Strand var fornøyd med
anbudsoppstarten i Lillehammer-regionen.
8 9

Arild Rødahl er planlegger i VTS og jobber til daglig
med anbud og anbuds beskrivelser
Innspill til rutebeskrivelsen
i anbudskontrakter
Av: Arild Rødahl
19. januar 2011 ble Veolia Transport (VT) invitert til et felles møte mellom
kollektivtrafikkforeningen og Transportbedriftens landsforening (TL) for
å drøfte synspunkter til standardisering av rutebeskrivelsen i anbudskontrakter.
Bakgrunnen er arbeidet som pågår med å utarbeide
en veileder som skal beskrive hvilken informasjon
som skal være med, hvordan den skal presenteres,
detaljerings-nivået og definere felles terminologi.
Et godt tiltak som vil bidra til å forenkle og gjøre
arbeidet mer forutsigbart for planleggerne.
Flere medlemsbedrifter i TL var til stede og VT var
representert med Rolf Michael Odland og Arild
Rødahl. 3 av medlemsbedriftene, deriblant VT var
oppfordret til holde hver sitt foredrag for å komme
med sine innspill og kommentarer.
Undertegnede avholdt på vegne av VT et foredrag
som presenterte innspill på utvalgte fokuspunkter.
En viktig sak er tidsbesparelsen og effektiviseringen
ved at grunndata blir publisert i et elektronisk
format som kan importeres direkte inn i operatørens
planleggingsverktøy.
Blant annet ble dette gjort i siste bussanbudet
i Trondheim og nå for anbudet i Tromsø. Begge
anbudene er forholdsvis store og flere uker blir
spart med at grunndata ble elektronisk overlevert.
Elektronisk grunndata bør etterstrebes som en
standard i alle anbud. Utfordringen blir å finne
et felles filformat som kan benyttes av alle
uavhengig av system (Trapeze, HASTUS, DGBus).
Med elektronisk grunnlag vil operatørene få mer
tid til optimalisering og kvalitetssikring på det som
er viktigst og utslagsgivende for prissetting; opprettelse
av vognløp og skift/turnus. Mye feil input
vil også bli unngått.
Videre ble det sagt noe om hvilken generell informasjon
som bør være med for å sikre like forutsetninger
for tilbyderne; mer detaljert infor masjon
på bruk av undertransportør og skolekjøring,
oppsett av produksjonsdata fra oppdragsgiver,
informasjon på rutetabeller og ønske om rutekart
eller tilsvarende.
Til slutt ble også noen punkter på praktiske
forhold tatt opp; nedlastning og oppdatering
av dokumenter med bruk av doffin.no som en
standard samt kommentar på hvordan spørsmål og
svar behandles og presenteres.
Kystbussens fortrinnsrett på ferjestrekningene gir de reisende en
fordel kontra privatbilismen som er den største konkurrenten på
strekningen mellom Stavanger og Bergen.
Over en halv million reiste
med Kystbussen i 2010
Kystbussen kjører i NorWay buss ekspress
systemet på stekningen mellom Stavanger
og Bergen v.v. Ruten driftes av Tide Buss og
Veolia Transport i felleskap.
Av Ragnar Høibakke
Kystbussen er på veiene alle årets 365 dager. I hovedsak kjører
der ut en buss hver time fra endestasjonene i tidsrommet
mellom kl. 05.30 til midnatt.
Totalt fraktet Kystbussen 508151 gjester i 2010 mot 511915
i 2009. Nedgangen skyldes blant annet mindre aktivitet i
oljerelaterte utbyggingsprosjekter på Stord.
På de to ferjestrekningene som Kystbussen benytter er
biltrafikken stadig økende. Så vi må konstatere at vi har
personbilen som største konkurrent på strekningen.
På store utfartsdager har vi nå startet med lostjeneste
for å få bussene frem forbi bilkøene til ferjeterminalene i
Mortavika og i Arsvågen. Dette er vellykket, og gir kystbussen
fortrinnsrett på ferjestrekningene. Apropos utartsdager så
har vi på det meste benyttet oss rundt 40 busser for å drifte
Kystbussen.
Kystbussen har i lengre tid hatt internettsalg av billetter.
Dette øker stadig og er positivt både for å få ned mengden
kontanter på bussen, samtidig som det gir en viss indikasjon
på belegget på spesifikke turer.
For året 2011 har alle våre gode medarbeidere et mål om
fortsatt å levere Kystbussproduktet ut til kundene som et
kvalitetstilbud. På den måten skal vi lokke stadig flere til
å stresse ned og velge Kystbussen, rett forbi ferjekøen, og
samtidig nyte den fantastiske naturen langs med kysten.
10 11

Enorm oppslutning om
Det er valgår i år, folket har talt; de vil ha trikken. Høsten vil vise om folket får det som de vil.
trikken i Trondheim
Trondheim kommune fikk i 2008 NorConsult til å vurdere investeringsbehovet
for Gråkallbanen. De konkluderte med at det bør investeres ca.
90 mill. kr. innen en liten tiårsperiode.
Av Erlend Solem, avtroppende daglig leder Gråkallbanen
Men i de to årene som har gått etter rapporten kom
ut har Trondheim kommune investert 4 og 2 mill. kr.
I tillegg blir pengene avsatt først midt i året, så det
har vist seg vanskelig å få god effekt ut av midlene.
Veolias leieavtale med Trondheim kommune
åpner for at Veolia selv kan investere og nedskrive
investeringene over kontraktsperioden. Og leieavtalen
løper helt til 2025.
Basert på dette besluttet styret i VT Bane i 2010
at Veolia selv skulle stå for investeringene på
Gråkallbanen fra 2011, og godkjente et investeringsbudsjett
for 2011 på 10 mill. kr. Dette er det største
beløpet som er investert i trikk i Trondheim siden
1984.
I siste styremøte diskuterte styret ulike fremtidsbilder
for Gråkallbanen.
Utgangspunktet for NorConsult-rapporten var at
kommunen ville se hvor mye som måtte investeres
i den eksisterende banen for at det skulle være forsvarlig
å utvide banen.
Fra Trondheim fikk trikk i 1901 og frem til den
kommunale driften ble nedlagt i 1988 gikk trikken
gjennom sentrum og betjente flere bydeler, og
var en viktig transportåre for hele byen. Når styret
vedtok at Veolia selv skulle investere i Gråkallbanen,
var formålet å legge til rette for at banen kan
utvides til igjen å bli ”hele” Trondheims trikk.
På denne måten bidrar Veolia til å tilrettelegge for å
øke omfanget for det mest miljøvennlige kollektivtilbudet
i Trondheim, helt i tråd med myndighetenes
offisielle intensjoner.
Men i over 20 år har Gråkallbanen kun betjent en av
byens bydeler, Byåsen. At oppslutningen for trikken
er stor på Byåsen er derfor naturlig. Men hvordan
oppslutningen for trikken er i de bydelene som ikke
har trikk var helt ukjent.
Derfor besluttet styret at VT-Bane skulle bestille
en markedsundersøkelse som skulle spørre byens
befolkning om de var for eller imot trikken.
Oppgaven ble gitt til Skala Analyse & Rådgivning
AS, som gjennomfører kundetilfredshetsmålinger
over hele byen for Veolia Transport.
500 trondheimere over 18 år ble spurt om de er for
eller imot å legge ned trikken, og om hvor ofte de
reiser med trikken.
Resultatene var imponerende!
• 76 % av de spurte var imot å legge ned trikken.
Kun 9 % var for.
• 5 % av kvinnene og 12 % av mennene var for å
legge ned trikken.
• Ingen av de spurte mellom 25 og 39 år var for å
legge ned trikken!!!
• Kun 2 % av de yngste mellom 18 og 24 var for å
legge ned trikken.
Blant de over 60 år var 67 % imot å legge ned trikken.
Det var den laveste oppslutningen i noen gruppe.
12 % av samme gruppe var for å legge ned trikken.
Kun 8 % av de som aldri har reist med trikken mente
den burde legges ned. Men blant disse svarte 39 %
at de ikke hadde gjort seg opp noen mening i saken.
Det mest overraskende i undersøkelsen var at oppslutningen
om trikken var helt likt fordelt i alle
bydeler. Andelen som var for å legge ned trikken
varierte bare fra 7–10 %, mens andelen som var
imot å legge ned trikken varierte fra 70–80 %.
Når man vet at det ikke finnes trikk i tre av Trondheims
fire bydeler er dette imponerende.
Hva kan vi så trekke ut av dette?
• Det at oppslutningen er lik i alle bydeler kan tyde
på at det høye oppslutningen er basert på et
sterkere forhold til trikken som miljøfaktor, historiebærer
og viktig del av bybildet i Trondheim,
enn til trikken som transporttilbud.
• At det er sterkere trikke-oppslutning blant de to
yngste gruppene enn de to eldste kan tyde på at
miljøfaktoren er sterkere vektlagt enn trikkens
historiske betydning, ut fra at de yngste statistisk
sett er mer miljøbevisst enn de eldre og at de
eldre er mer historiebevisste enn de yngre.
• Det at kvinner er mer positive enn menn skyldes
nok at kvinner er mer positive til kollektivtrafikk
generelt og mer miljøbevisste, mens menn er
dem som oftest ender opp i bilen.
Men totalt sett er dette et utrolig sterkt signal til
byens politikere og kommuneadministrasjon om
at en enorm andel av byens innbyggere og velgere
oppfatter trikken som mye viktigere enn det de
fleste har antatt.
Det at 76 % av velgerne ønsker å ha trikk i Trondheim,
det må ha betydning for byens politikere, som er på
valg til høsten. Det er ikke mange saker der byen
innbyggere er så samstemte.
Etter at undersøkelsen kom på trykk har SV,
Miljøpartiet De Grønne, Rødt, Venstre og KrF samlet
seg om et forslag om å forlenge trikken gjennom
sentrum og østover i retning av en ny bydel som
skal bli revolusjonerende miljøvennlig på Brøseth
øst for sentrum.
Dersom de får med seg Arbeiderpartiet på dette er
saken i realiteten avgjort.
Ønsket til 76 % av byens befolkning står derfor nå og
faller på Arbeiderpartiet. Håpet er at dette gjør at en
forlengelse av trikken blir årets valgflesk i Trondheim,
og at det blir grisefest til høsten slik at det kan bygges
nye trikkespor gjennom sentrum i 2012.
Det blir et spennende år i Trondheim. Jeg benytter
anledningen til å ønske lykke til!
12 13

Statusrapport:
Kompetanseheving i samsvar
med Bussbransjeavtalen
Vi går ett spennende år i møte med oppstart av etterutdanningskurs og
etterlengtet oppfriskning av så vel førstehjelp, ulykkesberedskap, miljøvennlig
kjøring og en styrking av sikkerhetskulturen.
Av Per Anders Netland
Da er det gledelig å registrere at det er en
jevn økning av sjåfører som gjennomfører
bussbransjeavtalens kompetansemoduler.
I hele konsernet er det nå 381 sjåfører som
har bestått samtlige kompetansemoduler
og vil motta kompetansebevis. De første
kompetansebevisene ble utlevert rett før
jul, og produksjonene av de etterlengtede
bevisene foregår fortløpende.
I VTSør er det nå 205 som har bestått
samtlige modultester, mens det i VTNord
er 176. Fram til februar 2011 er det nedlagt
nesten 25000 timer i forbindelse med de
web-baserte kompetansemodulene, og da
er samlingene som avholdes i tilknytning
ikke medregnet. Godt jobbet!
Ta kontakt med lokal opplæringsansvarlig
eller nærmeste leder som vil hjelpe deg med
å komme i gang med kompetansemodulene.
Økt kompetanse gir økt profesjonalitet
og er med på å heve omdømme samt en
styrkning av sikkerhetskulturen i konsernet.
TL bytter navn
Transportbedriftenes Landsforening (TL)
bytter navn til NHO Transport
Foreningens navn har vært Transportbedriftenes Landsforening
siden midten av 1990-tallet.
Foreningen ble dannet allerede i 1929 under betegnelsen
Norges Rutebileierforbund.
Bytte av navn vil bli etterfulgt av en del forbedringstiltak,
som blant annet nye nettsider på transport.no.
Det er i følge foreningen mange grunner til navnebyttet.
Transportbedriftenes Landsforening var først og fremst
et langt og tungt navn.
Forkortelsen TL er ikke blitt innarbeidet som man hadde
håpet. Foreningen tror også at integreringen av NHOnavnet
vil øke gjennom slagskraften.
Under julebordet i Kirkenes fikk (fra v.): Johnny Must, Helge
Beddari, Jon Per Teigen, Jon Are Kristiansen, Bjørnar Mortensen
og Torfinn Løvås tildelt kompetansebeviset for å ha fullført alle
fire modulene.
Jon Stordrange, administrerende direktør
i NHO Transport, lanserer nye nettsider og
nytt navn for TL.
“MF Sigrid” i storm til
topps i fotokonkurranse
Bjørn Eides flotte bilde av ferga “Sigrid” på vei ut fra Melbu i høst storm, er
kåret til vinneren i Landsdelsutvalgets fotokonkurranse “Samferdsel i nord”.
Av: Sune Aabø Parker
Foto: Bjørn Eide
Vinneren av fotokonkurransen
“Sam ferd sel i Nord”, Bjørn Eide,
er en ivrig hobbyfotograf.
– Bildet ble tatt
under årets første
høststorm i sep tember
i fjor. Ferga måtte
etter hvert inn stille
på grunn av været,
sier Bjørn Eide fra
Melbu som ofte reiser
med “Sigrid” selv.
Fotografen er både
glad og overrasket
over å ha stukket av
med seieren i fotokonkurransen,
og deler mer enn gjerne bildet med
Knute punktets lesere. – Min far jobber jo hos dere,
legger han til.
– Jeg er en meget ivrig hobbyfotograf som har med
meg fotoutstyret nesten over alt. Bildet av ”Sigrid”
ble tatt med telelinse, uten stativ.
– Denne dagen fikk kameraet kjørt seg i uværet,
smiler Eide som til daglig jobber i Mack bryggerier.
Arrangøren av fotokonkurransen er Landsdelsutvalget
(LU) for Nord-Norge og Nord-Trøndelag
som er et regional politisk organ for de fire nordligste
fylkeskommunene.
LU har som overordnet formål å synlig gjøre LU -om rådets
verdi skap nings potensial, identifisere, sam ord ne
og løse opp gaver av felles interesse i nord.
Hensikten er å finne de slag kraftige fellesnevnerne
som de fire eierne av LU, – Nord-Trøndelag,
Nordland, Troms og Finnmark fylkes kommuner kan
stå sammen om.
I tillegg har det samme bildet på pallen i Kystverkets
foto konkur ranse “Kysten i bilder”. ”MF Sigrid”
opp nådde her andreplassen i del konkurransen med
temaet “Naturkrefter”.
Forsidebildet på denne utgaven av Knutepunktet er
for øvrig tatt av samme fotograf.
Redaksjonen takker Bjørn Eide for lånet av de flotte
bildene, og oppfordrer samtidig til flere blinkskudd.
14 15

knutepunktets kryssord nr 1 2011
1. premie: Smørbrødgrill
2. premie: Spill
3. premie: Stavmikser
Sendes til: Knutepunktet, Veolia Transport Sør,
Postboks 555, 4090 Hafrsfjord
innen 1. april 2011. Mrk. konv: Kryssord
Navn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Adresse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Tlf . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . E-post . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vår nye digitale
oppslagstavle
Det nye året ble også innledet med et flunkende nytt intranett.
IT-brukerne som benytter seg av Citrix har fått endret startsiden i
nett leserne til vårt nye nettsted for interninformasjon.
Pensjonisttreff
på Revheim
Trafikkleder i Sandnes Jan Gunnar Sjøthun
og YTF-hovedtillitsvalgt Gunnar Midbøe var i
midten av januar initiativtakere til et uformelt
pensjonisttreff for tidligere VTS-ansatte på
Revheim.
Dette er et lukket område som benyttes til å
utveksle relevante opplysninger innen for konser net
og avdelingene.
På intranettet vil du blant annet kunne:
• Søke kontaktinformasjon på ansatte
• Lese interne nyheter og kunngjøringer
• Lese Knute punktet digitalt
• Oversikt over kurs kalen der for Veolia skolen
• Søke i våre håndbøker og andre relevante dokumenter
Flere ansatte har allerede benyttet seg av oppslagsverket
og søket blant ansatte. Disse ansatt listen
”snakker” sammen med Agresso og Lønningssystemet,
men flere av opplysninger kan du selv
endre ved å åpne ”Hvem, Hva, Hvor” som du finner
i Start-menyen nede til venstre.
Velg Programs – Hjelpeverktøy – Hvem, Hva, Hvor,
for å oppdatere.
Vårt intranett skal være levende, og blir aldri
”ferdig”.
Vi oppfordrer likevel til at forslag til endringer, nytt
innhold og forbedringer, sendes til sune.parker@
veolia-transport.no som fungerer som nettredaktør.
Med på lasset var også organisasjonssjef Geir Anthonsen i
Yrkes trafikk forbundet. På programmet stod omvisning på
verkstedet med avdelingsleder Eivind Torstensen i TruckNOR,
en titt på gassbussene og en kort innføring i hvordan driften
foregår i dag.
Opplæringsansvarlig Tor Arild Sande orienterte om opplæringsrutiner
og rekruttering. Pensjonistene fikk selv anledning til å
mimre og fortelle gode historier.
Gruppens eldstemann, Rasmus Sande, fortalte om forholdene
og bussen han selv kjørte på Randaberg på 40-tallet. – I dag har
bussene blinklys, varme og servo, det hadde ikke vi den gangen,
mimret Sande.
Pensjonister og vertskap: Fra venstre organisasjonssjef Geir
Anthonsen, Arnfinn Bøe, Agnethe Taksdal, Sigmund Haukali,
Gunnar Midbøe, Ragnar Goa, Rasmus Sande, Terje Foss, Geir
Kolnes og Magnus Norland
Stor interesse for
busslappen.no
Rederienes dag
Fagskolestudentene ved Bodin Maritime Fagskole arrangerte 1. februar
Rederienes dag.
Siden lanseringen i romjulen har hele 106 000 besøkt nettsiden
busslappen.no.
Så mange som 17 000 har latt seg underholde
av Tronds uautoriserte busstips, og i Facebookkonkurransen
er det snart 350 påmeldte busser
med over 12 000 inviterte passasjerer.
Nettreklame har trukket interessenter inn på
nettsiden fra bannerannonser på Dagbladet,
Finn.no og MSN. Vår egen Johnas Førisdahl fra
Trysil har figurert i radioreklame som har gått
på lufta på P4 og Radio Norge.
Kampanjen busslappen har allerede gitt en del
direkte henvendelser til Veolia Transport, selv
om hovedhensikten er å få unge til å få øynene
opp for yrket.
Veolia Transport akter å følge kampanjen opp
lokalt og har allerede tatt i bruk brosjyrer og
roll-ups for yrkesmesser og liknende.
Logg deg inn på busslappen.no og les mer om hvordan
du kan bli bussjåfør
Av Inger Lise Reiestad
Arrangementet samlet ansatte, studenter, interesse
organisasjoner og rederier.
Her fikk studentene mulighet til å treffe representanter
fra Redningsselskapet, Hurtigruten,
Torghatten Nord, Odfjell, Norsk Sjøoffiserforbund
og Veolia Transport.
Tor Egil Fjelde fra Maritimt Forum informerte
om den nye kadettordningen. Ordningen innebærer
et tettere samarbeid mellom utdan ningsinstitusjonene,
studentene og næringen for å
øke tilgangen på kadettplasser. Torgeir Trædal
fra Stortingets Næringskomité avsluttet med et
innlegg om næringen generelt.
Fra Veolia Transport deltok Robert Blomsø, som
til daglig jobber som overstyrmann på hurtigbåten
Helgeland, og opplæringsansvarlig Inger
Lise Reiestad fra hovedkontoret. Det ble gitt en
presentasjon av konsernet med fokus på den
Robert Blomsø forklarer for studenter fra Bodin
Maritime Fagskole om mulighetene i Veolia Transport
maritime virksomheten og jobbmulighetene
framover. Robert Blomsø hadde en travel dag
med å svare på alle spørsmålene fra studentene.
Det ble også tid til en båttur i sludd og kuling
inn til havna i Bodø; i skolens imponerende
brosimulator.
18 19

Endelig norgesmestre. Trener Martin Frydnes kan slippe jubelen løs sammen med
sine ferske norgesmestere. Eline Bakkan Landsnes (nr. 6) var UiS beste spiller i finalen
med totalt 17 poeng.
.“The Double”
for UiS Volley
UiS Volley plasserte Stavanger øverst på volleyballkartet igjen
ved å ta kongepokalen i januar. Første helgen i februar slo
jentene motstander Stod 3-1 på hjemmebane. Dette sikret
seriegullet da det fortsatt stod igjen 5 serierunder.
Av:Sune Aabø Parker
Foto: UiS Volley/Dag Myrestrand
Men helt uslåelige har ikke jentene vært i
år. Etter 11 strake seire i serien og NM-gullet,
kom tapet for de suverene serielederne i
midten av januar. Koll ble for sterke hjemme
i Kringsjåhallen og vant 3-1.
Seriegullet kommer likevel rimelig suverent,
da laget kun har tapt tapt syv sett i serien
denne sesongen.
Kongepokalen kunne de heve etter en
utro lig spennende cupfinale. Settsifrene ble
16-25, 25-23, 25-22, 12-25 og 13-15 i siste sett.
Fina len ble spilt i F21-hallen på Helsfyr i Oslo.
UiS har denne sesongen vært suverene i
seriespillet, og var før finalen storfavoritter.
Martin Frydnes’ mannskap måtte likevel
slite for seieren. Dermed ble det revansje fra
fjorårets bitre semifinaletap mot Koll.
UiS vant oppskriftsmessig det første settet,
men fikk seg et sjokk da Oslo svarte med
å vinne andre- og tredje sett. UiS utlignet
imidlertid ledelsen ved å vinne fjerde sett.
Etter et svært dramatisk femte sett kunne
UiS-jentene slippe jubelen løs, og starte
feiringen av NM-gullet.
- Ufattelig fornøyd etter en spennende
kamp. Oslo gjør en stor kamp som var preget
av litt nervøsitet. Jentene spilte ikke sin
beste kamp for sesongen, men det er utrolig
sterkt å vinne 3–2 etter å ha ligget under 1–2
men jeg er utrolig stolt av jentene og at de
til slutt drar dette i land. Jeg gratulerer Oslo
Volley med sølvet og kan innrømme at det
ble tøffere motstand fra Oslo Volley enn vi
ventet.
Nå skal vi bruke kvelden til å feire skikkelig,
uttalte trener Martin Frydnes til UiS Volleys
egne nettsider umiddelbart etter seieren.
20 21

også et godt bevis på. Men han er ikke vond å be
om fysisk arbeid. Da ser vi andre bare hælene på
han, ler Solem.
Slik ser en ekte jernmann ut etter 94 kilometer knallhardt sykkelritt. Knut Blomstervik etter Birkebeinerrittet.
Fra spor til spor!
Trafikkleder og styremedlem i Gråkallbanen Knut Blomstervik (53) nøyer
seg ikke med trikkesporene. Det ryktes om at han er en råtass i skisporet
og drømmer om langdistanseløp i Italia. Til daglig synes han det er flott
å kunne bidra til at turgåere- og skiløpere får et miljøvennlig transport
tilbud ut til Bymarka.
Av Sune Aabø Parker
Foto: privat
– Det finnes ikke noe deiligere enn å tenne
hodelykten og spenne på seg skiene, sier Knut
Blomstervik som har 17 år bak seg i Gråkallbanen.
Nesten 10 av disse som ansattes representant i
styret. Før det hadde han blant annet ni perioder i
den norske FN-styrkene, både i Libanon og Somalia.
- Knut er jernmannen vår og idrettsalibiet vårt. Han
er den vi sender ut på de tunge manndomsprøver
for å representere Gråkallbanen. Og han vår eneste,
men til gjengjeld er han med på alt. Og for å sikre
seg uendelig tilgang til slitsomme turer har han
bosatt seg omtrent i skiløypa, sier den avtroppende
sjefen hans Erlend Solem i Gråkallbanen.
- Han trener så mye at han er rolig på jobb. Med et
lunt smil eller en småfrekk kommentar.
- Det er noe selvmotsigende i å være innbitt glad i
ski, løping, sykling og alt som er vondt, langt, kaldt
og bløtt, og det å trives foran pc’en. Det er Knut
Hvordan blir man en slik ”jernmann”, Knut
Blomstervik?
- Jeg har vel alltid drevet med aktiv idrett. Det
startet med fotball i barndommen, men det var
først i 35-40 årsalderen det tok av med skiløp. Vi
var en vennegjeng her i Trondheim som bestemte
oss for å starte med sykkel om sommeren og ski om
vinteren. Målsettingen var klar, vi skulle delta i store
løp og renn og selvfølgelig konkurrere om hvem
som var best.
I så måte har det blir sykkelritt og skirenn som
Trondheim – Oslo, Vasaloppet og ”Birken”, både
sommer og vinter, innleder Blomstervik.
Hva er det som driver deg i såpass voksen alder?
- Først og fremst må jeg nevne det mest opplagte;
det å være ute i friluft og det psykiske og fysiske
overskuddet aktiviteten gir. Men det er vel ikke å
legge skjul på at konkurranseinstinktet ligger latent.
Nylig gjennomførte han det tradisjonsrike skirennet
i Klæbu, ”Nordmarka Rundt”.
Er det noen renn du husker spesielt godt?
- I år gikk det fort i Nordmarka, jeg kan faktisk ikke
huske at jeg har gått dette rennet fortere. sier han
selv. Jeg hadde en kneoperasjon i mars 2010 og var
borte fra all trening i en periode. Derfor husker jeg
spesielt Vasaloppet (9 mil) nå sist, der jeg endte
blant de 3-5.000 beste av totalt 16.000 startende.
Profesjonelle inkludert, smiler han fornøyd.
Hvilke skirenn og -opplevelser drømmer du om?
- Etter Vasaloppet er det 7 mil lange Marcialonga
i Italia som står på ønskelisten. Det er litt kortere
enn Vasaloppet, men det skal være en flott naturopplevelse
med målgang i velkjente Val di Fiemme
ved foten av Dolomittene. Her vil jeg vil jeg være i
godt selskap med de velkjente brødrene Aukland,
som har hatt klippekort på seierne i dette rennet de
siste årene. Marcialonga har også eget sykkelritt og
langdistanseløp, som heller ikke er å forakte.
Kolleger på Gråkallbanen beskriver deg som
en fyr som ustoppelig prøver å få kolleger til å
aktivisere seg med trening og kosthold. Stemmer
det?
- Det stemmer at jeg tok initiativ til eget trimrom
her på anlegget vårt på Munkvoll. Det endte vel opp
med at jeg brukte trimrommet mest alene, og da
mistet det jo en del av hensikten. Ellers er jeg leder
og eneste medlem i ”havregrøtens venner” i lunsjen
på Gråkallbanen.
Jeg har forsøkt å forfekte det positive med havregrøt
til resten av gjengen også, men jeg har så langt
ikke lykkes. Men bevares, det finnes mange måter å
holde seg i form på, og jeg håper at mange av mine
holdninger til fysisk aktivitet smitter over på mine
kolleger, forteller Blomstervik.
Knut Blomstervik,trafikkleder og styremedlem i Gråkallbanen, er godt kjent
med både skispor og trikkespor i Trondheimsområdet.
Hva synes du om den jobben som idrettslagene
gjør i forhold til rekrutteringen til Norges
nasjonalidrett?
- For det første vil jeg si at vi er heldige som har
naturen ”rett utenfor stuedøra” her i Trondheim. Det
viser også igjen på rekrutteringen til skiidretten. Det
er utrolig mange ildsjeler i idrettslagene i regionen
som gjør en formidabel jobb. At både Bjørgen og
Northug, som begge er trøndere, hevder seg på ski
er nok ikke så tilfeldig, fortsetter Blomstervik. Selv
husker han Magnar Myrmo og Oddvar Brå som sine
barne- og ungdomshelter.
For de av våre lesere som ikke kjenner
endestasjonen på Gråkallbanen, Bymarka. Beskriv
denne naturperlen for de som ikke kjenner den?
- Bymarka er med sine 80km² areal, trondheimsregionens
største og mest populære
utfartssted. Det er over 200 km med stier, 250 km
med skiløyper og 6 lysløyper fra 2 til 10 km. Jeg synes
det er et meget variert turterreng fra tett skog til
vakre myrområder og passer for turer hele året. For
de som er mer glad i ”nedoverski” er det også et fint
alpinanlegg ved Gråkallen.
Hvis ikke dette er
nok til å friste til å
besøke Trondheim
og ta Gråkallbanen,
så forstår spormannen
ingenting.
- Man trenger ikke
ski for å sette spor
etter seg, avslutter
han.
Tidligere annonse i en kampanje for å få flere skiløpere til
Bymarka. Utformet av Boks Reklamebyrå.
22 23

I haust var eg ti dagar på
Madagaskar. Denne øya
på motsett side av jorda
er nesten så langt frå
Noreg som det er mogleg
å komma, på alle måtar.
På Madagaskar er det
høgsommar no, og medan
me ventar på mørketida,
ventar dei på regntida.
Med tidsmaskin
til Madagaskar
Dei første dagane eg var der tenkte eg at eg var
komen til ei anna verd: den tredje verda. Men når
eg kom heim, skjønte eg at eg eigentleg hadde
gjort ei tidsreise. Eg hadde reist bakover i tid, til det
me gjerne kallar gode gamle dagar. Alt er annleis
på Madagaskar, og transportsystemet er ikkje
noko unnatak. Viss nokon meiner me har for få og
for dårlege vegar i Noreg, bør dei ta seg ein tur til
Madagaskar. Men det er eigentleg ikkje eit veldig
stort problem at vegane er dårlege, for det er ikkje
så mykje trafikk på dei.
Privatbilisme finst det lite av. Ein liter bensin eller
diesel kostar omlag ei dagsløn for ein vanleg
gassar, og det er svært få som kan tillata seg
den luksusen. Mange er difor heilt avhengige av
kollektivtransporten for å komma seg på jobb, gjera
ærend eller besøkja vener og familie. Slik er det over
heile verda:
Folk som er fattige treng eit rimeleg og velfungerande
kollektivtilbod. Bussane på Madagaskar
er ofte overfylte og ein må vera synsk for å finna ut
kor dei skal, men folk kjem seg fram, og det er jo
hovudpoenget.
Mykje av kollektivtransporten består også av
køyretøy som me vil definera som veteranbilar. Ein
kan framleis sjå ein og annan snutebuss, og taxiane
er gjerne klassikarar som Renault 4 og Citroën
2CV. I starten måtte eg smila av dei hauggamle
doningane, og det var koseleg å sjå alle desse
modellane som eg hugsar frå barndomen.
Men etter nokre dagar som passasjer, blei eg
imponert. For alt fungerer. Gassarane er glimrande
mekanikarar og har ingen problem med å nytta
materiell som me nordmenn ville ha kassert for
lengst.
Byane på Madagaskar er veldig annleis enn våre:
dei er tomme for bilar men fulle av folk. Det vrimlar
også av marknader, småbutikkar og kafear der folk
kan møtast.
I byane finn ein også den mest særeigne farkosten
i det gassiske transportsystemet: busbusen. Ein
busbus er rett og slett ei kjerre som blir dregen
av ein mann. I starten kvidde eg meg for å bruka
busbus.
Eg er ein diger fyr på nesten hundre kilo og mange
av busbusførarane var halvparten så store som
meg, men det var ikkje noko problem. Dei jogga
enkelt og elegant av garde med meg oppi kjerra, og
smilte og takka når eg betalte dei ein tidel av kva ein
bussbillett kostar i Noreg. Eg hadde ingen grunn til
å synast synd på dei. Dei hadde ein viktig jobb som
dei var stolte av.
Me har så lett for å sjå på ein overfylt buss som eit
problem, men er det eigentleg det? Det er vel eit
større problem med ein overfylt veg? Å reisa i eit
fattig land som Madagaskar set våre eigne verdiar
og vaner i perspektiv. Dei aller fleste nordmenn vil
nok meina at privatbilen er ei velsigning og at det
er umogleg å leva utan han, men det er ikkje meir
enn eit par generasjonar sidan dei fleste nordmenn
levde bilfritt.
Privatbilismen har auka i takt med velstandsutviklinga
vår, og denne auken har ikkje berre har
vore ei velsigning. Me har mista noko på vegen.
Mange av byane våre er blitt alvorleg trafikkskadde
og mange stader er det nesten umogleg å leva utan
bil. Det som eingong var levande lokalsamfunn er
blitt til døde sovebyar fordi folk ikkje lenger bruker
nærbutikkane men køyrer til kjøpesenter for å
handla. Både bygder og bydelar har mista viktige
møteplassar når bussen og ferja har blitt erstatta
av privatbilen. Eg ønskjer at fattigfolk i den tredje
verda skal få auka velstand, men eg håper samtidig
at dei ikkje gjer dei same feila som me har gjort på
vegen. For rikdomen vår har også gjort oss fattigare.
Terje Torkildsen (39) er komiker,
miljøforkjemper og forfatter.
I tillegg til å være bussens
beste venn, har han aldri eid en
mobiltelefon eller et motorisert
kjøretøy.
Han er nå aktuell med andre bind
i “Dystopia” serien.
25

I desember var Alta en av månedens to avdelinger
som tok poeng på mer enn en post.
Det er positivt å se at det går an å fokusere på flere
ting samtidig.
5 poeng på helseposten, og 2 poeng på skadeposten
fortjener honnør.
I tillegg hadde avdelingen forbed ring på helseposten
for 4. måned på rad. Dette ble belønnet med
3 ekstrapoeng. Avdelingen gikk av med månedsseieren,
og stadfestet det gode grepet om førsteplassen
på hovedtabellen.
I januar var det Lillehammer sin tur til å dra
seieren i land. Etter 2. plass i desember må vi si at
dette er imponerende.
Avdelingen viste i tillegg god forbedring også i
oktober og november. Gratulerer!
Den lange perioden med kontinuerlig forbedring
på flere poster ble altså kronet med 1. plass i
januar med 4 poeng på drivstoffposten, 5 poeng
på skadeposten samt 3 poeng for forbedring for 4.
måned på rad på skade posten.
Stavanger Rutepakke 1 hadde en god desembermåned
med hele 8 bonuspoeng.
Dette skyldtes sosiale tiltak i forbindelse med julen,
samt sikkerhetstiltak med en ny type vinterdekk
med tversgående riller for å bedre sikkerheten på
glatt føre.
Hele 5 av poengene ble gitt som følge av at den
store avdelingen har jobbet hardt med å bedre
resultatene på helseposten.
Det langsiktige arbeidet har lengre perspektiv
enn G4G-månedene, men tendensen og tilbakemeldingen
er så positiv at vi belønte dette med 5
poeng i desember.
• 2 poeng for curling for avdelingen, og andre
ansatte i regionen. Et sosialt tiltak som bidrar
positivt på helseposten med en allsidig aktivitet
Honningsvåg
• 1 poeng for å etterstrebe reduksjon i bruk av papir
På hovedtabellen er det nå dødt løp mellom Alta
og Stavanger Rutepakke 1.
Hvor sistnevnte utmerker seg med mengder av
positive tiltak som gir bonuspoeng.
Etter denne tet-duoen er det 6 poeng ned til
Lillehammer, som er inne i en svært god driv.
Deretter er det jevnere mellom TEF, Gråkallbanen,
SSJ Verkstedsenter, Vadsø/Tana, Helgelandske,
Lakselv og Trysil.
Avdelingene på øvre halvdel av tabellen må likevel
ikke føle seg for trygge.
Det er mange poeng igjen, og mye kan endres i
løpet av sesongens fire siste måneder. Like bak truer
Hammerfest båt, Østerhus buss, Honningsvåg,
Kirkenes, Hammerfest buss, Vesterålen, FFR Verksted,
Lofoten Stavanger rutepakke 2 og Hålogaland.
Med det riktige fokuset på å bedre miljøet, redusere
skadene og bedre helsen er med mulig å hente
mange poeng, og avansement på hovedtabellen er
absolutt innen rekkevidde!
I løpet av de to siste månedene har en rekke avdelinger
vist forbedring 4 måneder på rad.
Lakselv, Kirkenes, Østerhus buss og Lillehammer har
fått 3 poeng på skadeposten, mens Lillehammer og
Alta har fått 3 poeng på helseposten.
Vi håper poengene kan bidra til inspirasjon for å
opprettholde det gode arbeidet.
Gå for Grønt 2010/2011
Desember og januar
Inn i det nye året fortsetter Gå for Grønt med uforminsket styrke. Vi er
kommet over halveis i G4G 2010/2011-sesongen og gleder oss allerede over
lysere dager.
Ekstrapoeng i desember og januar:
Stavanger Rutepakke 1
• 2 poeng for nye vinterdekk for å bedre sikkerheten
på glatt føre
• 1 poeng for julebord og -frokost
• 5 poeng for langsiktig arbeid på helseposten
• 1 poeng for ”polsk uke” med polske flagg og mat
• 1 poeng for scorecard
• 4 poeng for diverse andre tiltak som går på ISO
14001, aktivt opplysningsarbeid og konkret
skadeforebyggende arbeid
Stavanger TEF
• 3 poeng for trafikkdirigering, ved fergeleie på
ruten til Bergen, som bedrer sikkerheten for
passa sjerene og medtrafikantene. I tillegg opprett
holdes og forbedres kollektivtilbudets
attraktivitet
26 27

& plukk
kl pp
En hyggelig episode som fant sted like
før jul, fortalt av Jostein i Kolumbus.
Ved sjåførbytte på Ragbakken reiser sjåføren
seg, vender seg mot passasjerene og
sier vennlig:
- Hei alle sammen!
- Nå blir det kun noen få minutter med
sjåførbytte på denne holdeplassen.
- Jeg heter (polsk navn) og skal reise hjem til
(sted) i Polen på juleferie.
- Jeg ønsker dere alle en god jul og godt nytt
år og håper vi sees igjen på denne ruten i
januar!!
& plukk
kl pp
Han fikk applaus og hyggelige julehilsener fra
passasjerene, mens han vinket tilbake på vei
ut av bussen.
Slike historier liker vi!
Med vennlig hilsen,
Anders Erik Hansen
Driftsdirektør i VTS
Kreativ bussdekor på
Flybussene i Bern i Sveits.
Har du en god historie på lager, finner du et godt utklipp i lokalavisen eller er det andre ting du vil
dele med oss? Send det inn til knutepunktet, adressene finner du på side 3.
Et miniportrett av Økonomileder for Veolia Transport Bane:
Klaus M. Ramberg
Økonomileder Klaus M. Ramberg er født i 1969 i Trondheim
der han også vokste opp. Foruten oppveksten i hjembyen har
han også bodd fire år i Bergen der han studerte siviløkonomi
på Norges Handelshøyskole.
I tillegg har også studert økonomiske fag på Trondheims
Økonomiske Høyskole.
Før han kom til VT-Bane i mai 2008 har han bak seg 8–9
år i Fokus bank, først som økonomisjef, senere leder i
finansieringsavdelingen. Siden ble det jobb som økonomisjef
i Atlantis, som driver med internasjonal handel med laks og
oppdrettsvirksomhet av ulik art.
Fritiden prioriterer han sammen med familien med hytteliv,
turer i skog og mark, idrett og høy aktivitet for alle.
Han sier at han er et utpreget naturmenneske med stor
interesse for jakt og fiske. Ellers får han trent seg allsidig med
fotball, løping ski og på treningssenter. I tillegg er han trener
for 13-årslaget i den lokale klubben.
Klaus er gift med Belinda som han har fire barn sammen med.
Familien bor på Byåsen som ligger i gangavstand VTB’s kontor
på Munkvoll.
Hva er du mest opptatt med for tiden?
- Investeringer og forberedelser til årets større
arbeider for oppgraderinger av bane og drift.
Den månedlige økonomihåndteringen,
implementering av ny innskuddsmaskin m/
softwaretilpasning til Ebit-systemet, og årets
tilskuddsavtale i samarbeid med AtB, som er
Fylkeskommunens nye kollektivselskap med
ansvaret for administrasjonen av kollektivtjenestene.
Hva er det beste med jobben din?
- Det virker som at Banedriften i byen er i
siget, vi investerer og oppgraderer stadig mer.
Det er planlagt stort aktivitetsnivå i 2011
og står foran gjennomføringen av mange
prosjekter.
Økonomihåndteringen er sentralt og det er
givende å arbeide med dette.
Hva er favoritt musikken?
- Relativt stort spenn, gitarbasert rock til det
mer melodiøse og behaglige.
Favorittmat?
- Et godt viltmåltid, eller en fin restaurantopplevelse.
Ellers er hverdagsmaten også god .
Hva er Trondheims beste side?
- Man har det meste rundt seg i forhold til
hverdagslige behov, vi har
Bymarka for rekreasjon, og i tillegg er det mye
villmark ikke lange utfarten fra byen.
Hvis du skulle gi bort 10 000 kroner,
- til hvem?
- Støtter Redd Barna, så det må være et
naturlig valg.
Hva får deg i godt humør?
- Humor og humør.
Hva leser du helst?
Klassisk litteratur først og fremst
Hva drømmer du om for framtiden?
- Man håper det går bra med de man har
rundt seg, og god helse for alle. Og litt til.
Hvilke filmer/Tv serier ser du helst?
- Kongen av Queens og Two & Half Men
humres det godt til. Nyheter og en god film.
28 29

ann_veolia 11-10-07 11:38 Side 1
Jubilanter 2011
Kjell Tjemsland
(VTS/Rogaland) 60 år
11. desember 2010
Aleksander Anvik
(VTS/Rogaland)
30 år tj. 15. des. 2010
Arne B. Dyskeland
(VTS/Rogaland)
40 års tj. 4. januar
Harald Johansen
(VTS/Rogaland)
30 års tj. 12. januar
Nå kan ansatte
få samme gunstige
strømavtale som
bedriften.
Gode betingelser
for ansatte ved
personalkjøp av dekk
hos Dekkmann
Veolia Transport har avtale
med Dekkmann AS. Våre
ansatte kan i følge denne
avtalen benytte seg av våre
rabatter.
Ingar Ludvigsen
(VTS/Lillehammer)
60 år 9. februar
Lang og tro tjeneste i nord
Veolia Transport har forhandlet frem en strømavtale med
Trondheim Energi som vil redusere bedriftens strømkostnader i
årene som kommer. Dette er en forvaltningsavtale som tidligere
har vært forbeholdt bedrifter. Nå kan også de ansatte i Veolia
Transport gå inn på samme avtale.
Mange av dine kolleger har allerede inngått denne strømavtalen.
Vil du også benytte sjansen, kan du kontakte Kari Bakken på
tlf. 959 07 480 eller på kari.bakken@trondheimenergi.no
Og husk: avtalen er basert på 100 % vannkraft.
kundeservice@trondheimenergi.no telefon 02450 www.trondheimenergi.no
Løsning og vinnere av Knutepunktets
kryssord nr 6 - 2010:
Ny rabattstruktur gir ytterligere 5%
rabatt. Personalkjøp for ansatte i Veolia
Transport Norge AS med datterselskap
Dekkmann tilbyr nå alle ansatte en
tilleggsrabatt på allerede rabattert
utsalgspris (nettopris) og det er dette
som utgjør Veolia personalpris. For det
som er viktigst, er hva du til syvende og
sist skal betale.
12 % rabatt på dekk til person- og
varebil (Dette tilsvarer ca. 45 % rabatt
på listepris). Eksemplet nedenfor er
et sett av vårt siste sommerdekk fra
Continental.
Ferdig med montert på bil (hjulet er da
balansert og alle ventiler skiftet).
Std.nettopris: 40 % brutto–12 % netto
Den 23. oktober ble det feiring og utdeling av gullur i Veolia
Transport Nord, region FFR. Kvelden startet med et hyggelig
lag på vår hovedadministrasjon før vi avsluttet med middag på
Rica Hotel i Hammerfest.
195/65R15 91H PremiumContact 2
kr 4 195,- kr 4 143,- kr 3 696,-
205/55R16 91H PremiumContact 2
kr 5 355,- kr 5 120,- kr 4 717,-
Tilbud på Esso MasterCard for ansatte i Veolia Transport
Vi har gleden av å tilby alle
ansatte i Veolia Transport
Norge AS og eventuelle
søster/datter selskaper Esso
Master Card, med følgende
fordeler:
40 ø/l i rabatt på bensin og
diesel*
20% rabatt på bilvask*
Vi gratulerer!
15 ø/l i rabatt på parafin og
fyringsolje hos Esso Energi,
på listepris, inkl mva. Oppgi
kortnummer ved bestilling.
- Ingen årsavgift!
- Ingen fakturagebyr!
- Ingen gebyr ved anskaffelse!
- Ingen gebyr ved varekjøp!
Av Annelise Andersen
På bildet fra venstre ser vi Kjell Ivar Thomassen – sjåfør i Alta,
Alf Stenersen – sjåfør i Hammerfest, Jan Martinsen – sjåfør
i Honningsvåg og vår daglige leder Stig Solheim som sto for
tildelingen og takket disse tre for lang og tro tjeneste.
- Inntil 40 dagers rentefri
kreditt!
- Enkel og oversiktlig faktura
med “bilregnskap”
- Mulighet for familiekort
- Mer enn 24 mill. brukersteder
www.essomastercard.no
1. premie – et strykejern: Trond Arne Halvorsen, Stavanger
2. premie – et spill: Arne Pettersen, Sandnessjøen
3. premie – en stavmikser: Ellen Eira Rasdal, Kautokeino
Premiene kan hentes hos Bjørn Jensen eller Egil Dirdal, Revheim. Vinnere utenfor
Stavanger og omegn vil få tilsendt premiene vederlagsfritt i posten.
Lykke til med kryssord nr. 1 2011!
Eksemplene over viser at den nye
ra batten vil gi ytterligere ca. kr. 500,- i
avslag sammenlignet med tidligere
rabatt.
Dette er den beste forbrukerprisen vi
tilbyr i Norge. Men hvis man er medlem
i NAF så vil man oppnå ytterligere 4%
rabatt.
I tillegg tilbyr Dekkmann alle Veolia
ansatte vår Fornøyd Garanti (som i følge
leverandøren er bransjens aller beste og
er mer omfattende enn kjøpsloven) for
kr 100,- (Kr. 10,- går til Kreft foreningen).
I tillegg får man 14 dagers fri Bytterett,
gratis ettersyn og to års Skadegaranti.
For Dekkmann AS
Glenn Smith, Salg og markedssjef
30 31

Returadresse:
Knutepunktet
Postboks 555, Madla
4090 Hafrsfjord
Norway
Blinkskuddet
Frostrøyk på Viste – innsendt av Eddie Pettersen