Vedlegg til kravsspesifikasjon - Helseetaten

Vedlegg 1:
Kravskjema
Leverandørens navn: ____________________________
NR Dokumentasjonskrav Levert
Dokumentasjonskrav knyttet til leverandørens organisatoriske, juridiske,
økonomiske og finansielle stilling:
1 Signert søknadsbrev
JA
NEI
2
Oversikt over hvilke tjenester søknaden omfatter:
• Hjemmesykepleie dag og aften
• Hjemmesykepleie dag, aften og natt
• Praktisk bistand
3 Oversikt over hvilken bydel(er) søknaden omfatter
4 Tilbudt kapasitetstak i hver bydel som omfattes av søknaden
5 Skatteattest
6 Merverdiavgiftsattest
7 HMS-egenerklæring
8 Firmaattest
9 Bruk av eventuelle underleverandører
10 Leverandørens siste årsregnskap med revisorberetning
11 Leverandør har levert en sladdet utgave av søknaden
Dokumentasjonskrav knyttet til leverandørens tekniske og faglige
kvalifikasjoner:
12 Leverandør skal beskrive firmaets organisasjon og hvordan hjemmetjenester til
brukerne skal organiseres og utføres slik at de ansatte blir i stand til å overholde
sine lovpålagte plikter
13 Leverandør skal beskrive hvordan den skal sikre tilgang på kvalifisert personell
og bygge opp sin organisasjon for å kunne utføre tjenester opp til det angitte
kapasitetstaket på antall timer direkte brukertid per uke
14 Leverandør skal dokumentere autorisasjonsbevis, eksamensbevis og
arbeidserfaring fra relevant arbeid for driftsansvarlig hos leverandør
Leverandør skal beskrive hvordan denne fagkompetansen brukes i
organisasjonen for å sikre forsvarlig tjenesteleveranse.
JA
NEI

15 Leverandør skal beskrive bruk av fagkompetanse i egen organisasjon og
hvordan den enkelte tjenesteutfører skal sikres nødvendig faglig utvikling,
oppdatering og opplæring
16 Leverandør skal beskrive bruk av fagkompetanse på den enkelte vakt
17 Leverandør skal beskrive hvordan den skal sikre at brukeren får nødvendig
helsehjelp når tjenesten utføres av andre enn autorisert helsepersonell
18 Leverandør skal beskrive hvordan den følger opp og sikrer tilstrekkelig
språkkompetanse hos ansatte
19 Leverandør skal beskrive oppfølging og sikring av ansattes arbeidsmiljø i
brukers hjem
20 Leverandør skal beskrive hvordan den sørger for oppfølging og sikring av
ansattes kompetanse og ferdigheter ved ansettelser
21 Leverandør skal beskrive hvordan den sikrer medvirkning fra arbeidstakerne i
bedriften
22 Leverandør skal beskrive hvordan den (ledelsen og tjenesteutførerne) til enhver
tid sørger for å ha tilgang til aktuelle lover og forskrifter for tjenesten
23 Leverandør skal beskrive plan for opplæring i Gerica og IPLOS og herunder et
eget system for superbruker/brukerstøtte
24 Leverandør skal beskrive plan for hvordan sikre løpende daglig dokumentasjon
i Gerica
25 Leverandør skal beskrive risikoanalyse av områder i tjenesten
26
Leverandør skal beskrive hvordan den ivaretar informasjonssikkerhet i henhold
til gjeldende sikkerhetsbestemmelser og ”Norm for informasjonssikkerhet i
helse-, omsorgs- og sosialsektoren”.
27 Leverandør skal beskrive hvordan den systematisk overvåker og gjennomgår
sitt internkontrollsystem
Dokumentasjonskrav i henhold til kravspesifikasjonens punkt 4: JA NEI
28 Leverandør skal beskrive hvordan den sikrer brukers medbestemmelse i
forbindelse med utførelsen av tjenesten
29 Leverandør skal beskrive hvordan registrering og behandling av klager og
avvik foregår i bedriften
30 Leverandør skal beskrive hvordan den sikrer dekning av brukers grunnleggende
behov og at bruker får nødvendig helsehjelp ved behov i tråd med
kvalitetsforskriften
31 Leverandøren skal beskrive hvordan den skal sikre at brukeren får nødvendig
helsehjelp når bydelens kontor er stengt
32 Leverandør skal beskrive dens første besøk hos ny bruker
33 Leverandør skal beskrive rutine dersom tjenesteutførene møter ”låst dør” ved
avtalt besøk hos bruker

34 Leverandør skal beskrive håndtering av brukers nøkler
35 Leverandør skal beskrive håndtering av brukers midler, jf. vedlegg 7 til
kravspesifikasjonen, forvaltning av midler utenfor institusjon
36 Leverandør skal beskrive varsling ved mistanke om overgrep, vold og trusler i
forhold til bruker
37 Leverandør skal beskrive registrering og melding av skader og nesten skader på
bruker og brukers eiendom
38 Leverandør skal beskrive håndtering av brukers dødsfall
39 Leverandør skal beskrive smittehåndtering iht. gjeldende regelverk
40 Leverandør skal beskrive hvordan den skal samarbeide med brukers fastlege,
samt hvordan fastlegens forordninger følges opp i egen organisasjon. (Kun krav
i forhold til hjemmesykepleietjenesten
41 Leverandør skal beskrive plan for samarbeid med øvrige leverandører av
hjemmetjenester, kommunes fysioterapi- og ergoterapitjenesten og annet helseog
sosialpersonell rundt bruker
42 Leverandør skal beskrive hvordan den skal avhjelpe akutte behov hos sine
brukere, hvordan den skal sikre at brukere får nødvendig helsehjelp når
bydelens kontor er stengt
43 Leverandør skal beskrive legemiddelhåndtering herunder ansvarsbeskrivelser,
utarbeidelse og prosedyrer og implementering av disse, avvikshåndtering,
kontroll og evaluering (Kun krav i forhold til hjemmesykepleietjenesten)
Dato, signatur leverandør:
________________________________________________
Vedlegg 2:
Oslo kommunes kvalitetskrav for pleie- og omsorgstjenester
Oslo kommunes kvalitetskrav for pleie- og omsorgstjenester
Krav til innhold i hjemmetjenesten

Den enkelte som mottar pleie- og omsorgstjenester eller praktisk bistand i eget hjem skal
oppleve trygghet og forutsigbarhet, og bli møtt med respekt. Gjennom medbestemmelse i
utformingen av tjenestetilbudet skal det sikres at de grunnleggende behov ivaretas med
utgangspunkt i den enkeltes egenverd og livsførsel, og med sensitivitet for etnisk bakgrunn og
livssyn.
For å sikre dette stilles det følgende krav:
• Tjenestenes innhold og omfang skal være i tråd med enkeltvedtak.
• Tjenestetilbudet skal tilpasses den enkelte bruker og det skal gis tilbud om at
tjenestetilbudet konkretiseres i en individuell omsorgsplan. (jfr. byrådsak 58/98)
Medbestemmelse skal sikres ved at den enkelte er delaktig i utformingen av egen
omsorgsplan. Planen skal gjennomgås og eventuelt justeres hver 6. måned.
• Brukeren skal motta tilstrekkelig informasjon om muligheter og begrensninger innenfor
tjenestene til at hun/han kan delta aktivt i utformingen av eget tjenestetilbud. Den enkelte
skal dessuten i skriftlig form gjøres kjent med Oslo kommunes kvalitetskrav til tjenesten,
og hvilke klageinstanser som finnes. Øvrig skriftlig og muntlig informasjon skal tilpasses
den enkeltes behov.
• Alle brukere skal ha en egen kontaktperson, som også er kontaktperson for evt.
pårørende/verge/hjelpeverge. Det skal foreligge skriftlig informasjon om hvem som er
kontaktperson og eventuelt ansvarlig sykepleier for den enkelte, samt informasjon om hvor
bruker kan henvende seg dersom det oppstår akutt behov for hjelp.
• Omsorgsplanen kan utformes på ulike måter, avhengig av brukerens hjelpebehov. Planen
skal som et minimum inneholde hvordan de grunnleggende behov skal ivaretas.
Veiledende retningslinjer for individuelle omsorgsplaner fra Sosial- og helsedepartementet
legges til grunn. * 2)
• Det skal vurderes behov for, og eventuelt besørges, at brukeren får bistand med å anskaffe
tekniske hjelpemidler eller tilrettelegge boligen slik at man bidrar til å styrke den enkeltes
selvstendighet og selvhjulpenhet, eller redusere risiko for skade/slitasje hos bruker eller
tjenesteytere.
• Det skal gjøres avtale med bruker av hjemmetjenester om tidspunkt for når hjelpen skal
gis, innen en tidsramme på én time.
• Antallet personer som yter hjelp i brukerens hjem skal begrenses mest mulig, dog slik at
personalets kompetanse samsvarer med brukerens behov for ulike tjenester.
• Alt personell som kommer hjem til brukere skal bære tydelig identitetskort.
• Tjenestene skal tilrettelegges slik at brukeren gis mulighet til å opprettholde egen normal
døgnrytme.
• Brukere skal oppleve at deres behov for hjelp forstås og løses i samsvar med egne
forventninger.
• Det skal legges til rette for at den enkelte kan delta i sosialt liv og aktiviteter utenfor
hjemmet.
• Det skal sikres tilstrekkelig renhold.
Forhold ved arbeidsprosessene som bør vektlegges
En avgjørende faktor i forhold til kvaliteten på den tjeneste som ytes, er knyttet til relasjonen
mellom den som yter og den som mottar tjenesten. Organisering og ledelse i tjenestene som
tar sikte på å bygge opp nødvendig kompetanse, forbedre arbeidsforholdene og forebygge
* 2) Byrådsavdeling for eldre og bydelene har igangsatt et prosjekt hvor et av målene er å utarbeide et arbeidsredskap/plandokument som
inkluderer både kvalitetsaspektet og arbeidsmiljøaspektet i hjemmebaserte tjenester. Dokumentet kalles i prosjektperioden for tjenesteplan,
og vil på sikt kunne utvikles til en kommunal mal for individuelle omsorgsplaner.

skader og belastningslidelser er derfor viktige indirekte faktorer for å sikre og bedre kvaliteten
på tilbudene.
For å sikre best mulig kvalitet på tjenestene bør det i arbeidsprosessene spesielt legges vekt på
at:
• Dimensjonering og kompetansesammensetning i tjenestenes ulike deler skal foretas med
utgangspunkt i brukergruppens behov.
• Det skal legges til rette for tverrfaglig samarbeid, både på den enkelte arbeidsplass og
mellom ulike arbeidssteder som gir tilbud til de samme brukere/brukergrupper.
• Den enkelte ansatte skal være kjent med arbeidsplassens rutiner for håndtering av feil og
mangler, samt klager fra brukere/pårørende.
• Den enkelte ansatte skal være kjent med arbeidsplassens rutiner for håndtering av voldsom
eller truende atferd fra brukere.
• Innenfor rammen av egen kompetanse skal den enkelte ansatte gis mulighet til å ta egne
initiativ og eget ansvar.
• Det skal legges til rette for faglig og personlig utvikling gjennom systematisk opplæring og
veiledning.

Vedlegg 3:
Arbeidsplasskartlegging i hjemmet

Vedlegg 4:
Brannforebyggende tiltak for hjemmeboende eldre og
funksjonshemmede
BRANNFOREBYGGENDE TILTAK FOR HJEMMEBOENDE
ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE.
Vedlagt følger beskrivelse av brannforebyggende tiltak rettet mot hjemmeboende eldre og
funksjonshemmede – samarbeidsprosjekt mellom hjemmehjelpstjenesten, Brann- og
redningsetaten i Oslo kommune og Gjensidige NOR.
Kurs som avholdes om brannforebyggende tiltak for ansatte i kommunen vil også være åpne
for tjenesteutførere hos leverandører i brukervalgsordningen.
Det vil ikke være deltakeravgift til kurs i brannforebyggende arbeid.
PROSJEKT BRANNVERN FOR HJEMMEBOENDE ELDRE.
METODE
Hjemmehjelpere/hjemmesykepleier gjennomfører en enkel sikkerhetssjekk hos sine klienter
når de LIKEVEL er der i omsorgsøyemed.
Sikkerhetsliste, opplæring i forkant av brannetaten.
Hovedfordeler: Målrettet, kostnadsbesparende.
Video er produsert av Gjensidige til bruk under opplæringen.
PROSJEKTDELTAKERE
Prosjektet ble igangsatt høsten 1998 av Gjensidige, Oslo Brann- og redningsetat,
Hjemmetjenesten og Politiet. Byrådsavdelingen har også deltatt.
EN SAMFUNNSPLIKT
Når samfunnet gjør alt for at eldre skal bo hjemme så lenge som mulig må det også gjøre alt
for at tryggheten ivaretas. Branntrygghet er en viktig og selvfølgelig del av omsorgsarbeidet.
UTFYLLENDE KOMMENTARER
Opplegget ble altså startet i 1998, og det var tenkt å være landsomfattende. Imidlertid viste det
seg etter hvert at de kun ble i Oslo og delvis i Asker/Bærum at det fikk et nogenlunde
tilfredstillende omfang.
Målet er at hver bruker skal ha en brannsjekk i året.
Gerica sikrer systemmessig registrering av slikt arbeid. Det skal være en enkel sjekk som ikke
krever dyptgående ekspertise og som tar begrense tid. Hjemmetjenesten kommer ikke i noe
juridisk ansvar ved denne innsatsen.
Brannvernskjema i Gerica.

Vedlegg 5:
Informasjonsperm
Informasjonsperm
Permen skal inneholde følgende:
• Brukers navn/fødselsnummer
• Kontaktperson/pårørende
• Kontaktpersoner leverandør
• Andre samarbeidspartnere
• Brukers vedtak
• Brukers fastlege/lege med adresse og telefonnummer
• Brannsikkerhet – tidspunkt for utført kontroll med brannslukningsapparat
og røykvarslere
• Trygghetsalarm – tidspunkt for utført kontroll av alarm
• Informasjon om tjenesten
• Arbeidsplan med:
Oppstartstidspunkt for tjenesten
Avtalt tidspunkt for når tjenesten skal utføres
• Eventuelt blad for beskjeder - kommunikasjonsark

Vedlegg 6:
Kvalitetsmåling i hjemmetjenesten
Byrådssak 193/05
KVALITETSMÅLING I HJEMMETJENESTEN
Sammendrag:
Byrådet foreslår at det etableres et kvalitetsmålingssystem som skal være felles for alle
hjemmetjenestene i Oslos bydeler. Kvalitetsmålingssystemet kan brukes uavhengig av om driften
utføres av kommunen eller av andre aktører, noe som for eksempel er aktuelt etter innføring av
brukervalgsordning i alle bydeler. Systemet bygger på KS sitt kvalitetsmålingssystem
"Kvalitetskartlegging av kommunale tjenester, brukerhåndbok for pleie og omsorg". Denne er
utarbeidet av KS i samarbeid med professor Tor Busch ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. I tillegg
bygger det på det kvalitetsmålingssystemet som nå benyttes for alle sykehjemmene i Oslo.
Byrådet foreslår i denne saken et kvalitetsmålingssystem som består av 3 elementer:
- Revisjonsbesøk
- Kvalitetsrapportering av kvalitetsindikatorer
- Brukerundersøkelser
Det gjennomføres årlige kvalitetskontroller i hjemmetjenesten uavhengig av om driften utføres av
private eller kommunale driftere.
Det sentrale elementet i systemet er fortsatt bruk av brukerundersøkelser. De erfaringer kommunen har
ved de allerede gjennomførte undersøkelser i hjemmetjenestene i 2000 og 2002 er også tatt hensyn til.
Opplegget knyttes til det landsomfattende systemet for brukerundersøkelser, slik at sammenligninger
med andre kommuner vil være mulig.
Ved brudd på kvalitetskravene i hjemmetjenesten vil det bli iverksatt tiltak for å bedre kvaliteten.
Sanksjoner kan bli nødvendig for å sikre at tiltakene blir gjennomført.
Bydelene har ansvar for gjennomføringen av kvalitetsmålingene i hjemmetjenesten.
Saksfremstilling:
1. Bakgrunn for saken:
Bystyret behandlet den 21.04.1999 sak 204 om "Kvalitet og kvalitetsmåling i pleie- og
omsorgstjenestene". Kravene som ble vedtatt bygger på forskrift om kvalitet i pleie- og
omsorgstjenestene og byrådets hovedmål for eldreomsorgen, å utvikle en helhetlig tjeneste preget av
trygghet, valgfrihet, verdighet, respekt og forutsigbarhet.
Ny statlig forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene etter kommunehelsetjenesteloven og
sosialtjenesteloven trådde i kraft 01.07.2003. Et vesentlig kvalitetskrav i forskriften er at bruker skal
oppleve selvstendighet og styring av eget liv. Forskriften følger som trykt vedlegg 1.
Forskriften skal bidra til å sikre at personer som mottar pleie- og omsorgstjenester etter
kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven får ivaretatt sine grunnleggende behov med respekt
for det enkelte menneskets selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel.

Forskriften stiller krav om at kommunen skal etablere et system av prosedyrer som søker å sikre at
tjenesteapparatet og tjenesteyterne kontinuerlig tilstreber at den enkelte bruker får de tjenester
vedkommende har behov for til rett tid, og i henhold til individuell plan når slik finnes. Den skal
videre sikre at det gis et helhetlig, samordnet og fleksibelt tjenestetilbud, som ivaretar kontinuitet i
tjenesten. Brukerne og evt. pårørende/verge/hjelpeverge medvirker ved utforming eller endring av
tjenestetilbudet. Den enkelte bruker gis også medbestemmelse i forbindelse med den daglige utførelse
av tjenestene.
Helse- og sosialkomiteens flertall, medlemmene fra A, H, SV, F og V (HSK merknad 2003) har bedt
om at det utvikles og innføres et felles opplegg for kvalitetsmålinger av hjemmetjenesten i bydelene,
for å sikre et likeverdig og godt tilbud i alle bydeler.
Byrådet mener et helhetlig kvalitetssystem for både sykehjemmene og hjemmetjenestene er en viktig
oppfølging av arbeidet med å gjennomføre prosedyrer og dokumentasjon som forskriften pålegger
kommunen å gjennomføre.
2. Kvalitetsmodellen:
Byrådet legger til grunn den kvalitetsmodellen som er utviklet i KS i samarbeid med Høgskolen i Sør-
Trøndelag. Dette systemet består av tre kvalitetsområder, resultatkvalitet, prosesskvalitet og
strukturkvalitet.
Resultatkvalitet
Her settes fokus på det resultatet som skapes av tjenesten. I hvor stor grad er resultatene preget av høy
kvalitet?
Resultat for brukerne. Dette skal gjenspeile i hvor stor grad tjenesten er i stand til å oppnå sine
overordnede mål.
Trygghet. Her måles brukernes opplevelse av trygghet i eget hjem.
Prosesskvalitet
På dette området rettes oppmerksomheten på de prosessene som foregår i
tjenesteproduksjonen. Det gjelder spesielt forholdet mellom brukeren og de personene som har
ansvaret for å gi tjenestene.
Brukermedvirkning. Her måles i hvor stor grad brukerne tas med på råd i utformingen av tjenesten.
Respektfull behandling. Dette skal måle brukerens opplevelse av å bli behandlet som et medmenneske
i møtet med ansatte fra tjenesten.
Pålitelighet. Dette skal måle i hvor stor grad brukernes interesser blir ivaretatt. Det fokuseres på
rettsikkerhet, likebehandling og overholdelse av inngåtte avtaler.
Strukturkvalitet
Her er det samlet indikatorer og spørsmål som mer setter fokus på rammebetingelser som er viktige for
å kunne skape kvalitet.
Tilgjengelighet. På dette området måles i hvor stor grad tjenesten er tilgjengelig for brukerne ved ulike
behov.

Informasjon. Her fanges opp i hvor stor grad brukerne opplever å være informert om vesentlige
forhold knyttet til tjenestene.
Samordning. Dette skal måle om tjenesten er samordnet med øvrige offentlige tjenester som brukeren
benytter.
Personalets kompetanse. Dette skal måle utdanningsnivået hos ansatte i tjenesten.
Disse dimensjonene gir et bredt bilde av kvaliteten i de ulike tjenestene. Kartleggingen gjør det mulig
å skape bedre kvalitet i tjenesten.
Det er viktig å skille mellom målt kvalitet og brukeropplevd kvalitet. Det er mulig å spørre brukere og
pårørende om både resultat, prosess og struktur. Det er fordelaktig at brukerundersøkelsene dekker alle
kvalitetsområdene, men det er viktig å være oppmerksom på at brukeropplevd kvalitet er subjektiv.
Den er påvirket av brukers forventninger og det omdømme tjenesten har. Både subjektiv og objektiv
kvalitetsmåling kan brukes på alle områder.
A Revisjonsbesøk/Kvalitetsrevisjon
Basis for kvalitetsrevisjonene er forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene. I Oslo er
ytterligere kvalitetskrav til innholdet i de hjemmebaserte tjenestene fastlagt i bystyresak 204/99
"Kvalitet og kvalitetsmåling i pleie- og omsorgstjenestene"
Revisjonssystemet kan tilpasses bestiller-/utførerorganisering og anvendes både der det er gjennomført
brukervalg, konkurranseutsetting og der tjenestene ytes av det kommunale tjenesteapparatet. Det skal
sikre en ensartet holdning til kvalitetskravene for alle tjenester av samme type. Kvalitetsrevisjoner som
gjennomføres skal i skriftlig rapportform dokumentere tilstanden i tjenestene i forhold til disse
kravene. Rapporteringsskjemaer følger som trykt vedlegg 2 og 3.
Indikatorer for målt kvalitet er:
Resultat for brukerne
Pålitelighet
Tilgjengelighet
Personalets kompetanse
Resultat for brukerne
Det er valgt to ulike indikatorer for å måle dimensjonen: resultat for brukerne.
Systematisk behovskartlegging
Med system for behovskartlegging menes at pleiebehovet til den enkelte bruker blir kartlagt
gjennom standardiserte metoder (GERIX, IPLOS m.v) og at denne kartleggingen legges til grunn for
tildeling av tjenester.
Det skilles mellom praktisk bistand etter lov om sosiale tjenester og hjemmesykepleie etter lov om
helsetjenester i kommunene. Kommunen skal i tillegg registrere opplysninger for hver enhet i
hjemmetjenesten og for kommunen samlet.
System for brukerundersøkelser

System for brukerundersøkelser defineres som en undersøkelse gjennomført blant brukerne for å
kartlegge deres syn på ulike sider av tjenestetilbudet. Slike undersøkelser bygger vanligvis på
spørreskjema.
Det skilles mellom praktisk bistand og hjemmesykepleie. Kommunen skal i tillegg registrere
opplysninger for hver enhet i hjemmetjenesten i kommunen og for kommunen samlet.
Pålitelighet
For å få en indikasjon på pålitelighet, er det valgt å se på avlyste/forskjøvete besøk i hjemmetjenesten.
Andel avlyste/forskjøvete planlagte besøk i rapporteringsåret
Indikatoren bygger på opplysninger om totalt antall hjemmebesøk. Avlyste/forskjøvete besøk
defineres som besøk som ble forsinket med 1 time eller mer eller utsatt til en annen dag.
Avlyste/forskjøvete besøk registreres kun når leverandøren selv har ansvaret for avviket.
Leverandøren registrerer antall besøk i rapporteringsåret og antall avlyste/forskjøvete besøk. Det
skilles mellom hjemmesykepleie og praktisk bistand. Det foretas registrering for hver av
leverandørene i hjemmetjenesten og for kommunen samlet. Prosentandelen kommer frem i rapporten.
Tilgjengelighet
Saksbehandlingstid, iverksettingstid og innvilgelse av søknader er viktige indikatorer for
tilgjengelighet.
Saksbehandlingstid for søknad om hjemmetjenester
Saksbehandlingstid defineres som antall dager i gjennomsnitt fra skriftlig søknad om hjemmetjenester
er mottatt, til vedtak i saken er formulert skriftlig. Dersom iverksetting skjer før skriftlig formidling av
vedtak, regnes antall dager frem til iverksetting. Saksbehandlingstid skal også omfatte saker som
medfører avslag.
Registrering skjer på bydelsnivå og kommunenivå og gjelder for rapporteringsåret. Det skilles mellom
hjemmesykepleie og praktisk bistand.
Iverksettingstid for vedtak om hjemmetjenester
Iverksettingstid defineres som antall dager i gjennomsnitt fra vedtak om hjemmetjeneste er fattet til
første tjenesteoppdrag er utført.
Registrering skjer på bydelsnivå og kommunenivå og gjelder for rapporteringsåret. Det skilles mellom
hjemmesykepleie og praktisk bistand.
Andel søkere av hjemmetjenester som har fått innvilget søknaden fullt ut eller delvis
Innvilgelse av søknaden defineres som vedtak om tildeling av hjemmetjeneste.
Andel innvilgede søknader er antall innvilgede søknader om hjemmetjenester dividert med antall
søknader om hjemmetjenester.
Registrering skjer både på bydelsnivå og kommunenivå og gjelder for rapporteringsåret. Det skilles
mellom hjemmesykepleie og praktisk bistand til hjelp i hjemmet.
Personalets kompetanse

Formell kompetanse kartlegges gjennom følgende indikator:
Andel av årsverkene fordelt på følgende utdanningsgrupper:
· Sykepleieutdanning
· Annen helse- og sosialfaglig høgskoleutdanning
· Hjelpepleierutdanning/omsorgsarbeider
· Annen
Årsverkene telles og fordeles på de ulike utdanningskategoriene.
Rapport
Utkast til rapport utarbeides og oversendes bydelen for gjennomlesning og eventuelle
tilbakemeldinger av faktafeil eller misforståelser både fra bestiller og alle leverandørene innen 2 uker
etter at revisjonen er gjennomført. Basert på tilbakemeldingene korrigeres rapporten til en endelig
rapport, som bør foreligge 4 uker etter revisjonen. Rapporten må utarbeides på en slik måte at det klart
fremgår hvilke forhold (avvik) som bryter med lover, forskrifter, overordnede kommunale vedtak eller
eventuelle kontrakters innhold. Endelig rapport gjøres offentlig og legges frem for bydelsutvalget.
Det er bestilleren/forvaltningsenheten som tar stilling til hvilke funn i rapporten som krever konkrete
tiltaksplaner fra leverandør. Oppfølging av tiltaksplaner forutsettes fulgt opp i møter, enten som ledd i
kommunens ordinære styringssystem, eller for de konkurranseutsatte tjenestene, som beskrevet i
system for kommersiell kontraktsoppfølging for private leverandører.
Uanmeldte stikkprøvekontroller/kvalitetsrevisjoner basert på akutte forhold
Dersom bestilleren/forvaltningsenheten får indikasjoner om at sider av driften er ute av kontroll
og/eller bryter mot aktuelle lover og forskrifter, har denne plikt og rett til å foreta uanmeldte
stikkprøvekontroller. Tema og omfang av en slik gjennomgang vil være helt avhengig av type og art
av de urovekkende signalene.
B Brukerundersøkelser
Bystyret har vedtatt at dersom færre enn 80 % av dem som svarer ikke er svært fornøyd eller fornøyd
med tjenestene eller deler av disse, skal det umiddelbart igangsettes en vurdering av gjeldene forhold.
Byrådet mener at dette kravet fortsatt bør opprettholdes, og at det må etableres rapporteringsrutiner for
oppfølging der den opplevde kvaliteten i tilbudet ikke er tilfredsstillende. Spørreskjema følger som
trykt vedlegg nr 4.
Brukerundersøkelser vil være en meget viktig faktor for å fastslå om kvaliteten på tjenestene er slik
brukerne forventer. I tillegg til å få tilbakemelding på konkrete spørsmål i spørreskjemaet, kan også
brukerne benytte kommentarfeltet til å komme med ytterligere opplysninger om hvordan de opplever
kvaliteten på tjenestene.
Undersøkelsene gir:
· Kunnskap om hvordan resultatene utvikler seg over tid
· Hvilke forhold (spørsmål) som innfrir kravet om 80 % tilfredshet
· Oversikt over hvilke områder brukerne ikke er fornøyd med

· Kvalitative opplysninger i både positiv og negativ retning som supplement til kvantitative data
Etter at Oslo kommune startet med egne brukerundersøkelser, har som omtalt tidligere KS tatt initiativ
til å utvikle brukerundersøkelser og kvalitetsindikatorer for bl.a. pleie- og omsorgstjenestene.
Dette har regjeringen i St. melding nr. 45 (2002 - 2003) "Betre kvalitet i de kommunale pleie- og
omsorgstjenestene" fulgt opp ved at det er inngått samarbeid om bl.a. brukerundersøkelser og
offentliggjøring av resultatene. Formålet er at den enkelte kommune skal kunne følge opp kvaliteten
på tjenestene og få mulighet for sammenligninger med andre kommuner. Det er flere fordeler ved å
knytte brukerundersøkelsene opp mot det opplegg som KS nå benytter. For det første gir det mulighet
for sammenligning med andre kommuner og det gir et mer kostnadsbesparende opplegg.
Reviderte spørsmål til brukerne
Med bakgrunn i overgang til den spørreundersøkelsen til brukerne som KS har utarbeidet for
kommunene, har byrådet bedt om en gjennomgang av eksisterende brukerundersøkelser og den nye
spørreundersøkelsen. Dette for å sikre at Oslo kommune får svar på alle ønskede forhold i
hjemmetjenestene i kommunen. Nytt spørreskjema følger som trykt vedlegg nr 4.
Skjemaet i spørreundersøkelsen gir brukeren 5 svaralternativer: Svært misfornøyd - Litt misfornøyd -
Litt fornøyd - Svært fornøyd - Vet ikke.
Spørsmålene kan deles inn i følgende hovedområder:
· Grad av fornøydhet med hjemmetjenestene
· Brukermedvirkning
· Samspill med personalet
· Informasjon og pålitelighet
Økonomiske og administrative konsekvenser
KS arbeider for tiden med å etablere en nasjonal nettbasert benchmarkingsportal for kvalitetsmålinger.
Det er etablert et samarbeid med Sosialdepartementet. Intensjonen med etablering av en slik portal er å
gjøre det mulig å sammenligne seg med de fleste kommuner i landet. Det legges opp til nettbasert
registrering av spørreskjema. Intensjonen er at benchmarkingsdata med andre kommuner og bydeler
vil være tilgjengelig umiddelbart.
Behovet for egne ansatte til å gjennomføre målinger av kvalitet og brukertilfredshet blir redusert. I
hver bydel vil det likevel være behov for å sette av noe ressurser til lokal tilpasning av KS-verktøyet
og innlegging av data i systemet. Samtidig vil innføring av kvalitetsmålinger i hjemmetjenesten hvert
år medføre økt ressursbruk og økte kostnader i forhold til brukerundersøkelser annet hvert år i
henholdsvis sykehjem og hjemmetjenesten, som har vært foretatt siden 1999. Gjennomføringen av
kvalitetsrevisjoner i hjemmetjenesten er beregnet til å kreve tre årsverk, totalt anslagsvis 1,4 mill
kroner. Dette må dekkes innenfor bydelenes økonomiske ramme.
Byrådets vurdering
Byrådet anser det som viktig at det raskt blir etablert et felles kvalitetsoppfølgingssystem for alle
hjemmetjenestene i Oslos bydeler, uavhengig av om utføreren er privat eller kommunal. På denne
måten får kommunen bedre oversikt over kvaliteten som ytes brukerne i bydelenes hjemmetjeneste i
Oslo kommune.
For å videreutvikle og forebygge hjemmetjenestene, mener byrådet det er viktig å ha oversikt over
kvalitetsnivået og eventuelle forskjeller mellom de ulike aktørene som yter innbyggerne disse

Det gjennomføres årlige kvalitetsmålinger ved hjemmetjenestene i alle bydeler som fremstilt i denne saken. 1.
Byrådet gjennomfører hensiktsmessig organisering av kvalitetsmålingene slik at samme system kan gjennomføres kan brukes uavhengig om driften utføres av kommunen eller av andre aktører. 2.
Kvalitetsmålingssystemet iverksettes fra 2006. 3.
den Erling Lae Byrådet,
Eckbo Margaret
tjenestene. Ved å ha fokus på kvalitet i de tjenestene som gis kan kommunen utnytte ressursene på best
mulig måte for brukerne.
De senere årene har private tjenesteytere kommet inn som leverandører av hjemmetjenester til noen av
Oslos brukere. Byrådet mener dette har vært positivt, blant annet fordi det har ført til økt fokus på
kvalitet. Det er imidlertid viktig å videreutvikle arbeidet med å måle kvaliteten, både hos private og
kommunale leverandører.
Årlige kvalitetsmålinger ved hjemmetjenestene i alle bydeler er en viktig videreutvikling av Oslos
kvalitetsarbeid, og er et uttrykk for at byrådet er opptatt av å få best mulig kvalitet på tjenestene som
gis våre innbyggere.
Brukerundersøkelser er et viktig element i arbeidet med kvalitetsforbedringer.
Det er det enkelte mennesket som mottar offentlige tjenester som kan bidra til kvalitetsforbedringer,
ved at de gir tjenesteprodusenten tilbakemelding på de tjenestene som leveres. Systemet bygger på de
erfaringer kommunen har ved de allerede gjennomførte undersøkelser i hjemmetjenestene. Opplegget
knyttes til det landsomfattende kvalitetsmålingssystemet for brukerundersøkelser, slik at
sammenligninger med andre kommuner vil være mulig.
Byrådet legger til grunn at det nye kvalitetsmålingssystemet er en oppfølging av statlig forskrift om
kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene.
Bydelene er kjent med KS sitt kvalitetsmålingssystem for sykehjem og hjemmebaserte tjenester via
effektiviseringsnettverkene.
Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak:

Vedlegg 7:
Forvaltning av Brukers midler utenfor institusjon

Vedlegg 8:Presisering Forvaltning av Brukers midler

Vedlegg 9:
Bruk av Gerica
Pleie Rehabilitering Omsorg – Sentralt system - Informasjons Teknologi

Revidert 04.03.2011
Bruk av Gerica i brukervalgsordningen; kortversjon
OPPGAVER Ansvar bydelens kontor Ansvar Leverandør
Ny bruker
Registrering av utførte
oppdrag/besøk
Direkte brukertid
• All saksbehandling foregår i Gerica.
• IPLOS, Arbeidskartleggingsskjema og
Brannvernskjema fylles ut og lagres.
• Vedtak med opplysninger om brukervalg fattes og
sendes brukeren.
• Vedtaket er også bestillingen til Leverandøren.
• I vedtaket skal det fremgå hvilke tjenester som skal
utføres, hvor ofte tjenestene skal gis, hvor lang tid
som er fastsatt for utførelse, om det evt. er behov for
mer enn en person til stede og vedtaksperiodens
lengde.
• Tidspunkt for når tjenesten skal utføres fremgår
enten av vedtaket eller avtales direkte mellom
brukeren og leverandøren.
• Vedtaket må utformes på en slik måte at evt.
svingninger i hjelpebehovet imøtekommes.
• Varsle leverandøren om ny bruker i OL-
Beskjedjournal når brukeren har valgt.
• Ta ut journalrapport hver dag for å fange opp nye
brukere, og endringer av behov hos eksisterende
brukere, meldt av bydelen.
• Ta ut rapport hver dag på nye vedtak/ brukere.
• Bekreft meldinger fra bydelen, om nye brukere, i
OL-Beskjedjournal.
• Administrer og planlegg tjenesten som skal utføres,
ved å opprette tiltak, tidsplaner og prosedyrer, i
henhold til vedtaket.
• Leverandører av hjemmesykepleie skal i tillegg
opprette tiltaksplan i Gerica.
• Besøk (direkte brukertid) dokumenteres i
henholdsvis Praktisk bistandsjournal og
Sykepleiejournal samme dag som tjenesten er
utført.
• Start og Slutt klokkeslettet i journalen = besøkets
varighet.
• En journal = ett besøk.
• Hvis besøkets varighet eller innhold avviker fra det

Registrering av utførte
oppdrag som ikke regnes
som direkte brukertid
Midlertidig stopp
Avlyste oppdrag/besøk
og bomturer
Leverandør bytte
Endringer av behov
Revurdering av tjenesten
Henvendelser
om/angående bruker
Rapporter
Fakturagrunnlag
• Registrer meldinger om stopp i tjenesten i OL-
Beskjedjournal.
• Varsle gammel og ny leverandør i OL-
Beskjedjournal når brukeren sier opp nåværende
Leverandør
• Send brev som bekrefter oppsigelsen til brukeren.
• Ta ut journalapport med Revurderingsjournal hver
dag.
• Gi beskjed i OL-Beskjedjournal, til Leverandør, ved
revurderinger som fører til endringer i
tjenestetilbudet.
• Dokumenter i Saksbehandlerjournal.
som er planlagt må dette dokumenteres særskilt.
• Dokumenter i OL-Fagjournal.
• Gjelder faste oppdrag som ikke er definert som
direkte brukertid. Eksempler: ringetilsyn og
dosering /tilrettelegging av doserte medisiner på
kontoret.
• Registrer midlertidig stopp på tjenesten og
dokumenter i OL-Beskjedjournal.
• Avlyste besøk og bomturer dokumenteres i OL-
Avlyste oppdrag journal og riktig avlysttiltak
knyttes til journalen.
• Hvis brukeren avlyser to besøk på rad skal bydelen
varsles i OL-Beskjedjournal.
• Gammel og ny Leverandør, bekrefter mottatt
beskjed om Leverandørbytte i OL-Beskjedjournal.
• Dokumenter endringer i brukers behov i
Revurderingsjournal.
• Ajourfør IPLOS.
• Ta ut journalrapport hver dag for å fange opp
revurderinger med endrede vedtak.
• Dokumenter i OL-Fagjournal.
Det er laget særskilte rapporter i Gerica for bruk i brukervalgsordningen. Disse rapportene er laget for kontroll og
kvalitetssikring av registrerte data. I tillegg finnes rapporter som brukes i sentral og lokal statistikk.

Vedlegg 10:
Veileder for utfylling av IPLOS registreringer

Vedlegg 11:
Instruks for kommunale tilsynsutvalg for hjemmebaserte tjenester
Instruks for kommunale tilsynsutvalg for hjemmebaserte tjenester
14.04.2008
Vedtatt i Oslo bystyre 30.01.2008
Alle bydelsutvalg skal opprette tilsynsutvalg for hjemmebaserte tjenester, og bestemmer
selv dets organisering ut over det som følger av disse retningslinjene.
De kommunalt oppnevnte tilsynsutvalg hvis ansvar er fastsatt i denne instruks kommer i
tillegg til de statlige tilsynsorganer.
Ved begynnelsen av hver bystyreperiode igangsettes opplæring av nye medlemmer av
tilsynsutvalg. Opplæringen er obligatorisk.
1. FORMÅL
Tilsynsutvalgene skal føre kontroll og tilsyn med hvordan hjemmebaserte tjenester
faktisk virker. Tilsynsutvalgene skal rapportere avvik dersom tjenesten ikke er i samsvar
med krav fastsatt av staten eller Oslo kommune i lov, forskrift, instruks og lignende.
Utvalgene skal videre påpeke forhold som kan bedres.
2. VIRKEOMRÅDE
Instruksen gjelder ikke for tilsynsutvalg for institusjon. Tilsynsutvalg for institusjon har
egen instruks, jf. bydelsreglementet § 2-5.
Det skal føres tilsyn med bydelens hjemmebaserte tjenester. Reglementet gjelder også
for tilsyn hos bruker med privat Leverandør betalt av kommunen.
Tilsynet er et frivillig tilbud for brukerne av tjenestene.
Tilsynet skal skje i den bydel utvalget er oppnevnt for.
3. TAUSHETSPLIKT
Tilsynsutvalget har taushetsplikt om personlige forhold som utvalgene blir kjent med i
sitt arbeid, jfr. forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt og om taushetspliktens
begrensinger.
4. OPPGAVER
Tilsynsutvalget skal føre tilsyn med at tjenesteyterne sørger for at informasjon om Helseog
sosialombudet og om hvordan ombudet kan kontaktes er lett tilgjengelig for brukere
av hjemmetjenestene.
Medisinskfaglige oppgaver ligger utenfor tilsynsutvalgets oppgaver.
5. HENVENDELSER
Tilsynsutvalgene skal ta imot henvendelser fra alle som kontakter utvalget vedrørende

forhold for brukere og forhold ved hjemmetjenesten.
Tilsynsutvalgene skal ikke behandle ordinære/ formelle klagesaker.
Dersom tilsynsutvalget mottar henvendelser som faller utenfor utvalgets arbeidsområde,
skal utvalget skriftlig bekrefte overfor avsender at henvendelse er mottatt og straks
oversende disse til bydelsadministrasjonen - eller annen rett instans for øvrig - for
behandling.
Tilsynsutvalgene skal gi brukeren tilbakemelding på henvendelsen så snart som mulig,
senest innen 6 uker. Tilbakemeldingen skal vise til hvordan oppfølging av henvendelsen
skal håndteres og en tidsramme for dette. Oppfølging av henvendelsen skal senest settes
i verk 7 uker fra henvendelsen er gjort fra brukeren.
Tilsynsutvalgene fører postjournal over alle henvendelser de mottar.
6. UNDERSØKELSER
Tilsynet er et frivillig tilbud til brukerne. Det er opp til hver enkelt bruker, eventuelt i
samråd med pårørende/ hjelpeverge å ta kontakt med tilsynsutvalget. Brukeren avgjør
hvordan kommunikasjonen skal foregå; i form av hjemmebesøk eller gjennom skriftlig/
muntlig kommunikasjon.
Tilsynsutvalget kan be bydelsadministrasjonen om å henvende seg til brukere med
forespørsel om de er villige til å motta tilsyn.
7. RETT TIL OPPLYSNINGER
Tilsynsutvalget kan kreve at leder for den aktuelle tjeneste gir de opplysninger som er
nødvendig for gjennomføring av tilsynet, dog ikke taushetsbelagte opplysninger med
mindre nødvendig samtykke er innhentet. Tilsynsutvalget kan ikke be tjenestestedene
eller bydelsadministrasjonen utarbeide rapporter.
8. RAPPORTERING
Tilsynsutvalget skal etter avtale rapportere til bydelsutvalget og bydelsadministrasjonen.
I rapporten skal det eventuelt påpekes og gis anmerkninger om forhold som bør endres.
Tilsynsrapportene til bydelsutvalget skal være offentlige, og anonymiserte dersom de
inneholder taushetsbelagte opplysninger.
Tilsynsutvalget skal ved årets utgang levere årsrapport til bydelsutvalget og bydelens
administrasjon. Årsrapporten skal ikke inneholde taushetsbelagte opplysninger og være
offentlig.
9. GODTGJØRELSE FOR TILSYNSUTVALG
Tilsynsutvalg godtgjøres over de enkelte bydelsutvalgs budsjett. Godtgjørelsen følger av
Reglement for godtgjøring av folkevalgte verv i Oslo kommune.
10. INFORMASJON
Bydelen skal informere brukergruppen om tilsynsutvalgets funksjoner, hvem som sitter i
utvalget og hvordan en kommer i kontakt med tilsynsutvalgets medlemmer. Slik
informasjon skal følge med hvert vedtak om tildeling av hjemmebaserte tjenester.
Medlemmene av tilsynsutvalg skal bære identitetskort under tilsynet.
11. IKRAFTTREDELSE

Denne instruks trer i kraft fire uker etter at den er vedtatt av bystyret i Oslo kommune.
Fra samme tidspunkt oppheves Instruks om tilsynsordning for brukere av de
hjemmebaserte tjenester sak 83/1994.

Vedlegg 12:
Kvartalsrapport
Statusrapport – brukervalg innen bydelens hjemmetjeneste:
Utfylt statusrapport oversendes Helse- og velferdsetaten for brukervalgsordningen innen den 10. etter
hvert kvartal.
Leverandør:
Periode:
Nøkkeltall fra Gerica (se veileder siste side): PRAKTISK BISTAND
1. Antall brukere ved utgangen av perioden
2. Brukerstatus:
• Nye brukere til = nye brukere til tjenesten.
• Gml. br til = brukere som har byttet til leverandøren i perioden.
• Ut av tj. = brukere som har byttet fra leverandøren i perioden.
• Avsluttet = brukere som har avsluttet tjenesten.
3. Antall besøk i perioden (ekskludert ringetilsyn)
Nøkkeltall fra Gerica (se veileder siste side): HJEMMESYKEPLEIE
1. Antall brukere ved utgangen av perioden
2. Brukerstatus:
• Nye brukere til = nye brukere til tjenesten.
• Gml. br til = brukere som har byttet til leverandøren i perioden.
• Ut av tj. = brukere som har byttet fra leverandøren i perioden.
• Avsluttet = brukere som har avsluttet tjenesten.
3. Antall besøk i perioden (ekskludert ringetilsyn)
Personalets kompetanse:
Her skal faktisk bemanning fylles ut – ikke planlagt
bemanning. Kontrolleres ved kontraktsoppfølging.
Sykepleier / vernepleier
Hjelpepleier / omsorgsarbeider / helsefagarbeider
Andre 3 års relevante utdanninger (lærere,
pedagoger, sosionomer, fysio-og ergoterapeuter)
Ufaglært / pleiemedhjelper (inkluderer IKKE
ansatte med relevant høyskole eller
universitetsutdanning)
Vikarer (tilkalt p.g.a. ferie/sykdom eller lignende,
planlagt og ikke-planlagt)
NB: Tallene som fylles ut her inngår i
kompetansefordelingen på punktene over. Altså antall
månedsverk og antall ansatte av kategoriene over som er
vikarer.
Presiser dersom vikarbyrå benyttes.
Seksjonsleder/enhetsleder/driftsleder/teamleder
Presiser om disse jobber direkte brukerrelatert
Antall månedsverk ved
utgangen av perioden
som utfører tjenester i
brukers hjem
Totalt antall personer
ved utgangen av
perioden som utfører
tjenester i brukers hjem
Bemanning per vakt Dagvakt Aftenvakt Nattvakt
Registrerte avvik i perioden:
Hva avviket gjelder Antall • Beskrivelse av iversatte korrigerende tiltak

AVVIK er mangel på
oppfyllelse av krav gitt i
eller i medhold av lov eller
forskrift, Oslo kommunes
kvalitetskrav til pleie- og
omsorgstjenester, krav i
konkurransegrunnlaget
samt tjenestens egne mål
og rutiner som går på
brukerrettet aktivitet.
• Er aktuell bydel og/eller Helse- og velferdsetaten
varslet?
Registrerte klager i perioden:
Hva klagen gjelder,
muntlig/skriftlig
Antall • Beskrivelse av iversatte korrigerende tiltak
• Er aktuell bydel og/eller Helse- og velferdsetaten
varslet?
Dato:
Underskrift leverandør:________________________________________________________

Vedlegg 13:
Rutiner ved ansettelse innen kommunens helse- og omsorgstjenester

Vedlegg 14:
Prisskjema Pidion BIP 5000 (Priser per 28.12.2011)
Håndterminal type :
Pidion BIP-5000, ink.
EDGE/GPRS/GSM, WLAN
(802.11a/b/g), Bluetooth, 128/256,
1D laser,2 Megapixel Cammera,
Numeric inkl batteri, Stylus penn og
spiralsnor samt lader med kabler.
Levetid :
Forventet levetid ved normal bruk er
4 år
SAR-verdi:
Valuta som legges til grunn for
regulering: Eurokurs på 9,00
Basisleveranse:
Pris pr. håndterminal i kr. Kr 5 240,00
Klargjøring av enhet, pr.
håndterminal
(jf kravspesifikasjoner pkt. 1.10.1)
Serviceavtale, pris pr.
håndterminal
(jf kravspesifikasjonen pkt. 1.8)
Serviceavtale for 4 år er
obligatorisk og inngår som en del
av basisleveransen
Kr 290,00
4 år = 1 729 tilsvarer kr 432,25 pr år
5 år = 2 099 tilsvarer kr 419,80 pr år
Det er valgfritt om bestiller vil
betale for hele service perioden ved
anskaffelse eller om det betales pr
år.
Bestiller kan velge om det inngås en
4 års avtale eller 5 års avtale.
Det 5 serviceåret kan også bestilles
etter 4 år og vil da koste kr 420,- for
det siste året.
Etter 5 år er det opp til
oppdragsgiver om håndterminalen
avhendes eller om det betales for
reparasjoner.
Bæreveske pris pr. enhet Kr 124,00
Ladestasjon m/adapter og kabel
Kr 532,00 komplett

Batteri, 2000mAh
Kr 298,00 pr stk
Pris pr basisleveranse (grunnpakke) er da Kr 8213,- komplett med serviceavtale på 4 år.
Tillegg: Lisensutgifter pr. mnd. Adm.verktøy:
Kr. 29,- pr. mnd pr. terminal.

Tilleggsutstyr til Pidion BIP-5000:
Headset :
Headset trådløst
LG Bluetooth HBM-510
Ladestasjon/er (ut over standard
utstyr)
Kr 149,00
Kr 136,50
Kr 632,00
Bil lader og gender for bil Kr 385,00
Batteri med utvidet kapasitet: Kr 369,00
3800 mAh
Stort batteri dør Kr 108,00
Minnebrikke :
Trancend 4GB SD Mini
Ekstrapenner (Stylus)
Kr 135,00
Kr 14,50 pr. stk
Tilleggs tjenester pr. time
Teknisk service og support
LCD UV beskyttelses film
Kr 695,00 pr time
Kr 74,00 pr stk
Spiralsnor (ekstra)
Kr 49,00 pr.stk

Vedlegg 15:
Samkjøpsavtale mellom Oslo kommune og PSI System AS vedrørende kjøp av
håndterminaler