Kartlegging - mat og måltider til eldre brukere av ... - Helseetaten

Kartlegging - mat og måltider til
eldre brukere av hjemmetjenesten i
Oslo - 2011

Innhold
1 Innledning og bakgrunn 2
2 Vurdering av ernæringsmessig risiko 3
3 Kartlegging av mat og måltider til eldre brukere av hjemmetjenesten 5
4 Ernæringstiltak og –tjenester registrert i Gerica 17
5 Brukernes behov for bistand/assistanse ved matlaging og spising (IPLOS) 19
6 Tilfredshet med mattjeneste – brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 20
7 Mattilbud utenfor hjemmet 21
8 Informasjon om matombringing og mattilbud 22
Referanser
Vedlegg
Vedlegg 1:
Vedlegg 2:
Vedlegg 3:
Vedlegg 4:
Mini Nutritional Assessment (MNA)
Spørreskjema for kartlegging høsten 2011 - kommunale leverandører
Spørreskjema for kartlegging høsten 2011 - private leverandører
Vurdering av behov for bistand/assistanse for å lage mat og spise (IPLOS)
1

1 Innledning og bakgrunn
1.1 Innledning
Helse- og velferdsetaten er bedt om å kartlegge tilbud om mat og måltider til
hjemmetjenestens brukere som er eldre enn 67 år. Videre er det ønsket en grundigere analyse
av ernæringssituasjonen til denne gruppen.
Oslo kommune har foreløpig ingen helhetlig statistikk for å overvåke utviklingen på området
ernæring i hjemmetjenestene, men enkeltstående data kan hentes fra ulike kilder.
Informasjonen i notatet presenteres på bakgrunn av opplysninger fra blant annet:
• Kartlegging av mat og måltider i hjemmetjenesten høsten 2011
• IPLOS
• Gerica
• Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten høsten 2011
• Nettsidene til Oslo kommune
Tall som framkommer må tolkes forsiktig siden det er knyttet usikkerhet til kvaliteten på
innsamlingen til de ulike tallmaterialene. Bydelene er ikke bedt om å kvalitetssikre
framkomne data. Tallmateriale og funn er heller ikke diskutert med fagpersoner i
hjemmetjenesten med tanke på nærmere utdyping av områdene som beskrives.
Notatet er skrevet som utgangspunkt for en dialog og et bidrag til det videre arbeidet med
ernæring for hjemmeboende eldre i Oslo kommune.
1.2 Bakgrunn
Mat og måltider har stor betydning for helse og livskvalitet hos eldre. Tap av ektefelle,
sykdom og svekket allmenntilstand gir risiko for feil- og underernæring.
Funksjonsnedsettelser kan føre til vansker med dagliglivets aktiviteter som innkjøp og
matstell, og skape avhengighet av andre på matområdet. Ensomhet, depresjon og medisinbruk
kan gi liten matlyst. Dårlig tannhelse kan føre til mindre variert kosthold dersom tilbud fra
tannhelsetjenesten ikke benyttes. Kronisk sykdom, spesielt demens, kreft, hjerte- og
lungesykdommer, leddgikt og osteoporose, innebærer økt risiko for underernæring.
Omsorgsmeldingen viser til at det er nødvendig med en ekstra innsats fra kommunen for å
tilrettelegge for en bedre ernæringssituasjon for eldre (1).
Oslo kommune har som storby en rekke utfordringer knyttet til ernæringsoppfølging av
personer med behov for omsorgstjenester. Mange eldre bor alene og har ikke nødvendigvis
nære pårørende. For å imøtekomme ønsker om å kunne bo lengst mulig i eget hjem, er
ordninger som ivaretar behovet for mat og måltider i hjemmet sentralt. Det forventes en
økning i andelen brukere med innvandringsbakgrunn i tiden fremover, og allerede i dag
representerer personalet i hjemmetjenestene en rekke ulike matkulturer.
Tabell 1 viser antall mottakere av hjemmesykepleie og praktisk bistand som er registrert i
Gerica per 07.11. 2011.
2

Tabell 1: Antall mottakere av hjemmesykepleie og praktisk bistand per 07.11. 2011
Både hjemmesykepleie Bare Bare praktisk Totalt
og praktisk bistand hjemmesykepleie bistand
Alder Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner
67 – 74 167 257 172 173 162 453 501 883
75-79 140 328 158 157 96 522 394 1007
80 – 84 222 640 192 263 199 943 613 1846
85 – 89 236 994 227 264 214 1021 677 2279
90 - 163 882 114 188 143 661 420 1731
Totalt 928 3101 863 1045 814 3600 2605 7746
1.3 Nasjonale føringer for ernæringsarbeid i hjemmetjenestene
Det foreligger flere offentlige dokumenter som gir føringer for ernæringsarbeidet i
hjemmetjenestene, blant annet:
• Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring,
Helsedirektoratet, 2009 (se nærmere omtale under 2.2)
• Mestring, muligheter og mening, (2005-2006) Omsorgsplan 2015, St.meld. nr. 25,
• Demensplan 2015, ”Den gode dagen” (delplan til Omsorgsplan 2015)
• Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene
• Forskrift om en verdig eldreomsorg (Verdighetsgarantien)
• Samhandlingsreformen, (2008-2009), St.meld. nr. 47
• Nasjonale mål og hovedprioritering 2012, Helsedirektoratet, 2011 (foreløpig utgave)
• Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2007-2011), Departementene
• Kosthåndboken, Helsedirektoratet (forventet 2012)
1.4 Samarbeid om ernæring til eldre brukere av hjemmetjenestene
Når eldre personer ikke klarer å ta hånd om matstellet som tidligere, er det ofte behov for
samarbeid mellom flere hjelpere. Pårørende, venner, naboer og frivillige er viktige
samarbeidspartnere for hjemmetjenestens kommunale og private utførere. Tilbud om måltider
og aktiviteter fra frivillige organisasjoner, eldresenter, frivillighetssentraler og sykehjemskafé
er eksempler på tiltak som kan skape matlyst og i praksis gi påfyll av næring.
1.5 Kvalitetsindikatorer for ernæring i pleie- og omsorgstjenestene
Helsedirektoratet har kommet med følgende forslag til kvalitetsindikatorer for ernæring i
pleie- og omsorgstjenesten (2):
• Andel brukere som veies/vurderes for ernæringsmessig risiko
• Andel brukere med avvik (overvektige, underernærte, ernæringsmessig risiko)
• Andel med avvik som har fått en ernæringsplan
• Andel med ernæringsplan som har fått målrettede tiltak
• Andel brukere som har nådd målet i ernæringsplanen
2 Vurdering av ernæringsmessig risiko
2.1 Forekomst av underernæring
Forekomsten av underernæring varierer avhengig av hvilke grupper som undersøkes, hvilke
metoder som er brukt og hvilke grenseverdier som er satt for å stille diagnosen. Blant
hjemmeboende syke eldre er forekomsten av underernæring anslått til å være ca 10 prosent.
3

En prevalensstudie som omfatter over 340 hjemmeboende eldre med hjemmesykepleie i Oslo
og Bærum viste at 46 prosent var underernærte eller i ernæringsmessig risiko (3).
2.2 Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring
Helsedirektoratet ga ut ”Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av
underernæring” i 2009. Målgruppen er helsepersonell som arbeider med voksne og eldre i
spesialist- og primærhelsetjenesten, samt ledere ved aktuelle virksomheter. Formålet er å
bidra til at personer som er underernærte eller i ernæringsmessig risiko, følges opp på en
bedre måte enn tidligere. Økt oppmerksomhet på kosthold og ernæring ønskes, og at mat og
måltider blir en del av det helhetlige helse- og omsorgstilbudet. Retningslinjene skal være til
hjelp for å utforme lokalt tilpassede verktøy.
Følgende anbefaling gis i retningslinjene:
• Alle beboere i sykehjem/institusjon og personer innskrevet i hjemmesykepleien skal
vurderes for ernæringsmessig risiko ved innleggelse/vedtak og deretter månedlig, eller
etter et annet faglig begrunnet individuelt opplegg.
• Fastlegen skal vurdere hjemmeboende pasienter som tilhører en risikogruppe (eldre,
kronisk syke osv.) regelmessig.
• Verktøy for å vurdere ernæringsmessig risiko anbefales, blant annet Mini Nutritional
Assessment (MNA).
• Personer i ernæringsmessig risiko skal ha en individuell ernæringsplan med
dokumentasjon om ernæringsstatus, behov, inntak og tiltak.
Retningslinjene angir følgende forutsetninger og prinsipper:
• Helseforetakene og kommunene skal sikre at ernæring blir en integrert del av
behandlingstilbudet i helse- og omsorgstjenesten.
• Oppfølging av ernæringsstatus er en del av behandlingsansvaret.
• Ledelsesforankring og en definert ansvarsfordeling er en forutsetning for å sikre
kvalitet og kontinuitet i ernæringsbehandlingen.
• Dokumentasjon om ernæringsstatus og -behandling skal implementeres i gjeldende
dokumentasjonssystemer og videreføres når pasienten/bruker overføres til et annet
omsorgsledd.
• Helseforetakene og kommunene skal bidra til at helsepersonell i tjenesten får
tilstrekkelig opplæring om ernæring.
2.3 Verktøy for ernæringsscreening i Oslo kommune
Det anses som en fordel at hjemmetjenestene og sykehjemmene i Oslo kommune bruker
samme verktøy for å vurdere ernæringsmessig risiko. Sammenlignbare data kan da innhentes
fra hele Oslo kommune om ønskelig. Videre kan felles opplæring i ernæringsscreening gis, og
følgelig vil metoden være kjent når ansatte skifter arbeidssted innen kommunen.
Utviklingssenter for hjemmetjenester i Oslo har utprøvd verktøyene som de nasjonale
retningslinjene anbefaler for å vurdere ernæringsmessig risiko. Mini Nutritional Assessment
(MNA) ble vurdert som best egnet (vedlegg 1 og rammeboks 1). Bydelene er gjennom forum
for fagutviklingsansvarlige i hjemmetjenestene oppfordret til å bruke MNA. Private
leverandører av hjemmetjenester er informert på et fagmøte om de nasjonale faglige
retningslinjene. Sykehjemsetaten har også valgt å bruke MNA, blant annet basert på
vurderinger som Utviklingssenter for sykehjem i Oslo har gjort. De nasjonale retningslinjene
og MNA er presentert på Sykehjemsetaten sitt forum for ernæring der alle sykehjem er
invitert til å delta.
4

Rammeboks 1: Nærmere om MNA
MNA (vedlegg 1) anbefales brukt for eldre over 65 år, og anses som et godt verktøy fordi det
identifiserer personer i ernæringsmessig risiko.
MNA består av to vurderingsdeler, der poengsum på del I avgjør om del II skal fylles ut.
Opplysninger som innhentes er blant annet kroppsmasseindeks gjennom vekt- og
høydemåling, vekttap, væskeinntak og spørsmål knyttet til matinntak.
Prosit har tilrettelagt slik at MNA kan skrives direkte ut fra Gerica, og meldt til leverandør
ønske om at opplysningene som innsamles i MNA skal kunne hentes ut for å kunne lage
statistikk.
2.4 Registrerte utfylte MNA
MNA var utfylt for 152 brukere i perioden 01.01. 2011 til og med 12.12. 2011. Samtlige av
brukerne, bortsett fra fire personer, var i alderen 67 år +. Det gjøres spesielt oppmerksom på
at antallet utfylte MNA som framkommer ikke inkluderer utfyllinger som er gjort første
halvår 2011. Kun siden sommeren 2011 har det vært mulig å registrere i Gerica at MNA er
utfylt.
3 Kartlegging av mat og måltider til eldre brukere av hjemmetjenesten
Matforsyning til eldre som mottar hjemmetjenester i Oslo kommune er tidligere undersøkt i
2002 og 2007 (4 og 5).
3.1 Gjennomføring og deltakelse
Et spørreskjema ble sendt til alle bydelene (vedlegg 2) og alle private leverandører av
hjemmetjenester, inkludert hjemmesykepleie (vedlegg 3) høsten 2011. Det kom svar fra
samtlige 15 bydeler og alle 9 private leverandører.
3.2 Resultater
3.2.1 Ernæringstiltak
Figur 1: ”Er vedtak om ernæringstiltak vanligvis spesifisert nærmere i vedtakene?”
Antall svar. (flere avkrysninger mulig)
Private leverandører
Bydeler
5
3
14 13
Ja, vedtak om å
tilberede mat/drikke
Ja, vedtak om hjelp til
å spise/drikke
3
1
Nei
5

I følge svarene er det vanlig at vedtak om ernæringstiltak er nærmere spesifisert i vedtakene
(figur 1). Tre private leverandører krysset av for at det varierer fra bydel til bydel om vedtak
om ernæringstiltak er nærmere spesifisert i vedtaket, og følgende ble samtidig kommentert:
• Stor variasjon! Problematisk at bydelene har så ulik praksis.
• Ikke alltid godt nok utfylt det som skal faktureres.
Kommentar privat leverandør:
”Vi opplever det som vanskelig og uverdig at brukerne har så kort tid på vedtak om ernæring.
Max 20 min, oftest 10 – 15 min. Stort sett bare varme opp Fjordland. Der vi søker om mer tid
(revurderer) får vi ikke det. For eksempel hos en bruker som må ha ”ordentlig” mat, ikke
Fjordland, ellers spiser han ikke. Vi har revurdert og bedt om lengre tid flere ganger, men får
det ikke. Vi utfører lengre tid der hver dag, og skriver avvik på ”ekstra-tiden”, for at han skal
få dekket sitt grunnleggende behov for ernæring.”
Figur 2: ”Tilbys ekstra mattjenester utover det som omtales i vedtakene?” Antall svar.
Private leverandører
Bydeler
4
11
2
4
Nei
Ja
(1 privat leverandør har ikke besvart spørsmålet, 2 private leverandører krysset kun av for varierer fra bydel til
bydel)
Det er ikke vanlig å tilby ekstra mattjenester utover det som omtales i vedtaket (figur 2). I alt
tre private leverandører krysset av for at det varierer fra bydel til bydel om ekstra mattjenester
tilbys utover det som er omtalt vedtaket.
Kommentarer fra bydeler:
• Ved sykdomsforverring, ingen betaling for ernæringsbistand.
• Unntak dersom vedtaket ikke fanger opp brukerbehovet. I slike tilfeller gis
nødvendige mattjenester og vedtaket revurderes.
• Enkelte ansatte sitter og spiser sin lunsj med brukerne. Dette gjelder innenfor praktisk
bistand.
Kommentarer fra private leverandører:
• Sjeldent.
• Noen kunder bestiller selv ekstra tid til matlaging.
• Når bruker er i behov for det, eks sykdom. Betaler ikke. Vi gir da beskjed til bydelen!
• Bruker må som oftest betale for det, ikke alle vil det.
6

Figur 3: ”Er det inngått formelt samarbeid med eldresenter, sykehjem eller frivillig
organisasjon om bistand til matinnkjøp, matlaging eller måltider? Antall svar.
(flere avkrysninger mulig)
Private leverandører
Bydeler
7
2
6
7
1 1
Ja, med
eldresenter
Ja, med
sykehjem
Ja, med frivillig
organisasjon
Nei
I alt åtte bydeler krysset av for at det er inngått formelt samarbeid med henholdsvis
eldresenter (6 bydeler), sykehjem (1 bydel) og frivillig organisasjon (1 bydel) (figur 3).
Kommentarer fra bydeler:
• Vi henter i noen tilfelle på sykehjem og leverer hjemme hos bruker.
• Noen har vedtak på at hjemmehjelp henter mat fra eldresenteret, som er i samme blokk
der de bor.
• Hjemmetjenesten anbefaler og informerer om mattjeneste hos ovennevnte aktører.
• Det tilbys matombringing 2 x uke fra 2 eldresenter.
• Frivillighetssentralen påtar seg handling.
• Samarbeid med seniorsenteret for beboere som bor i aldersboliger.
To private leverandører har krysset av for at de har inngått formelt samarbeid med eldresenter
om bistand til matinnkjøp, matlaging eller måltider (figur 3).
Kommentarer fra private leverandører:
• Dette kunne vært mer aktuelt.
• Vi har ikke formelt samarbeid, men flere av brukerne spiser på dagsenter.
7

3.2.2 Matinnkjøp
Figur 4: ”Ved vedtak om hjelp med matinnkjøp, hvem handler mat?” Antall svar.
(flere avkrysninger mulig)
Private leverandører
Bydeler
9
5
7
13
7
10
1
Ansatte går i
matbutikk
Ansatte og bruker
går sammen i
matbutikk
Ansatte bestiller
via telefon mat for
hjemkjøring
Ansatte bestiller
via internett mat
for hjemkjøring
Det er mest vanlig at ansatte handler maten når det er vedtak om matinnkjøp (figur 4). Nesten
like vanlig er det at ansatte på telefon bestiller mat for hjemkjøring. Tre private leverandører
har krysset av for at det varierer fra bydel til bydel hvem som handler inn når det er vedtak om
matinnkjøp.
Kommentarer fra private leverandører:
• Avhengig av kundens vedtak.
• Brukere ønsker å være med for å handle, eller at ansatt gjør det. Bydelen ønsker at vi
skal bestille pr. telefon.
• For noen er det viktig å handle andre steder enn i en liten nærbutikk, ferskvarer.
3.2.3 Middag
Den middagsordningen som er mest vanlig blant kommunale og private leverandører er
oppvarming av ferdigmiddag fra butikk (figur 5). Én bydel som krysset av for
”middagsombringing” kommenterte at dette gjelder noen få personer i blokka der
eldresenteret som produserer middagen er lokalisert.
8

Figur 5: ”Hva slags middagsordning tilbys vanligvis brukerne? Antall svar.
(flere avkrysninger mulig)
Private leverandører
Bydeler
9
15
2
2
1
4 3
Lager middag hos
brukeren
Varmer opp
ferdigmiddag fra
butikk
Middagsombringing
via bydelenes
ordning
Annet
De tre bydelene som hadde krysset av for ”Annet” kommenterte følgende:
• Kjøper også ferdiglaget mat fra butikk.
• Varmer opp ”ferdigmat” for eksempel som er laget opp av pårørende.
• Tilbereder middag i bofellesskap.
Én privat leverandør krysset av for ”Annet”, og kommenterte at vedtakene nesten uten unntak
er oppvarming av ferdigmat.
Figur 6: ”Dersom oppvarming av ferdigmiddag fra butikk:
Får brukerne tilbud om innkjøp av middag fra annen matbutikk dersom nærbutikken
mangler ferskvaredisk eller har et noe begrenset middagsutvalg?” Antall svar.
Private leverandører
Bydeler
6
2
9
6
Nei
Ja
9

Det er mindre vanlig å gi tilbud om innkjøp fra en annen matbutikk selv om nærbutikken
mangler ferskvaredisk eller har et noe begrenset middagsutvalg (figur 6). Én privat leverandør
krysset av for at slikt tilbud varierer fra bydel til bydel.
Kommentarer fra bydeler:
• Unntaksvis, ved særlige behov.
• Av og til dersom det er spesielle behov eller situasjoner.
• Det står spesifisert at det skal handles i nærbutikken – vedtak.
• Hjemmetjenesten handler i den nærbutikken, som har best utvalg.
Kommentarer fra private leverandører:
• Alle vedtak sier ”handling i nærmeste butikk”. Men det hender vi tilbyr å kjøre til
annen butikk hvis bruker spør.
• Vedtak og tidsestimat er fra 10 – 15 min.
• Unntaksvis.
3.2.4 Middagsombringing
I alt fire bydeler krysset av for at middagsombringing er en ordning som vanligvis tilbys
brukerne. Tre bydeler som ikke hadde krysset av for middagsombringing omtalt under 3.2.3,
besvarte også spørsmålene om middagsombringing. Følgelig har i alt syv bydeler
matombringing i en eller annen form. To av de syv bydelene kommenterte at tilbudet om
matombringing gjaldt et begrenset antall personer, henholdsvis eldre som bor i omsorgsbolig
der eldresenteret er lokalisert eller eldre som har Omsorg+ bolig. Ingen av de private
leverandørene har krysset av for at de har middagsombringing.
Hvem produserer middagen?
I alt fem eldresenter og to sykehjem produserer middagen, og hver bydel oppga kun én
produsent.
Hvem leverer middagen hjem til brukeren?
Hjemmetjenestene (1 bydel), eldresenter (2 bydeler), både hjemmetjenestene og eldresenter (3
bydeler) eller frivillige (1 bydel) leverer middagen hjem til brukeren.
Hva slags middag ombringes?
Middagsombringingen er varm mat (4 bydeler), kald vakumpakket mat (2 bydeler) og både
varm mat og vakumpakket mat (1 bydel).
Gis brukerne mulighet til å velge mellom to eller flere middagsretter hver dag?
I én bydel kan brukerne velge mellom to eller flere middagsretter hver dag. Valgmuligheter
gis også i en annen bydel, men ikke hver dag. De øvrige fem bydelene krysset av for at det
ikke er slike valgmuligheter (figur 7).
Gis brukerne mulighet til å motta dessert eller forrett hver dag?
Dessert eller forrett tilbys i to bydeler, men ikke hver dag i den ene bydelen (figur 7).
Spørsmålet var ubesvart av én bydel, mens de øvrige fire bydelene ikke har et slikt tilbud.
10

Figur 7: ”Gis brukerne mulighet til å velge mellom to eller flere middagsretter hver
dag?” ”Gis brukerne mulighet til å motta dessert eller forrett hver dag?” Antall svar.
5
Nei, ikke del av
matombringing
Nei, ikke hver dag
4
Ja, hver dag
1 1 1 1
Gis brukerne mulighet til å
velge mellom to eller flere
middagsretter hver dag?
Gis brukerne mulighet til å
motta dessert eller forrett hver
dag?
(1 bydel har ikke besvart på spørsmålet om dessert)
Ombringes middag i helgene?
To bydeler har middagsombringing i helgene. Én annen bydel kommenterte at i helgene får
brukere som har middagsombringing tilbud om oppvarming av vakumpakket ferdigmiddag.
Er det egen meny for brukere med etnisk minoritetsbakgrunn?
To bydeler har egen meny for brukere med etnisk minoritetsbakgrunn. Spørsmålet var
ubesvart av én bydel, mens de øvrige fire bydelene oppga at de ikke har en slik meny.
Er det mulig å motta middagsombringing ved behov for diett/spesialkost?
To bydeler har tilbud om middagsombringing ved behov for diett/spesialkost, mens de øvrige
fem bydelene ikke har dette tilbudet.
3.2.5 Mat og måltider
Figur 8: ”Gis vedtak om fellesmåltid for å spise sammen med andre?” Antall svar.
Private leverandører
Bydeler
8
8 7
Nei
Ja
(1 privat leverandør har ikke besvart på spørsmålet)
11

I alt syv bydeler oppgir at vedtak gis om fellesmåltid for å spise sammen med andre (figur 8).
Det er ikke vanlig med vedtak om fellesmåltid ifølge de private leverandørene.
Kommentarer fra bydelene:
• For beboere i omsorgsbolig med fast bemanning
• Omsorg+, for beboere i to etasjer
• Frokostgruppe
• I samlokaliserte boliger
Figur 9: ”Gis vedtak om medspising (ansatte er til stede under måltidet)?” Antall svar.
Private leverandører
Bydeler
2
3
2
13
Nei
Ja
(1 privat leverandør har ikke besvart spørsmålet. 3 private leverandører krysset av for varierer fra bydel til bydel)
Vedtak om medspising gis i følge 13 bydeler og 2 private leverandører (figur 9). Én bydel
uten vedtak om medspising, kommenterte at det gis vedtak om at ansatte før de går, må se at
brukeren begynner å spise.
Tre private leverandører krysset av for at det varierer fra bydel til bydel om det gis vedtak om
medspising.
Kommentarer fra private leverandører:
• Veldig sjelden! Vanligvis bare 10-20 min på vedtak.
• I spesielle tilfeller. Definert i vedtak.
• Det hadde vært ønskelig. De spiser bedre da!
• Unntak.
12

Figur 10: ”Spesifiseres det vanligvis i ernæringsvedtaket hvilke måltider som skal følges
opp?” Antall svar.
Private leverandører
Bydeler
5
15
2
Nei
Ja
(1 privat leverandør har ikke besvart spørsmålet. 1 privat leverandører krysset av for varierer fra bydel til bydel)
Samtlige bydeler svarte at det spesifiseres i vedtaket hvilke måltider som skal følges opp
(figur 10).
Figur 11: ”Ved smøring av mat, hvor mange ganger i løpet av dagen er hjemmetjenesten
vanligvis innom for å smøre mat?” Antall svar.
Private leverandører
Bydeler
1
13
2
Ved hvert smøremåltid
som serveres
8
Tilberedes ved samme
besøk
3
1
Annet
(1 bydel har ikke besvart spørsmålet. 3 private leverandører krysset av for varierer fra bydel til bydel.)
Seks bydeler svarte at hjemmetjenesten vanligvis er innom ved hvert måltid der mat skal
smøres, og én bydel svarte at maten til dagens smøremåltider ble smurt ved samme besøket
(figur 11). Syv bydeler hadde krysset av for ved hvert måltid og samtidig for at mat for alle
dagens måltider ble smurt ved samme besøket.
13

Kommentarer fra bydeler knyttet til smøring av måltider:
• En kombinasjon, men kveldsmat smøres ofte når en er innom på andre besøk.
• Individuelt, alt etter brukers behov. De fleste har behov for besøk ved hvert
smøremåltid.
• Varierer mellom alternativ 1 og 2.
• Smøre opp mat til dagens måltider.
• Varierer – avhengig av brukers øvrige behov.
• Avhenger av brukers tilstand.
Fem private leverandører krysset av for at det varierer fra bydel til bydel om hvor mange
ganger i løpet av dagen som hjemmetjenesten vanligvis er innom for å smøre mat.
Kommentarer fra private leverandører som har krysset av for ”varierer fra bydel til bydel”:
• Antall besøk fra vedtak.
• Mest vanlig at alle måltider tilberedes ved samme besøk.
• Dette varierer, noen må vi få i gang med å spise, andre henter mat som er ferdig laget.
Én av de private leverandørene som krysset av for ”Annet”, kommenterte at frokost og lunsj
ofte smøres ved morgenbesøket. De to andre private leverandørene som hadde krysset av for
”Annet”, var vanligvis innom to ganger i løpet av dagen for å smøre mat.
Hvilke dietter/spesialkoster er mest utfordrende å tilberede/tilrettelegge?
Oppsummert svarte bydelene og private leverandører at følgende dietter/spesialkoster er mest
utfordrende å tilberede/tilrettelegge: Kost ved diabetes (6 svar), glutenfri kost (2 svar), mat
ved allergi (2 svar), saltredusert kost (1 svar), fettfri kost (1 svar) og most mat ved
svelgevansker/tannhelse (1 svar). Innkjøp av mat i forbindelse med spesialkost ble
kommentert som utfordrende i to av svarene.
Tre bydeler viste til utfordringer knyttet til å dekke energibehov:
• Kost ved underernæring og feilernæring.
• Øke/redusere energi- og matinntak.
• Vanskelig med de som er tynne og skal opp i vekt.
Kommentarer fra bydeler:
• Ingen erfaring med dette.
• Vi har så langt ikke hatt noe problem.
• Tilbyr ingen per nå.
• Ingen aktuelle brukere per d.d.
• Ingen spesiell diett peker seg ut.
• Ingen spesielle utfordringer.
Kommentarer fra private leverandører:
• Har ingen spesialdietter nå, med unntak av DIA-kostregulert. Vi opplever ikke det
som utfordrende.
• Ha tid nok til å lage noe annet enn ferdigmat
14

Figur 12: ”Får brukerne som har vedtak om ernæringstiltak samme oppfølging av mat
og måltider i helgen som i uka for øvrig?” Antall svar.
Private leverandører
Bydeler
8
15
Nei
Ja
(1 privat leverandør krysset av for varierer fra bydel til bydel)
Samtlige bydeler og åtte private leverandører krysset av for at brukere med ernæringsvedtak
får samme oppfølging av mat og måltider i helgen som i uka for øvrig (figur 12). Én privat
leverandør krysset av for at det varierer fra bydel til bydel om brukerne får samme oppfølging
av mat og måltider i helgen som i uka for øvrig.
3.2.6 Prosedyrer og rutiner
Figur 13: ”Foreligger skriftlige prosedyrer innen temaet mat/kosthold/ernæring?”
Antall svar.
Private leverandører
Bydeler
3
4
8
6
2
1
Nei Ja Ubesvart
(1 bydel og 2 private leverandører har ikke besvart spørsmålet).
Til sammen seks bydeler og fire private leverandører krysset av for at det foreligger skriftlige
prosedyrer innen temaet mat/kosthold/ernæring (figur 13).
15

Vedlegg som bydelene viser til:
• ”Ernæring til hjemmeboende”. Kommentar: ”Skal inn i Kvalitetslosen, men er ikke
godkjent foreløpig”.
• ”Rutine for: Handlingsoppdrag”. Kommentar: ”I tillegg ligger det under PPS,
praktiske prosedyrer i sykepleiertjenesten”.
• ”Kvalitetsforskriften Ernæring” fra Kvalitetslosen
• Prosedyre om utfylling av MNA-skjema.
• ”Ernæring”, fra Kvalitetslosen
• ”PPS: Ernæring”. ”PPS: Spisehjelp til pasient”
• Bruker i dag PPS. Fagutviklingssykepleier har opplæring i ernæring.
Kommentarer fra bydelene:
• Hjemmetjenesten (utfører) har prosedyrer.
• Bydelene har prosjektgruppe om underernæringsproblematikk, dette vil lede til
utarbeidelse av prosedyrer.
Vedlegg som private leverandører viser til:
• ”Oppfølging ved ernæringsproblemer. Sykehjemsdrift” Kommentar: ”Vi jobber med å
utarbeide egen prosedyre for hjemmetjenester”.
• ”Å sikre at bruker får dekket sine grunnleggende behov”.
• ”Prosedyre nr 4 Sikre dekning av brukers grunnleggende behov i tråd med
kvalitetsforskriften”.
• Fra HEV hjemmeside.
Kommentar fra privat leverandør, som ikke har vist til vedlegg:
• Rutine for å smøre 2 stk brødskiver, eller varme Fjordland i mikro? Vi har etterlyst
bedre rutiner fra bydel på hva ernæringsbesøk skal sikre mht kost, ernæring osv. Det
er begrenset hva man rekker på 10 min!!!
Figur 14: ”Er det rutine å bruke MNA for å vurdere ernæringsmessig risiko for
personer som får vedtak om hjemmesykepleie?” Antall svar.
Private leverandører
Bydeler
2
10
3
Nei
Ja
(2 bydeler og 7 private leverandør har ikke besvart spørsmålet).
16

Tre byder og ingen private leverandører har krysset av for at det er rutine å bruke MNA for å
vurdere ernæringsmessig risiko for personer som får vedtak om hjemmesykepleie (figur 14).
Én av de private leverandørene som leverer hjemmesykepleie kommenterte at de ikke kjenner
til hva MNA er. Det gjøres oppmerksom på at fem av de syv leverandørene som ikke har
besvart spørsmålet, kun leverer praktisk bistand og ikke hjemmesykepleie.
Kommentarer fra bydeler:
• Det arbeides med dette i hjemmetjenesten (utfører).
• Vi er i ferd med å lære oss screeningsystemer.
• Gerica innehar denne. Holder på å implementere den i tjenestene.
• Kan bli rutine etter prosjektet er ferdig.
Kommentarer fra privat leverandør:
• Vi jobber med å utarbeide prosedyre.
4 Ernæringstiltak og –tjenester registrert i Gerica
Per 07.11. 2011 mottok i alt 10351 brukere, hjemmeboende og i alderen 67 år +,
hjemmesykepleie, praktisk bistand og/eller praktisk bistand og opplæring (tabell 1). I Gerica
er ernæringstiltak definert på ulike nivå (tabell 2). I tillegg er matombringing definert som
tjenester og innkjøp som tiltak i Gerica. Så sant ikke annet er angitt, gjelder tallene som
presenteres nedenfor for brukere i alderen 67 år +, definert som hjemmeboende, og uttrekket
er fra Gerica per 07.11. 2011. Dataene er innhentet ved hjelp av Prosit. I alt mottok 2069
brukere ernæringstiltak (se 4.1) og/eller tjenestene matombringing/mat, matombringing med
dessert og matombringing/annet (se 4.2).
4.1 Ernæringstiltak
Det er definert en rekke ernæringstiltak i Gerica fordelt over tre ulike nivå (tabell 2).
Tabell 2: Ernæringstiltak fordelt på ulike nivå i Gerica
Nivå 1
Ernæringstiltak
Nivå 2 Tilberede mat og
drikke
Hjelp til å
spise
Veiledning/opplæring i
ernæring
Sondeernæring
Nivå 3 Lage mat sammen Mating Kostholdsveiledning Legge sonde for
med
ernæring
Tilrettelegge Tilsyn ved Veilede ved matlaging Sonde skift/stell
måltider måltider
Smøre mat Medspising
Sette frem mat
Sette frem drikke
Drikkerestriksjon
Drikkeliste
Middag fra
eldresenteret
Matombringing
Varm mat
(liten porsjon)
Varm mat
(liten porsjon
m/dessert)
Varm mat
(stor porsjon)
Varm mat
(stor porsjon
m/dessert)
Frokostgruppe
Ernæring
via CVK
17

I alt 1731 brukere av hjemmesykepleien mottok ernæringstiltak. Av brukere i
hjemmesykepleien som i tillegg har praktisk bistand mottok 1979 brukere ernæringstiltak. I
alt 1981 brukere mottok ernæringstiltak fra hjemmesykepleien, praktisk bistand og/eller
praktisk bistand med opplæring.
Ni brukere i hjemmesykepleien er registrert med tiltaket ”medspising” og 14 brukere med
tiltaket ”tilsyn ved måltider” (tabell 3).
Tabell 3: Antall brukere som mottar utvalgte ernæringstiltak per 07.11. 2011
Hjemmesykepleie Praktisk
bistand
Hjemmesykepleie
og praktisk
bistand (i alt)
Ernæringstiltak 146 79 225
Tilberede mat og
1182 363 1545
drikke
Lage mat sammen
22 3 25
med
Tilrettelegge måltider 122 21 143
Smøre mat 112 23 135
Frokostgruppe 5 0 5
Hjelp til å spise og
6 4 10
drikke
Tilsyn ved måltider 14 1 15
Medspising 9 0 9
Veiledning/opplæring 4 1 5
i ernæring
Kostholdsveiledning 2 0 2
Veilede ved matlaging 2 0 2
4.2 Matombringing
Tjenestene matombringing defineres som tre ulike tjenester i Gerica, henholdsvis
matombringing/mat, matombringing med dessert og matombringing/annet. I alt 120 brukere
var registrert som mottakere av én eller flere av de tre tjenestene per 07.11. 2011.
I Gerica kan matombringing også registreres som tiltak under kategorien ”tilberede mat og
drikke” og består av fem tiltak, henholdsvis matombringing, varm mat (liten porsjon), varm
mat (liten porsjon m/ dessert), varm mat (stor porsjon) og varm mat (stor porsjon m/ dessert).
Per 07.11. 2011 er det i hjemmesykepleien, praktisk bistand og/eller praktisk bistand og
opplæring i alt 632 brukere, eldre enn 67 år, som er mottakere av tjenestene matombringing
og/eller tiltaket matombringing.
Matombringing - IPLOS
IPLOS er et nasjonalt register med data som beskriver ressurser og bistandsbehov til dem som
søker eller mottar nærmere definerte helse- og sosialtjenester og hvilke tjenester som tilbys
(6). Matombringing er en tjeneste som registreres i IPLOS. For Oslo kommune er
tallgrunnlaget matombringingstjenester i Gerica, definert som IPLOS-tjeneste matombringing.
Tjenestene matombringing er definert som henholdsvis matombringing/mat, matombringing
med dessert og matombringing/annet
18

Per 12.12. 2011 er det totalt 185 mottakere, uavhengig av alder som mottar matombringing,
og av disse er 141 mottakere fra 67 år +. Statistikk fra IPLOS over mottakere av
matombringing fra de siste årene vises nedenfor, uavhengig av brukerens alder (tabell 4)
Tabell 4: Antall mottakere av matombringing i Oslo kommune, alle aldere (IPLOS)
Oslo kommune 2007 2008 2009 2010
Mottakere av matombringing 85 92 186 208
4.3 Innkjøp
I alt 1650 brukere av praktisk bistand mottok tiltakene innkjøp, hjelp til innkjøp av
dagligvarer, innkjøp av mat i nærbutikk, bestille matvarer fra nærbutikk, skrive handleliste
og/eller følge til butikk per 07.11 2011.
4.4 Feilkilder
Tallmateriellet som er hentet fra Gerica har begrensninger, blant annet:
• Definisjon av tiltak er opp til bydelene. Eksempel kan tiltaket medspising ha ulikt
innhold.
• Tiltak kan knyttes til et overordnet nivå. For eksempel kan tiltaket ”Sette fram mat” bli
registrert som ”Tilberede mat og drikke” (lavere nivå) eller som ”Ernæringstiltak”
(høyere nivå).
• Ernæringstiltak kan inngå som del av et annet tiltak, for eksempel i ren tekst i
prosedyrefeltet, og dermed ikke bli registrert som tiltak innen ernæring.
• Bydelene er ikke bedt om å kvalitetssikre registreringene
• Mulig at bruker ikke er registrert riktig i brukerkortet, hjemmeboende.
• Brukers tiltak er ikke avsluttet, selv om tjenesten er avsluttet. Det vil si at bruker har
aktive ernæringstiltak, med avsluttet tjeneste.
5 Brukernes behov for bistand/assistanse ved matlaging og spising (IPLOS)
Informasjonen nedenfor er hentet fra IPLOS, og gjelder per 21.06. 2011 for alle brukere,
uansett alder og form for hjemmetjenester. Vurderingene er i forhold til variablene lage mat
og spise (6). Prosit har hentet ut dataene som bydelene har innsamlet om sine brukere. For
nærmere informasjon om skårinndeling for IPLOS, se vedlegg 4.
5.1 Lage mat
Variabel som vurderes: ”Har behov for bistand/assistanse til å planlegge, organisere og
tilberede enkle og sammensatte måltider, skjære opp maten, smøre brødskiver og tilberede
annen tørrmat, varme opp mat og lage kaffe og te.”
Halvparten av brukerne ble vurdert ikke å problemer eller utfordringer knyttet til å lage mat
(tabell 5). Omtrent hver femte bruker hadde utfordringer eller endret standard for selv å klare
matlaging sammenlignet med tidligere, men var uten behov for personassistanse. Blant ca. 30
prosent av brukerne ble det vurdert behov for personbistand i varierende grad.
19

5.2 Spise
Variabel som vurderes: ”Har behov for bistand/assistanse til å innta servert mat og drikke.”
Majoriteten av brukerne ble vurdert å klare seg uten behov for bistand eller assistanse til å
innta servert mat og drikke (tabell 5). Hver tiende bruker hadde utfordringer eller endret
standard sammenlignet med tidligere, men uten behov for bistand eller assistanse ved spising
og drikking. Omtrent fem prosent hadde behov for personbistand i varierende grad for å innta
mat og drikke.
Tabell 5: Vurdering av brukernes behov for bistand/assistanse for å lage mat og spise.
Prosent.
Ikke behov for
bistand/assistanse
Behov for bistand/assistanse
i varierende grad
Ikke
relevant
1 2 3 4 5 9
Lage 49,1 21,3 16,1 7,4 5,8 0,4
mat
Spise 85,3 9,9 2,9 1,1 0,6 0,2
(n=16371 personer, ubesvart ”lage mat” er 552 personer og ubesvart ”spise” er 552 personer)
6 Tilfredshet med mattjeneste – brukerundersøkelse i hjemmetjenesten
Den årlige brukerundersøkelsen i hjemmetjenesten i Oslo kommune har et spørsmål knyttet til
ernæringstiltak, og det er knyttet til tilfredshet med tjenesten hjelp til matlaging. Tilfredsheten
med matlagingen viser seg å være ikke fullt så høy som for de øvrige tjenestene.
Hjemmesykepleien
Brukerundersøkelsen i hjemmetjenesten høsten 2011 (7) viste at en noe lavere andel er
fornøyde med hjelpen de får til matlaging (71 prosent), noe som er en nedgang sammenlignet
med resultatene fra 2010 (figur 15). Det er store forskjeller mellom bydelene i brukernes
tilfredshet, variasjon fra 57 prosent til 95 prosent. Flere menn enn kvinner er fornøyd med
hjelpen som de får til matlaging (82 mot 66 prosent).
Figur15: Brukere av hjemmesykepleien og tilfredshet med hjelp til matlaging. Prosent.
Praktisk bistand
Brukerne som mottar hjelp til matlaging er mindre fornøyde med denne tjenesten enn hva de
er med de øvrige tjenestene (figur 16). I alt svarte 40 prosent at de var svært fornøyde, og 31
20

prosent svarte at de var noe fornøyde. Sammenlignet med resultatene fra 2010 er færre
brukere fornøyde med tjenesten, 71 prosent versus 77 prosent. Variasjonen mellom bydelene
er stor når det gjelder tilfredshet med hjelp til matlaging, fra 46 prosent til 95 prosent. Menn
er mer fornøyde med hjelp til matlaging enn kvinner (78 mot 68 prosent).
Figur 16: Brukere av praktisk bistand og tilfredshet med hjelp til matlaging. Prosent.
Det er små forskjeller i tilfredshet med tjenester mellom brukere som mottar praktisk bistand
fra kommunal eller privat utfører, med unntak av tjenesten hjelp til matlaging. Brukere som
mottar tjenester fra privat utfører er mindre fornøyde enn brukere med kommunal utfører (67
mot 72 prosent).
Oppsummert fra brukerundersøkelsen høsten 2011
• En nedgang fra 2010 i andelen som er tilfreds med hjelpen de får til matlaging.
• Sammenlignet med øvrige tjenester, er det færre brukere som besvarer spørsmålet om
hjelp til matlaging. Dette kan ha sammenheng med at de øvrige tjenestene er mer
vanlige, slik at det ikke er relevant for en rekke brukere å besvare spørsmålet.
• Mindre tilfredshet med tjenesten hjelp til matlaging enn for de øvrige tjenestene som
ble vurdert i brukerundersøkelsen.
• Kvinner er mindre tilfreds med tjenesten matlaging enn menn.
• Store forskjeller mellom bydelene på tilfredshet med hjelp til matlaging.
• Brukere som får hjelp til matlaging fra privat utfører er mindre fornøyde enn brukere
med kommunal utfører.
7 Mattilbud utenfor hjemmet
Spisesteder som kan oppsøkes av eldre finnes i nærmiljøet, på kjøpesentre, i eldresenter og på
sykehjem. Brukere av hjemmetjenestene kan få vedtak om dagsenterplass, noe som også
innebærer måltider i fellesskap med andre i løpet av oppholdstiden. Se for øvrig kap. 1.5 om
sentrale samarbeidspartnere knyttet til mat i og utenfor eget hjem. Nedenfor følger en kort
omtale om tilbud ved eldresenter og sykehjem.
21

7.1 Eldresenter/seniorsenter
Mattilbudet ved eldresentrene inngår som en del av bydelenes forebyggende arbeid for eldre
gjennom et variert mattilbud og mulighet til å spise sammen med andre. I 2006 gjennomførte
Helse- og velferdsetaten en kartleggings- og brukerundersøkelse ved eldresentrene i Oslo
kommune, der blant annet informasjon om mattilbud ble innhentet (8). I rammeboks 2
oppsummeres funn knyttet til ernæring.
Rammeboks 2: Funn fra kartleggings- og brukerundersøkelse ved eldresentre 2006 (8)
Meny: Smørbrød, snitter, rundstykker, kaker, dessert og drikke står på menyen ved de fleste
eldresentrene i tillegg til varme retter.
Salg av middag: Totalt 5381 middager ble oppgitt solgt ukentlig i kafeteriaen ved 39
eldresentre. Middag ble solgt gjennomsnittelig fire dager i uka.
”Kjøp-med-hjem-mat”: I alt 20 eldresentre har tilbud om ”kjøp-med-hjem-mat” fra
kafeteriaen. Eksempler på mat som kan kjøpes med hjem er smørbrød, snitter, rundstykker,
kaker, middag, salat, dessert, småpakker med frosne matvarer, og småpakker med gryteretter.
Salg av middag: Totalt 5381 middager ble oppgitt solgt ukentlig i kafeteriaen ved 39
eldresentre. Middag ble solgt gjennomsnittelig 4 dager i uka. Det var mest vanlig at
kafeteriaen selger middag 5 dager i uka.
Tilfredshet: I alt 96 prosent (2 041 personer) er fornøyde eller meget fornøyde med utvalg og
variasjon på mat.
Matombringing: I alt 12 eldresentre krysset av for at de har matombringing. Til sammen ble
det oppgitt at matombringingen utgjør 821 middager per uke. Ingen eldresenter hadde
matombringing lørdager eller søndager. I de fleste tilfellene er det varm middag som
ombringes, ingen ombringer frossen middag og få eldresentre ombringer vakumpakket
middag.
Matlagingskurs: I alt 12 eldresentre krysset av for at de hadde arrangert matlagingskurs de
siste to årene. Menn var hovedmålgruppen på åtte av kursene.
En rundspørring ved eldresentrene sommeren 2011 viste at åtte eldresenter av 39 eldresentre
var åpne i juli, men hadde ikke nødvendigvis middagstilbud hver dag.
7.2 Kafeteria ved sykehjem
Åpen kafé er tilbud ved flere av sykehjemmene i Oslo kommune. Av 50 sykehjem er det 28
sykehjem som har et slikt tilbud per juli 2011. Noen av sykehjemmene som har åpen kafé, har
ikke nødvendigvis middag som del av mattilbudet og mattilbudet kan være enkelt. Sykehjem
som er lokalisert sammen med eldresenter, viser til denne kaféen dersom de ikke har egen
åpen kafé. Åpningstidene for sykehjemskaféene varierer når det gjelder klokkeslett og
ukedager.
8 Informasjon om matombringing og mattilbud
8.1 Informasjonshefte for Oslos seniorer
Oslo kommune utgir heftet ”Å være pensjonist i Oslo”, som sendes alle innbyggere eldre enn
67 år. Dessuten legges heftet fram på steder som pensjonister oppsøker, og er tilgjengelig på
www.oslo.kommune.no. Heftet inneholder informasjon og opplysninger om tjenester og
tilbud til alle pensjonister, foruten rettigheter man har som senior med behov for hjelp.
Stikkordsregisteret viser til matombringing, kosthold og matservering. Nærmere omtale gis
under avsnittet om tilbud ved eldresenter/seniorsenter. ”Tilberedning av mat” beskrives, i
22

kapittelet om helsehjelp og hjelp i hjemmet, som en oppgave utført av hjemmehjelpen.
Samtidig vises det til at eldresenter og frivillighetssentral kan kontaktes ved behov for hjelp til
innkjøp.
8.2 Informasjon på nettsider om matombringing og mathjelp i Oslo kommune
Eldre og deres pårørende kan ønske lett tilgang til informasjon om hva slags tilbud som Oslo
kommune har når matinnkjøp, matlaging og tilrettelegging av måltider ikke lenger kan
ivaretas av personen selv i hverdagen som tidligere. Informasjon på nettsidene til Oslo
kommune kan være til hjelp for å orientere seg.
For å få en oversikt over hva eldre og pårørende kan finne av informasjon, ble det foretatt et
søk på Oslo kommunes internettsider og via søkemotoren Google. Målet med søket var å
kartlegge antall treff på søkeordene, samt sjekke om de 20 første treffene ga relevant
informasjon. Se tabell 6 og 7 for søkeord, treff og relevans.
8.2.1 Søk på Google
Det ble søkt i søkemotoren Google etter matombringing, middagsombringing og mathjelp i
sammenheng med Oslo. Søket ble gjort med og uten anropstegn, se tabell 6. Treffene som
kom opp vurderes å inneholde ingen eller liten relevant informasjon med tanke på eldre og
pårørende som ønsker praktiske opplysninger om mattjenester.
Tabell 6: Søk på søkemotoren Google (utført 16.12. 2011)
Søkeord Treff Relevans første 20 treff
Matombringing Oslo 4450 Ingen
”Matombringing Oslo” 5 Ingen
Middagsombringing Oslo 400 Svært få
”Middagsombringing Oslo” 0 -
Mathjelp Oslo 8490 Ingen
”Mathjelp Oslo” 0 -
Matinnkjøp Oslo 9980 Svært få
”Matinnkjøp Oslo” 0 -
Matlevering Oslo 2680 Svært få
”Matlevering Oslo” 115 Svært få
Mattjenester Oslo 513 Svært få
”Mattjenester Oslo” 0 -
Eksempel:
Ved søk på Matombringing Oslo kom det opp 4450 treff (tabell 6). Første treff var en nettside
fra Ullensaker kommune, og de 20 neste treffene ga ingen relevante treff om matombringing i
Oslo.
8.2.2 Nettsiden til Oslo kommune - hovedportalen
For eldre brukere selv og pårørende kan www.oslo.kommune.no være et naturlig sted å lete
etter informasjon når Oslo kommune er bostedet.
Oslo kommune har informasjon om eldre under ”Helse og velferd” på hovedportalen,
http://www.oslo.kommune.no/tjenester/eldre/. Ingen stikkord om mattjenester finnes i
menypunktene på denne nettsiden.
23

Ved å søke på Oslo kommunes hovedside, med avgrensing til bydeler, var det få relevante
treff. Se tabell 7 for søkeord, treff og relevans.
Tabell 7: Søk på Oslo kommunes nettsider (avgrenset til bydeler, utført 16.12. 2011)
Søkeord Treff Relevans første 20 treff
Matombringing 7 Få relevante
Middagsombringing 5 Noen relevante
Mathjelp 0 -
Matinnkjøp 3 Noen relevante
Matlevering 1 Ingen relevante
Matlaging eldre 28 Noen relevante
8.2.3 Nettsider til bydeler og private leverandører
Fra hovedportalens nettside ”Helse og velferd – eldre” vises det direkte til nettsidene for de
enkelte bydelene for å få nærmere informasjon om tilbud til eldre i aktuell bostedsbydel. Det
er gjort en rask gjennomgang av en del aktuelle nettsider. De bydelsvise nettsidene gir i
varierende grad informasjon om tjenester fra hjemmetjenesten. Enkelte bydeler har kun
kontaktinformasjon til hjemmetjenesten eller bestillerkontoret i bydelen på sine nettsider,
mens andre bydeler gir informasjon av generell art. Hjelp til matlaging, matinnkjøp, smøring
av mat, matombringing eller tilrettelegging av måltider gis som eksempler på praktisk bistand,
og det faktiske innholdet i mathjelpen framkommer i liten grad. For å få mer detaljert
informasjon om tilbudene i den enkelte bydelen, framkommer det at man kan hevende seg til
hjemmetjenesten eller bestillerkontoret.
Begrenset informasjon om mattjenester på nettsidene gjelder i stor grad også de private
leverandørene av hjemmetjenester. For å få mer detaljert informasjon om tilbudene som gis,
framkommer det at leverandøren kan kontaktes.
Brosjyrer eller annet materiell om bydelens eller privat leverandørs tilbud innen mattjenester
kan foreligge, selv om slikt ikke er funnet på nettsidene ved denne gjennomgangen.
8.2.4 Andre nettsider i Oslo kommune
Nettsidene om ernæring til eldre som Helse- og velferdsetaten har, retter seg i hovedsak til
ansatte i pleie- og omsorgstjenestene. Eldre og pårørende kan ha nytte av kostholdsråd og bli
kjent med hva slags informasjon som gis til personalet. Praktisk informasjon om mattilbud og
–tjenester i Oslo kommune gis ikke på disse nettsidene. Utviklingssenter for hjemmetjenesten
har nettsider med informasjon beregnet på ansatte i hjemmetjenestene, og viser til
ernæringsnettsidene i Helse- og velferdsetaten.
Andre nettsider på www.oslo.kommune.no kan ha informasjon om ernæring til eldre, men har
i denne omgangen ikke vært gjennomgått nærmere.
24

Referanser
1. Mestring, muligheter og mening, (2005-2006) Omsorgsplan 2015, St.meld. nr. 25,
Helse- og omsorgsdepartementet
2. Ernæring i pleie- og omsorgstjenesten – tilskudd 2010, utlysningsbrev,
Helsedirektoratet, 2010
3. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring,
Helsedirektoratet, 2009
4. Mat i huset. Kartlegging av matforsyning til brukere av hjemmetjenesten i Oslo
kommune, Helsevernetaten, 2002
5. Kartlegging av matforsyning til brukere av hjemmetjenestene i Oslo 2007, Helse- og
velferdsetaten, 2007 (internt notat)
6. IPLOS. Veileder for personell i kommunale helse- og sosialtjenester,
Helsedirektoratet, 2009
7. Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten, Helse- og velferdsetaten, 2011 ( upublisert)
8. Brukerundersøkelse og kartlegging av eldresentrene i Oslo, Helse- og velferdsetaten,
2006
25

Vedlegg 1: Mini Nutritional Assessment (MNA)
26

Vedlegg 2: Spørreskjema for kartlegging høsten 2011 - kommunale leverandører
Kommunale leverandører: Kartlegging av mat og måltider til hjemmetjenestens eldre brukere (67 år +)
Vennligst fyll ut:
Bydel:………….…………………………………………………………………………………………………….
Kontaktperson:…………………………..……….……………………….……… Telefon:……..….................
(ved eventuelle henvendelser fra Helse- og velferdsetaten om utfylt skjema)
1 Ernæringstiltak
a) Er vedtak om ernæringstiltak vanligvis spesifisert nærmere i vedtakene? (det kan settes flere kryss)
ο Ja, vedtak om tilberede mat/drikke er nærmere spesifisert
ο Ja, vedtak om hjelp til å spise og drikke er nærmere spesifisert
ο Nei
Kommentar:………………………………………………………………………………………………...
b) Tilbys ekstra mattjenester utover det som omtales i vedtakene?
ο Nei ο Ja
Dersom ja: I tilfelle hvilke? Betaler bruker for disse ekstra mattjenestene?
Kommentar:………………………………………………………………………………………………...
c) Er det inngått formelt samarbeid med eldresenter, sykehjem eller frivillig organisasjon om
bistand til matinnkjøp, matlaging eller måltider? (det kan settes flere kryss)
ο Ja, med eldresenter
ο Ja, med sykehjem
ο Ja, med frivillig organisasjon
ο Nei
Kommentar:…………………………………………………………………………………………….......
2 Matinnkjøp
Ved vedtak om hjelp med matinnkjøp, hvem handler mat? (det kan settes flere kryss)
ο ansatte går i matbutikk
ο ansatte og bruker går sammen i matbutikk
ο ansatte bestiller via telefon mat for hjemkjøring
ο ansatte bestiller via Internett mat for hjemkjøring
ο annet, forklar nærmere………………………………………………………………………………….
Kommentar:………………………………………………………………………………………………...
3 Middag
a) Hva slags middagsordning tilbys vanligvis brukerne? (det kan settes flere kryss)
ο Lager middag hos brukeren
ο Varmer opp ferdigmiddag fra butikk
ο Middagsombringing
ο Annet, forklar nærmere……………………………………………………………………………….
b) Dersom oppvarming av ferdigmiddag fra butikk:
Får brukerne tilbud om innkjøp av middag fra annen matbutikk dersom nærbutikken mangler
ferskvaredisk eller har et noe begrenset middagsutvalg?
ο Nei ο Ja
Kommentar:……………………………………………………………………………
27

Dersom middagsombringing tilbys, vennligst svar på spørsmål 4 nedenfor.
Dersom middagsombringing ikke tilbys, gå til spørsmål 5.
4 Middagsombringing
a) Hvem produserer middagen?……………………………………………………………………………………...
(vennligst oppgi produsent/kjøkken)
b) Hvem leverer middagen hjem til brukeren? (det kan settes flere kryss)
ο Hjemmetjenestene ο Eldresenter ο Andre, forklar nærmere………………
c) Hva slags middag ombringes? (det kan settes flere kryss)
ο Varm ο Frossen ο Kald vakumpakket
d) Gis brukerne mulighet til å velge mellom to eller flere middagsretter hver dag?
ο Nei, ikke del av matombringing ο Nei, ikke hver dag ο Ja, hver dag
e) Gis brukerne mulighet til å motta dessert eller forrett hver dag?
ο Nei, ikke del av matombringing ο Nei, ikke hver dag ο Ja, hver dag
f) Ombringes middag i helgene?
ο Nei ο Ja
g) Er det egen meny for brukere med etnisk minoritetsbakgrunn?
ο Nei ο Ja
h) Er det mulig å motta middagsombringing ved behov for diett/spesialkost?
ο Nei ο Ja
Kommentarer:.……………………………………………………………………………………………………….
……………………………………………………………………………………………………………………….
5 Mat og måltider
a) Gis vedtak om fellesmåltid for å spise sammen med andre?
ο Nei ο Ja, vennligst oppgi sted for fellesmåltid………………………….………………….
Kommentar:………………………………………………………………………………………………...
b) Gis vedtak om medspising (ansatte er til stede under måltidet)?
ο Nei ο Ja
Kommentar:………………………………………………………………………………………………...
c) Spesifiseres det vanligvis i ernæringsvedtaket hvilke måltider som skal følges opp?
ο Nei ο Ja
Kommentar:………………………………………………………………………………………………...
d) Ved smøring av mat, hvor mange ganger i løpet av dagen er hjemmetjenesten vanligvis innom for
å smøre mat?
ο Ved hvert smøremåltid som serveres
ο Alle dagens smøremåltider tilberedes ved det samme besøket
ο Annet, forklar nærmere……………………………………………………………………………….
Kommentar:………………………………………………………………………………………………...
e) Hvilke dietter/spesialkoster er mest utfordrende for hjemmetjenestene å tilberede/tilrettelegge?
…………………………………………………………………………………………...............................
f) Får brukerne som har vedtak om ernæringstiltak samme oppfølging av mat og måltider i helgen
som i uka for øvrig?
ο Nei ο Ja
Kommentar:………………………………………………………………………………………………...
28

6 Prosedyrer og rutiner
a) Foreligger skriftlige prosedyrer innen temaet mat/kosthold/ernæring?
ο Nei ο Ja (Fint om disse vedlegges)
Kommentar:…………………………………………………………………………...................................
b) Er det rutine å bruke MNA for å vurdere ernæringsmessig risiko for personer som får vedtak om
hjemmesykepleie?
ο Ja
ο Nei
ο Annet, forklar nærmere…………………………………………………………………………………
Kommentar:………………………………………………………………………………………………...
Har dere ytterligere kommentarer til noen av spørsmålene? Annet vedrørende matforsyning som ønskes nevnt?
Skriv gjerne på baksiden av arket.
Utfylt skjema sendes innen 21. oktober 2011 til:
Helse- og velferdsetaten, Postboks 30 Sentrum, 0101 OSLO
Ved spørsmål, kontakt Vigdis Brit Skulberg, telefon 97 05 41 95, mat@hev.oslo.kommune.no
29

Vedlegg 3: Spørreskjema for kartlegging høsten 2011 – private leverandører
Private leverandører: Kartlegging av mat og måltider til hjemmetjenestens eldre brukere (67 år +)
Vennligst fyll ut:
Leverandør:………….……………………………………………………………………………………………..
Utfører tjenester i følgende bydeler:…………………………………………………………………….
Kontaktperson:…………………………..……….…………………… Telefon:……..…...
(ved eventuelle henvendelser fra Helse- og velferdsetaten om utfylt skjema)
1 Ernæringstiltak
a) Er vedtak om ernæringstiltak vanligvis spesifisert nærmere i vedtakene? (det kan settes flere kryss)
ο Ja, vedtak om tilberede mat/drikke er nærmere spesifisert
ο Ja, vedtak om hjelp til å spise og drikke er nærmere spesifisert
ο Nei
ο Varierer fra bydel til bydel
Kommentar:………………………………………………………………………………………………...
b) Tilbys ekstra mattjenester utover det som omtales i vedtakene?
ο Nei ο Ja ο Varierer fra bydel til bydel
Dersom ja: I tilfelle hvilke? Betaler bruker for disse ekstra mattjenestene?
Kommentar:………………………………………………………………………………………………...
c) Er det inngått formelt samarbeid med eldresenter, sykehjem eller frivillig organisasjon om
bistand til matinnkjøp, matlaging eller måltider? (det kan settes flere kryss)
ο Ja, med eldresenter
ο Ja, med sykehjem
ο Ja, med frivillig organisasjon
ο Nei
Kommentar:…………………………………………………………………………………………….......
2 Matinnkjøp
Ved vedtak om hjelp med matinnkjøp, hvem handler mat? (det kan settes flere kryss)
ο Ansatte går i matbutikk
ο Ansatte og bruker går sammen i matbutikk
ο Ansatte bestiller via telefon mat for hjemkjøring
ο Ansatte bestiller via Internett mat for hjemkjøring
ο Annet, forklar nærmere……………………………………………………………………………….
ο Varierer fra bydel til bydel
Kommentar:………………………………………………………………………………………………...
3 Middag
a) Hva slags middagsordning tilbys vanligvis brukerne? (det kan settes flere kryss)
ο Lager middag hos brukeren
ο Varmer opp ferdigmiddag fra butikk
ο Middagsombringing via bydelens ordning for middagsombringing
ο Vi har som privat leverandør egen ordning med middagsombringing
ο Annet, forklar nærmere……………………………………………………………………………….
ο Varierer fra bydel til bydel
b) Dersom oppvarming av ferdigmiddag fra butikk:
Får brukerne tilbud om innkjøp av middag fra annen matbutikk dersom nærbutikken mangler
ferskvaredisk eller har et noe begrenset middagsutvalg?
ο Nei ο Ja ο Varierer fra bydel til bydel
Kommentar:……………………………………………………………………………
Dersom middagsombringing tilbys, vennligst svar på spørsmål 4 nedenfor.
Dersom middagsombringing ikke tilbys, gå til spørsmål 5.
30

4 Middagsombringing
a) Hvem produserer middagen?……………………………………………………………………………………...
(vennligst oppgi produsent/kjøkken)
b) Hvem leverer middagen hjem til brukeren? (det kan settes flere kryss)
ο Hjemmetjenestene ο Eldresenter ο Andre, forklar nærmere………………
c) Hva slags middag ombringes? (det kan settes flere kryss)
ο Varm ο Frossen ο Kald vakumpakket ο Varierer fra bydel til bydel
d) Gis brukerne mulighet til å velge mellom to eller flere middagsretter hver dag?
ο Nei, ikke del av matombringing ο Nei, ikke hver dag ο Ja, hver dag ο Varierer fra bydel til bydel
e) Gis brukerne mulighet til å motta dessert eller forrett hver dag?
ο Nei, ikke del av matombringing ο Nei, ikke hver dag ο Ja, hver dag ο Varierer fra bydel til bydel
f) Ombringes middag i helgene?
ο Nei ο Ja ο Varierer fra bydel til bydel
g) Er det egen meny for brukere med etnisk minoritetsbakgrunn?
ο Nei ο Ja ο Varierer fra bydel til bydel
h) Er det mulig å motta middagsombringing ved behov for diett/spesialkost?
ο Nei ο Ja ο Varierer fra bydel til bydel
Kommentarer:.…………………………………………………………………………………………………….....
……………………………………………………………………………………………………………………….
5 Mat og måltider
a) Gis vedtak om fellesmåltid for å spise sammen med andre?
ο Nei
ο Ja, vennligst oppgi sted for fellesmåltid………………………….………………….
ο Varierer fra bydel til bydel
Kommentar:………………………………………………………………………………………………...
b) Gis vedtak om medspising (ansatte er til stede under måltidet)?
ο Nei ο Ja ο Varierer fra bydel til bydel
Kommentar:………………………………………………………………………………………………...
c) Spesifiseres det vanligvis i ernæringsvedtaket hvilke måltider som skal følges opp?
ο Nei ο Ja ο Varierer fra bydel til bydel
Kommentar:………………………………………………………………………………………………...
d) Ved smøring av mat, hvor mange ganger i løpet av dagen er hjemmetjenesten vanligvis innom for
å smøre mat?
ο Ved hvert smøremåltid som serveres
ο Alle dagens smøremåltider tilberedes ved det samme besøket
ο Annet, forklar nærmere……………………………………………………………………………….
ο Varierer fra bydel til bydel
Kommentar:………………………………………………………………………………………………...
e) Hvilke dietter/spesialkoster er mest utfordrende for hjemmetjenestene å tilberede/tilrettelegge?
…………………………………………………………………………………………...............................
f) Får brukerne som har vedtak om ernæringstiltak samme oppfølging av mat og måltider i helgen
som i uka for øvrig?
ο Nei ο Ja ο Varierer fra bydel til bydel
Kommentar:………………………………………………………………………………………………...
6 Prosedyrer og rutiner
a) Foreligger skriftlige prosedyrer innen temaet mat/kosthold/ernæring?
31

ο Nei ο Ja (Fint om disse vedlegges)
Kommentar:………………………..………………………………………………….................................
b) Er det rutine å bruke MNA for å vurdere ernæringsmessig risiko for personer som får vedtak om
hjemmesykepleie?
ο Ja
ο Nei
ο Annet, forklar nærmere…………………………………………………………………………………
ο Varierer fra bydel til bydel
Kommentar:………………………………………………………………………………………………...
Har dere ytterligere kommentarer til noen av spørsmålene? Annet vedrørende matforsyning som ønskes nevnt?
Skriv gjerne på baksiden av arket.
Utfylt skjema sendes innen 21. oktober 2011 til:
Helse- og velferdsetaten, Postboks 30 Sentrum, 0101 OSLO
Ved spørsmål, kontakt Vigdis Brit Skulberg, telefon 97 05 41 95, mat@hev.oslo.kommune.no
32

Vedlegg 4: Vurdering av behov for bistand/assistanse for å lage mat og spise (IPLOS)
IPLOS skårinndeling
Skår Beskrivelse
1 Utgjør ingen problem/utfordring for søker/tjenestemottaker.
2 Ikke behov for bistand/assistanse. Utfører/klarer selv (eventuelt
med hjelpemidler), men har utfordringer eller endret standard.
Endret standard vil si hvordan enkeltindividet utfører/klarer
aktivitet i forhold til tidligere.
3 Middels behov for bistand/assistanse. Utfører/klarer deler av
aktiviteten selv, men trenger personbistand til andre deler av
aktiviteten. Bistandsyter kan eventuelt gå til og fra.
4 Store behov for bistand/assistanse. Utfører/klarer deler selv, men
med bistandsyter til stede hele tiden. Bistandsyter er til stede for
assistanse/tilrettelegging/veiledning.
5 Fullt bistands-/assistansebehov. Behov for personbistand alle
aktivitetene.
9 Ikke relevant. Opplysningen er ikke relevant for å kartlegge
ressurser og vurdere behov for personbistand. Det foreligger ikke
bistands-/assistansebehov på registreringstidspunktet og
opplysningen er ikke relevant for en helhetlig vurdering.
Personbistand
Ikke behov for
personbistand
Behov for
personbistand
33