Presentasjonen til Nils Erik Ness - Helseetaten

Hverdagsmestring og 

hverdagsrehabilitering 

Oslo kommune, Helseetaten 22.05.13 

Nils Erik Ness, Nestleder Norsk Ergoterapeutforbund

Hva er hverdagsrehabilitering? 

Utgangspunkt i felles prosjekt 

”Hverdagsrehabilitering i Norge” 

med: 

– KS 

– Norsk Sykepleierforbund 

– Norsk Fysioterapeutforbund 

– Norsk Ergoterapeutforbund 

SIDE 2 | 22-mai-13 | www.ergoterapeutene.org |

En stille 

revolusjon 

NRK Sørlandet 2012 


Tema: 

• Fire utfordringer for kommunene 

• Hverdagsrehabilitering – arbeidsformen 

• Hvorfor hverdagsmestring/-rehabilitering? 

• Hvordan lykkes? 


Fire utfordringer for kommunene 

http://www.etf.dk/fileadmin/bruger_upload/dokumenter/FAG_FORSKNING/Rehabilitering/ 

DSI_evaluering_-_notat_september_2011.pdf

Utfordring 1: Demografi 

• Flere eldre 

• Flere med ressurser til å 

bidra for bedre velferd 

• Flere med risiko for 

demens, skrøpelighet, 

fallskader 

– Gir utfordringer med 

hverdagsmestring 


Hjelpetjenesten er ikke bærekraftig 

SIDE 7 | 22-mai-13 | www.ergoterapeutene.org | 

Aftenposten 02.10.09

Utfordring 2: 

Livsstil og kroniske sykdommer 

• Psykisk uhelse og rus, 

• Muskel-skjelettplager 

• Diabetes/fedme 

• Kols, hjerte/kar 

• Kreft 

• Funksjonsnedsettelse 

– Gir utfordringer med 



Utfordring 3: 

Morgendagens omsorg 

• St.meld 47 (2008-09) 

Samhandlingsreformen 

• Helse- og omsorgslov og 

Folkehelselov (2011) 

• St.meld 29 (2012-13) 

Morgendagens omsorg 

– Angir store endringer i helse- og 

velferdstjenesten pga demografisk 

utvikling og livsstilssykdommer. 


Ny stortingsmelding - 

Morgendagens omsorg: (kap 1.7) 

Tre områder peker seg ut som noen av 

omsorgstjenestenes viktigste utfordringer og 

muligheter: 

– aktiv omsorg 

– hverdagsrehabilitering 

– omsorg og død 


Utfordring 4; 

Nytt fokus og tankesett 

"Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen. 

Den skapes av forestillingen om at omsorg 

ikke kan gjøres annerledes enn i dag" 

Kåre Hagen (Arendalkonferansen 2011) 


Utfordring 4; 

Nytt fokus og tankesett 

Fra 

• Sein innsats 

• Sykdom 

• Informasjon 

• Passivisering 

• Hjemmehjelp 

Til 

Tidlig intervensjon 

Helseperspektiv 

Motivasjon og brukerstyring 

Ressurser og muligheter 

Hjemmetrening 



• Hverdagsrehabilitering starter med spørsmålet: 

Hva er viktige aktiviteter i livet ditt nå? 

• For mange handler det om å mestre 

hverdagsaktiviteter; smøre brødskiva, stelle 

seg selv, gå på jobben, møte venner, lese 

avisa, handle, danse, leke med barnebarn… 

• Aktivitet knyttes til identitet, roller, interesser 

Brukerstyring – ikke bare medvirkning! 



• Tverrfaglig samarbeid 

– ergoterapeuter og fysioterapeuter er 

”motorer” i samarbeid med sykepleiere 

– opplæring av hjemmetrenere 

– forvaltning/bestiller/henvisning 

• Vanlige hverdagsaktiviteter 

• Tidlig, intensiv innsats 

• Målrettet og tidsavgrenset 



I samsvar med offisiell definisjon av 

rehabilitering (fra forskrift): 

tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare 

mål og virkemidler hvor flere aktører 

samarbeider 

nødvendig bistand til brukerens egen innsats 

for å oppnå best mulig funksjons- og 

mestringsevne, selvstendighet og deltakelse 

sosialt og i samfunnet 



Forskjell mellom 

Spesifikk og spesialistrehabilitering 

• Diagnose- og funksjonsspesifikk 

• Utføres av spesialister (ergo, fysio, sykepleier med rehab) 

Eks i rehabiliteringsavdeling/senter, dagtilbud, 

spesialisthelsetjenesten, kommunale innsatsteam 

Hverdagsrehabilitering 

• Generell rehabilitering, ikke diagnosespesifikk 

• Fokus på mestring av aktivitet og omgivelser 

• Med rehab-, pleiepersonale og hjemmetrenere 

Eks i hjemmetjenesten 


Spesialisert 

rehabilitering 

Spesifikk rehabilitering 


Helsefremming og hverdagsmestring som 

grunnlag for alle tjenester 

Pyramiden skal skissere forholdet mellom antall brukere og hvilke 

rehabiliteringstjenester som beny7es. Tilpasset fra Helsefremmingsplanen 2013, Kristiansand kommune 

SIDE | | www.ergoterapeutene.org |


Endring av tankesett 

Fra: Hva trenger du hjelp til? 

Til: Hva er viktige aktiviteter i livet ditt? 

Fra: Lengst mulig i eget hjem 

Til: Lengst mulig aktiv i eget liv 

SIDE | | www.ergoterapeutene.org |

Ulike nordiske kommuneerfaringer 

• Norge: Godt utbygd pleie- og omsorgstjeneste, 

dårlig utbygd rehabiliteringstjeneste 

(Otterstad 2011. Riksrevisjon 2012) 

• Sverige: Vardagsrehab. Østersund 1999 

(Månsson 2003, Gustafsson 2010) 

• Danmark: Hverdagsrehabilitering. Fredericia 2008 

+ øvrige danske kommuner (bla Kjellberg m.fl 2011) 

OBS: krever en god bemanning av 

ergoterapeuter og fysioterapeuter! 


Fra Morgendagens omsorg: (kap 5.3) 

”Norske kommuner har et litt annet 

utgangspunkt for arbeidet med 

hverdagsrehabilitering enn danske og 

svenske. Innslaget av personell med 

rehabiliteringskompetanse er mindre i norske 

kommuner. Det innebærer et større behov for 

kompetanseutvikling og oppbygging av 

tverrfaglige teamfunksjoner” 


Oddvar 


http://www.youtube.com/watch?v=b4rnJlS1ET8

Hverdagsmestring 

Vektlegger den enkeltes mestring i hverdagen 

uansett funksjonsnivå

Skill mellom tankesett 

og arbeidsform 

• Hverdagsmestring – et grunnleggende 

forebyggende og rehabiliterende tankesett 

• Hverdagsrehabilitering - en arbeidsform 



Er en av flere 

forebyggende og rehabiliterende 

arbeidsformer som vektlegger 



I det følgende begrunnes 

tankesettet 



Bryte stereotypier og diskriminering 

• Fastgrodde og 

dominerende 

fordommer om 

alderdom og 

funksjonshemming 

kan styre politiske 

og faglige valg 


Hvilket bilde har du av eldre? 

og hvordan styrer det din tenkning? 




Eldre vil delta og være aktive 

• Kjenner seg ikke igjen i 

elendighetsbeskrivelser 

• Mer aktive enn omsorgspersonell tror 

• Oppsummering av forsker Kjersti Vik i 

Ergoterapeuten nr 1, 2012 


God effekt av ADL-trening 

i hjemmet 

• Zingmark og Bernspång (2010) 

• Gitlin et al., (2006) 

• Thorsén m.fl. (2005) 

• Cunliffe m.fl. (2004) 

• Mayo m.fl. (2000) 


Økt egenmestring med 

hverdagsrehabilitering. 

Fredericia: (Kjellberg 2010,2011) 45% selvhjulpne 

40% avsluttet med mindre hjelp 

Odense (Kjellberg og Ipsen 2012) 47% selvhjulpne 

Lessebo, Ljungby, Växjö (Gustafsson m.fl 2010): 

Signifikant bedre aktivitetsfunksjon (ADL-taxonomi) 

og motorisk funksjon (GMF) 

Arendal: (Gundersen 2012) 

Östersund, Esbjerg, Bærum, Silkeborg, Herning, 

Kertminde, Faborg-Midtfyn m.fl 


Økonomisk gevinst 

Frederica 13% reduserte utgifter, 13 mill Dkr 


Økonomisk gevinst 

Frederica 13% reduserte utgifter, 13 mill Dkr. 

Men erfaring fra Danmark sier: 

Kommuner som satte fokus på bedret kvalitet 

i tjeneste oppnådde bedre resultat enn 

kommuner med fokus på innsparing (det 

skjedde noe med personalet) 


Vinn-vinn-vinn-situasjon! 

• Bruker og pårørende er tilfredse 

• Medarbeidere er tilfredse 

• Kommunen er tilfreds 


Aktivitetsproblemet er et gap 

SIDE 37 | 26.1.2012 | www.ergoterapeutene.org |

Tiltak på begge sider av gapet 



Forstå samspillet 

person og omgivelser 




Mange av oss er på vippen 

og må gjøre daglige valg 


Aktivitet og deltakelse fremmer helse 

Use it … 

or loose it 

OBS 1: både 

motorisk, kognitiv og 

sosial aktivitet! 


OBS 2: Svært få 

diagnoser har ”hvile 

som kur”!

Unngå hjelpefeller og standardpakker 

Behovsstyrte tiltak 

- ikke tiltaksstyrte behov 


Styrker vaner og rutiner 

• Trigges av 

omgivelsene 

(Kielhofner 2008) 

• Krever gjerne 200 

gjentakelser før 

automatisert! 

(Flinn og Radomski 2008) 


Frivillig innsats 

• Pårørende 

• Frivilligorganisasjoner 

• Spørreundersøkelse fra Nasjonalforening for 

folkehelsa (Rugtvedt i Dagbladet 27.juni 

2012): Over 30% av eldre over 60 år kan 

tenke seg å være besøks-og aktivitetsvenn 

for en som har demens 

• Fra eldrebølge til eldrebølgekraft 


http://www.dagbladet.no/2012/06/27/kultur/debatt/debattinnlegg/eldreomsorg/frivillighet/22307412/

Rett tiltak - på rett sted - til rett tid 

Skreddersydd 

tilnærming 

Du blir god 

på det du 

trener 


Hvordan lykkes med 

hverdagsrehabilitering? 

http://www.etf.dk/fileadmin/bruger_upload/dokumenter/FAG_FORSKNING/Rehabilitering/ 

DSI_evaluering_-_notat_september_2011.pdf

Forutsetter 

• Brukerstyring – hva er viktige aktiviteter? 

• Opplæring av hjemmetrenere/pleiepersonell. 

• Ergoterapeuter og fysioterapeuter har særlig 

ansvar for opplæring, veiledning og 

utarbeiding av tiltaksplaner (”motorer”). 

• Sykepleiere med rehabkompetanse har en 

sentral rolle i tett samarbeid med 

terapeutene. 


Definere målgruppe 

• Ut fra kommunens behov 

• Start hvor en lykkes best først 

• Eldre, men ingen nedre grense 

• Også andre målgrupper, eks 

psykisk uhelse og rus, kols, 

yngre med 

funksjonsnedsettelser 


Organisering (DK) 

• Hjemmehjelptjenesten i samarbeid med 

andre tjenester (ergo/fysio, sykepleie, forvaltning) 

DK:60 kom 

• Hjemmehjelpstjeneste med ekstra ressurser 

av ergo/fysio ev sykepleie DK:14 kom 

• Egen enhet med hverdagsrehabilitering 

DK: 13 kom 

• Terapeutmodell 

DK: 7 kom 

Rapport fra Socialstyrelsen mai 2013 


Kartlegging og dokumentasjon 

• Brukers ønsker og erfaringer; 

Hva er viktig for deg nå? 

– Canadian Occupational Performance Measure 

(COPM) 

• ADL funksjon 

– ADL-taksonomien (Sonn og Törnquist) 

• Motorisk funksjon 

– SPPB (Ganghastighet & balanse) 

• Livskvalitet 

– EQ-5D 


Arbeidsmetoder 

• Hverdagsrehabilitering inkluderer kombinasjon 

av trening, teknologiske løsninger, endringer 

av omgivelser og samarbeid med pårørende. 

• OBS: 

– Oppgaveorientert trening 

– Motiverende samtale/intervju 

– Velferdsteknologi 



Suksesskriterier (No) 

• Støttet av kommunens ledelse på alle nivå og 

har klare målsettinger 

• Tilstrekkelig og riktig kompetanse 

• Tverrfaglig forpliktende 

• Tar utgangspunkt i innbyggers 

ønsker og individuelle mål 

Rapport Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering, 2012 


Kritiske faktorer (DK) 

• Mulighet for tett tverrfaglig samarbeid 

– formell, uformell 

– (omvendt) coaching 

– personlig relasjon 

• Ikke glem tildeler/bestiller (visitator) 

– faglig oppdatering 

• Kontinuerlig lederfokus 

– kulturendring (holde gryten varm) 

– pådriver, tett oppfølging av team 


Kritiske faktorer (DK) 

• Definisjon av målgruppe (ev geografisk 

område) 

– rehabiliteringspotensiale 

– ”lavest hengende frukter” 

• Inklusjon av eksisterende brukere 

– revurdering 

• Styring og tidsbruk 

– obs avsett tid til hverdagsrehab 

– avgrenset treningstid 3 -12 uker 

Rapport fra Socialstyrelsen mai 2013 


Barrierer, motstand, utfordringer 

• Fritt valg av tjenester – private aktører 

• Dokumentasjon og evaluering 

– registrere effekten 

– relevante redskaper for målgruppen 

• Implementeringsstrategi 

– hold momentum etter kickoff 

– utrulling, avgrensede ytelser, ambassadører 


Barrierer, motstand, utfordringer 

• Kompetanseutvikling 

– praktisk læring, sidemannsopplæring, 

• Økt ensomhet 

• Offentlig ansvarsfraskrivelse 

• På bekostning av sykehjemsplasser eller 

spesifikk rehabilitering 



er en mobilisering av 

kommunal forebygging og 

rehabilitering 

Det er å gå fra ord (i samhandlingsreformen) 

til handling! 


Velferd er ikke bare noe vi får, 

men også noe vi bidrar med selv 

sammen med andre 



http://www.youtube.com/watch?v=Rf_CkoplA_Y

SIDE | | www.ergoterapeutene.org | 

Lykke til i arbeidet med 

hverdagsrehabilitering!

Mer kunnskap og dokumentasjon: 

www.ergoterapeutene.org 

Bli med åpen 

gruppe på 

Facebook: 



Hverdagsmestring og 

hverdagsrehabilitering 

Nils Erik Ness 

Nestleder Ergoterapeutene 

Tel 975 15 369 

nils.e.ness@ergoterapeutene.org

Presentasjonen til Nils Erik Ness - Helseetaten

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?