Hvordan lykkes med amming av premature barn - Helseetaten
Hvordan lykkes med amming av premature barn - Helseetaten
Hvordan lykkes med amming av premature barn - Helseetaten
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Hvordan</strong> se, forstå<br />
og legge til rette for<br />
det for tidlig fødte<br />
<strong>barn</strong>s<br />
ammekompetanse.<br />
Anna-Pia Häggkvist<br />
Sykepleier, ammehjelper, MSc, IBCLC<br />
Nasjonalt kompetansesenter for <strong>amming</strong><br />
Rikshospitalet – en del <strong>av</strong> Oslo universitetssykehus
Lettvint?<br />
Naturlig?<br />
Enkelt?<br />
Brutte<br />
forventninger,<br />
sorg, krise og<br />
fortvilelse<br />
Nasjonalt kompetansesenter for <strong>amming</strong>
Kramer versus Carlsen<br />
• Carlsen er professor og endokrinolog – publisert 1! artikkel<br />
om <strong>amming</strong> og negativ effekt <strong>av</strong> mannlige kjønnshormoner<br />
•Kramer m fl sammenstilte alt tilgjengelig<br />
forskningsmateriell ved forandringen <strong>av</strong> anbefalingen om<br />
full<strong>amming</strong> fra 4-6 til 6 måneder<br />
•PROBIT studien er en studie hvor intervensjon (MBVI) er<br />
tilfeldig – ikke om mødrene ammer eller ikke (en RCT)<br />
•Kunnskap vektes: RCT er “gullstandard” men godt<br />
gjennomførte observasjonstudier som feks cohort studier har<br />
også gyldighet!<br />
•Amming eller ikke <strong>amming</strong> kan ikke randomiseres<br />
RCT = Randomized Controlled Study = Randomisert kontrollert studie<br />
Nasjonalt kompetansesenter for <strong>amming</strong>
Resultater fra PROBIT<br />
• 2001, JAMA: Intervensjonsgruppen<br />
•Høyere ammeforekomst:<br />
•Amming ved 6 måneder 36% versus 50%)<br />
•Amming ved 1 år (11% versus 20%)<br />
•Full<strong>amming</strong> ved 3 måneder (6% versus 43%)<br />
•Full<strong>amming</strong> ved 6 måneder (0,6% versus 7,9%<br />
RCT = Randomized Controlled Study = Randomisert kontrollert studie<br />
Nasjonalt kompetansesenter for <strong>amming</strong>
Resultater fra PROBIT<br />
•Ingen effekt på overvekt eller blodtrykk ved 6.5 års<br />
alder (The American Journal of Clinical Nutrition,2007)<br />
•Ingen effekt på astma eller allergi ved 6,5 års alder(BMJ<br />
2007)<br />
•Mindre risk for mage tarm infeksjoner og atopisk<br />
eksem men ikke for luftveisinfeksjoner i løpet <strong>av</strong><br />
første leveår (JAMA,2001)<br />
•Forbedret kognitiv utvikling (IQ og lærer rating) Arc Gen Pschatry,<br />
2008)<br />
RCT = Randomized Controlled Study = Randomisert kontrollert studie<br />
Nasjonalt kompetansesenter for <strong>amming</strong>
Nasjonalt kompetansesenter for <strong>amming</strong><br />
Kramer
Må man amme?<br />
Svaret er nei!<br />
MEN<br />
Helsepersonell må<br />
legge til rette for at<br />
<strong>amming</strong> er mulig uten<br />
altfor mye blod, svett<br />
og tårer.<br />
Nasjonalt kompetansesenter for <strong>amming</strong>
Dagen i dag:<br />
•Spesielle utfordringer for mor og <strong>barn</strong><br />
•Veiledning ved noen utfordringer<br />
•Generelle tiltak<br />
•Ekstremt for tidlig født – sent for tidlig født <strong>barn</strong><br />
•Trette og søvnige <strong>barn</strong><br />
•Barnet tar ikke tak<br />
•(Mor har for lite melk)<br />
Nasjonalt kompetansesenter for <strong>amming</strong>
Hva er et prematurt <strong>barn</strong>?<br />
•Alle <strong>barn</strong> født før uke 37<br />
•Ekstremt for tidlig født < 28 GA<br />
•”Midt i mellom” 29-33 GA<br />
•Sent for tidlig født 34-36 GA<br />
•Noen like og noen forskjellige<br />
utfordringer!<br />
Nasjonalt kompetansesenter for <strong>amming</strong>
Nasjonalt kompetansesenter for <strong>amming</strong><br />
Hvem er moren?
Hvem er moren?<br />
•Forskjellig utgangspunkt som alle andre mødre<br />
men i har i tillegg:<br />
•De fleste har opplevd atskillelse i noen grad<br />
•De fleste har opplevd lite/mye plunder <strong>med</strong><br />
ernæring/<strong>amming</strong><br />
•Mange har startet opp melkeproduksjon <strong>med</strong> pumpe<br />
•Det er flere mødre i denne gruppen <strong>med</strong> vanskelig<br />
svangerskap, uro, bekymring og keisersnitt forløsning<br />
enn hos fullbårne<br />
Nasjonalt kompetansesenter for <strong>amming</strong>
Kvalitativ studie om de ti trinn (MBVI)<br />
Hedberg Nyqvist & KylbergJ Hum Lact, 2008<br />
• Mødre må få gjøre sine egne konklusjoner ad<br />
ernæring/<strong>amming</strong><br />
• Misslyket <strong>amming</strong> – følte press, skyld og<br />
misslykkethet<br />
“ Jeg følte meg som en melkeleverandør (feeding<br />
machine), det var min oppg<strong>av</strong>e, ikke å kose <strong>med</strong><br />
<strong>barn</strong>et”<br />
• Mødre oppga at å ikke bli separert fra <strong>barn</strong>et som<br />
det viktigste<br />
• S<strong>av</strong>net at pappas roll ikke var vektlagt<br />
Nasjonalt kompetansesenter for <strong>amming</strong>
Breastfeeding a preterm infant and<br />
the objectification of breastmilk.<br />
• Preterm infant feeding, dependent on known<br />
quantities of milk intake and surveillance only<br />
serves to undermine the mothers breastfeeding<br />
desires, abilities and outcomes<br />
Sweet, L. (2006). Breastfeeding Review, 14, 5-13.<br />
Nasjonalt kompetansesenter for <strong>amming</strong>
Hud mot hud kontakt<br />
Hud mot hud kontakt er for<br />
<strong>premature</strong> og syke <strong>barn</strong> hva<br />
<strong>amming</strong> representerer for fullbårne<br />
<strong>barn</strong><br />
•Tidlig kontakt<br />
•“Bonding” - tilknytning<br />
•Kommunikasjon<br />
Hud mot hud kontakt er uten kr<strong>av</strong> –<br />
gi og ta – akkurat som en<br />
fungerende <strong>amming</strong><br />
Nasjonalt kompetansesenter for <strong>amming</strong>
Veiledning og møte <strong>med</strong> mor<br />
• Lytt, rydd tid for samtale<br />
• Vær empatisk<br />
• Bli bevisst dine egne holdninger<br />
• Bruk både fakta/teori og forståelse for mors<br />
situasjon<br />
• Ta utgangspunkt i mors opplevelse, kunnskap,<br />
forståelse <strong>av</strong> problemet og hennes ønsker<br />
Nasjonalt kompetansesenter for <strong>amming</strong>
Mor-<strong>barn</strong> vennlig initiativ i Norge 1<br />
1<br />
Baby-friendly Hospital Initiative (BFHI)<br />
Evaluering <strong>av</strong> neonatal<strong>av</strong>delingene<br />
Narresmokk kan brukes<br />
for å gi:<br />
•smertelindring<br />
•lettere innsovning<br />
•forbedret fordøyelse<br />
ved sondeernæring<br />
9<br />
Unngå<br />
flaskesmokk<br />
10<br />
Hjemreise<br />
1<br />
Ammeprosedyre<br />
2<br />
Opplæring<br />
3<br />
Informasjon<br />
til gr<strong>av</strong>ide<br />
Ved forventet<br />
overflytting etter<br />
fødsel:<br />
•lnformasjon om<br />
neonatal<strong>av</strong>delingen<br />
•pumping<br />
•<strong>amming</strong><br />
•Tidlig kontakt <strong>med</strong> brystet<br />
u<strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> vekt og<br />
gestasjonsalder<br />
•Tidlig selvregulering hele<br />
eller deler <strong>av</strong> døgnet når<br />
<strong>med</strong>isinsk stabil<br />
Muligheter for foreldre<br />
til å:<br />
•Sove<br />
•Spise<br />
•Hvile<br />
på sykehuset eller<br />
<strong>av</strong>delingen<br />
8<br />
Selvregulering<br />
Nasjonalt kompetansesenter for <strong>amming</strong><br />
7<br />
Døgntilbud<br />
6<br />
Morsmelk som<br />
ernæring<br />
4<br />
Hud mot hud<br />
kontakt<br />
5<br />
Ammeveiledning/<br />
pumping<br />
•Skal etableres tidlig<br />
•Oppmuntres under<br />
hele innleggelsen<br />
•Individuelt tilpasset<br />
hjelp og veiledning<br />
•Muntlig og skriftlig informasjon<br />
om pumping<br />
•Tidlig og hyppig pumping<br />
•Støtte til mødre som<br />
ikke ammer
Hva vet vi i dag?<br />
•Premature <strong>barn</strong> har høy kompetanse<br />
•Koordinering <strong>av</strong> sug, svelg og pust er en <strong>av</strong> utfordringene –<br />
men <strong>barn</strong> kan fullamme selv ved umoden koordinering<br />
•Premature <strong>barn</strong> kan fullamme tidligere enn vi har trodd var<br />
mulig hvis optimal tilrettelegging<br />
•Barn <strong>med</strong> l<strong>av</strong> gestasjonsalder ved fødsel kan amme ved l<strong>av</strong><br />
postnatal gestasjonsalder<br />
Nasjonalt kompetansesenter for <strong>amming</strong>
Premature <strong>barn</strong>s suge-utvikling<br />
Enkelte sugebevegelser<br />
• Pustepauser<br />
• rask pustefrekvens<br />
Lange sugeperioder<br />
Barnet svelger:<br />
• Enkelte ganger<br />
• Flere ganger etter hverandre<br />
• Rytmisk<br />
• 10 eller flere, lang pause<br />
Flere lange sugeperioder<br />
etter hverandre<br />
Lange sugeperioder <strong>med</strong><br />
kordinert pust<br />
Kerstin Hedberg Nyqvist, PIBBS, Development of breastfeeding beh<strong>av</strong>ior in preterm infants<br />
Nasjonalt kompetansesenter for <strong>amming</strong>
Kjennetegn hos <strong>premature</strong> <strong>barn</strong> –<br />
<strong>av</strong>henger <strong>av</strong> prematuritet<br />
Pusten er påvirket<br />
Følsom for sanseintrykk<br />
Våken korte perioder<br />
S<strong>av</strong>ner kontroll på hodet<br />
S<strong>av</strong>ner fettputer i kinnene<br />
Nasjonalt kompetansesenter for <strong>amming</strong><br />
© Kerstin Hedberg Nyqvist, 2003
Utfordringer hos <strong>premature</strong> <strong>barn</strong> født<br />
•Utydelige sultsignaler?<br />
Nasjonalt kompetansesenter for <strong>amming</strong><br />
mellom 34-36<br />
•Sover mye? -> brystet blir sjelden stimulert<br />
•Sovner ved brystet? -> brystet blir for lite stimulert<br />
•Fornøyde selv uten melke overføring?<br />
•Risiko for fysiologisk gulsott, l<strong>av</strong>t blodsukker og<br />
dårlig vektoppgang<br />
•Trenger oppfølging - sikre inntak <strong>av</strong> melk
Case 1 – Barnet tar ikke tak<br />
Hei og velkommen hit til helsestasjonen!<br />
Jeg har fått telefon fra sykehuset og ser i papirene<br />
at du fødte litt for tidlig i uke 33 for 4 uker siden.<br />
Barnet veide 1,9 kg. Alt har vært helt ukomplisert<br />
bortsett fra at <strong>barn</strong>et ikke vil suge. <strong>Hvordan</strong> har du<br />
opplevd det hele?<br />
Nasjonalt kompetansesenter for <strong>amming</strong>
Nasjonalt kompetansesenter for <strong>amming</strong><br />
Sette på brystskjold:
Finn ut hva som egentlig er<br />
problemet!<br />
•Vektoppgang?<br />
•Våkner <strong>barn</strong>et selv?<br />
•Mer våken noen tider på døgnet?<br />
•Hvor ofte? Bruk <strong>av</strong> narresmokk?<br />
Ammeobservasjon:<br />
Mor:<br />
For lite melk?<br />
Engstelig for vektoppgangen?<br />
Prestasjonsangst?<br />
•Er det aktivt ved brystet?<br />
•Klare <strong>barn</strong>et å ta tak? Mister det<br />
taket etterpå?<br />
•Hvor lenge ligger <strong>barn</strong>et ved<br />
brystet?<br />
•Ammestilling<br />
Nasjonalt kompetansesenter for <strong>amming</strong>
En gang til:<br />
Ikke<br />
spaghetti….<br />
men<br />
….hamburger<br />
Nasjonalt kompetansesenter for <strong>amming</strong>
Dietak i tre omganger<br />
Sikte mot nesen<br />
Stort gap, tungen skålformet<br />
Nasjonalt kompetansesenter for <strong>amming</strong>
Barnet dier =<br />
transporterer melk:<br />
Forutsetninger:<br />
- Vakuum<br />
- Tungens<br />
bølgebevegelser<br />
Nasjonalt kompetansesenter for <strong>amming</strong>
Barnet tar tak men slipper taket<br />
Godt nok gap?<br />
Stimulere leppene<br />
Brystknopp i ganen?<br />
Utdrivningsrefleks?<br />
Ammestilling?<br />
Vippe brystknoppen<br />
Stimulere melkeflom<br />
Forbedre/forandre<br />
Hjelpebryst<br />
Hardt bryst?<br />
Håndmelke/Cottermans grep<br />
Ingenting hjelper?<br />
Vurdere brystskjold<br />
Nasjonalt kompetansesenter for <strong>amming</strong>
Nasjonalt kompetansesenter for <strong>amming</strong><br />
Hendene på ryggen!
Cottermans grep<br />
Cottermans grep<br />
Hold et mottrykk i ca. 1 minutt<br />
Stimulerer<br />
utdrivningsrefleksen<br />
Tilbyr mykere bryst<br />
Nasjonalt kompetansesenter for <strong>amming</strong><br />
www.amningshjalpen.se
Oppfølgning ved bruk <strong>av</strong><br />
• Følge opp vektøkning nøye i<br />
starten.<br />
• Evt. håndmelke/pumpe en til<br />
flere ganger i døgnet i tillegg til<br />
<strong>amming</strong>.<br />
• Følge opp årsaken til at<br />
brystskjoldet blir tatt i bruk -<br />
fortsatt prøve å løse det<br />
problemet.<br />
• Følge opp evt. <strong>av</strong>venning <strong>av</strong><br />
brystskjoldet.<br />
• Gi mor støtte og selvtillit som<br />
melkeprodusent og mor. Intet<br />
nederlag å bruke brystskjold.<br />
Nasjonalt kompetansesenter for <strong>amming</strong><br />
brystskjold
Case II – trett og sugesvak<br />
Barnet er født i gestasjonsuke 29, fødselsvekt 1280.<br />
Postnatal alder 37 uker. Mor er 3 gangsfødende, søsken 8<br />
og 10 år.<br />
Barnet veier nå 2310 gram og har hatt en jevn vektoppgang<br />
siden helsen stabilserte seg.<br />
Litt startvansker <strong>med</strong> respirasjonsproblem, høy bilirubin <strong>med</strong><br />
langvarig lysbehandling og infeksjon. Deretter ukomplisert.<br />
Barnet spiser fra flaske 50 ml 8 ganger i døgnet (17 %)<br />
Nasjonalt kompetansesenter for <strong>amming</strong>
Nasjonalt kompetansesenter for <strong>amming</strong><br />
Tradisjonell ammestilling
Forskjellig ammestillinger <strong>med</strong><br />
støtte til hodet<br />
Nasjonalt kompetansesenter for <strong>amming</strong>
Nasjonalt kompetansesenter for <strong>amming</strong><br />
Brystkompresjon
Veilede mamman i å<br />
tolke <strong>barn</strong>ets signaler:<br />
Forstå <strong>barn</strong>et<br />
Våken, aktiv: stimulere?<br />
Trött, trenger pause – ikke<br />
stimulere?<br />
Nasjonalt kompetansesenter for <strong>amming</strong><br />
© Kerstin Hedberg Nyqvist, 2003
”Spørre” <strong>barn</strong>et – hva blir<br />
svaret?<br />
Rør på<br />
munnen:<br />
våkner<br />
søker<br />
Nasjonalt kompetansesenter for <strong>amming</strong><br />
© Kerstin Hedberg Nyqvist, 2003
Tydelig søkerefleks<br />
Snur hodet<br />
Gaper<br />
Nasjonalt kompetansesenter for <strong>amming</strong><br />
© Kerstin Hedberg Nyqvist, 2003
Amming mer enn mat - øyekontakt<br />
© Kerstin Hedberg Nyqvist, 2003<br />
Nasjonalt kompetansesenter for <strong>amming</strong>
Søker<br />
Gaper, beveger leppene,<br />
Rekker ut tungen<br />
Hånd till munn, ansikt<br />
Snur hodet til siden<br />
(Gråt = sent tegn)<br />
Nasjonalt kompetansesenter for <strong>amming</strong><br />
© Kerstin Hedberg Nyqvist, 2003
Tar tak<br />
<strong>Hvordan</strong> skall det gå?<br />
Nasjonalt kompetansesenter for <strong>amming</strong><br />
© Kerstin Hedberg Nyqvist, 2003
Tar bra tak –<br />
Brystknopp og del <strong>av</strong> aerola<br />
Gaper stort<br />
Nesetippen mot brystet<br />
Haken i kontakt <strong>med</strong> brystet<br />
Brystknoppen i kontakt <strong>med</strong><br />
ganen<br />
Nasjonalt kompetansesenter for <strong>amming</strong><br />
© Kerstin Hedberg Nyqvist, 2003
Matings opplegg ved hjemreise<br />
•Total skjemamating?<br />
•Total frihet – full<strong>amming</strong> uten sikkerhetsnett?<br />
•En gyllen middelvei?<br />
Oftest nødvendig <strong>med</strong> minimumsmåltider og/eller<br />
vekke <strong>barn</strong>et hver 2.-3. time<br />
Nasjonalt kompetansesenter for <strong>amming</strong>
Generelle råd og tiltak<br />
• Hva er morens ønsker og behov?<br />
• Tids<strong>av</strong>renset innsats – evaluere effekt<br />
• Full<strong>amming</strong> trenger ikke å være målet – sett mål sammen<br />
• Unngå bruk <strong>av</strong> flaske<br />
• - Ved tilfeldig bruk <strong>av</strong> tillegg eller<br />
• - i en tids<strong>av</strong>grenset periode<br />
• - ved små mengder<br />
Nasjonalt kompetansesenter for <strong>amming</strong>
Forskning viser:<br />
Hvorfor unngå flaske?<br />
• Høyere ammeforekomst når flaske utelates<br />
• Barnet koordinererer sug/svelgrefleks tidligere ved brystet<br />
• Barnet har mer stabil hjerterytme og surstoffmetning ved brystet<br />
• Barnet kan få feilaktig sugeteknikk<br />
Barnet er sjefen ved brystet – ingen kan tvinge et bryst<strong>barn</strong>!<br />
• Øker mors selvtillit?<br />
• Flaskesmokken er et kraftig sugestimuli – mister interessen for å suge<br />
på brystet?<br />
Nasjonalt kompetansesenter for <strong>amming</strong>
Nasjonalt kompetansesenter for <strong>amming</strong>
”Kjøpe” Hjelpebryst<br />
Ved å klemme på flasken strømmer<br />
melken lettere<br />
Nasjonalt kompetansesenter for <strong>amming</strong>
Narresmokk og hjemreise<br />
Nasjonalt kompetansesenter for <strong>amming</strong>
Sugesvakt <strong>barn</strong> - tiltak<br />
Stimulere<br />
utdrivningsrefleksen<br />
Tilby mykt bryst<br />
God ammestilling<br />
Hud mot hud kontakt<br />
Utelukk sykdom!<br />
Forsterke sugrefleksen:<br />
God kroppsstilling<br />
Stimulere griprefleks<br />
Bøy i hoften<br />
Stimulere spyttsekresjon<br />
Dryppe m.m. i munnen<br />
Massere under haken/ørene<br />
Bytte bryst x flere<br />
Brystkompresjon<br />
Vekke <strong>barn</strong>et<br />
Ta <strong>av</strong> klær<br />
Massere hodet<br />
Miljø – støy og bråk?<br />
Nasjonalt kompetansesenter for <strong>amming</strong>
Mulige årsaker<br />
For lite melk 1<br />
Mulige løsninger<br />
Pumper for sjelden<br />
Øke pumpefrekvens<br />
Dobbeltpumpe/ Nattpumpe?<br />
Hvile, <strong>av</strong>lastning?<br />
Utslitt mor<br />
Utvide hvis mulig<br />
Lite hud mot hud kontakt?<br />
Lite fungerende<br />
utdrivningsrefleks?<br />
Ekstra stimulering evt.<br />
Syntosinonspray<br />
Nasjonalt kompetansesenter for <strong>amming</strong>
For lite melk 2<br />
Mor røyker?<br />
Morkakerest? Fysiologiske årsaker? (sjeldent)<br />
Generelle tiltak:<br />
Støtte mor – gi henne tro på seg selv!<br />
Avslapning/<strong>med</strong>itasjon<br />
Urtete/ammete (folke<strong>med</strong>isin)<br />
Akupunktur<br />
Medikamenter – siste løsning!<br />
Nasjonalt kompetansesenter for <strong>amming</strong>
Sugesvakt <strong>barn</strong> – et case<br />
Født i GA 27, vekt 870 gram. Noen få dager<br />
på respirator og 4 uker <strong>med</strong> surstoff.<br />
Anemi – blodoverføring. Foreldrene har<br />
et <strong>barn</strong> fra før (4,5 år), positiv<br />
ammeerfaring, ønsker å amme. Rikelig<br />
<strong>med</strong> melk (50-100% mer enn <strong>barn</strong>ets<br />
behov). Barnet er reist hjem <strong>med</strong> sonde.<br />
Mor veier ved hvert måltid.<br />
14.6. Barnet har tatt 35 ml. ved flere tilfeller.<br />
Spesielt tidlig om f.m. Mor beskriver at<br />
hun kan se og kjenne når det er<br />
vellykket.<br />
Mor har funnet ut at hun suger bedre hvis<br />
hun blir stimulert i ganen før hun legger<br />
til. Amming ikke observert da <strong>barn</strong>et<br />
bare sov uansett hva vi gjorde<br />
11.6 Barnet er 38 uker og veier 2160 gram.<br />
Tatt 15 ml. fra brystet en gang. Redusert<br />
matinntak uten effekt – mer trett. Får<br />
blodoverføring.<br />
Nasjonalt kompetansesenter for <strong>amming</strong>
Sugesvakt <strong>barn</strong> case<br />
16.6. 2246 gram<br />
18.6. 2300 gram<br />
20.6. Tar nå ca. 5 <strong>av</strong> 8 måltider. Veier hver gang.<br />
23.6. Sluttet <strong>med</strong> sonden.<br />
24.6. 2390 gram<br />
25.6. Veier ”hele tiden”. Reiser på hytta og lar vekta bli igjen hjemme!<br />
28.6. 2500 gram. Skrives ut. Termin 26.6.<br />
9.9 4440 gram. Kan nå ligge å amme om natten ca. 5 1/2 mnd. Ammer +<br />
litt grøt og banan<br />
Nasjonalt kompetansesenter for <strong>amming</strong>
Ting tar tid – tålmodighet<br />
Mor vil si:<br />
Trøst å høre at alt var normalt<br />
Hjemreise før <strong>amming</strong>en var etablert<br />
• Kjempeflott å ha mulighet til å sondemate hjemme:<br />
• Flere ammemuligheter pr. døgn.<br />
• Far kom mer inn i bildet<br />
• 4-åringen ble tidligere kjent <strong>med</strong> søstra<br />
• ”orntli” familie<br />
3 uker <strong>med</strong> permisjon var guffent<br />
Tyngst: egen mor sa hele tiden at hun skulle slutte å amme.<br />
Sov <strong>med</strong> hjelp <strong>av</strong> ammehormoner<br />
Nasjonalt kompetansesenter for <strong>amming</strong>
Thea –<br />
en<br />
solskinnshistorie<br />
GA 24-25<br />
Fv 600 gr<br />
Alvorlig IRDS og sepsis<br />
Nasjonalt kompetansesenter for <strong>amming</strong>
Thea’s første<br />
ammeforsøk<br />
1335 gram<br />
33 uker<br />
Nasjonalt kompetansesenter for <strong>amming</strong>
Nasjonalt kompetansesenter for <strong>amming</strong>
18 mnd<br />
Fortsatt ammet!<br />
Nasjonalt kompetansesenter for <strong>amming</strong>
Her er Thea 6,5 år<br />
Hun ble ammet i 2 år<br />
Frem til skolestart hadde hun<br />
ingen helseproblemer<br />
Nasjonalt kompetansesenter for <strong>amming</strong>
Nasjonalt kompetansesenter for <strong>amming</strong><br />
”Det sannsynligste grunnlag<br />
for tillit er kunnskapen om<br />
at hjelp vil være tilgjengelig<br />
når det er behov for den.<br />
Håp oppstår der<strong>med</strong> trolig<br />
fra kunnskapen om at hjelp<br />
fra andre er tilgjengelig ved<br />
behov og nød.”<br />
Tr<strong>av</strong>elbee
Bakgrunnsreferanser.<br />
Häggkvist, A.P. (1998): Amming <strong>av</strong> <strong>barn</strong> <strong>med</strong> spesielle behov – en veileder for<br />
helsepersonell. Statens helsetilsyn IK 2597<br />
Lang, Sandra (2002) Breastfeeding Spesial Care Babies. Baillière Tindall<br />
Edinburgh<br />
Lawrence, R. (1999): Breastfeeding. A guide for the <strong>med</strong>ical profession. Mosby<br />
Nylander, G & Tufte E. (2005): MBVI Ammeveiledning, Statens Helsetilsyn og<br />
Nasjonalt Ammesenter<br />
Riordan, J & Auerbach K. (1999): Breastfeeding and Human Lactation. Jones<br />
and Bartlett Publishers<br />
WHO (1993): Breastfeeding counselling: A training course. WHO Geneva<br />
Nasjonalt kompetansesenter for <strong>amming</strong>
Nasjonalt kompetansesenter for <strong>amming</strong><br />
Takk for meg!
Ammeforekomst ved prematur fødsel (%)<br />
Fødselsvekt
Change language