Beskrivelse orale helsetjenester i sykehus sept 2011

More documents

Recommendations

Info

• Akuttbehandling En publikasjon fra 2003 fastslår at behovet for tannbehandling i narkose i Norge antagelig er mye større enn tilbudet. En del fylkeskommuner har jobbet med å bedre tilbudet de senere år, men tilbudet er antagelig fortsatt underdimensjonert (Raadal, 2003). 2. Hvordan er tilbudet om orale helsetjenester ved sykehus i Norge i dag? Det finnes i dag et tilbud om orale helsetjenester ved flere norske sykehus, men tilbudet er lite organisert og strukturert. Det foreligger lite informasjon om hva slags behandling som tilbys ved de forskjellige sykehusene. Det er sterk indikasjon for at flere grupper ikke får et godt nok tilbud i dag, og at det er et behov for å bygge ut tilbudet ved sykehusene både med ressurser og kompetanse. Det synes også å være et behov for å lage en struktur for pasientforløp og samarbeid både med Tannhelsetjenesten og andre deler av helsetjenesten. 2.1 Spørreundersøkelse til landets sykehus og fylkestannleger På oppdrag fra Helsedirektoratet gjennomførte Eeva Widstøm i 2007-2008 en spørreundersøkelse rettet til landets fylkestannleger og landets sykehus for å kartlegge forekomst og behov for tannhelsetjenester i sykehus. Dette resulterte i to rapporter: 1. Hvordan fungerer spesialisttannhelsetjenesten, sykehustannhelsetjenesten og det akutte tannhelsetilbudet ut fra fylkestannlegens synspunkt (2008) 2. Behovet for tannhelsetjenester ved sykehus. Rapport fra spørreundersøkelse (2008) Av 44 sykehus som svarte på henvendelse fra forfatterne hadde 13 ansatt tannlege eller tannlegespesialist. I tillegg kjøpte fire av sykehusene tjenester fra privatpraktiserende tannleger. Flere sykehus hadde imidlertid oppdrag for Den offentlige tannhelsetjenesten (Dot), spesielt i forbindelse med tannbehandling i generell anestesi. I disse tilfellene kommer tannleger ansatt av Dot til aktuelle sykehus og gjennomfører tannbehandling ved hjelp av anestesipersonell ansatt i sykehuset. Elleve av 17 fylkestannleger mente tjenestetilbudet på sykehus var underdimensjonert, mens 4 mente tilbudet var tilfredsstillende. Også mange av sykehusene (57 % av de som responderte) mente tilbudet var for lite, og 22 sykehus mente det var behov for egne, spesialutdannede sykehustannleger. Tretten sykehus svarte ikke på spørsmålet om dette eller mente de ikke kunne ta stilling, mens ni sykehus ikke så behov for egne sykehustannleger. Det er også publisert en artikkel om denne undersøkelsen (Widström et al, 2009) hvor det fastslås at det er problemer med organisering av de mest krevende oralmedisinske og odontologiske tilbudet og mange pasienter med alvorlige tilstander sannsynligvis ikke får det tannhelsetilbudet de trenger. Det fremkom også at det med unntak av et fåtall sykehus var åpenbart at sykehusene ikke fungerte som en siste henvisningsinstans for pasienter det er vanskelig å behandle andre steder. Det savnes hensiktsmessig organisasjon, personalressurser og finansiering for å kunne inkludere orale helsetjenester til sykehusenes helsetilbud. Det finnes lite informasjon om hvor den mest krevende tannbehandlingen tas hånd om i de ulike regioner. 2.2 Kjevekirurgi og oral kirurgi/oral medisin Det odontologiske tilbudet som er best utbygget og integrert i norske sykehus i dag er kjevekirurgi og oral kirurgi /oral medisin. Kjevekirurgi er en medisinsk spesialitet, men man må også ha tannlegeutdannelse for å bli kjevekirurg. De arbeider med større kirurgi i ansikt og kjever. En spesialist i oral kirurgi og oral medisin er tannlege med fem års videreutdanning. De arbeider med dentoalveolær kirurgi, kjeveleddsproblematikk, utredning av slimhinnelidelser, smerter fra kjeve/ansikt med mer. Det finnes ingen fullstendig oversikt over antall antallet kjevekirurger og oral 8
kirurger som jobber i norske sykehus, men Norsk Forening for Oral kirurgi og Oral Medisin mener det er kjevekirurger ved tre store sykehus i Norge Oslo Universitetssykehus, St Olavs hospital (Trondheim) og ved Stavanger Universitessykehus. I overkant av 20 oral kirurger jobber ved 12-13 forskjellige sykehus og utgjør derfor hoveddelen av det tannhelsepersonellet helseforetakene rapporterte å ha ansatt i Widstrøms undersøkelse som refereres i forrige avsnitt. 3.3 Narkosebehandling Som nevnt over foregår det tannbehandling i narkose ved flere sykehus i Norge, og alle fylker har mulighet for å behandle pasienter i narkose, selv om kapasiteten varierer mellom fylkene. Årsmeldinger fra tannhelsetjenesten / årsmeldinger for alle fylker informasjon om tilbudet som gis i fylket. Noen fylker har jobbet aktivt for å øke kapasiteten for tannbehandling i narkose, da man har sett at ventetidene har vært svært lange. Det er, så langt Helsedirektoratet har funnet, ingen retningslinjer for hvilke pasienter som skal henvises for narkosebehandling. Ut i fra tall innmeldt til databasen Kostra (Kommune-Stat-Rapportering) og tannhelsetjenestens egne årsmeldinger kan det regnes ut at den offentlige tannhelsetjenesten behandler fra 0,1 % (Oslo) til 0,5 % (Sogn og Fjordane) av sitt prioriterte klientell i narkose. Det synes vanskelig å få raskt time for akutt behandling i narkose. I følge tall fra Kostra varierte andelen henviste pasienter som måtte vente mer enn 3 måneder på tannbehandling i narkose fra 0 – 100 %. Gjennomsnittlig andel som måtte vente over tre måneder blant de fylkene som rapporterte tall var 50 %. Det fremkommer ikke av tallene fra Kostra hvor mye lenger enn 3 måneder disse pasientene måtte vente på behandling. Det er allikevel slik at akutte behandlinger ofte prioriteres og i Oslo var korteste ventetid for behandling i narkose 10 dager i 2010 (personlig kommunikasjon). Dette er, til tross for at dette er svært kort ventetid sammenlignet med gjennomsnittet, lang tid for personer med smerter eller behov for tannbehandling på grunn av traume. I sistnevnte tilfelle vil en så lang ventetid kunne føre til tap av tenner som med adekvat behandling kunne vært reddet. 3.4 Tilbudet ved Haukeland, St. Olav, UNN/TkNN og Sørlandssykehuset mangler foreløpig 3.5 TAKO-senteret TAKO-senteret (TAnnhelseKOmpetansesenteret) ved Lovisenberg Diakonale sykehus (LDS) i Oslo er et nasjonalt kompetansesenter for oral helse ved sjeldne medisinske tilstander (SMT). Senteret samler kunnskap og forsker om orale problemstillinger knyttet til SMT, og videreformidler denne kunnskapen både til personer med sjeldne medisinske tilstander og deres pårørende og fagpersonell / studenter. Det gjøres også behandling i kompliserte tilfeller. De ansatte ved senteret representerer flere odontologiske spesialiteter i tillegg til at det er ansatt logopeder og fysioterapeut for en helhetlig tilnærming til munnhulen. Det foregår også nært samarbeid med leger både ved LDS og andre sykehus som Oslo Universitetssykehus. Da man ved Oslo Universitetssykehus /Rikshospitalet har spesialkompetanse på barneanestesi men ikke tannhelsepersonell som kan gjøre vanlig odontologisk behandling å på barn, reiser TAKO-senterets ansatte noen ganger per år til Rikshospitalet for å gjøre behandling i munnhulen på barn i narkose. Man forsøker da så lang råd er å koordinere dette med andre undersøkelser eller inngrep som må gjøres i narkose. Dette samarbeidet er tidkrevende og utfordrene, og en avdeling for orale helsetjenester inkludert i sykehuset ville enklere kunne samarbeide omkring slike problemstillinger. 3.6 LKG-Team i Oslo og Bergen Mangler foreløpig 3.7 Craniofacialt team ved Oslo Universitetssykehus Mangler foreløpig3. Hvordan er situasjonen i andre Nordiske land? 3.1 Sverige: I Sverige er landstinget lovpålagt å gi nødvendig tannbehandling til voksne og et tilbud i sykehusene er en selvsagt del av spesialisttannhelsetjenesten. Alle regionale sykehus har ansatte sykehustannleger 9
Page 1 and 2: Beskrivelse av forsøk med orale he
Page 3 and 4: Når Helse- og omsorgsdepartementet
Page 5 and 6: viktig. Komiteen viser for øvrig t
Page 7: ehandling eller utredning og litt u
Page 11 and 12: 6. Pasienter som gjennomgår utredn
Page 13 and 14: Flere fagpersoner har spilt inn at
Page 15 and 16: skal gjennomgå avansert hjertekiru
Page 17 and 18: disse skal samtidig starte informas
Page 19 and 20: Med tanke på nødvendig opplæring
Page 21 and 22: egenandel. Videre spesifiseres egen

Beskrivelse orale helsetjenester i sykehus sept 2011

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?