Beskrivelse orale helsetjenester i sykehus sept 2011

Når Helse- og omsorgsdepartementet ber oss vurdere hvilke sykehusavdelinger som er aktuelle for
forsøk, tolker helsedirektoratet dette slik at man bes ta stilling til hvilke avdelinger i sykehus som
behandler pasienter med behov for tjenesten, og hvorvidt enkelte av disse skal prioriteres foran andre i
en forsøksordning. Det beskrives også hvor det er mest hensiktsmessig at tjenesten i seg selv
organiseres i sykehuset.
1.2. Organisering av arbeidet
Departementets føringer fremkommer av oppdragsbrevet. Helsedirektoratet har valgt å organisere
arbeidet som et prosjekt med intern arbeidsgruppe, styringsgruppe og prosjektleder. Det er opprettet en
referansegruppe med representanter fra eksterne fagmiljøer og organisasjoner. Dessuten er det
innhentet skriftlige og muntlige innspill fra eksterne ressurspersoner.
1.3 Valg av terminologi:
Som det fremkommer senere i dokumentet vil tilbud om tannhelsetjenester i sykehus inkludere
undersøkelse og behandling av hele munnen, noen ganger også omliggende vev, og tilnærmingen må
være tverrfaglig. Begrepene ”tannhelse” og ”tannhelsetjenester” er innarbeidede begreper, men er ikke
dekkende for hele fagfeltet. Dette vet tannleger, men det er antagelig ikke like godt kjent i andre
fagmiljø i sykehus eller hos brukere. Helsedirektoratet anbefaler derfor å bruke begrepene ”oral helse”
og ”orale helsetjenester” i sykehus. Det har vært ført en lignende diskusjon i Sverige etter et tilsyn
Socialstyrelsen hadde med enheter som jobbet med helse relatert til munn og tenner. Da ble det
diskutert om ordet ”munnhelse” er bedre enn ”tannhelse”, fordi man da markerer at fagfeltet dekker
hele munnen (Socialstyrelsen, 2005).
1.4 Rettslig grunnlag:
Den offentlige tannhelsetjenesten (fylkeskommunen) skal etter tannhelsetjenesteloven §1-3 gi et
regelmessig og oppsøkende tilbud til barn og ungdom, psykisk utviklingshemmede i og utenfor
institusjon samt grupper av eldre, langtidssyke, uføre i institusjon og hjemmesykepleie, uansett
varighet. Dette gjelder også institusjoner i spesialisthelsetjenesten og institusjoner som har avtale med
helseforetak/RHF. Hvis oppholdets varighet er over 3 måneder skal behandlingen være vederlagsfri. I
henhold til forskrift om vederlag for tannhelsetjenester i den offentlige tannhelsetjenesten § 2 tredje
ledd skal tannbehandling som har sammenheng med eller påvirker den sykdom pasienten er innlagt for
eller får pleie for ytes vederlagsfritt selv om institusjonsoppholdet eller pleien ikke har vart i 3
måneder.
Lov om folketrygd av 28. februar 1997 nr. 19 (folketrygdloven) skal bidra til å gi økonomisk
trygghet for hele befolkningen ved blant annet å kompensere for særlige utgifter ved sykdom og
skade. Kapittel 5 i loven omhandler stønad ved helsetjenester, herunder tannbehandling.
Utgangspunktet er at den voksne del av befolkningen selv skal betale for behandling hos
tannlege. Hensikten med folketrygdlovens regler om tannbehandling er å gi hel eller delvis støtte
til grupper i befolkningen med særlige tannbehandlingsbehov. Trygderefusjon er begrenset til
undersøkelse og behandling av sykdommer og skade. Mange av de personene man tenker seg vil
ha nytte av et tilbud om orale helsetjenester i sykehus vil ha rettigheter til slik støtte.
Formålet med LOV 1999-07-02 nr 61: Lov om spesialisthelsetjenesten m.m.
(spesialisthelsetjenesteloven) er å fremme folkehelsen og motvirke sykdom, skade, lidelse og
funksjonshemning, bidra til å sikre tjenestetilbudets kvalitet, til et likeverdig tjenestetilbud, til at
ressursene utnyttes best mulig, til at tjenestetilbudet tilpasses pasientenes behov og at
tjenestetilbudet er tilgjengelig for pasientene. Lovens slår også fast at sykehusene har ansvar for
pasientbehandling, utdanning av helsepersonell, forskning og opplæring av pasienter og
pårørende.
3