Beskrivelse orale helsetjenester i sykehus sept 2011

More documents

Recommendations

Info

I lov om spesialisthelsetjenester fastslås at det regionale helseforetakets behandlings- og forpleiningsutgifter og reiseutgifter til behandling skal dekkes av det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion. Somatisk pasientbehandling i sykehusene finansieres i dag på ulike måter og fra ulike kilder. Inneliggende pasienter og dagkirurgiske behandlinger finansieres fra regionale helseforetak ved en kombinasjon av ramme- og stykkprisfinansiering (innsatsstyrt finanisering – ISF). Poliklinisk behandling finansieres ved en kombinasjon av rammebevilgning fra regionale helseforetak, refusjon fra Rikstrygdeverket og egenbetaling. ISF-utbetalingen for et enkelt sykehusopphold bestemmes i all hovedsak av tre faktorer: DRG plassering Kostandsvekt i den vedkommende DRG Refusjonsnivå og prisregler (enhetspris, ISF-andel) Finansiering av orale helsetjenester i sykehus vil på sikt måtte organiseres som øvrig helsetjeneste. I en forsøksordning ser Helsedirektoratet fire hovedinntektskilder: ISF/DRG Noe odontologisk behandling i sykehus dekkes via ISF/DRG-systemet. Skrives inn mer om dette. Trygderefusjon: Utgifter til undersøkelse og behandling utført av tannlege i helseforetak dekkes etter forskrift 19. desember 2007 nr. 1761. Dersom behandlingen/undersøkelsen ikke dekkes etter forskrift 19. desember 2007 nr. 1761, kan det ytes stønad etter bestemmelsene i Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege for sykdom (trygderefusjonsordningen for tannbehandling). Det finnes ikke systematisk innhentet tallmateriale omkring dette. En forsøksordning med orale helsetjenester i sykehus må også ta sikte på å kartlegge hvor mange de henviste pasientene som har krav i trygdesystemet. Fylkeskommunens ansvar: Den offentlige tannhelsetjenesten skal gi regelmessig og oppsøkende tannhelsetjenester til følgende grupper (prioritert rekkefølge): a: Barn og ungdom fra fødsel til og med det året de fyller 18 år b: Psykisk utviklingshemmede i og utenfor institusjon c: Grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie d. Ungdom som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret e. Andre grupper som fylkeskommunen har valgt å prioritere I følge Forskrift om vederlag for tannhelsetjenester i Den offentlige tannhelsetjenesten (FOR 1984-05- 24) § 2, skal tannbehandling som har sammenheng med eller påvirker den sykdom pasienten er innlagt for eller får pleie for ytes vederlagsfritt selv om institusjonsoppholdet eller pleien ikke har vart i tre måneder. Det er grunn til å anta at denne paragrafen benyttes i liten grad i dag, og at den offentlige tannhelsetjenesten har brukt få ressurser til behandling av pasienter i sykehus. Etter dagens lovverk har ikke personer som kommer inn under Lov om tannhelsetjenesten rettigheter etter Lov om Folketrygd. Det må avklares hvorvidt dette også skal gjelde i forsøksordningen. Direktoratet har forstått det slik at den offentlige tannhelsetjenesten ikke skal dekke utgifter til tannbehandling av pasienter i sykehus, når dette blir spesialisthelsetjenestens ansvar, dvs. forankret i sykehuset. • Egenbetaling: Når det gjelder egenbetaling slås det fast i forskrift til loven (FOR-2007-12-19-1761) at undersøkelse, behandling eller kontroll utført av relevant legespesialist, psykologspesialist eller tannlegespesialist, eller som er utført av leger, psykologer og tannleger uten eller under spesialisering, spesialist i allmennmedisin, sykepleiere, jordmødre og audiografer at det gis anledning for å krevet nok 307,- i 20
egenandel. Videre spesifiseres egenandeler for behandling av tanntap med kirurgisk innsatte implantater der årsaken til tanntapet er marginal periodontitt. Ut over dette er ikke tannbehandling nevnt i lov om spesialisthelsetjenester eller forskrifter til disse. I følge forskrift 2007-12-19 nr. 1761 kan det kreves egenandel på kr. 307 for undersøkelse, behandling eller kontroll utført poliklinisk av tannlege eller tannlegespesialist i Helseforetak. Det kan også kreves noe pasientbetaling, for eksempel utgifter til bandasjemateriell og bedøvelsesmidler. 6.9 Risikoanalyse: Ikke klart 7. Kriterier for valg av forsøkssykehus • Ønske om å bygge opp/ut et tilbud om orale helsetjenester ved sykehuset – om sykehuset er motivert • Lokaliteter som kan brukes i forsøksprosjektet – minst ett behandlingsrom med tannlegeunit og annet nødvendig utstyr • Har en eller flere avdelinger som er nevnt over (habilitering, pediatri, psykiatri) • Etablert samarbeid med Universitet (Odontologisk fakultet) og aktuelle odontologiske kompetansesentra – eller muligheter for å etablere samarbeid. • Muligheter for rekruttering / tilgjengelighet av personell med nødvendig kompetanse • Mulighet for å rekruttere egnet prosjektleder med nødvendig kompetanse • Eksisterende odontologisk miljø ved sykehuset / muligheter for rekruttering / tilgjengelighet av personell med nødvendig kompetanse • Har et eksisterende oral-/kjevekirurgisk tilbud • Muligheter for utdanning av sykehustannleger / opplæring av personell innen oral helsetjeneste ved sykehuset i samarbeid med universitet / kompetansesenter • Har erfaring med å yte anestesitjenester til tannhelsetjenesten (erfaring og mulighet for denne type behandling) • Ikke sykehus som allerede har samhandlingsavtaler med Dot, eksempelvis Vestfold. Å ha to forskjellige løsninger samtidig vil gi mulighet for sammenligning. Hva fungerer best? Hvilke typer pasienter blir tatt hånd om? Ressursbruk? 8. Samhandling med eksterne fagmiljøer/tjenester: NB! Tenke samarbeid mot universitetsmiljø og kompetansesentra. Todelt modell 1. det er nærhet til universitetet / kompetansesenteret og en modell der universitetet får oppgaven å fjernveilede et lokalsykehus i distrikt? Den offentlige tannhelsetjenesten (Dot) vil være en naturlig samarbeidspartner for sykehusene. Mange av brukerne med behov for tjenester i sykehusene er, som beskrevet over, i dag Dots ansvar. Samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten både om forebyggende arbeid, behandling og oppfølging er svært viktig. Det anbefales utarbeidet standard pasientforløp hvor særlig dette samarbeidet beskrives. Dette vil føre til at samarbeidet formaliseres, og det må anses som fordelaktig om både tannhelsetjenesten og helseforetaket deltar i konkret planlegging og oppbygging av prosjektet når det er bestemt ved hvilke(t) sykehus dette skal etableres. 21
Page 1 and 2: Beskrivelse av forsøk med orale he
Page 3 and 4: Når Helse- og omsorgsdepartementet
Page 5 and 6: viktig. Komiteen viser for øvrig t
Page 7 and 8: ehandling eller utredning og litt u
Page 9 and 10: kirurger som jobber i norske sykehu
Page 11 and 12: 6. Pasienter som gjennomgår utredn
Page 13 and 14: Flere fagpersoner har spilt inn at
Page 15 and 16: skal gjennomgå avansert hjertekiru
Page 17 and 18: disse skal samtidig starte informas
Page 19: Med tanke på nødvendig opplæring

Beskrivelse orale helsetjenester i sykehus sept 2011

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?