Beskrivelse orale helsetjenester i sykehus sept 2011

disse skal samtidig starte informasjonsarbeid til andre fagavdelinger i sykehuset og aktuelle
samarbeidspartnere i primærhelsetjenesten / tannhelsetjenesten.
6.2 Informasjon og kartlegging
I neste fase (2013) fortsetter informasjonsarbeidet. I tillegg starter pasientkonsultasjoner,
kartleggingsarbeid og kompetanseheving av andre ansatte i sykehuset. Når det gjelder kartlegging og
behandling ser Helsedirektoratet to strategier som kan løpe parallelt:
1. Kartlegging, undersøkelse og eventuelt behandling av henviste pasienter. Disse pasientene kan
henvises fra andre avdelinger i sykehuset, fra tannhelsetjenesten eller fra
kommunehelsetjenesten. Ved å kartlegge denne gruppen kan man få et bilde av hvilke
pasienter som anses å ha et behov fra tjenesten, og om dette endrer seg etter hvert som tilbudet
blir mer kjent og mer integrert i sykehuset. Det er spesielt viktig å informere aktuelle
fagavdelinger og institusjoner om tilbudet og om hvilke pasienter som kan ha behov for det.
2. Kartlegging, undersøkelse og eventuelt behandling av selekterte kohorter (etter samtykke) i
sykehuset. Dette er altså et oppsøkende tilbud til hele grupper hvor man kan forvente at det er
udekkede og neglisjerte behov for tjenesten. Etter undersøkelse gis de som trenger det
behandling sykehuset, mens de som vurderes ikke å ha behov for å få utført behandling i
sykehus henvises til tannhelsetjenesten utenfor sykehus. Med bakgrunn i tidligere refererte
dokumenter og innspill fra referansegruppen anbefaler Helsedirektoratet av følgende grupper i
prioritert rekkefølge:
a. Barn med langvarig alvorlig sykdom (> 3 mnd) eller funksjonshemming som har
tilbud om behandling eller oppfølging i barneavdeling, inkludert habiliteringstjenesten
b. Voksne med tilbud i habiliteringstjenesten
c. Personer i alle aldre med langvarig psykiatrisk sykdom som behandles i sykehus
d. Personer med kreft (alle former)
e. Andre kronisk syke
Data som anses viktig å registrere inkluderer medisinsk diagnose, eventuell, henvisningsgrunn og
hvem som henviser, utførte undersøkelser, orale diagnoser, tidligere behandlingstilbud,
behandlingsbehov og eventuelle medisinsk risiko ved behandling, eventuelt behov for tverrfaglig
samarbeid, utført behandling, ernæringsstatus og almenntilstand (før og etter behandling) og
pasienttilfredshet. Videre om eventuelt behandlingsbehov dekkes via trygdeytelser eller finansieres på
annen måte. Ut i fra de innsamlede data kan så tilbudet bygges ut og eventuelt nye
kartleggingsområder defineres.
Helsedirektoratet legger til grunn at det utarbeides informert samtykkeskjema før data registreres. Det
må avklares med regional etisk forskningskomite (REK) om det må søkes godkjenning derfra før man
gjennomfører en slik kartlegging. Dersom man tenker seg at data innsamlet i denne forsøksordningen
kan være aktuelle å publisere i tidskrift, følger det at REK må søkes om godkjenning.
6.3 Behandling
Der det identifiseres behandlingsbehov som må tas hånd om i sykehus skal dette tilbys. Det må i hvert
tilfelle avgjøres hva som er nødvendig behandling. Helsedirektoratets veileder ”God klinisk praksis i
tannhelsetjeneste” 1 kan være til hjelp her i en del tilfeller, selv om andre hensyn må tas i behandling av
barn og kronisk syke og funksjonshemmede. Svenska pedodontiföreningen har laget dokumentene
”Prioriteringar och patientsäkerhet för barn och ungdomar” og ”Mun- och tandvård vid
cancerbehandling av barn och ungdomar”. Nordisk forening for funksjonshemmede og oral helse –
Svensk seksjon – har også utarbeidet egne retningslinjer for behandling av funksjonshemnede (Denne
er bestilt og skrives litt mer om dette her)
6.4 Hvem trenger informasjon og hvordan nå dem?
1 IS-1589. God klinisk praksis i tannhelsetjenesten - en veileder i bruk av faglig skjønn ved nødvendig
tannbehandling. Helsedirektoratet 01/2011.
17