Beskrivelse orale helsetjenester i sykehus sept 2011

skal gjennomgå avansert hjertekirurgi. For å ivareta oppgavene på dette nivået vil det være nødvendig
med bred tverrfaglighet. Også avansert diagnostikk kan tenkes legges til dette nivået, enten helt eller
delvis. Dette særlig med tanke på behovet for gode ressurser inne kjeve- og ansiktsradiologi der
tilgangen til spesialister er spesielt liten, behovet for avansert utstyr er stort, og det er gode muligheter
for samarbeid med andre sykehus og primærhelsetjenesten via telemedisinske metoder.
5.3 Orale helsetjenester i sykehus, nivå 3 og 2
Sykehus med regionale funksjoner har ansvar for avansert behandling for alvorlig syke pasienter, som
for eksempel de fleste former for kreft. Siden sykehusene også er område- og lokalsykehus foreslås det
at man i denne sammenhengen ser på disse nivåene samlet. På nivå 3 og 2 vil det være behov for å
tilby alle typer tannbehandling. I henhold til oppdragsbrevet fra Helse- og omsorgsdepartementet
nevnes spesielt personer med sykdom, syndrom eller lidelse som omfatter store og kompliserte
medisinske og odontologiske behov for diagnostikk, medisinsk og kirurgisk behandling og oppfølging.
Mange av disse er født med få anlegg til blivende tenner, eller har en vekstutvikling av kjever mv. som
innebærer omfattende tverrfaglige behandlingsbehov. Helsedirektoratet mener det er hensiktsmessig å
legge vekt på å tilby komplisert (re)habilitering av munnhulen både hos personer med medfødte
lidelser (multiple agenesier / ektodermal dysplasi) og ervervede skader (psykiatri/rus, odontofobi,
utviklingshemmede, funksjonshemmede med flere). Dette i tillegg til de med behov for forebyggende
behandling, utredning og behandling på grunn av akutt, alvorlig sykdom (eks kreft). Det vil antagelig
være et større behov for kapasitet på nivå 3 og 2 enn på nivå 4, men behovet vil utredes nærmere i en
forsøksordning. Som nevnt under ”orale helsetjenester i sykehus, nivå 4” skal konkrete oppgaver lagt
til de forskjellige nivå drøftes nærmere. Diskusjonen kan gjerne tas underveis i en forsøksordning, og
de løsninger som velges vil være både personavhengige og dynamiske.
5.4 Behov for kompetanse og utstyr:
For å kunne gi et godt oral helsetilbud til voksne pasienter i sykehus kreves et team med bred
odontologisk kompetanse. Siden tilbudet skal organiseres i spesialisthelsetjenesten er det naturlig at
det ansettes personer med spesialistutdanning og/eller forskerutdanning i tillegg til tannpleiere og
annet støttepersonell, og særlig faget protetikk er nevnt i referansegruppen. Dette i tillegg til
spesialistkompetanse innen oral kirurgi og oral medisin. Det vises også til svenske sykehustannleger
Disse har ingen formelle krav til kompetanse, men de aller fleste har kurs i medisin og psykiatri. Det
finnes som nevnt tidligere i dokumentet et eget 3-årig videreutdanningsløp innen emnet orofacial
medisin (samlingsnavn for ”sjukhustandvård” og oral medisin) i Västra Götalandregionen.
Utdanningen gir kompetanse om komplekse orale tilstander relatert til systemsykdommer og
funksjonshemninger hos voksne på et spesialisert nivå (Hasséus et al, 2010). Helsedirektoratet
anbefaler at lignende kompetanse bygges opp i norske sykehus, selv om dette vil ta tid. I Tromsø har
man startet en spesialistutdanning i ”klinisk odontologi”, som er ment å være en spesialitet som tar
utgangspunkt i behovene hos voksne pasienter som har komplekse, odontologiske problemstillinger,
og studiet tar også for seg fagområdet ”sykehusodontologi”. Kandidater fra denne utdanningen vil
være aktuelle også for ansettelse i sykehus. Klinisk leder av utdanningen som har erfaring som
sykehustannlege i Sverige, mener den kan være godt egnet for utdanning av sykehustannleger.
Alternativt kan en utdanning i klinisk odontologi danne grunnlag for et eget etterutdanningsprogram,
for sykehustannleger i Norge. I oppbyggingen av slik kompetanse vil det være svært viktig å benytte
den kunnskapen som finnes i sykehus i dag. Selv om det er få som jobber med oral helse i sykehus
besitter de mye kunnskap på sine respektive områder
Det er behov for ekstra kompetanse om barn i en avdeling/seksjon for orale helsetjenester i sykehus.
Spesialister i barnetannpleie (pedodontister) har tre års spesialutdanning på barn, og tilsvarer på mange
måter klinisk odontologi hos voksne. Dette er en yrkesgruppe som i dag er fraværende i norske
sykehus (med unntak av TAKO-senteret). Det er få yrkesaktive pedodontister i Norge i dag, og det er
få utdanningsplasser.
Moderne radiologi er komplisert, og bruk av moderne utstyr krever spesialkompetanse på tolkning.
Derfor mener Helsedirektoratet det er behov for kjeve- / ansiktsradiolog i sykehus. Det er mulig en
15