Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten

Om en membran eller membranseparasjon i drikkevannbehandling vil kunne defineres som en
hygienisk barriere vil imidlertid være avhengig av en rekke forhold som beskrevet over. En
MWCO eller nominell porediameter definisjon er ikke et fullgodt mål på en membrans
kapasitet som hygienisk barriere. Som det fremgår av eksemplene i Figur 3.35 er porene ikke
entydige og man må ta hensyn til både fasongen og fordelingen av ulike porediameter som
forekommer. For enkelte membrantyper vil det kunne forekomme porer som er større enn det
definisjonen angir og disse representerer potensielle gjennombrudds-punkter for patogene
mikroorganismer.
Selv om man kan forvente en viss korrelasjon i separasjon mellom partikkelstørrelser og en
membrans porestørrelser (gitt ved nominell pore diameter/MWCO) så tyder flere
undersøkelser på at man ikke kan forutsi separasjonen av patogene mikroorganismer kun
basert på dette.
Den største utfordringen mht barriere-effekt i membrananlegg er sannsynligvis knyttet til de
minste organismene, dvs til virus. Det er kun RO- og NF-membraner som kan forventes å gi
en fullgod barriere mot virus. Forsøk har likevel vist at små virus ikke blir holdt tilbake av
membraner klassifisert som NF og UF membraner basert på nominell porediameter (Urase et
al., 1996). Rapporter i litteraturen viser også til at fjerning av virus er membranspesifikk og
forskjellige resultater kan måles selv om de har samme nominelle porediameter. Tre ulike UF
membraner med en 500 kD MWCO viste henholdsvis rundt 1.5, 4 og 7 log reduksjon i forsøk
med MS2 bakteriofag (Jacangelo et al., 1995). I samme undersøkelse målte man også at en
MF membran (med nominell porediameter på 0,2 µm) hadde omtrent samme log reduksjon av
MS2 som den laveste UF membranen. Studier på fjerning av bakteriofag φX174 og polio
virus (begge med en gjennomsnitts diameter på 28 nm) med membraner med henholdsvis
nominell porediameter på 35 og 50 nm viste for eksempel meget god rejeksjon av φX174 men
nesten ingen fjerning av polio virus (Hirasaki et al., 2002).
En undersøkelse som nylig er foretatt av Jacangelo et al (2005) viste også at materialtypen i
membranen var av stor viktighet for separasjonseffekten av virus.
Undersøkelser (Matsui et al, 2003) har imidlertid vist at kombinert med koagulering kan UF
og MF-membraner også gi god barriere-effekt overfor virus. Slike anlegg er det grunn til å tro
at vi vil få også i Norge om ikke altfor lenge. Dette er også dokumentert i forsøk ved NTNU
(Fiksdal og Leiknes, 2006).
Det er alment akseptert at både NF, UF og MF membraner kan gi fullstendig separasjon av
parasitter forutsatt at anlegget er intakt på alle områder noe som kan bestemmes gjennom en
integritetstest.
3.7.4.3 Membrananleggets integritet
En integritetstest har som hensikt å finne ut om systemet virker etter hensikten. Dette er
spesielt viktig når man vurderer barriere-effekt overfor patogene mikroorganismer. Dersom en
membran eller en del av et membransystem har en liten defekt og slipper gjennom et mindre
antall partikler, vil ikke dette nødvendigvis oppdages gjennom en for eksempel en
turbiditetsmåling og en liten defekt har mindre betydning. Når det gjelder barriere-effekt
overfor patogene mikroorganismer, hvor vi snakker om flere log reduksjon, vil selv en meget
liten defekt kunne være helt uakseptabel ut fra et barreiere-synspunkt.
Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 96