Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten

erkjennes at dette er konservativt for veldrevne anlegg, men i designsammenheng, og for å
velge riktig etterfølgende desinfeksjonssteg, gis det ikke høyere kredit.
Når det gjelder Cryptosporidium angir amerikanske regler (LT2ESWTR) en log inaktivering
på 2,0. Det stilles da krav til drift og utløpsturbiditet. Man kan få følgende ekstra log kreditt
for Cryptosporidium:
0.5 - dersom turbiditeten er < 0.15 NTU i 95% av tiden.
1.0 - dersom turbiditeten er < 0.1NTU fra hvert individuelle filter i 95% av tiden, og
aldri >0.3 NTU i to etterfølgende målinger målt med 15min. mellomrom.
LT2ESWTR omhandler ikke Giardia og virus, selv om man kanskje kunne brukt tilsvarende
argumentasjon når det gjelder disse gruppene av mikroorganismer.
Igjen må det presiseres at det kan være stor forskjell på hva man i regelverket setter som
forventet effekt hvor betydelige sikkerhetsfaktorer bakes inn, og hva som faktisk er oppnådd i
ulike studier.
3.7.4 Membranfiltrering
Spørsmålet om og i hvilken grad membranfiltrering representerer en hygienisk barriere, er i
hovedsak knyttet til to forhold:
1. Membranens karakteristikk
2. Membrananleggets integritet
For å kunne separere patogene mikroorganismer må membranene ha en porekarakteristikk
som sikrer at organismene i utgangspunktet ikke slipper gjennom. Dessuten må systemet, dvs
både membranen og modulen som anlegget sitter i, være intakt slik at mikroorganismer ikke
kan slippe forbi pga ufullkommenheter eller feil i membran eller system.
3.7.4.1 Karakterisering av membraner
Membraner kan klassifiseres ut i fra forskjellige aspekter; materialet de er laget fra
(polymeriske – uorganiske), produksjonsmetode og teknikk (porøse, tette, kompositt,
symmetrisk/asymmetrisk, osv.), materialegenskaper og karakteristikk (hydrofilisitet –
hydrofobisitet, overflateladning).
Foreløpig er de polymeriske membranene mest anvendt til drikkevannsbehandling men med
dagens utvikling innenfor materialteknologi og produksjonsmetoder, er det forventet at en vil
se en økning i bruk av keramiske membraner i drikkevannsbehandling i fremtiden.
Membraner blir videre klassifisert i forhold til hvilken type stoffer man fjerner fra vannet.
Fire hoveddefinisjoner brukes (se Figur 3.34). RO betegner omvendt osmose, NF for
nanofiltrering, UF for ultrafiltrering og MF for mikrofiltrering.
Generelt er RO membraner definert med porestørrelser mindre enn 20 Å og vil holde tilbake
enverdige salter og ioner. NF membraner har porestørrelser i området mellom 20-600 Å så
toverdige salter og ioner, samt noe større molekyler kan separeres, som for eksempel sukker,
humus og lignende. UF membraner defineres med porestørrelse i området 10-10000 Å, men
finner også definisjonen knyttet til nominell porestørrelse (0.0005-0.1 µm). UF membraner vil
primært være i stand til å fjerne makromolekyler og de minste kolloidal fraksjoner fra vann.
MF membraner har en nominell porestørrelse mellom 0.02-10 µm og vil fjerne suspendert
stoff fra vann.
Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 94