06.09.2014 Views

Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten

Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten

Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

erkjennes at dette er konservativt for veldrevne anlegg, men i designsammenheng, og for å<br />

velge riktig etterfølgende desinfeksjonssteg, gis det ikke høyere kredit.<br />

Når det gjelder Cryptosporidium angir amerikanske regler (LT2ESWTR) en log inaktivering<br />

på 2,0. Det stilles da krav til drift og utløpsturbiditet. Man kan få følgende ekstra log kreditt<br />

for Cryptosporidium:<br />

0.5 - dersom turbiditeten er < 0.15 NTU i 95% av tiden.<br />

1.0 - dersom turbiditeten er < 0.1NTU fra hvert individuelle filter i 95% av tiden, og<br />

aldri >0.3 NTU i to etterfølgende målinger målt med 15min. mellomrom.<br />

LT2ESWTR omhandler ikke Giardia og virus, selv om man kanskje kunne brukt tilsvarende<br />

argumentasjon når det gjelder disse gruppene av mikroorganismer.<br />

Igjen må det presiseres at det kan være stor forskjell på hva man i regelverket setter som<br />

forventet effekt hvor betydelige sikkerhetsfaktorer bakes inn, og hva som faktisk er oppnådd i<br />

ulike studier.<br />

3.7.4 Membranfiltrering<br />

Spørsmålet om og i hvilken grad membranfiltrering representerer en hygienisk barriere, er i<br />

hovedsak knyttet til to forhold:<br />

1. Membranens karakteristikk<br />

2. Membrananleggets integritet<br />

For å kunne separere patogene mikroorganismer må membranene ha en porekarakteristikk<br />

som sikrer at organismene i utgangspunktet ikke slipper gjennom. Dessuten må systemet, dvs<br />

både membranen og modulen som anlegget sitter i, være intakt slik at mikroorganismer ikke<br />

kan slippe forbi pga ufullkommenheter eller feil i membran eller system.<br />

3.7.4.1 Karakterisering av membraner<br />

Membraner kan klassifiseres ut i fra forskjellige aspekter; materialet de er laget fra<br />

(polymeriske – uorganiske), produksjonsmetode og teknikk (porøse, tette, kompositt,<br />

symmetrisk/asymmetrisk, osv.), materialegenskaper og karakteristikk (hydrofilisitet –<br />

hydrofobisitet, overflateladning).<br />

Foreløpig er de polymeriske membranene mest anvendt til drikkevannsbehandling men med<br />

dagens utvikling innenfor materialteknologi og produksjonsmetoder, er det forventet at en vil<br />

se en økning i bruk av keramiske membraner i drikkevannsbehandling i fremtiden.<br />

Membraner blir videre klassifisert i forhold til hvilken type stoffer man fjerner fra vannet.<br />

Fire hoveddefinisjoner brukes (se Figur 3.34). RO betegner omvendt osmose, NF for<br />

nanofiltrering, UF for ultrafiltrering og MF for mikrofiltrering.<br />

Generelt er RO membraner definert med porestørrelser mindre enn 20 Å og vil holde tilbake<br />

enverdige salter og ioner. NF membraner har porestørrelser i området mellom 20-600 Å så<br />

toverdige salter og ioner, samt noe større molekyler kan separeres, som for eksempel sukker,<br />

humus og lignende. UF membraner defineres med porestørrelse i området 10-10000 Å, men<br />

finner også definisjonen knyttet til nominell porestørrelse (0.0005-0.1 µm). UF membraner vil<br />

primært være i stand til å fjerne makromolekyler og de minste kolloidal fraksjoner fra vann.<br />

MF membraner har en nominell porestørrelse mellom 0.02-10 µm og vil fjerne suspendert<br />

stoff fra vann.<br />

Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 94

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!