Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten

3.7.1 Hurtigfiltrering uten koagulering
I denne kategorien av behandlingsanlegg tenker vi primært på hurtigsandfiltrering.
Vi kan imidlertid også inkludere alkalisk filtre (marmorfiltre) og ionebytterfiltre i samme
kategori. Flere undersøkelser har vist at hurtigfiltrering uten koagulering gir mindre enn 1 logreduksjon
i antall bakterier og parasittcyster og sannsynligvis enda mindre når det gjelder
virus.
Det hevdes at såkalte trådfiltre kan benyttes som hygienisk barriere mot parasitter men dette
er langt fra tilstrekkelig dokumentert på dette stadiet.
3.7.2 Langsomsandfiltrering/elvebankinfiltrasjon
Langsomfiltrering blir i mange av de land som bruker denne behandlingsmåten (for eksempel
i England) vanligvis regnet som en fullstendig hygienisk barriere mot bakterier og virus.
Hovedmekanismen for fjerning av patogener er at de tilbakeholdes i det den ganske tette
”biohuden” som etableres i topplaget på langsomsandfilteret pga en lave hydrauliske
filterhastigheten (ca 0,2 m/h) som disse filtrene drives med.
I Londons vannforsyning har sandfiltrering vært i bruk i minst 165 år, og er fortsatt i bruk i
seks av Londons vannverk. Forsøk gjennomført i full skala (Timms et al, 1998) viste 4,5 log
reduksjon av Cryptosporidium. Undersøkelsen av filterhuden viste at alle oocystene lå i de
øvre 2,5 cm av filterhuden, ingen under. Dette er eksempel på hvilke resultater som kan
oppnås under helt optimal drift under en kortere periode.
En kanadisk fullskalaundersøkelse (Fogel et al, 1993) som ble utført i løpet av en toårsperiode
med gunstige forhold i sommerhalvåret, men med is og snø på filteret om vinteren, viser
imidlertid betydelig dårligere resultater. Man registrerte i perioder opp til 2,7 log reduksjon av
bakterier, men i andre perioder var log-reduksjonen bare 1,4. Separasjonen av
Cryptosporidium- og Giardia- cyster, som var kontinuerlig til stede i vannet var lav, bare ca 1
log mht Giardia og