Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten

3.6.3 Ozon/klor eller ozon/kloramin
Dette er en vært vanlig kombinasjon i mange land. Som oftest har ozon i denne
kombinasjonen en oksidasjonsfunksjon (oksidasjon av jern og mangan, humus etc.).
Doseringen av ozon er i disse tilfellene vanligvis betydelig høyere enn det som trengs for
desinfeksjon og ettersom tilsettingen av ozon gjerne skjer tidlig i anlegget, kan Ct-verdien
også bli høy. Dette kan medføre at ozonsteget blir en akseptabel barriere overfor både
bakterier, virus og parasitter mens klortilsettingen kun vil være en andre barriere overfor
bakterier og virus.
Når ozon brukes i anlegg basert på ozonering/biofiltrering fjernes en del av humusforløperne
til THM-dannelsen og THM dannelsen blir betydelig lavere enn om man ikke hadde hatt ozon
først. Dette er bl.a. demonstrert på Nes Vassverk i Bjugn kommune.
Dersom det anses å være behov for sekundærdesinfeksjon for å hindre vekst på nettet, er det
mer hensiktsmessig å benytte kloramin enn klor. Dette vil også redusere DBP-dannelsen i
forhold til ozon/klor men vil være et mindre effektivt inaktiveringssystem overfor bakterier og
virus totalt sett.
For løsningen med ozon/kloramin har Najm et al. (2004) utviklet modeller for den
synergistiske inaktiveringsgrad av Cryptosporidium basert på en rekke målte data:
Log inaktivering (ozon) = 0,0397 [1,09757] T (C . t) ozon
Log inaktivering (kloramin) = 0,00006255 [(1,09757) T (C . t) ozon ] 0,8152 . (1,0065) T (C . t) kloramin
Når kloramin benyttes nedstrøms ozonering i et vannverk, kan den totale inaktiveringsgrad
beregnes som:
Log inaktivering (totalt) = Log inaktivering (ozon) + Log inaktivering (kloramin)
3.6.4 Ozon/UV
Dette er en meget effektiv kombinasjon (høy log-kreditt). Både ozon og UV er svært effektiv
overfor bakterier. UV er svært effektiv og ozon moderat effektiv overfor parasitter og UV er
moderat effektiv og ozon svært effektiv overfor virus. Samtidig er dette en kombinasjon som
gir lav eller ingen dannelse av klorerte desinfeksjonsbiprodukter. Dersom det foreligger høye
bromid-konsentrasjoner, er imidlertid potensialet for dannelse av bromat til stede og spesielle
forholdsregler må tas for å minimalisere bromatdannelsen.
Dette er en svært aktuell kombinasjon i norske anlegg basert på ozon/biofiltrering når behovet
for høy inaktiveringsgrad overfor alle typer av patogener er til stede. I mange små anlegg der
nødvendig log reduksjon vil kunne bli lav, relativt sett (for eksempel basert på den prosedyre
som er foreslått i kap 8), kan det være tilstrekkelig med kun ozon (evt. med
sikkerhetsklorering i tillegg), men i anlegg som krever høy nødvendig log reduksjon, vil UV
være nødvendig for å klare kravet om inaktivering av parasitter (spesielt Cryptosporidium).
Kombinasjonen ozon/UV gir ingen sikkerhetsdesinfeksjon på nettet, og man må vurdere nøye
hvilket behov det er for det. I de anleggene som nå går i Norge (Nes, Fauske) har det ikke
vært registrert spesielt høye kimtall på nettet.
Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 89