Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten

• Det desinfiserte vannet må til enhver tid ha blitt tilført en UV-dose (eng. reduction
equivalent fluence) på minimum 30 mWs/cm 2 (300 J/m 2 ) ved en bølgelengde i
området rundt 254 nm, beregnet ut fra en volumveid gjennomsnittsintensitet i
kammeret og vannets gjennomsnittlige oppholdstid i aktiv del av kammeret.
• Dersom et UV-aggregat skal kunne fungere som en hygienisk barriere mot relevante
bakterier (inkludert bakteriesporer), virus og protozoer, må det dokumenteres at det
desinfiserte vannet til enhver tid har blitt tilført en UV-dose (eng. reduction equivalent
fluence) på minimum 40 mWs/cm 2 (400 J/m 2 ), ved en bølgelengde på 253,7 nm,
basert på en biodosimeter-test. Disse betingelsene skal sikre en 2-log reduksjon av de
fleste helserelaterte bakteriesporer, basert på dagens viten om disse mikrobenes
toleranse overfor UV- lys. Dette kravet oppfylles ved en gitt vanngjennomstrømning
og UV-transmisjon på vannet dersom minimum referansebestråling (intensiteten) ikke
blir lavere enn den minimumsverdien som ble bestemt ved biodosimeter-testen.
• Dokumenter som må sendes inn for søknad om typegodkjenning i henhold til
biodosimetrisk målt UV-dose: Test rapporter og sertifikater fra biodosimetriske tester
som er utført i henhold til østerriksk ÖNORM M 5873-1 eller 5873-2, den tyske
DVGW Teknisk standard W294, eller tilsvarende biodosimetriske tester, utført av
velrenommerte laboratorier med erfaring fra å utføre slike tester. Det må benyttes et
biodosimeter (testorganisme) som har en resistens mot UV-bestråling som gjør det
mulig å produsere kapasitetstabeller som kan relateres til en UV-dose på 40 mWs/cm 2
(400 J/m 2 ).
• En typegodkjenningssøknad må inneholde nærmere spesifisert informasjon for hvert
aggregat som søkes godkjent.
Typegodkjenning i henhold til biodosimetrisk målt UV-dose er altså avhengig av
dokumentasjon basert på biodosimetriske tester utført i henhold til østerriksk eller tysk
standard. Det er nå på trappene en godkjenningsordning som er i overensstemmelse med en
EU-standard. Den Østerrikske ÖNORM er aktuell som europeisk standard og dermed også
som standard for godkjenning i Norge. Man må da teste et aggregat ved hjelp av en
biodosimetrisk metode som bla benyttes i den nevnte ÖNORM. Gjennomføring av
biodosimeter tester blir gjennomgått i kap 7.
Etter vår oppfatning bør alle UV anlegg i Norge omfattes av en godkjenningsordning basert
på biodosimetri ettersom dette er den eneste sikre metode for dose-respons dokumentasjon.
3.5 Avanserte oksidasjonsmetoder
Avanserte oksidasjonsprosesser (AOP) har blitt definert som prosesser ”som involverer
dannelse av hydroksylradikaler i tilstrekkelig mengde til å påvirke vannrensingen”. De
vanligste prosessene er de som baserer seg på kombinasjoner av ozon og hydrogenperoksid
(O 3 /H 2 O 2 ), ozon og UV-bestråling (O 3 /UV) og hydrogenperoksid og UV-bestråling
(H 2 O 2 /UV). Disse metodene benyttes ikke primært til desinfeksjon men til oksidasjon.
De vil likevel gi god desinfeksjon ettersom de normalt opererer ved svært høye
oksidasjonspotensial. Disse metodene er vanligvis ment benyttet for oksidasjon av organiske
mikroforurensninger, pesticider, farmasøytiske restprodukter osv.
AOP-prosessene virker gjennom de hydroksyl-radikaler (OH * ) som dannes som
mellomprodukter i prosessen. OH-radikalene reagerer med organiske forbindelser i vannet og
initierer en serie av oksidative degraderingsreaksjoner. Oksidasjonen leder ofte til fullstendig
Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 86