Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten

Folkehelseinstituttet regner i dag at en dose på 30 mJ/cm 2 gir en tilfredsstillende
barrierevirkning overfor både bakterier, virus og parasitter. Som vist over, kan dette være
riktig når det gjelder bakterier og parasitter, mens det kan diskuteres når det gjelder virus. Her
blir det avgjørende hvilket virus som legges til grunn. Gjør vi som amerikanerne og legger
Adenovirus til grunn, er 30 mJ/cm 2 åpenbart ikke tilstrekkelig. I Tabell 3.14 er sammenstilt
de verdiene som USEPA legger til grunn (inkludert sikkerhetsfaktorer) i sitt regelverk, og det
er klart at de dosene vi bruker ikke tilfredsstiller disse verdiene mht virus. Vi kommer
nærmere tilbake til det amerikanske regelverket i kap 7.
Tabell 3.14 Foreslåtte amerikanske dose verdier (red target) for UV for å oppnå gitt log
inaktivering (USEPA, 2003).
Log
inaktivering
0,5
Giardia
LPHO
MP
6,6 7,5
Crypto
LPHO
MP
6,8 7,7
Virus
LPHO
MP
55 63
1,0
9,7 11
11 12
81 94
1,5
13 15
15 17
110 128
2,0
20 23
21 24
139 161
2,5
26 30
28 32
169 195
3,0
34 40
36 42
199 231
3,5
227 263
4,0
259 3000
Det er usikkerhet knyttet til barriere effekten overfor sporedannende bakterier (som
indikator). Dersom man setter krav om at en skal oppnå minimum 2 log reduksjoner av både
aerobe (Bacillus) og anaerobe (Clostridium) bakteriesporer for at desinfeksjonen skal
aksepteres som en hygienisk barriere, må imidlertid UV-dosen økes utover dagens krav på 40
mJ/cm 2 . Veiledningen setter 40 mJ/cm 2 som dosekrav når det gjelder sporer av C.
perfringens. I Lund or Ormerods undersøkelse ga en dose på 40 mJ/cm 2 1,8 log inaktivering
mens sporer fra bekkevann bare ga 1,2 log inaktivering. En viktig årsak til den observerte
forskjellen i UV toleranse er sannsynligvis at C. Perfringens sporer i vannprøver direkte fra
naturen i stor grad er festet til partikler i vannet og derfor er beskyttet mot UV-lys.
Det presiseres at alle data som er tatt med over er bestemt i vann med god transmisjon i batch
laboratorieforsøk. Når dose-respons data skal overføres til full-skala anlegg må man ta
hensyn til alle faktorene som nedsetter effektiviteten og som har vært diskutert over. Den
nødvendige faktiske dosen, kan vise seg å måtte være 2-3 ganger høyere enn den faktiske
dosen bestemt i laboratorieforsøk.
3.4.8 Godkjenning av UV-aggregater
Vi har Norge en typegodkjenningsordning forvaltet av Folkehelseinstituttet. Den
dokumentasjon som er nødvendig for typegodkjenning er gitt på hjemmesidene til Nasjonalt
Folkehelseinstitutt. Typegodkjenningen baserer seg på følgende krav til UV-dose:
• Dersom UV-aggregatet skal kunne fungere som en hygienisk barriere mot relevante
bakterier (ikke-sporeformende), virus og protozoer, må det godtgjøres at man i
bestrålingskammeret oppnår et strømningsmønster som medfører at vannet passerer
nær UV-lampene i deler av kammeret, slik at kapasitetsberegning basert på
gjennomsnittsintensitet kan benyttes.
Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 85