Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten
Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten
Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
I henhold til disse studiene, vil 2 log reduksjon av Cryptosporidium nåes ved en faktisk<br />
midlere (av antall studier) dose på 8,25 mJ/cm 2 og 3 log ved 12,5 mJ/cm 2, mens nødvendig<br />
midlere dose for Giardia var hhv 7,0 og 10,5 mJ/cm 2 .<br />
Figur 3.30 c viser dose respons dataene for Cryptosporidium og Giardia som viser at<br />
Cryptosporidium er mindre resistent enn Giardia .<br />
3.4.7.4 Indikatorer og modellorganismer<br />
Vannkvalitetskriteriene i Drikkevannsforskriften bygger på indikatororganismer (f.eks. E Coli<br />
og C. perfringens) og i forsøk benyttes ofte modellorganismer (for eksempel bakteriofager i<br />
stedet for human virus). I Tabell 3.13 er det satt opp en sammenstilling av resultater for<br />
indikatorer og modellorganismer.<br />
Tabell 3.13 Inaktiveringshastighetskonstant (lineær regresjon) av E Coli og modell<br />
organismene MS2-fag og Bacillus Subtilis sporer (monokromatisk lys ved 254<br />
nm, lavtrykks lampe) og av sporer av sulfittreduserende clostridier (SSRC) og av<br />
C. perfringens (Polykromatisk lys, mellomtrykkslampe) (Hijnen and Medema,<br />
2005)<br />
Vi ser at sporer av C. perfringens krever høyere dose for å inaktiveres enn parasittene (33<br />
mJ/cm 2 for 2 log inaktivering i middel av undersøkelsene) og spesielt sporer av<br />
sulfittreduserende clostridier (SSRC) krever høye faktiske doser (111 mJ/cm 2 for 2 log<br />
inaktivering). Det siste er samme nivå som Adenovirus. Figur 3.31 viser dose-respons kurver<br />
for MS2 fag sammenlignet med E. coli samt ulike bakteriesporer som har vært aktuelle å<br />
bruke som indikatororganismer.<br />
Både Hijnen et al (2000) og Lund og Ormerod (2005) fant at C. perfringens sporer fra<br />
naturlige vannprøver var mer resistente enn sporer dyrket i laboratoriet. Lund og Ormerod<br />
(2005) gjennomførte inaktiveringsforsøk med sporer av en standardstamme og bakteriesporer<br />
av C. perfringens direkte fra en bekk påvirket av diffus fekal forurensning. De fant at C.<br />
perfringens direkte fra en naturlig vannprøve var tydelig mer resistent overfor UV-bestråling<br />
enn standard stammen, med en log-reduksjon på 1,2 for C. perfringens og 1,8 for<br />
standardstammen. Den høyeste dosen de brukte (70 mJ/cm 2 ) ga kun 1,5 log-reduksjon for<br />
sporer av C. perfringens<br />
Resultatene av Lund og Ormerods dose-respons studier av ulike Bacillus arter og C.<br />
perfringens sporers toleranse overfor lavtrykks UV-bestråling viser at selv om sporedannende<br />
bakterier er mer resistente overfor UV enn vanlige vegetative bakterier, de fleste virus<br />
Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 83