Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten

I motsetning til kloreringsbiprodukter er organiske ozoneringsbiprodukter stort sett biologisk
omsettbare og kan fjernes i biofiltre (Melin and Ødegaard, 2000). Ozonering etterfølges
derfor normalt av et biofilter for å bryte ned og fjerne det biologisk omsettbare stoffet som
skapes av ozoneringen, og for å gjøre vannet biologisk stabilt.
3.3.5.1 Bromat
Dersom det finnes bromid-ioner (Br - ) i vann, kan ozon reagere med bromid og danne bromat
(BrO 3- ). Bromat er karsinogent og er derfor et uønsket produkt fra ozonering. Etter at bromat
er dannet, er det vanskelig å fjerne fra vannet. Bromidkonsentrasjonene i norsk drikkevann er
vanligvis lave. I en landsomfattende undersøkelse av drikkevann i Norge rapporterte Flaten
(1985) at 90 % av de undersøkte vannverkene hadde mindre enn 39 µg/l bromid i vannet. Selv
om bromat-dannelsen er lav i vann med lavt bromidinnhold, bør potensialet for
bromatdannelse i norsk humusvann kartlegges.
Ozon oksiderer bromid (Br - ) og danner HOBr (hypobromsyre). HOBr reagerer videre med
ozon, men bare i dets ioniserte form OBr - . OBr - blir oksidert dels til BrO 3- og dels til
forbindelser som regenererer Br - . Ozonkjemi er meget komplisert, men de viktigste
reaksjonslikningene til bromatdannelse er som følger (von Gunten et al., 1996):
(1) O 3 + Br - → O 2 + OBr -
(2) O 3 + OBr - → 2 O 2 + Br -
(3) 2 O 3 + OBr - →
-
2 O 2 + BrO 3
Reaksjonene 1 og 2 fører til en katalytisk nedbrytning av ozon, mens reaksjon 3 fører til
dannelse av bromat. Senking av pH fører til redusert dannelse av bromat fordi en større del av
hypobromitt vil foreligge i udissosiert form, i henhold til likevektsreaksjonen:
(4) OBr - + H + ↔ HOBr
Mange parametre påvirker bromatdannelsen. Utenlandske studier har vist at bl.a. lav pH,
alkalitet og temperatur reduserer bromatdannelsen mens høy bromidkonsentrasjon og
ozondose øker den (Croue et al., 1996; Song et al., 1996). Tilstedeværelse av organisk stoff
og ammoniakk reduserer også bromatdannelse.
Dette skulle tyde på at typisk norsk vann (lav pH, alkalitet og temperatur og relativt sett høyt
innhold av organisk stoff) skulle være gunstig mht bromat-dannelse. Dette stemmer også med
de få undersøkelser som er gjort. Ved Nes Vassverk på Fosen er det målt bromidkonsentrasjoner
opp til 70 µg/l men ikke registrert bromat-konsentrasjon over 5 µg/l.
Ved ozonering av råvann til Steinsvika vannverk i Skien ble det ikke dannet målbare mengder
av bromat. Med ozondoser mellom 0,65-1,59 mgO 3 / mg TOC, som er en normal ozondose i
anlegg for ozonering/biofiltrering, var bromatkonsentrasjon under 0,4 µg/l. Råvannet her
hadde lavt bromidinnhold og lav pH, noe som gir sikkerhet mot for høy bromatdannelse.
Økning av temperatur eller pH økte heller ikke bromatdannelse til målbare mengder.
3.4 Desinfeksjon med UV bestråling
Desinfeksjon med UV-stråler er en etablert teknologi som har blitt brukt i ca 100 år (første
anlegg i Marseilles i 1910). Det var likevel først på midten av 50-tallet at desinfeksjon med
UV skjøt fart (særlig i Østerrike og Sveits). Metoden er imidlertid fortsatt ikke fullt akseptert
overalt i verden. Norge er ett av de land der metoden har fått best fotefeste (se kap 5), noe
Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 69