Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten

• Enkelte mener at man erfarer mindre lukt og smaksproblemer med monokloramin enn
ved bruk av klor men dette punktet er sannsynligvis mindre viktig i Norge hvor
klorbehovet normalt er svært lavt
I USA der kloramin er i utstrakt bruk, er den normale dosen av kloramin 1-4 mg/l. Den minste
restkloramin konsentrasjonen er vanligvis satt til 0,5 mg/l. Vanligvis tilsettes klor først slik at
man oppnår den ønskede primære inaktiveringseffekt. Når klorkonsentrasjonen etter
nødvendig oppholdstid har kommet ned i et tilstrekkelig lavt nivå, tilsettes ammonium for å
omdanne gjenværende fri restklor til bundet restklor (som kloramin).
Ettersom kloramin er betydelig mindre effektiv som desinfeksjonsmiddel enn fritt,
tilgjengelig klor (ca 200 ganger), anbefales det ikke brukt for primærdesinfeksjon. Det kreves
så høye Ct verdier for å oppnå en viss inaktiveringsgrad at det kan diskuteres om
kloraminering i realiteten bør betraktes som en desinfeksjonsmetode, dvs en metode som
evner å inaktivere uønskede patogener. Primært bør kloraminering ses på som en metode for å
hindre uønsket vekst på ledningsnettet.
3.2.3 Bruk av klordioksid
Klordioksid (ClO 2 ) er et sterkt oksidasjonsmiddel med høy løselighet i vann. ClO 2 produseres
på stedet med utgangspunkt i natriumkloritt eller natriumklorat. Det foreligger flere
produksjonsprosesser, eksempelvis den som er vist i ligningen nedenfor.
Cl 2 (gass) + 2 NaClO 2(aq) = 2 ClO 2(aq) + 2 NaCl
Et alternativ er den såkalte ”Jazka-CIP” prosessen som gjerne brukes når man kun skal
produsere små mengder av klordioksid.
2 NaClO 3 + 2 SO 2 = 2 ClO 2 + Na 2 SO 4
Fordelene med klordioksid i forhold til klor og ozon er at klordioksid ikke danner
trihalometaner ved reaksjon med organisk stoff eller bromat ved oksidasjon av bromid.
Dessuten er desinfeksjonseffektiviteten uavhengig av pH noe som kan være en betydelig
fordel når vannet må gjennomgå pH- og alkalitets-korreksjon pga korrosjonskontroll.
Klordioksid er også et effektivt oksidasjonsmiddel for jern og mangan.
Ulempen ved bruk av klordioksid er at også dette oksidasjonsmiddelet danner uønskede
uorganiske biprodukter, i form av kloritt (ClO 2 - ) og i mindre grad klorat (ClO 4 - ). Kloritt kan
oksidere hemoglobin og forårsake methemoglobinemi (på samme måte som nitrat) i spedbarn.
Kloritt kan også forårsake hemolytisk anemi hos dialysepasienter. Av disse årsakene er bruk
av klordioksid ikke brukt i Norge på tross av at det neppe kan sies å foreligge overbevisende
dokumentasjon av risikoen forbundet med bruk av klordioksid.
I henhold til Folkehelseinstituttet er det ikke et absolutt forbud mot bruk av klordioksid, men
ingen har søkt om å få det godkjent som desinfeksjonsmiddel. Når man veier fordelene med
klordioksid mot ulempene, kan det synes som om man i enkelte tilfeller bør vurdere dette
desinfeksjonsmiddelet. I Sverige benyttes klordioksid ved flere vannverk, for eksempel ved
Lackarbäck vannverk i Gøteborg.
Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 52