Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten

Figur 3.6
Brekkpunktklorering
Fordelen med å klorere forbi brekkpunktet er:
• God desinfeksjon er sikret fordi fri restklor er mer effektivt enn bundet restklor
• Mesteparten av lukt og smaksfremkallende stoffer vil være fjernet
• Ammonium er fjernet
De fleste norske vannkilder har et lavt innhold av ammonium, og vi ser sjelden så markerte
brekkpunkt som det som er angitt i Figur 3.6. Derimot er det vanlig at et eksisterer et
klorbehov som skyldes oksidasjon av naturlig organisk stoff (humus).
3.2.2 Bruk av kloramin for sekundærdesinfeksjon
Kloramin er lite brukt som primært desinfeksjonsmiddel, men har funnet betydelig anvendelse
i enkelte land for sekundærdesinfeksjon (sikkerhetsdesinfeksjon).
3.2.2.1 Generering
Når kloraminering benyttes, må man vanligvis tilsette både klor og ammonium. Ofte tilsettes
klor for primærdesinfeksjon og etter at en viss restklor er etablert, tilsettes ammonium, for
eksempel i form av ammoniakk. Man ønsker primært å danne monokloramin. For å hindre
dannelse av dikloramin og nitrogentriklorid sørger man for at pH er på den alkaliske siden og
at forholdet mellom klor og ammonium holder seg i området 3:1 - 5:1, med en typisk verdi på
4:1.
Både klor og ammonium kan tilsettes både som gass og som løsning. Vanligvis tilsettes klor
først, men tilsettingsrekkefølgen vil være avhengig av hva man ønsker å oppnå .
3.2.2.2 Doseringspunkt
Som nevnt brukes kloramin nesten utelukkende for sekundærdesinfeksjon fordi:
• Kloraminene er ikke så reaktive overfor organisk stoff som klor og danner derfor ikke
trihalometaner i samme grad
• Monokloramin er mer stabil og holder seg derfor lenger på nettet enn klor og antas
derfor å gi bedre vern mot begroing på nettet og i høydebasseng
• Monokloramin har også vist seg å være bedre til å trenge gjennom en allerede dannet
biofilm og dermed bedre til å holde kontroll på veksten av biofilm
Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 51