Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten

Tar vi utgangspunkt i disse ligningene kan vi for eksempel beregne forholdet mellom
nødvendig volum med n idealblandingsreaktorer i serie sammenlignet med én
stempelstrømningsreaktor for å oppnå en viss reduksjon (her 99 % og 99,9 %), som blir:
n 99 % (2 log) 99,9 % (3 log)
1 21,5 145
2 3,91 8,9
3 2,32 3,8
4 1,88 2,7
Vi ser at nødvendig volum for en stempelstrømningsreaktor blir langt mindre enn for en
idealblandingsreaktor når vi kun har én IBR, men at oppdeling i flere IBR raskt reduserer
forskjellen. Det å dele opp et kontaktkammer i flere segmenter er derfor alltid effektivt.
I enkelte veiledninger (f.eks. fra USEPA) bruker størrelsen T 10 for å karakterisere
strømningsbildet i forbindelse med beregning av inaktiveringskreditt. T 10 er den oppholdstid
som tilsvarer at 90 % av en tilsatt tracer har forlatt reaktoren mens 10 % fortsatt ikke har.
3.1.2.5 Temperatur
Temperaturen har også innflytelse på desinfeksjonsprosessene. Som en tommeltottregel kan
man regne med at inaktiveringshastigheten ved bruk av klor eller ozon fordobles ved hver 10
ºC økning i temperaturen i det temperaturområdet vi vanligvis opererer i
drikkevannsbehandlingen. Inaktiveringseffektiviteten ved UV-bestråling ser imidlertid i liten
grad å være avhendig av temperatur.
3.1.2.6 Vannets sammensetning
Vannets sammensetning vil kunne ha stor innvirkning på desinfeksjonsprosessen. Dette
gjelder vannets innhold av organisk stoff, oksiderbart uorganisk stoff, partikler osv og i tillegg
vil pH, alkalitet, temperatur også ha betydning. Man kan derfor ikke uten videre overføre
erfaringen med desinfeksjon fra ett vann til et annet.
For eksempel kan vannets innhold av organisk stoff påvirke en desinfeksjonsprosess som
bygger på oksidasjonsmiddel på forskjellige måter:
• Visse organiske forbindelser kan adsorberes til mikroorganismen og således skape
motstand mot overføring av desinfeksjonsmidlet til cellen.
• Desinfeksjonsmidlet kan komme ti1 å reagere med løste forbindelser i vannet, slik at
det dannes kompleksforbindelser som er mindre effektive desinfeksjonsmidler enn et
opprinnelige.
• Desinfeksjonsmiddelet kan komme til å reagere direkte med det organiske stoff ved en
oksidasjonsreaksjon, slik at tilgjengelig desinfeksjonsmiddel og dermed
desinfeksjonseffektiviteten blir redusert.
I det følgende skal vi gi en oversikt over de vanligste desinfeksjonsmetodene og hvor
effektive disse er. Denne fremstillingen pretenderer ikke å være fullstendig. Det finnes en
rekke håndbøker som det vises til når det gjelder detaljer.
Det vi skal prøve å fokusere på, er forhold som vi tror er av spesiell betydning når metoden
brukes i drikkevannsbehandlingen i Norge. De mest aktuelle desinfeksjonsmetodene i Norge,
er klorering, ozonering og UV-bestråling. Andre oksidasjonsmidler, som for eksempel H 2 O 2
benyttes primært i kombinasjon med UV eller ozon.
Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 46