Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten

men prøvegrunnlaget var for spinkelt til å trekke konklusjoner om mulige sammenhenger
mellom forekomstene av ulike typer bakterier.
For ett (det sydligste) av de i alt syv vannverkene med inntak fra Randsfjorden ble det i 2003
påvist Campylobacter i råvannet. Dette er et eksempel på at:
• det kan finnes sykdomsbakterier i påvisbare mengder i råvann også fra store innsjøer
som Randsfjorden
• at det å basere den første av de to påbudte hygieniske barrierene på at kilden medfører
god fortynning/har stort inntaksdyp ikke alltid gir tilstrekkelig sikkerhet.
I en undersøkelse av råvann fra Bø-elva i Telemark (Rosef et al, 2001) ble Campylobacter
påvist i 32 av 60 prøver (53.3 %). C. coli var den dominerende arten (44 %) fulgt av C. jejuni
(34.6 %) og C. lari (14.7%). Fem av isolatene (6.7 %) ble ikke artsbestemt. De tre påviste
artene er alle humanpatogene. Campylobacter ble påvist i prøver hvor fekale koliforme
bakterier ikke var tilstede, noe som indikerer at fekale koliforme ikke er egnet som
indeksparameter for forekomst av campylobacter i vann.
Et lokalisert utbrudd av tularemi (harepest) i Midt-Norge i august 2002 er rapportert
(Folkehelseinstituttet, 2003). De syke var knyttet til to husstander og deres familier samt to
besøkende. De to husstandene delte en brønn og ved inspeksjon ble det funnet et
lemenkadaver i brønnen. Vannprøve fra brønnvannet inneholdt termotolerante E. coli og
PCR-undersøkelsen var positiv for bakterien Francisella tularensis. Vel tre uker ut i
sykdomsforløpet ble tularemi bekreftet hos alle pasientene.
Vannbåren toksin-produserende E. coli som årsak til sykdomsutbrudd er uvanlig i Norge. I
2000 ble det imidlertid rapportert et humant-tilfelle av sykdom pga smitte av Shiga toxinproduserende
E. coli (STEC) O103 som ble assosiert til beitende sau og forurensing av en
drikkevannskilde, selv om STEC O103 vanligvis ikke blir påvist hos sau (Urdahl et al., 2003).
Det private vannanlegget hadde en elv som råvannskilde og drikkevannet var ubehandlet. Det
ble påvist STEC O103 hos saueflokken, men etter genotyping var konklusjonen at en
forbindelse mellom det aktuelle humansykdomstilfellet og vannforurensing fra sauer verken
kunne bekreftes eller avvises.
Et utbrudd av Salmonella typhimurium ble registrert i Herøy kommune 1999, der det med stor
sikkerhet er dokumentert at drikkevann fra et vannverk var smittekilden. Epidemiologisk
undesøkelse viste at utbruddet var forbundet med denne smittekilden. Det ble aldri med
sikkerhet påvist Salmonella-bakterier i vannet, men det ble funnet kadaver av en måke i
råvannskilden, og fra dette kadaveret ble det isolert Samonella-bakterier.
2.4.2.3 Opportunistisk patogene bakterier
I en kimtallsundersøkelse påvises de bakteriene som benytter organisk stoff som næring, de
heterotrofe bakteriene. Forekomst av slike bakterier er helt normalt i naturen og de forårsaker
vanligvis ikke sykdom. Enkelte heterotrofe bakterier i drikkevann kan likevel forårsake
sykdom hos personer med nedsatt immunforsvar. Slike bakterier kalles opportunistisk
patogene bakterier.
Antallet av mennesker i befolkningen med nedsatt immunforsvar er økende (feks v/cellegiftbehandling,
organtransplantasjoner, HIV/AIDS). Derfor er det også en økende interesse for
opportunistisk patogene bakterier.
Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 35