Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten

og 4 % av utbrudden var forårsaket av parasitter og virus (Stenström et al. 1994, Andersson et
al. 1997).
Tabell 2.5 Utbrudd i Norge forårsaket av forurenset drikkevann registrert ved
Folkehelseinstituttet og Statens næringsmiddeltilsyn 1988-2002, og fordelt på sykdom. Antall
registrerte eller anslått syke er angitt i parentes (Nygård et. al 2003).
År
Campylobacteriose
Norovirus
infeksjon
Salmo -
nellose
Hepatitt
A
Sh ig ellose
Tularemi
Gastroenterit
Ukjent
agens
Antall
Utbrudd
Antall
syke
1988 1 (330) 5 (580) 6 910
1989 1 (23) 3 (366) 4 389
1990 3 (24) 1 (350) 1 (6) 1 (9) 5 (55) 11 444
1991 1 (4) 1 4
1992 2 (53) 1 (2 000) 4 (53) 7 2106
1993 2 (26) 2 (170) 1 (2) 7 (193) 12 391
1994 1 (750) 2 (1 949) 3 2699
1995 1 (250) 1 250
1996 1 (700) 1 700
1997 1 (300) 1 300
1998 1 (800) 1 (13) 2 813
1999 1 (2) 1 (40) 1 (55) 4 (144) 7 241
2000 3 (163) 1 (350) 2 (27) 6 540
2001 1 (2) 2 (498) 1 (3) 4 503
2002 3 (13) 1 (300) 1 (11) 1 (2) 6 326
Totalt 19 (1 913) 13(6 480) 4 (68) 1 (9) 1 (2) 1 (11) 33
(2133)
72 10616
I England og USA dominerer parasittene Giardia og Cryptosporidium som årsak til
vannbårne sykdomsutbrudd (Furtado et al. 1998, Lee et al. 2002). Cryptosporidium er ikke
identifisert som sykdomsårsak i Norge, mens Giardia for første gang ble registrert som årsak i
2004.
Det kan tenkes at Giardiasis underdiagnostiseres i Norge fordi mange anser dette for å være
en typisk importsykdom og følgelig ikke tenker på å undersøke for denne parasitten hos
personer som ikke har vært i utlandet. Hvis dette er tilfellet, kan vannbårne utbrudd av
giardasis ha blitt rapportert som gastroenteritis med ukjent agens.
Med unntak av personer med nedsatt immunforsvar vil de fleste som får infeksjon med
Cryptosporidium bli friske uten behandling. Utbrudd forårsaket av denne parasitten kan
dermed være inkludert i gruppen med ukjent smittestoff (Tabell 2.5).
2.4.2 Innhold av ulike patogene i vann
2.4.2.1 Protozoer.
En nyere undersøkelse (1998-99) har vist at lave konsentrasjoner, 1-4 oocyster/10L av både
Cryptosporidium-oocyster og Giardia-cyster forekommer relativt ofte i norske vannkilder. En
eller begge protozo-typene ble påvist i 47 (32 %) av i alt 147 vannkilder (hvorav én var
grunnvann) (Robertson og Gjerde, 2001). Den ene grunnvannskilden som ble undersøkt
inneholdt Cryptosporidium. Cryptosporidium ble påvist alene noe oftere (i 13.5 % av
prøvene) enn Giardia (i 9 % av prøvene). Begge protozoene ble oppdaget samtidig i kun 2 %
av prøvene. Cryptosporidium ble oppdaget alene ved flere lokaliteter (13.5 %) enn Giardia
(7.5 %)
Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 33