Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten

More documents

Recommendations

Info

Betydning i drikkevann. Nærvær av C. perfringens kan være en indeks på ikke-kontinuerlig fekal vannforurensing og potensielle kilder for forurensingen bør undersøkes. Filtreringsprosesser som er dimensjonert for å fjerne virus, bakterier og protozoer som partikler bør også fjerne C. perfringens sporer. 2.3.3.6 Kolifager Bakteriofager er virus som har bakterier som vert. Kolifager har E. coli og nærstående bakterier som vertscelle og kan derfor frigjøres fra disse bakteriene i feces fra mennesker og varmblodige dyr. Indikatorverdi. Fager har mange felles egenskaper med humane virus og er derfor nyttige som modeller eller surrogatvirus for 1) hvordan enteriske (som er lokalisert til tarmen) virus oppfører seg i vannmasser og 2) hvilken resistens enteriske virus har overfor vannbehandling og spesielt overfor desinfeksjon. Det er imidlertid viktig å være klar over at det ikke behøver å være noen direkte korrelasjon mellom antall kolifager og antall enteriske virus i feces og i vann. Kolifager er dessuten ingen entydig indeks på fekal vannforurensing. Kolifager er for eksempel påvist i ikke forurenset vann, noe som kan ha sammenheng med at kolifager kan ha formert seg vannmassen. De har også vært fraværende i forurenset vann, noe som kan ha sammenheng med at de normalt ikke er en del av tarmfloraen hos hele befolkningen (Rhodes et al. 1991). Fordi de ikke alltid er tilstede i forurenset vann, er de ikke generelt egnet som indikator for overvåking av desinfeksjonseffektivitet. På grunn av begrensninger som er knyttet til kolifagenes anvendbarhet som indikator/indeks, ansees de for å ha størst betydning i forbindelse med laboratorieundersøkelser, pilot-forsøk og muligens i forbindelse med validering av fullskala-prosesser. Kilde og forekomst. Kolifager skilles ut i feces fra mennesker og dyr i relativt lavt antall. Kommunalt avløpsvann inneholder somatiske kolifager i konsentrasjonsområdet 10 6 -10 8 kolifager/L. Til sammenligning kan innholdet av E. coli være i området 10 7 - 10 9 /L. I avløpsvann fra slakterier er det påvist opptil 10 10 kolifager/L. Betydning i drikkevann. Fordi kolifager typisk vil formere seg i tarmen hos mennesker og dyr, så vil nærvær av kolifager i drikkevann kunne være en indeks på at vannet er påvirket av fekal forurensing og derfor potensielt inneholde enteriske virus og andre patogene mikroorganismer. Nærvær av kolifager i drikkevann vil også være en indikator på svikt i desinfeksjonsprosesser som er designet for å fjerne virus. Fravær av kolifager fra behandlet drikkevann kan imidlertid ikke entydig tolkes som at patogene mikroorganismer (f.eks enteriske virus og protozoer) ikke er tilstede. 2.3.4 Bruk av indikatororganismer for helserelatert risikobestemmelse Det har vært mye diskusjon om i hvilken grad indikatororganismer mhp forekomst av fekal forurensing kan brukes til anslå nærvær av patogene mikroorganismer. Det ser ut for at det er noenlunde enighet om at det generelt sett er en grov sammenheng mellom nivåene av indikatorer og patogene i vannkilder, men at dette ikke behøver å gjelde for en gitt lokalitet. Erkjennelsen av at de tradisjonelle indikatorbakteriene ikke gir et fullgodt bilde av vannets mikrobielle kvalitet er økende. Det er eksempler på at både vannbårne sykdomsutbrudd og endemisk (som forekommer mer vanlig innen et visst stedsområde) sykdom har forekommet selv om de tradisjonelle indikatorbakteriene ikke ble påvist i det aktuelle drikkevannet. Årsakene til dette er ofte enten svikt i desinfeksjonen eller forurensing av vann i ledningsnettet, og at de koliforme parameterne (KB, TKB, E. coli) ikke gir informasjon om Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 30
fjerning og inaktivering av patogene som er flere tierpotenser mer resistente overfor behandling. Koliforme bakterier inklusive E. coli vil fortsatt være nyttige som indekser/indikatorer på fekal vannforurensing, men i fremtidige undersøkelser av vannforsyningssystemet bør det i tillegg vurderes å benytte andre mikrobielle parametere enn dem som inngår i Drikkevannsforskriften. Noen aktuelle indeks/indikator mikroorganismer og patogene mikroorganismer er samlet i Tabell 2.4. Figuren som er et utsnitt fra en tabell publisert av OECD (2003) viser anvendbarhet for ulike parametere i ulike deler av vannforsyningssystemet. Eksemplene som er gitt i Tabell 2.4 kan være et utgangspunkt for en diskusjon ang. valg av et knippe av overvåkingsparametre som må avpasses etter anvendelsesområdet. Tabell 2.4 Foreslåtte anvendelsesområder for mikrobielle indikator-parametre (OECD 2003) Mikrobiell parameter Undersøkelser i nedbørsfeltet Overflatevann karakterisering Grunnvann karakterisering Vannbehandling effektivitet (fjerning) Vannbehandling effektivitet (desinfeksjon) Behandlet vann Distribusjonssystemet inntrengning Distribusjonssystemet vekst Totale kolif orme IA IA IA IA AA A AA* A A E.coli A A A A A AA A* A Heterotrofe bakterier (kimtall) A A IA A A A Aerobe sporedannende bakterier A A IA A Kolif ager (somatiske, F-RNA) AA AA AA AA A C. perfringens AA AA AA AA A Pseudomonas, Aeromonas A Enteriske v irus A A A IA IA A Giardia og Cryptosporidium (oo) cyster A A AA A IA A A: Anv endbar; * : I ledningsnett uten restklor; AA: Andv endbart alternativ; IA: Ikke anbefalt; : Ikke anv endbart Undersøkelser ved sykdomsutbrudd Innholdet i tabellen bør vurderes. C. perfringens er for eksempel oppført som et anvendbart alternativ for overvåking mhp fekal forurensing i nedbørsfelt, overflatevann, grunnvann, og mhp effektivitet av vannbehandling og ved sykdomsutbrudd. WHO (2004) retningslinjene anbefaler imidlertid å ikke benytte C. perfringens som indeks ved rutinemessig overvåking av vannkilder. I tabellen er C. perfringens ikke foreslått som indikator for effektiviteten av desinfeksjon. Dette kan ha sammenheng med at dersom konsentrasjonen av C. perfringens i råvannet er lav, f.eks i området 0-2 /100 mL, er det vanskelig å trekke konklusjoner om effektiviteten av renseprosesser basert på innholdet av C. perfringens før og etter behandling/desinfeksjon. I den norske drikkevannsforskriften inngår C. perfringens sporer som indeks/indikator for virus og protozoer. Om den er en god indeks/indikator for disse mikroorganisme-gruppene vet en i dag ikke nok om. Vi har imidlertid valgt å ta utgangspunkt i dagens drikkevannsforskrift i vårt forslag til prosedyre for bestemmelse av optimal desinfeksjonspraksis. Likevel mener vi at det nå bør foretas en sammenstilling og vurdering av de resultatene som foreligger nasjonalt mhp konsentrasjonsnivåene av C. perfringens i norske vannsforekomster, før og Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 31
Page 1 and 2: Innholdsfortegnelse Innholdsfortegn
Page 3 and 4: 3.4.2.3 UV-transmisjon ............
Page 5 and 6: 6.2.1 Sammenligning av norsk desinf
Page 7 and 8: 10.3.3 Desinfeksjonsmetodenes effek
Page 9 and 10: Muggsopp har de senere år fått st
Page 11 and 12: Risiko og sårbarhet Begrepene risi
Page 13 and 14: Dimensjonering og drift av desinfek
Page 15 and 16: 1 Introduksjon 1.1 Om bakgrunnen fo
Page 17 and 18: 1.2 Noen utfordringer som Drikkevan
Page 19 and 20: praksis være en metode som baserer
Page 21 and 22: 2 Patogener som man skal ha barrier
Page 23 and 24: Campylobacter finnes i forskjellige
Page 25 and 26: Figur 2.1 Smitteoverføringsveier f
Page 27 and 28: 2.3.3 Typer av indikatorer som beny
Page 29: Indikatorverdi. Kimtall bør ikke b
Page 33 and 34: og 4 % av utbrudden var forårsaket
Page 35 and 36: men prøvegrunnlaget var for spinke
Page 37 and 38: 2.5 Eksempler fra utlandske vannfor
Page 39 and 40: Basert på den informasjonen en har
Page 41 and 42: desinfeksjonsmidler. Eksempelvis er
Page 43 and 44: Figur 3.1 Eksempel på sammenheng m
Page 45 and 46: kan analyseres. Figur 3.3 viser hvo
Page 47 and 48: 3.1.3 Noen desinfeksjonsbegreper I
Page 49 and 50: Figur 3.4 Fordelingen mellom HOC1 o
Page 51 and 52: Figur 3.6 Brekkpunktklorering Forde
Page 53 and 54: 3.2.4 Effektiviteten av klorforbind
Page 55 and 56: Le Chevalier (1996) fant at oocyste
Page 57 and 58: THM-dannelsen øker også med øken
Page 59 and 60: Ved pH ≤ 7 dominerer den direkte
Page 61 and 62: vanlig å forestille seg at det ozo
Page 63 and 64: Figur 3.14 Injektorinnblanding av o
Page 65 and 66: 3.3.3.5 ”Spay”kammere Når ”s
Page 67 and 68: Virus er generelt mer resistent mot
Page 69 and 70: I motsetning til kloreringsbiproduk
Page 71 and 72: vannet. Refleksjon er en retningsfo
Page 73 and 74: sammenligner man resultatene av dis
Page 75 and 76: Figur 3.26 Eksempel på oppbygging
Page 77 and 78: Lavtrykks-UV skader DNA og reprodus
Page 79 and 80: plasserte at de kan reagere både p
Page 81 and 82:
Hijnen and Medema (2005) har nylig
Page 83 and 84:
I henhold til disse studiene, vil 2
Page 85 and 86:
Folkehelseinstituttet regner i dag
Page 87 and 88:
mineralisering av den organiske for
Page 89 and 90:
3.6.3 Ozon/klor eller ozon/kloramin
Page 91 and 92:
3.7.1 Hurtigfiltrering uten koagule
Page 93 and 94:
oocyster ble registrert i 7 av 32 p
Page 95 and 96:
MF UF NF RO Suspendert stoff Makrom
Page 97 and 98:
Membranens integritet som hygienisk
Page 99 and 100:
Tabell 3.16 Generisk log-kreditt fo
Page 101 and 102:
mot en mer metodisk sikring av hele
Page 103 and 104:
i de verdiene som er oppgitt i Tabe
Page 105 and 106:
Sannsynlighet, Definisjon Vekting K
Page 107 and 108:
• Risikofaktor - identifikasjon;
Page 109 and 110:
Figur 4.2 Årlig risiko for infeksj
Page 111 and 112:
I matvareindustrien har det lenge v
Page 113 and 114:
Figur 4.4 Sammenhengen mellom HACCP
Page 115 and 116:
4.7.5.2 Klorering NN Vannverk Risik
Page 117 and 118:
De tre punktene er ikke nye. De har
Page 119 and 120:
Et resultat av denne undersøkelsen
Page 121 and 122:
Tabell 4.6 Påkrevet minimum årlig
Page 123 and 124:
vannverk > 10.000 (totalt 75 vannve
Page 125 and 126:
5.1.3 Erfaringer med kloreringsanle
Page 127 and 128:
sammen inaktiveringseffektene av de
Page 129 and 130:
presenteres tabeller som angir svar
Page 131 and 132:
En annen forskjell er den domineren
Page 133 and 134:
Tabell 6.8 Om lover og forskrifter
Page 135 and 136:
Tabell 6.11 Om indikatororganismer
Page 137 and 138:
Tabell 6.13 Generelt om desinfeksjo
Page 139 and 140:
Svarene på disse spørsmålene ga
Page 141 and 142:
Tabell 6.21 Om tilsettingspunkt og
Page 143 and 144:
Tabell 6.23 Om desinfeksjonsrest -
Page 145 and 146:
Tabell 6.25 Generelt inntrykk om di
Page 147 and 148:
7 Amerikanske regler for dimensjone
Page 149 and 150:
Det stilles krav om at valgte trace
Page 151 and 152:
Tabell 7.1 ”Baffling” karakteri
Page 153 and 154:
3.0 log inaktiveringskreditt overfo
Page 155 and 156:
kan bestemmes ved tracer studie ell
Page 157 and 158:
Tabell 7.8 CT krav for inaktivering
Page 159 and 160:
7.5.1.1 Bestemmelse av C Bestemmels
Page 161 and 162:
ligning over re-arrangeres slik at
Page 163 and 164:
Ved valg av beregningsmetode får d
Page 165 and 166:
7.5.2.3 Inaktivering etter Extended
Page 167 and 168:
For å bestemme ozon decay koeffisi
Page 169 and 170:
7.6 UV-anlegg 7.6.1 Generelt Bruk a
Page 171 and 172:
denne måten RED lik den UV-dosen i
Page 173 and 174:
Det stilles også en rekke andre dr
Page 175 and 176:
eskyttet grunnvannskilde er for eks
Page 177 and 178:
egistrerer den ene. Det kan imidler
Page 179 and 180:
Prosedyren er tenkt lagt opp på sa
Page 181 and 182:
Tabell 8.4 Forslag til log-kreditt
Page 183 and 184:
8.6 Bestemmelse av nødvendig log-r
Page 185 and 186:
9 Beregnings- og testmetoder (”ve
Page 187 and 188:
• konsentrasjonen forandrer seg g
Page 189 and 190:
Når det gjelder dimensjonerende t
Page 191 and 192:
9.3.5 Beregningsprosedyre og bruk a
Page 193 and 194:
1) Velg nedbrytningskonstant, k, ba
Page 195 and 196:
C dose C in itiell C utk = C ir C u
Page 197 and 198:
9.4.2 Reaktortyper En rekke forskje
Page 199 and 200:
I tillegg kan kontakttanken og reak
Page 201 and 202:
9.4.5 Nødvendig ozondose På samme
Page 203 and 204:
⇒ Dette gjøres enten ved hjelp a
Page 205 and 206:
16) Bestemme effektiv konsentrasjon
Page 207 and 208:
• Stråletid, t, som angis i seku
Page 209 and 210:
3. I en fullskalatest med det aktue
Page 211 and 212:
På bakgrunn av de vurderinger som
Page 213 and 214:
10.2.3 Protozoer Cryptosporidium er
Page 215 and 216:
en bestemt konsentrasjon av desinfe
Page 217 and 218:
på ledningsnettet, ledningsbrudd,
Page 219 and 220:
utmeisles. Det ble derfor helt fra
Page 221 and 222:
Det kan sannsynligvis hevdes at Nor
Page 223 and 224:
Man bestemmer vannverkets kvalitets
Page 225 and 226:
Tabell 10.2 Forslag til dimensjoner
Page 227 and 228:
desinfeksjonssteget i løpet av de
Page 229 and 230:
Referanser Andersson Y, deJong B, S
Page 231 and 232:
cuprammonium regenerated cellulose
Page 233 and 234:
OECD (2003) Assessing Microbial saf
Page 235:
USEPA (June 2003a) Ultraviolet Disi
show all

Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?