Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten

2.1.3.2 Norovirus
Norovirus (også kalt Norwalkvirus, små runde strukturerte virus) hører inn under de såkalte
humane calicivirus. Norovirus er blant de minste virustypene (35-40 nm).
Norovirus er ved siden av Campylobacter den hyppigste årsak til vannbårne sykdomsutbrudd
i både Norge og i mange andre land. Norovirus skilles ut med feces fra syke individer og vil
derfor kunne være tilstede i vannkilder som er forurenset av kommunalt avløpsvann. Både
forurenset drikkevann og ulike typer forurenset mat er vist å være viktige årsak til utbrudd.
Det har hittil ikke lyktes å påvise norovirus ved hjelp av dyrking i cellekultur, og påvisning
skjer vha molekylærbiologiske metoder (PCR) og eventuelt elektronmikroskopi.
Fordi virus generelt har noe høyere motstand mot desinfeksjon enn E. coli, så er ikke E. coli
en pålitelig indikator mhp nærvær av norovirus etter desinfeksjon.
2.1.4 S opp
Muggsopp har de senere år fått stadig økt oppmerksomhet som årsak til allergier og
infeksjoner hos mennesker. Flere av de muggartene som er påvist i vann fra andre land er
kjent for å kunne være sterkt allergene, gi hud-irritasjoner, gi infeksjoner hos personer med
svekket immunforsvar og muligens produsere mykotoksiner.
Det er mange typer muggsopper som kan gi toksinproduksjon, men en vet ikke om
muggsopptypene vil kunne produsere mykotoksiner i vann over år. I så fall kan det være en
mulighet for at disse mykotoksinene kan virke hemmende på immunapparatet. Mykotoksiner
kan hverken luktes eller smakes, og de tåler koking og steking. De smitter via naturlig rute
gjennom pusting, spising og hudkontakt. En potensiell helseeffekt vil sannsynligvis ha størst
betydning for personer med allerede svekket immunforsvar.
Muggsopp-sporer kan være resistente overfor ulike desinfeksjonsmetoder (klor, UV).
Sensitiviteten overfor UV-lys er relatert til muggsoppenes pigmentering, og pigmenterte
sporer, for eksempel de mest potente helseskadelige soppene innen slektene Aspergillus og
Penicillium, er ofte mer resistente overfor UV-lys enn upigmenterte sporer (Waipara 1998).
Kjemisk felling kan være en effektiv metode for å fjerne muggsoppsporer (Niemi et al. 1982).
Sammenlignet med de andre gruppene av mikroorganismer har vi foreløpig begrenset
kunnskap om forekomster av muggsopp(sporer) i vann og betydningen av eventuelle
helsevirkninger relatert til inntak/ kontakt med vann hvor muggsopp(sporer) forekommer.
2.2 Smitteveier.
De patogene mikroorganismene kan forårsake vannbåren sykdom gjennom direkte
vanninntak, inhalering av aerosoler og gjennom hudkontakt (se Figur 2.1).
Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 24