Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten

Campylobacter finnes i forskjellige typer av omgivelser. Ulike dyr, både husdyr og ville dyr,
kan være reservoarer, og fjørfe, ville fugler og kveg er særlig viktige. Både matvarer og
drikkevann er viktige årsaker til Campylobacter infeksjoner. Forekomsten av Campylobacter
i overflatevann er vist å være avhengig av nedbørsforhold, vanntemperatur og nærvær av
fugler som lever i tilknytning til vann, f.eks måker.
Forurenset drikkevann er en viktig årsak til utbrudd av campylobacteriose, også i Norge.
Campylobacter er ikke spesielt resistente overfor desinfeksjon og E. coli anses derfor for å
være en god indikator på om Campylobactor er tilstede i behandlet vann.
2.1.2.2 Salmonella
Salmonella arter finnes mange steder i omgivelsene. Noen arter/serotyper er vertsspesifikke,
for eksempel S. typhi som er et humanpatogen, men et stort antall Salmonella serovarianter vil
kunne infisere både mennesker og dyr. Dette gjelder f.eks S. typhimurium. I perioden 1988-
2002 var det 4 vannbårne Salmonella-utbrudd i Norge. Tre var foråsaket av S. typhimurium og
ett var ikke spesifisert.
Salmonella vil typisk kunne forurense vannsystemet gjennom tilførsel av avløpsvann og
avføring fra dyr og fugler, f.eks måker. Både matvarer og drikkevann er viktige årsaker til
Salmonella-infeksjoner. I Norge er det imidlertid langt færre registrerte utbrudd/syke
forårsaket av Salmonella enn f.eks av Campylobacter.
Salmonella-bakterier anses for å ha omtrent samme resistens overfor desinfeksjon som E. coli
som derfor kan benyttes som indikator på om Salmonella er tilstede i behandlet vann.
2.1.3 Virus
I Norge er norovirus og Campylobacter de to viktigste årsakene til vannbårne utbrudd.
Teoretisk sett er det flere virus med fekal-oral smittevei som kan forårsake utbrudd: rota-,
astro-, og enterisk adenovirus, men som ikke gjør det. Dette skyldes antakelig at norovirus
kun induserer kortvarig immunitet, mens de andre gir livslang immunitet. Største-delen av
befolkningen vil derfor til enhver tid være mottakelig for infeksjon med norovirus, mens
infeksjon i barndommen forhindrer reinfeksjon senere i livet med rota-, astro-, og enterisk
adenovirus.
2.1.3.1 Adenovirus
Adenovirus forekommer mange steder i naturen, de kan infisere fugler og pattedyr inklusive
mennesker. Adenovirus (f.eks type 40 og 41), er påvist i vannkilder og i behandlet vann
(Chapron et. al. 2000), og forurenset drikkevann er derfor en potensiell årsak til
sykdomsutbrudd selv om dette ikke er bekreftet.
Per i dag er det beskrevet 51 ulike sero-typer (arter med ulike overflateegenskaper) av humant
adenovirus, og disse er inndelt i 7 ulike grupper (A-G). Noen typer av adenovirus lar seg lett
dyrke i cellekultur, men Gruppe F og G adenovirus er vanskelige å dyrke og påvisning skjer
vha molekylærbiologiske metoder (PCR) og eventuelt elektronmikroskopi. Adenovirus er
middels store (90-100 nm)
Det er vel kjent at type 40 (gruppe F) er svært resistent overfor UV-lys. En nylig utført
undersøkelse viser at flere typer av adenovirus (type1,3,4,5,6) er resistente overfor UV-lys,
men i mindre grad enn type 40 (Nwachuku et al. 2005). Escherichia coli er derfor ikke en god
indikator for denne typen adenovirus i drikkevann etter UV desinfeksjon.
Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 23