Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten

Man bestemmer vannverkets kvalitetsnivå (4) på grunnlag av dets størrelse, vannkildetype og
kildekvalitet. Vannkvaliteten i kilden baseres på historiske data om forekomst av E. coli og
C.perfringens samt (i de fleste tilfeller) en ytterligere kartlegging av C.perfringens sporer og
parasitter (Cryptosporidium og Giardia).
Kvalitetsnivået fører fram til nødvendig barrierehøyden som oppgis som et visst antall logreduskjoner
som må oppnås i vannverket totalt for hhv bakterier, virus og parasitter. Så gis
det kreditt (log-kreditt) for hhv tiltak i nedslagsfelt/kilde og for vannbehandlingstiltak utover
sluttdesinfeksjonen slik at man til slutt kan beregne den log-reduksjon som
sluttdesinfeksjonen må sikre.
Denne log-reduksjonen legges så til grunn for dimensjonering og valg av sluttdesinfeksjonen
gjennom bruk av Ct-begrepet (evt It=dose begrepet for UV).
10.8.2 Problemstillinger knyttet til den foreslåtte prosedyre – behovet for videre
utredninger
Vi har foreslått å ta utgangspunkt i vannverkets størrelse (antall personekvivalenter forsynt).
Dette kriteriet er valgt fordi det er svært lett å forholde seg til. Vi har foreslått å benytte tre
nivåer; < 1000 pe, 1000 – 10.000 pe og > 10.000 pe ettersom dette ville fange godt opp
størrelsesstrukturen i norsk vannforsyning. I det videre arbeidet med prosedyren, bør man
vurdere nærmere om det er andre kriterier enn størrelse som må komme inn.
Vi har skilt mellom tre typer av vannkilder; grunnvann, overflatvann fra innsjøer og
overflatevann fra elver og bekker. Dette er selvsagt en meget grov inndeling og spesielt når vi
ser på hva som vil være en god desinfeksjonsstrategi, vil det være nødvendig å differensiere
mer. For eksempel bør man definere hva som her går inn under ”grunnvann” klarere. Vi har
foreslått å benytte følgende differensiering:
• Genuint grunnvann
• Overflatevannpåvirket grunnvann
• Grunnvann fra kunstig grunnvannsinfiltrasjon
Det er gitt nærmere definisjoner hva disse begrepene omfatter, men disse definisjonene må
det arbeides videre med.
I den foreslåtte prosedyren gis det kun en relativ beskjeden log-kreditt for tiltak i
nedslagsfeltet. Denne holdningen har delvis rot i de episoder man har vært utsatt for i de
senere år, som tilsier at man har hatt en overdreven forhåpning til at nedslagsfeltet kan gi en
hygienisk barriere. Vi anbefaler å tone ned dette ettersom vi mener at tiltak som virkelig skal
monne, blir så rigorøse og kostnadskrevende at det vil være billigere og mer hensiktsmessig å
bygge inn en tilsvarende bedre barrierevirkning i vannbehandlingen. Vi har ikke utarbeidet
detaljerte forslag til log-kreditt for en rekke ulike tiltak. Dette kan evt gjøres senere med
utgangspunkt i en risikovurderingsstrategi.
Når det gjelder log-kreditt i vannbehandlingen er det skilt mellom prosesser som tilsier logkreditt
som en følge av at de mikroorgansimene fjernes som partikler og de som skyldes
desinfeksjon som foregår før sluttdesinfeksjon (for eksempel ozoneringen i ozonering/
biofiltreringsanlegg).
Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 223