Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten

Cryptosporidium - oocystene kan overleve i flere måneder i ferskvann og de er påvist i mange
drikkevannskilder. I dag benyttes det oftest immunologiske og molekylærbiologiske metoder
for påvisning. Noen laboratorier påviser totalt antall oocyster (vha immunologiske metoder),
mens mer spesialiserte laboratorier også kan bestemme art og genotyper (vha
molekylærbiologiske metoder). Ingen av disse metodene skiller mellom smittsomme og ikke
smittsomme oocyster.
Forurenset drikkevann, vann brukt til rekreasjon og mat er blitt assosiert til sykdomsutbrudd.
Infeksjonsdosen er lav, voksne med god helsetilstand kan bli syke ved inntak av mindre enn
10 oocyster.
Oocystene er svært motstandsdyktige overfor klorering, mindre overfor ozon og er lite
motstandsdyktige overfor UV. E. coli vil derfor ikke være en pålitelig indikator på nærvær av
C. parvum i drikkevann etter desinfeksjon. I stedet blir C. perfringens (pkt. 2.3.3.5) sporer
pga av sin høye resistens benyttet som indikator i mange land.
2.1.1.2 Giardia
Giardia har vært kjent som en humanparasitt i 200 år. I de siste 20 år er det rapportert flere
vannbårne utbrudd forårsaket av Giardia i Vest-Europa. I en periode var Giardia den
hyppigste årsak til utbrudd i USA. Der anses vann for å være en viktig smittevei. Slekten
Giardia omfatter 6 arter. Humaninfeksjoner er vanligvis blitt knyttet til arten G. intestinalis
også kjent som G. lamblia eller G. duodenalis. Noen av genotypene av G. intestinalis kan
smitte både mennesker og dyr. Giardia har en relativt enkel livssyklus som omfatter utskilling
av smittsomme, ovale og tykkveggede cyster (diameter 6-14µm).
Giardia har mennesker og mange dyrearter som vert, og cystene skilles ut i feces. Giardiacyster
er påvist i vannkilder, i vann benyttet for rekreasjon og i matvarer, men i tidligere
undersøkelser finnes det liten informasjon om cystene tilhørte humanpatogene Giardia-arter.
Cystene kan overleve flere måneder i vann.
Forurenset drikkevann, vann brukt til rekreasjon og i mindre grad til mat er blitt assosiert til
sykdomsutbrudd pga Giardia. Infeksjonsdosen er lav, voksne med god helsetilstand kan bli
syke ved inntak av mindre enn 10 oocyster, inntak av en enkelt cyste er muligens nok til å
forårsake sykdom. Metodene (immunologiske og molekylærbiologiske) som oftest benyttes
for påvisning skiller ikke mellom smittsomme og ikke smittsomme cyster.
Giardia cystene er lite resistente overfor UV bestråling. De er mer resistent enn fekale
bakterier overfor klor og ozon, men ikke så resistent som Cryptosporidium. E. coli vil derfor
ikke være en pålitelig indikator på nærvær av C. parvum i drikkevann etter desinfeksjon. På
grunn av sin høye resistens mot desinfeksjon blir C. perfringens (pkt.2.3.3.5) sporer benyttet
som indikator for Giardia (og Cryptosporidium) i flere land.
2.1.2 Bakterier
2.1.2.1 Campylobacter
På global basis er Campylobacter en av de viktigste årsakene til akutt gastroenteritt. Blant de
ulike Campylobacter-artene er Campylobacter jejuni den som oftest blir isolert fra pasienter
med akutt diaré. C. jejuni har relativt høy smittsomhet idet så få som 1000 bakterier kan
forårsake infeksjon.
Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 22