Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten

utmeisles. Det ble derfor helt fra prosjektets start satt i gang en omfattende
spørreundersøkelse som ble besvart av eksperter i en rekke land.
Spørreundersøkelsen viser at det ikke finnes noen ”optimal desinfeksjonspraksis” i den
forstand at den er internasjonalt anerkjent og akseptert. Riktignok er det visse områder av
desinfeksjonspraksisen som er omtrent den samme i alle land, men på den andre siden er det
også sentrale områder av desinfeksjonsfilosofien og desinfeksjonspraksisen som er svært
forskjellige fra land til land. I det følgende skal vi kort peke på noen forhold.
10.6.1 Lover og regler vedrørende desinfeksjon
Svært mange land arbeider med revisjon av sine lover og regler. Dette er utvilsomt initiert av
de store vannbårne epidemier (for eksempel forårsaket av parasitter) som man har opplevd de
10 siste år. I USA pågår det et meget omfattende arbeid og i Japan vil det i løpet av meget
kort tid bli et helt nytt regelverk når det gjelder desinfeksjon. I Norge har vi også fått et nytt
regelverk. Det synes imidlertid å være et behov for å revidere anbefalingene i veiledningen til
drikkevannsforskriften ettersom det her finnes enkelte anbefalinger som ikke nødvendigvis er
i overensstemmelse med det som oppfattes som god desinfeksjonspraksis i andre land.
10.6.2 Bruk av sluttdesinfeksjon i vannbehandlingen
Vi har i Norge nå en ambisjon om at alt vann levert til forbruker skal være desinfisert. De
fleste i vannbransjen vil si at dette er fremskritt. Likevel er det slik at utviklingen i enkelte
land (Nederland, Tyskland, Sveits) faktisk går i motsatt retning (spesielt hva angår bruk av
klor). I disse landene synes politikken å være å gå så langt det er mulig i retning av så
omfattende forbehandling (inkludert kunstig grunnvannsinfiltrasjon) som mulig. Man legger
inn i vannbehandlingen avansert partikkelseparasjon og avansert oksidasjon (inkludert ozon)
slik at behovet for en sluttdesinfeksjon faller bort.
Vi tror at det i Norge er fornuftig å legge seg på den linje som myndighetene har gjort, men at
det da blir særlig viktig velge riktig desinfeksjonsmetode og å bruke denne riktig, noe som
denne rapporten forhåpentligvis vil bidra til.
10.6.3 Bruk av klor som desinfeksjonsmiddel
Det er ingen tvil om at det er en sterk ”trend” i retning av å redusere bruken av klor som
desinfeksjonsmiddel i mange land. Tendensen til å gå bort fra klor har vært der helt siden man
på begynnelsen av 80-tallet ble klar over de klorerte biproduktenes helseskadelige virkning.
Tendensen har imidlertid blitt kraftig forsterket i løpet av de siste 5-10 år ikke minst som en
følge av klors utilstrekkelighet som hygienisk barriere overfor parasitter.
I Norge har det ikke fra myndighetenes side blitt uttrykt noen klar politikk på dette punktet.
På den ene siden er Norge kanskje det landet som i størst grad har tatt i bruk UV-desinfeksjon
som et alternativ til klor. På den annen side har ikke myndighetene advart mot bruk av klor.
Mange land har i økende grad tatt i bruk klordioksid som desinfeksjonsmiddel ettersom man
ved bruk av dette unngår en rekke av de problemene som er knyttet til bruken av klor. I Norge
benyttes ikke klordioksyd, og det er ikke noe som tyder på at klordioksid vil bli et fortrukket
desinfeksjonsmiddel ved mange anlegg i Norge.
Det ble gjort en ganske omfattende samnordisk innsamling av erfaringer med bruk av klor
som desinfeksjonsmiddel i for noen år siden (TemaNord, 2000). Rapporten herfra viser at det
Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 219