Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten

Flere europeiske vannverk (f.eks i Danmark, Frankrike, Island, Tyskland, Storbritannia,
Sveits, Østerrike) har tatt i bruk HACCP. Sveits er muligens det eneste europeiske land med
lovverk som pålegger vannverkene å bruke ”Critical Control Points” prinsippet i sin
drikkevannsproduksjon. Ingen av elementene i HACCP prosedyren er ukjente for norsk
vannforsyning, de benyttes i større eller mindre grad allerede. For norske vannverk vil det
kunne være fordelaktig å innføre en HACCP-prosedyre fordi en da benytter samme
begrepsapparat som et etter hvert antakelig økende antall vannverk internasjonalt benytter, og
kan dra nytte av felles forståelsesgrunnlag og erfaringsmateriale.
10.4.4 WS P
WHO (2004)- retningslinjene legger økt vekt på risikostyring for å nå helsebaserte mål i
vannforsyningen og lanserer begrepet Water Safety Plan (WSP) som et metodisk redskap for
å sikre at vannforsyningen inklusive vannbehandlingen fungerer godt. Hensikten med
innføring av WSP er å opptre proaktivt, og i mindre grad måtte reagere i ettertid basert på
overvåking av rentvannkvalitet. HACCP prosedyren kan være en del av en WSP.
10.5 Norsk desinfeksjonspraksis i dag
På grunnlag av gjennomgang av data i Vannverksregisteret for 2005 kan man oppsummere
som følger:
• Et forbausende stort antall vannverk (530 eller 31 % av alle) har ikke desinfeksjon i
det hele tatt, noe som er i strid med bestemmelsene i Drikkevannsforskriften. Spesielt
er det forbausende at hele 217 overflatevannverk (hvorav 23 vannverk > 1.000 pe)
ikke har noen form for desinfeksjon.
• Klorering og UV bestråling dominerer som desinfeksjonsmetoder i Norge. Det er flere
UV-anlegg enn kloranlegg, men de største anleggene er basert på klor. Det er bare 11
UV anlegg > 10.000 pe i Norge mens det er 61 kloranlegg, hvorav 4 også har UV.
• Det er få ozonanlegg (4 registrerte) – alle i anlegg for ozonering/biofiltrering hvor
ozon både er brukt som desinfeksjonsmiddel og oksydasjonsmiddel (bl.a. for å fjerne
farge).
• Blant de vannverk som har en eller annen form for desinfeksjon, er det langt flere
anlegg som kun har desinfeksjon (evt to desinfeksjonssteg med ulike metoder) enn
anlegg som kombinerer en form hygienebarriere gjennom partikkelfjerning med en
desinfeksjonsmetode (evt to stegs desinfeksjon).
• Det er et betydelig antall membrananlegg (26 % av alle membrananlegg) som ikke har
noe eget desinfeksjonssteg.
• Det er et ikke ubetydelig antall vannverk som har levert vann som har avvik i kravet
om null E.coli.
• Det er ikke uvanlig med svikt i desinfeksjonsanleggene, og det virker som om
beredskapen mot svikt er dårligere enn man skulle ønske.
• Problemer knyttet til strømforsyningen (svikt eller spenningsvariasjoner) representerer
et problem for desinfeksjonsanleggene ved flere vannverk.
• Det kan virke som driftspersonalet på flere vannverk har dårlig kontroll på hva som
faktisk doseres av klor eller UV-stråling.
10.6 Desinfeksjonspraksis i andre land sammenlignet med den i Norge
Et sentralt element i dette prosjektet har vært å sammenligne norsk desinfeksjonspraksis med
den i andre land for å se om norsk praksis skiller seg vesentlig ut og om det er erfaringer fra
andre land som kan være verdt å ta med når en optimal norsk desinfeksjonspraksis skal
Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 218