Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten

More documents

Recommendations

Info

Oppsummert kan følgende hevdes: Klor-forbindelser • Klor er et svært effektivt desinfeksjonsmiddel overfor bakterier og rapporterte Ctverdier ligger vanligvis under 2 mg . min/l for 3 log inaktivering ved 1 o C. • Noen enteriske virus er mer resistente overfor fri klor enn bakterier og krever høye Ctverdier for inaktivering (for eksempel er det rapport om Ct = 30 mg . min/l for Poliovirus for 4 log inaktivering). • Klor er svært lite effektivt overfor parasitter og krever så høy Ct-verdier for inaktivering at bruk av klor for inaktivering av parasitter er praktisk/økonomisk uinteressant. • Kloramin er lite effektiv både overfor bakterier, virus og parasitter, mens klordioksyd er om lag like effektiv som klor overfor bakterier og virus, men noe mer effektiv overfor parasitter. Ozon • Ozon er svært effektivt overfor bakterier (Ct < 1 mg . min/l for 3 log inaktivering ved 1 o C). • Ozon er mer effektiv enn klor overfor virus (Ct < 2 mg . min/l for 3 log inaktivering ved 1 o C). • Ozon er ganske effektiv overfor Giardia (Ct < 3 mg . min/l for 2 log inaktivering ved 1 o C), men er mindre effektiv overfor Cryptosporidium ( Ct > 25 ved 2 log inaktivering ved 1 o C). UV-bestråling • UV-bestråling er svært effektivt overfor bakterier (< 15 mJ/cm 2 for 3 log inaktivering ved 1 o C). • UV-bestråling er effektivt overfor de fleste virus (< 30 mJ/cm 2 for 3 log inaktivering ved 1 o C) men det finnes virus, Adenovirus type 40 og 41, som er svært resistent overfor UV (> 100 mJ/cm 2 for 3 log inaktivering ved 1 o C). • UV-bestråling er svært effektivt overfor parasitter (< 10 mJ/cm 2 for 2 log inaktivering ved 1 o C). 10.3.4 Andre behandlingsmetoder som gir barrierevirkning Denne rapporten handler primært om sluttdesinfeksjonen, men det er klart at forbehandling kan representere hygieniske barrierer. En strategi er å benytte kjemisk oksydasjon (i form av ozonering eller avanserte oksidasjonsprosesser (AOP) i tidlige prosess-steg. En annen strategi er å fjerne patogener som partikler med koagulering/filtrering eller membran(nano)filtrering. Blant partikkelfjerningsmetodene må membranfiltrering (nanofiltrering) regnes som svært effektiv både overfor bakterier, virus og parasitter. Metoder basert på granulære filtre (sand, aktiv kull etc) er kun effektive når de kombineres med koagulering og selv da vil optimal drift av anlegget være avgjørende for å få en tilfredsstillende separasjonseffekt overfor patogene mikroorganismer. 10.4 Risiko og sårbarhet Begrepene risiko og sårbarhet kan knyttes til 1) mulige interne svakheter ved vannforsyningen, som for eksempel kildevalg, svikt ved desinfeksjonsanlegg og installasjoner Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 216
på ledningsnettet, ledningsbrudd, mm og 2) eksterne trusler, for eksempel av typen terrorangrep og ekstreme naturhendelser. Rapporten gir en innføring i bakgrunn og status for bruk av aktuelle redskap for risikoanalyse og risikostyring i vannforsyningen i forbindelse med interne svakheter, og relatert til vannkvalitet. 10.4.1 Helsebaserte mål for vannforsyningen Kriteriet for å vurdere vannforsyningen i relasjon til helse og hygiene aspektet er ”risiko for infeksjon”. To spørsmål som kan stilles er 1) Hvilken risiko for infeksjon kan aksepteres og 2) Hvordan bestemmes risikoen for infeksjon som er knyttet til hele eller deler av et gitt vannforsyningssystem? I WHO (2004) retningslinjene for drikkevann blir risiko beskrevet som antall personer som blir smittet i en befolkningsgruppe av en gitt størrelse, f.eks 1 person per 10 000 årlig, eller 1 person per 100 000 årlig. Dette prinsippet for å angi risiko er kjent fra f.eks USA og Nederland, hvor det er foreslått at det høyeste risikonivå for gastrointestinal sykdom forårsaket av patogener i drikkevann skal være en infeksjon per 10 000 personer per år. Vurderingen av risiko for vannbåren infeksjon er i Drikkevannsforskriften basert på om vannet innholder fekale indikatororganismer eller ikke. Problemet forbundet med analyser av mikroorganismer, enten det gjelder analyse av indikatororganismer eller patogene mikroorganismer, er at overvåkingen av vannkvalitet (stort sett) er reaktiv, dvs. at uønskede hendelser eller sammenbrudd i vannforsyningssystemet kan skje mange timer og noen ganger dager, før det blir oppdaget via analyseresultater. Dette har sammenheng med 1) at dagens analysemetoder er tidkrevende (minst en dag) og 2) at overvåkingsstrategien tradisjonelt har vært basert på å overvåke innholdet av indikatororganismer i rent vann ut fra renseanlegg eller på ledningsnettet. Utviklingen går nå mot en mer metodisk sikring av hele vannforsyningssystemet og hvor risikoanalyse er et grunnlag for denne sikringen (WHO 2004). 10.4.2 QMRA For å bestemme risikoen for smitte som er knyttet til vannforsyningssystemet inklusive desinfeksjonstrinnet, kan en benytte epidemiologiske undersøkelser eller en såkalt kvantitativ mikrobiell risiko analyse (Quantitative Microbial Risk Analysis - QMRA). QMRA er blitt lansert (WHO 2004) som et potensielt redskap for å ta beslutninger angående tiltak i vannforsyningssystemet, relatert til å oppnå kvantitative, helsebaserte mål. I QMRA utføres det en systematisk kombinasjon av 1) tilgjengelig informasjon om hva konsumentene eksponeres for av patogene mikroorganismer, og 2) dose-respons data, for å gi estimater av hvilken sykdomsforekomst dette vil resultere i en befolkning som mottar vann fra et aktuelt vannforsyningssystem. Resultatene kan benyttes for å ta beslutninger om konkrete forbedringer som må gjøres i vannbehandlingen for å oppnå målet. 10.4.3 HACCP En Hazard Analysis Critical control Point (HACCP) prosedyre kan være et redskap for å styre og kontrollere sikkerheten ved vannverket. Sentralt i denne prosedyren er såkalte kritiske kontroll-punkt (CCP). Etter at det er gjort en risikovurdering av vannforsyningssystemet inklusive desinfeksjonsprosessen, bestemmes det hvilke kritiske kontroll- punkt (CCP) en skal ha for å kunne styre systemet slik at en unngår/minimaliserer uønskede hendelser. I rapporten gjennomgåes de sentrale elementene i HACCP og QMRA. Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 217
Page 1 and 2:
Innholdsfortegnelse Innholdsfortegn
Page 3 and 4:
3.4.2.3 UV-transmisjon ............
Page 5 and 6:
6.2.1 Sammenligning av norsk desinf
Page 7 and 8:
10.3.3 Desinfeksjonsmetodenes effek
Page 9 and 10:
Muggsopp har de senere år fått st
Page 11 and 12:
Risiko og sårbarhet Begrepene risi
Page 13 and 14:
Dimensjonering og drift av desinfek
Page 15 and 16:
1 Introduksjon 1.1 Om bakgrunnen fo
Page 17 and 18:
1.2 Noen utfordringer som Drikkevan
Page 19 and 20:
praksis være en metode som baserer
Page 21 and 22:
2 Patogener som man skal ha barrier
Page 23 and 24:
Campylobacter finnes i forskjellige
Page 25 and 26:
Figur 2.1 Smitteoverføringsveier f
Page 27 and 28:
2.3.3 Typer av indikatorer som beny
Page 29 and 30:
Indikatorverdi. Kimtall bør ikke b
Page 31 and 32:
fjerning og inaktivering av patogen
Page 33 and 34:
og 4 % av utbrudden var forårsaket
Page 35 and 36:
men prøvegrunnlaget var for spinke
Page 37 and 38:
2.5 Eksempler fra utlandske vannfor
Page 39 and 40:
Basert på den informasjonen en har
Page 41 and 42:
desinfeksjonsmidler. Eksempelvis er
Page 43 and 44:
Figur 3.1 Eksempel på sammenheng m
Page 45 and 46:
kan analyseres. Figur 3.3 viser hvo
Page 47 and 48:
3.1.3 Noen desinfeksjonsbegreper I
Page 49 and 50:
Figur 3.4 Fordelingen mellom HOC1 o
Page 51 and 52:
Figur 3.6 Brekkpunktklorering Forde
Page 53 and 54:
3.2.4 Effektiviteten av klorforbind
Page 55 and 56:
Le Chevalier (1996) fant at oocyste
Page 57 and 58:
THM-dannelsen øker også med øken
Page 59 and 60:
Ved pH ≤ 7 dominerer den direkte
Page 61 and 62:
vanlig å forestille seg at det ozo
Page 63 and 64:
Figur 3.14 Injektorinnblanding av o
Page 65 and 66:
3.3.3.5 ”Spay”kammere Når ”s
Page 67 and 68:
Virus er generelt mer resistent mot
Page 69 and 70:
I motsetning til kloreringsbiproduk
Page 71 and 72:
vannet. Refleksjon er en retningsfo
Page 73 and 74:
sammenligner man resultatene av dis
Page 75 and 76:
Figur 3.26 Eksempel på oppbygging
Page 77 and 78:
Lavtrykks-UV skader DNA og reprodus
Page 79 and 80:
plasserte at de kan reagere både p
Page 81 and 82:
Hijnen and Medema (2005) har nylig
Page 83 and 84:
I henhold til disse studiene, vil 2
Page 85 and 86:
Folkehelseinstituttet regner i dag
Page 87 and 88:
mineralisering av den organiske for
Page 89 and 90:
3.6.3 Ozon/klor eller ozon/kloramin
Page 91 and 92:
3.7.1 Hurtigfiltrering uten koagule
Page 93 and 94:
oocyster ble registrert i 7 av 32 p
Page 95 and 96:
MF UF NF RO Suspendert stoff Makrom
Page 97 and 98:
Membranens integritet som hygienisk
Page 99 and 100:
Tabell 3.16 Generisk log-kreditt fo
Page 101 and 102:
mot en mer metodisk sikring av hele
Page 103 and 104:
i de verdiene som er oppgitt i Tabe
Page 105 and 106:
Sannsynlighet, Definisjon Vekting K
Page 107 and 108:
• Risikofaktor - identifikasjon;
Page 109 and 110:
Figur 4.2 Årlig risiko for infeksj
Page 111 and 112:
I matvareindustrien har det lenge v
Page 113 and 114:
Figur 4.4 Sammenhengen mellom HACCP
Page 115 and 116:
4.7.5.2 Klorering NN Vannverk Risik
Page 117 and 118:
De tre punktene er ikke nye. De har
Page 119 and 120:
Et resultat av denne undersøkelsen
Page 121 and 122:
Tabell 4.6 Påkrevet minimum årlig
Page 123 and 124:
vannverk > 10.000 (totalt 75 vannve
Page 125 and 126:
5.1.3 Erfaringer med kloreringsanle
Page 127 and 128:
sammen inaktiveringseffektene av de
Page 129 and 130:
presenteres tabeller som angir svar
Page 131 and 132:
En annen forskjell er den domineren
Page 133 and 134:
Tabell 6.8 Om lover og forskrifter
Page 135 and 136:
Tabell 6.11 Om indikatororganismer
Page 137 and 138:
Tabell 6.13 Generelt om desinfeksjo
Page 139 and 140:
Svarene på disse spørsmålene ga
Page 141 and 142:
Tabell 6.21 Om tilsettingspunkt og
Page 143 and 144:
Tabell 6.23 Om desinfeksjonsrest -
Page 145 and 146:
Tabell 6.25 Generelt inntrykk om di
Page 147 and 148:
7 Amerikanske regler for dimensjone
Page 149 and 150:
Det stilles krav om at valgte trace
Page 151 and 152:
Tabell 7.1 ”Baffling” karakteri
Page 153 and 154:
3.0 log inaktiveringskreditt overfo
Page 155 and 156:
kan bestemmes ved tracer studie ell
Page 157 and 158:
Tabell 7.8 CT krav for inaktivering
Page 159 and 160:
7.5.1.1 Bestemmelse av C Bestemmels
Page 161 and 162:
ligning over re-arrangeres slik at
Page 163 and 164:
Ved valg av beregningsmetode får d
Page 165 and 166: 7.5.2.3 Inaktivering etter Extended
Page 167 and 168: For å bestemme ozon decay koeffisi
Page 169 and 170: 7.6 UV-anlegg 7.6.1 Generelt Bruk a
Page 171 and 172: denne måten RED lik den UV-dosen i
Page 173 and 174: Det stilles også en rekke andre dr
Page 175 and 176: eskyttet grunnvannskilde er for eks
Page 177 and 178: egistrerer den ene. Det kan imidler
Page 179 and 180: Prosedyren er tenkt lagt opp på sa
Page 181 and 182: Tabell 8.4 Forslag til log-kreditt
Page 183 and 184: 8.6 Bestemmelse av nødvendig log-r
Page 185 and 186: 9 Beregnings- og testmetoder (”ve
Page 187 and 188: • konsentrasjonen forandrer seg g
Page 189 and 190: Når det gjelder dimensjonerende t
Page 191 and 192: 9.3.5 Beregningsprosedyre og bruk a
Page 193 and 194: 1) Velg nedbrytningskonstant, k, ba
Page 195 and 196: C dose C in itiell C utk = C ir C u
Page 197 and 198: 9.4.2 Reaktortyper En rekke forskje
Page 199 and 200: I tillegg kan kontakttanken og reak
Page 201 and 202: 9.4.5 Nødvendig ozondose På samme
Page 203 and 204: ⇒ Dette gjøres enten ved hjelp a
Page 205 and 206: 16) Bestemme effektiv konsentrasjon
Page 207 and 208: • Stråletid, t, som angis i seku
Page 209 and 210: 3. I en fullskalatest med det aktue
Page 211 and 212: På bakgrunn av de vurderinger som
Page 213 and 214: 10.2.3 Protozoer Cryptosporidium er
Page 215: en bestemt konsentrasjon av desinfe
Page 219 and 220: utmeisles. Det ble derfor helt fra
Page 221 and 222: Det kan sannsynligvis hevdes at Nor
Page 223 and 224: Man bestemmer vannverkets kvalitets
Page 225 and 226: Tabell 10.2 Forslag til dimensjoner
Page 227 and 228: desinfeksjonssteget i løpet av de
Page 229 and 230: Referanser Andersson Y, deJong B, S
Page 231 and 232: cuprammonium regenerated cellulose
Page 233 and 234: OECD (2003) Assessing Microbial saf
Page 235: USEPA (June 2003a) Ultraviolet Disi
show all

Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?