Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten

en bestemt konsentrasjon av desinfeksjonsmiddel og en bestemt kontakttid mellom den
aktuelle mikroorganisme og den aktuelle konsentrasjon av desinfeksjonsmiddel. Utfordringen
når det gjelder å dra nytte av Ct-verdien, ligger i å bestemme den riktige C og den riktige t.
Dette diskuteres grundig i rapporten
10.3.2 Desinfeksjonsmetoder
Klorering er fortsatt den vanligste metode når vi betrakter antall mennesker forsynt eller m 3
vann behandlet. I mange land arbeider man imidlertid med strategier for å erstatte klor som
desinfeksjonsmiddel. Dette skyldes:
• Dannelse av helseskadelige biprodukter når klor reagerer med naturlig organisk stoff
• Klors dårlige inaktiveringseffektivitet overfor parasitter
Ettersom Drikkevannsforskriften setter krav til inaktivering av parasitter, må det legges opp
til en desinfeksjonsstrategi der klor blir erstattet med andre metoder eller blir brukt i tillegg til
andre metoder som sikrer barrierevirkningen mot parasitter.
UV-bestråling øker sterkt i omfang på tross av at denne metoden er klart dyrere enn
alternativene. Den økningen som har skjedd i bruken av UV i Norge, synes ikke å ha sin basis
i en bestemt desinfeksjonsstrategi. Det kan være grunn til å peke på at man ikke i alle land er
like entydig positive til bruk av UV. Dette har primært sin årsak i usikkerhet knyttet til
effektiviteten overfor virus. Vi oppfatter det likevel slik at UV-bestråling får stadig større
oppslutning internasjonalt og at det neppe vil være feil å legge opp en desinfeksjonsstrategi
som inkluderer UV-bestråling, først og fremst for å ”demme opp” for parasitter.
Ozonering er lite brukt i Norge. Hovedsakelig brukes metoden som forbehandling i anlegg for
ozonering/-biofiltrering. Dette står i motsetning til situasjonen i mange andre land hvor
bruken av ozonering er langt mer omfattende, riktignok også der primært som
oksidasjonsmetode som imidlertid gir en god barrierevirkning samtidig. Det er grunn til i
større grad å utrede bruken av ozon i norske vannverk, ikke minst fordi metoden vil kunne gi
en god barrierevirkning overfor de fleste patogene mikroorganismer (inkludert parasitten
Giardia). Som i andre land bør ozonering imidlertid benyttes sammen med andre metoder
som gir barriereeffekt. Kombinert med UV-bestråling vil metoden (riktig dimensjonert) gi en
svært høy barriereeffekt mht alle de aktuelle patogene mikroorganismer.
Klordioksid er ikke brukt i Norge. Årsaken skal være at ingen har søkt om å få bruke
klordioksid og at det dermed heller aldri har blitt godkjent som desinfeksjonsmiddel i Norge.
Klordioksid har imidlertid en rekke fordeler i forhold til klor og bør derfor ikke være
ekskludert fra å bli benyttet.
Kloramin er lite brukt i Norge. Desinfeksjonsvirkningen er så lav at vi betrakter
kloraminering primært som en metode for hindre vekst på nettet og ikke en metode for å møte
en patogen forurensing på nettet. Dette vet vi imidlertid svært lite om og der vekst på nettet
oppleves som et problem, er det grunn til å utrede bruk av kloraminering.
10.3.3 Desinfeksjonsmetodenes effektivitet
Som nevnt over er desinfeksjonseffektiviteten avhengig av Ct-verdien (evt It-verdien for UV).
I rapporten har vi gått gjennom ulike effektiviteter mhp inaktivering som er rapportert i
litteraturen.
Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 215