Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten

10.2.3 Protozoer
Cryptosporidium er en parasitt og har siden den ble påvist som et humanpatogen i 1976 vært
registrert som årsak til en rekke alvorlige sykdomsutbrudd, også i den vestlige verden.
Cryptosporidium er en parasitt med en kompleks livssyklus, og i denne inngår dannelsen av
tykkveggede oocyster med en diameter på 4-6 µm som skilles ut i feces. Slekten
Cryptosporidium omfatter 8 arter og av dem er det C. parvum som har forårsaket de fleste
infeksjoner hos mennesker.
Oocystene er svært motstandsdyktige overfor klorering, mindre overfor ozon og er lite
motstandsdyktige overfor UV. Generelt vil E. coli derfor ikke være en pålitelig indikator på
nærvær av Cryptosoridium drikkevann etter desinfeksjon.
I de siste 20 år er det rapportert flere vannbårne utbrudd forårsaket av parasitten Giardia i
vest-Europa. I en periode var Giardia den hyppigste årsak til utbrudd i USA. Giardia cystene
(diameter 6-14µm) er lite resistente overfor UV bestråling. De er mer resistente enn fekale
bakterier overfor klor og ozon, men ikke så resistent som Cryptosporidium. E. coli vil derfor
ikke være en pålitelig indikator på nærvær av Giardia i drikkevann etter desinfeksjon.
På grunn av sin høye resistens mot desinfeksjon blir sporer av C. perfringens benyttet som
indikator for parasitter (Giardia og Cryptosporidium) i flere land.
10.2.4 S opp
Muggsopp har de senere år fått stadig økt oppmerksomhet som årsak til allergier og
infeksjoner hos mennesker. Muggsopp-sporer kan være resistente overfor ulike
desinfeksjonsmetoder (klor, UV), men fjernes godt som partikler (koagulering/filtrering,
membranfiltrereing).
10.2.5 Forekomst av patogener i norsk drikkevann
Det forekommer årlige sykdomsutbrudd i Norge pga vannbåren smitteoverføring. I løpet av
perioden 1988-2002 ble det registrert i alt 72 utbrudd vannbårne sykdomsutbrudd i Norge.
Campylobacter var årsak ved 26 % av utbruddene, norovirus ved 18 % mens smittestoffet var
ukjent for 46 % av utbruddene.
Cryptosporidium er ikke identifisert som sykdomsårsak i Norge, mens Giardia for første gang
ble registrert som årsak i 2004. Undersøkelser de senere år viser at begge protozoene er langt
vanligere i den norske befolkningen en tidligere har vært klar over og at avløpsvann er en
viktig potensiell smittekilde for norske drikkevannskilder (Gjerde 2005).
Basert på den informasjonen en har innhentet i dette prosjektet, er det gjort et grovt anslag
over mulig konsentrasjonsnivå av de viktigste patogene mikroorganismer i norske
vannforekomster (overflatevann).
Patogene virus: Norovirus: 0-2000 per L
Patogene bakterier: Campylobacter: 0-50 per 100 mL
Patogene protozoer: Giardia:
0-4 per 10 L
Cryptosporidium: 0-4 per 10 L
Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 213