Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten
Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten
Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
10 Oppsummering og anbefalinger<br />
I dette kapittelet vil vi summere opp erfaringene fra arbeidet med dette prosjektet samt<br />
fremme noen anbefalinger mht mulig fremtidig utvikling av desinfeksjonspraksis her i landet.<br />
10.1 Behovet for en revisjon av desinfeksjonspraksis<br />
De to viktigste årsakene til at det er behov for en revisjon av den desinfeksjonspraksis man<br />
har hatt i Norge de siste ti-år er:<br />
• Implementeringen av Drikkevannsforskriften (01.01.2002) og spesielt kravet her om<br />
”to hygieniske barrierer”<br />
• Erkjennelsen av at man også i norske vannkilder må regne med at man det<br />
forekommer klorresistene patogene mikroorganismer (parasitter)<br />
Drikkevannsforskriften m/veiledning, som bygger på EU-direktivet om drikkevann, stiller<br />
vannverkseiere overfor en rekke utfordringer mht å sikre at vannverket tilfredsstiller de<br />
forordninger som er nedfelt i forskriften og som tidligere ikke (i alle fall i samme grad) har<br />
vært en naturlig del av norsk desinfeksjonspraksis.<br />
Denne situasjonen har avstedkommet et kunnskapsbehov hos vannverkseiere og andre som<br />
arbeider med desinfeksjonsspørsmål, noe som er bakgrunnen for det arbeidet som denne<br />
rapporten er et resultat av.<br />
10.2 Patogene mikroorganismer og indikatororganismer<br />
En av utfordringene vi står overfor når vi skal sikre en god desinfeksjonspraksis, er å<br />
karakterisere vannets hygieniske kvalitet på en mest mulig korrekt og relevant måte.<br />
Vi vil gjerne kunne overvåke drikkevannets kvalitet vha enkle, raske, spesifikke og rimelige<br />
metoder som kan påvise utvalgte patogene mikroorganismer, men slike metoder er foreløpig<br />
ikke i bruk. Som et alternativ til direkte påvisning av patogene mikroorganismer er man<br />
henvist til å benytte indikatororganismer, stort sett indikatorbakterier.<br />
10.2.1 Bakterier<br />
I Norge og i de fleste andre land er Campylobacter den bakterie som er den viktigste årsaken<br />
til vannbårne utbrudd. Campylobacter er ikke spesielt resistente overfor desinfeksjon og E.<br />
coli anses derfor for å være en god indikator på om Campylobacter er tilstede i behandlet<br />
vann. Salmonella-bakterier anses for å ha omtrent samme resistens overfor desinfeksjon som<br />
E. coli. Generelt sett kan vi si at E.coli er en god indikator for nærvær av bakterier etter<br />
desinfeksjon.<br />
10.2.2 Virus<br />
Norovirus er den hyppigste årsak til vannbårne sykdomsutbrudd forårsaket av virus både i<br />
Norge og i mange andre land. Norovirus skilles ut med feces fra syke individer og vil derfor<br />
kunne være tilstede i vannkilder som er forurenset av kommunalt avløpsvann. Fordi virus<br />
generelt har noe høyere motstand mot desinfeksjon enn E. coli, så er ikke E. coli en pålitelig<br />
indikator mht nærvær av norovirus etter desinfeksjon.<br />
Adenovirus (f. eks. type 40 og 41), er påvist i vannkilder og i behandlet vann. Dette viruset<br />
kan få stor betydning for desinfeksjonspraksis fordi det har høy resistens mot desinfeksjon, i<br />
særdeleshet mot UV-bestråling.<br />
Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 212