Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten

På bakgrunn av de vurderinger som er gjort i denne rapporten, vil vi foreslå følgende Ctverdier
for norske anlegg.
Tabell 9.5
Forslag til dimensjonerende Ct-verdier for norske anlegg
Bakterier
Virus
Giardia
Crypto
3 log
3 log
2 log
2 lo g
4ºC
0,5ºC
4ºC
0,5ºC
4ºC
0,5ºC
4ºC
0,5ºC
Klor
pH < 7
1, 0
1,5
4,0
6,0
75
100
i.a
i.a
pH 7-8
1, 5
2,0
6,0
8,0
100
150
i.a
i.a
pH > 8
2, 0
3,0
8,0
12, 0
175
250
i.a
i.a
Kloramin
100
200
1500
2000
1750
2500
i.a
i.a
Klordioksid
1, 0
1,5
20
25
25
40
1000
1250
Ozon
0, 5
0,75
1,0
1,5
1,5
2,0
30
45
i.a. - ikke angitt
Vi ser at det er tatt hensyn til dimensjonerende temperatur for de aktuelle vannkilder. Det er
også tatt hensyn til pH for klor. De foreslåtte verdiene tar i hovedsak utgangspunkt i
amerikanske anbefalinger men de er justerte noe slik at de utgjør et hele.
I realiteten ar Ct verdiene for Giardia-inaktivering med klor såpass høye at de ikke er særlig
aktuelle. Verdiene for kloramin er også så høye for alle patogener at kloramin egentlig er
uinteressant i primærdesinfeksjonssammenheng.
Ettersom det er direkte sammenheng mellom Ct og log inaktiveringsgrad, kan man beregne
hvilken grad av inaktivering man vil ha ved en bestemt beregnet Ct-verdier når nødvendig Ct,
gjennom sammenhengen:
Log IA = n · Ct beregnet /Ct nødvendig
der n er nødvendig log inaktivering.
Likeledes kan man bestemme nødvendig Ct for en viss log IA når man kjenner nødvendig Ct
ved en annen log IA ved formelen.
Ct log n = Ct log n-1 . (n/n-1) = Ct log n+1 . (n/n+1)
Det er derfor bare nødvendig å angi én Ct nødvendig for hver desinfeksjonssituasjon og vi har
oppgitt den for 3 log IA for bakterier og virus og 2 log for parasitter ved de dimensjonerende
temperaturer, hhv 0,5 o C (elver og bekker) og 4 o C (innsjøer).
For UV er det ikke angitt Ct-krav. Grunnen til dette er at vi har anbefalt å benytte
biodosimetrisk test med UV-dose på 40 mWs/cm 2 som dimensjonerende verdi. Myndighetene
bør imidlertid vurdere om denne dimensjonerende UV-dosen er tilstrekkelig for inaktivering
av virus.
Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 211