Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten

påført alle indre og ytre mål på bestrålingskammeret, diameter på innløp og utløp av
kammeret, og avstanden mellom disse sentrene.
4) En beskrivelse av hvordan beregning av UV-intensitet og dimensjonerende kapasitet av
anlegget er foretatt, samt beregninger som viser UV-intensiteten i ulike deler av
bestrålingskammeret. En tabell over den dimensjonerende kapasiteten på anlegget ved
ulike vannkvaliteter (UV-transmisjonsverdier i 5 cm kuvette). Maksimal hydraulisk
kapasitet oppgitt av produsent for det enkelte anlegg må også oppgis.
5) Tegning og beskrivelse av styre- og kontrollinnretningen.
6) Instruks for drift og vedlikehold av anlegget.
7) Dokumentasjon vedr. praktiske forsøk som er utført med anlegget (for eksempel
inaktiveringstester med ulike mikroorganismer, biodosimetertest).
Biodosimetrisk test skal utføres i henhold til østerriksk ÖNORM M 5873-1 eller 5873-2, den
tyske DVGW Teknisk standard W294, eller tilsvarende biodosimetriske tester (for eksempel i
henhold til EPA Ultraviolet Disinfection Guidance Manual). Den skal utføres av
velrenommerte laboratorier med erfaring fra å utføre slike tester. Det må benyttes et
biodosimeter (testorganisme, for eksempel Bacillus subtilis eller MS2) som har en resistens
mot UV-bestråling som gjør det mulig å produsere kapasitetstabeller som kan relateres til en
UV-dose på 40 mWs/cm 2 (400 J/m 2 ). Prinsippskisse som beskriver gjennomføringen av
biodosimetrisk test er vist i Figur 9.5.
Figur 9.5
Prinsippskisse for gjennomføring av biodosimetrisk test.
Prinsippet for den biodosimetriske testen kan kort beskrives som følger (avhengig av metode
som benyttes):
1. Det benyttes en kultur av sporer til bakterien Bacillus subtilis (Bs) i testen. MS2
bakteriofag kan benyttes i henhold til EPA.
2. I en laboratorietest blir den aktuelle kulturen av Bs (eventuelt MS2) som skal benyttes i
fullskalatesten, testet overfor en UV-dose på 40 mWs/cm 2 . Grad av inaktivering av Bs
(evt. MS2) ved laboratorietesten blir registrert. Hvis testen utføres i henhold til EPA,
gjøres registreringene over et stort doseintervall.
Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 208