Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten

• Stråletid, t, som angis i sekund.
⇒ Ekvivalent med effektiv kontakttid for andre desinfeksjonsmetoder.
⇒ Er avhengig av hydrauliske forhold, men ideell turbulent stempelstrømning er
den lik strålekammervolum dividert på vannføring (V/Q).
• UV-dose, D, som normalt angis med benevning mWs/cm 2 (eller mJ/cm 2 ) i Norge.
⇒ Ekvivalent med Ct-verdi for andre desinfeksjonsmetoder.
⇒ D = I · t
⇒ 1 mWs/cm 2 = 1 mJ/cm 2 = 10 J/m 2
9.5.1 Dimensjonering og drift av UV-anlegg
I Veilederen for Drikkevannsforskriften av 1. januar 2002 er det satt følgende dosekrav når
UV skal benyttes som hygienisk barriere:
• Dose større enn 30 mWs/cm 2 gir barriere overfor bakterier, virus og parasitter der
doseverdien refererer seg til en beregnet verdi.
• Dose større enn 40 mWs/cm 2 hvis man også skal ha barriere mot bakteriesporer.
Doseverdien refererer seg til målt verdi basert på biodosimetertest.
Når UV-bestråling benyttes til desinfeksjon ved vannverk, er det et klart behov for et
system/retningslinjer for å sikre at anleggene er i stand til å gi en tilfredsstillende
desinfeksjonseffekt under alle forhold. Anleggene må også utstyres med nødvendig
overvåkingsutstyr for sikker drift. Per i dag er det kun Østerrike, Tyskland, Sveits, Norge og
delvis Nederland og USA som har retningslinjer eller normer som angir spesifikke
funksjonskrav for UV-aggregater. Alle UV-aggregater som skal benyttes ved norske vannverk
har vært igjennom en typegodkjenning ved Folkehelseinstituttet (tidligere Statens institutt for
folkehelse). Denne ordningen, som ble etablert allerede tidlig på 1970-tallet, har til hensikt å
sikre at de UV-aggregater som installeres ved norske vannverk oppfyller visse minimumskrav
med hensyn til desinfeksjonseffekt og kontroll-/overvåkingsutstyr. Ved typegodkjenning
foretas kapasitetsberegning av UV-aggregater for å sikre at vannet blir utsatt for en
tilstrekkelig høy UV-dose ved passering gjennom aggregatets bestrålingskammer.
Krav til UV-dose i forbindelse med typegodkjenning av UV-aggregater fra Nasjonalt
folkehelseinstitutt er enten basert på minimum 30 mWs/cm 2 , beregnet ut fra en volumveid
gjennomsnittsintensitet i kammeret, eller minimum 40 mWs/cm 2 , basert på en biodosimetertest.
Dette er nærmere beskrevet i avsnitt 3.4.4 (Godkjenning av UV-aggregater).
I henhold til Folkehelseinstituttet må søknad om typegodkjenning alltid også inneholde
detaljerte opplysninger om den aktuelle aggregattypen (modell), for eksempel:
1) Beskrivelse av UV-lampe, type og fabrikat. Opplysning om utstrålt UV-C effekt, i W evt.
mW ved 254nm (for lavtrykkslamper) (for mellomtrykkslamper: utstrålt effekt i
bølgelengdeområdet 240-290 nm), for ny lampe og etter endt lampelevetid.
Lampedimensjoner: Total lampelengde (u/holdere) (dvs. lengden av lampeglasset) og
effektiv lampelengde, dvs. lengden på UV-lampen som er innenfor senter innløp og senter
utløp av bestrålingskammeret, samt diameter på UV-rør og kvartsglass. Levetidskurve for
lampene (intensitetsreduksjon i relasjon til brenntid, i timer, for den benyttede lampetype),
samt angivelse av anbefalt tid, i timer, for lampebytte, intensitetsreduksjon (i %) ved
lysets passasje gjennom kvartsrøret, samt beskrivelse av UV-sensor (type, spesifisitet
m.m). Diagram som viser UV-sensors følsomhet ved ulike bølgelengder.
2) Spesifikasjon av de materialer som kommer i kontakt med vann.
3) Tegning som viser UV-lampen(e)s nøyaktige plassering i bestrålingskammeret, plassering
av UV-sensor, samt angivelse av innløp og utløp for kammeret. Tegningene skal være
Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 207