Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten

⇒ Dette gjøres enten ved hjelp av tracerundersøkelser og bestemmelse av t 10
for hvert segment, eller ved benytte hydraulisk faktor som beskrevet i
avsnitt 9.3.2, Tabell 9.1.
• Beregne Ct-verdi for hvert reaksjonstanksegment.
⇒ Ct 3 = (C eff-3 · tr3), Ct 2 = (C eff-2 · tr2) og Ct 1 = (C eff-1 · tr1)
• Bestemme effektiv konsentrasjon i kontakttanksegmentene, C eff-k , basert på
utløpskonsentrasjonen av siste kontakttanksegment, C uk-3 .
• Bestemme effektiv oppholdstid i hvert kontakttanksegment (tk3, tk2 og tk1).
⇒ Dette gjøres enten ved hjelp av tracerundersøkelser og bestemmelse av t 10
for hvert segment, eller ved benytte hydraulisk faktor som beskrevet i
avsnitt 9.4.3, Tabell 9.2.
• Beregne Ct-verdi for kontakttanksegmentene.
⇒ Ct k = C eff-k · (tk3 + tk2 + tk1),
• Summere alle Ct-verdiene til en total Ct-verdi
⇒ Ct = Ct 3 + Ct 2 + Ct 1 + Ct k
• Sammenligne beregnet Ct-verdi med dimensjonerende Ct-verdi i Tabell 9.5.
I anlegg som består av to eller flere reaksjonstanksegment kan man også bestemme
nedbrytningskonstanten, k, fra de målte utløpskonsentrasjonene. Dette er vist nedenfor for et
anlegg bestående av de 3 reaksjonstanksegmentene 1, 2 og 3.
Nedbrytningskonstanten, k, kan da bestemmes ved hjelp av ligningen:
-k · tr3 = ln(C ur-3 /C ur-2 )
eller
-k · tr2 = ln(C ur-2 /C ur-1 )
Man kan ikke uten videre bestemme konstantene k oksid og k overf fra målinger i anlegget. Fra
utløpskonsentrasjonen fra kontakttanken og nedbrytningskonstanten, k, kan man imidlertid
beregne produktet (k oksid · k overf ) uten å kunne separere dem. For et anlegg bestående av for
eksempel 3 kontakttanksegment, 1, 2 og 3, kan dette produktet bestemmes ved hjelp av:
(k oksid · k overf ) = [C uk-3 / e - k · (tk3 + tk2 + tk1) ] / C dose
Selv om bestemmelse av konstantene k og (k oksid · k overf ) i en driftssituasjon ikke har noen
direkte og umiddelbar betydning for dokumentasjon av desinfeksjonsanleggets funksjon, vil
vi likevel anbefale at slik bestemmelse gjøres i forbindelse med dokumentasjonen. Det er flere
grunner til det, bl.a.:
• Beregning av k og (k oksid · k overf ) krever ingen ekstra prøvetaking og analyse da
man allerede har innhentet de nødvendige dataene i forbindelse med
dokumentasjonen.
• Kunnskap om k og (k oksid · k overf ) for ulike driftssituasjoner, vannkvaliteter, osv vil
medføre at forståelsen av prosessene, og dermed driften av anlegget, blir bedre.
• Opparbeidelse av et ”bibliotek” over k og (k oksid · k overf ) for ulike anleggstyper,
prosesser, driftssituasjoner, vannkvaliteter, osv vil være svært nyttig ved både
dimensjonering og drift av anlegg.
Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 203