Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten

9.4.5 Nødvendig ozondose
På samme måte som for klor er ozondosen avhengig av hvor stort ozonforbruket er og hvor
stort ozonoverskuddet må være for å opprettholde tilstrekkelig høy Ct-verdi i desinfeksjonen.
Ozonforbruket er imidlertid vesentlig større og raskere enn tilsvarende klorforbruk fordi ozon
er et kraftigere oksidasjonsmiddel (det går mer med til oksidasjon), og fordi ozon er mindre
stabilt slik at man også vil ha en betydelig grad av egendekomponering. I tillegg doseres ozon
som gass som vil overføres til vannet med en gitt effektivitet. Det betyr at nødvendig
ozondose er avhengig av tre forhold:
1. Gassoverføring, dvs hvor effektiv overføringen fra gass til vann er
2. Ozonforbruk, dvs hvor mye ozon som medgår til oksidasjon og egendekomponering
3. Ozonoverskuddet som må være for at vi skal kunne opprettholde en tilstrekkelig høy
Ct-verdi ved desinfeksjonen
Ved en gitt utløpskonsentrasjon fra siste segment av reaksjonstanken (restozonkonsentrasjon)
kan man på samme måte som angitt i avsnitt 9.4.4, regne seg tilbake til
innløpskonsentrasjonen til første segment av reaksjonstanken som også er
utløpskonsentrasjonen fra siste segment av kontakttanken. Hvis ozonreaksjonstanken kun
består av ett segment, er innløpskonsentrasjonen til reaksjonstanken, C ir , (som er lik
utløpskonsentrasjonen fra kontakttanken, C uk ) gitt ved:
-k· tr
C ir = C uk = C ur / e
Hvis reaksjonstanken derimot består av flere segment, for eksempel segment 1, 2 og 3, er
innløpskonsentrasjonen til første segment gitt på tilsvarende måte ved:
-k· (tr3 + tr2 + tr1)
C ir-1 = C uk = C ur-3 / e
Der symbolene er som angitt tidligere.
I avsnitt 9.4.4 har man foreslått at effektiv konsentrasjon i kontakttanken, C eff-k , er gitt av
utløpskonsentrasjonen fra kontakttanken, C uk . Grunnen til dette er at selv om man har et
ozonforbruk pga oksidasjon, som skulle tilsi at konsentrasjonen var høyere i innløpet enn i
utløpet, så har man også en gassoverføring som vil øke konsentrasjonen fra innløpet mot
utløpet. Nettoeffekten på konsentrasjonsendringene gjennom kontakttanken kan imidlertid
være vanskelig å forutse. For å være konservativ i forbindelse med beregning av Ct-verdi har
man derfor anbefalt å benytte en lik C eff-k for hele kontakttanken. Denne er basert på
utløpskonsentrasjonen, C uk , fra kontakttanken. I forbindelse med beregning av nødvendig
dose, må man imidlertid også ta hensyn til forbruket i kontakttanken. Dette kan gjøres ved å
beregne en tenkt innløpskonsentrasjon til kontakttanken, C ik , på samme måte som for
reaksjonstanken. Det vil ikke være den reelle innløpskonsentrasjonen, men en tenkt
konsentrasjon som man ville hatt hvis all gassoverføring skjedde før kontakttanken, og
hastighetskonstanten for ozonforbruk pga oksidasjon og egendekomponering er som i
reaksjonstanken. Hvis kontakttanken kun består av ett segment, er da tenkt
innløpskonsentrasjon til kontakttanken, C ik , gitt ved:
-k· tk
C ik = C uk / e
Der tk er effektiv oppholdstid i kontakttanken og de øvrige symbolene som angitt tidligere.
Hvis kontakttanken derimot består av flere segment, for eksempel segment 1, 2 og 3, er tenkt
innløpskonsentrasjon til første segment gitt på tilsvarende måte ved:
Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 201