Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten

9.4.2 Reaktortyper
En rekke forskjellige typer av reaktorer for ozonoverføring og ozonforbruk finnes.
Ozonoverføringen skjer imidlertid via bobler og det er måten boblene dannes på som gir ulike
reaktorutforminger. Her kan vi skille mellom:
1. Diffusorinnblanding
2. Injektorinnblanding
3. Turbininnblanding
Vi kan også skille mellom:
1. Medstrøms bobletanker (bobler og vann går samme veg)
2. Motstrøms bobletanker (bobler og vann går motsatt veg)
Dessuten kan vi skille mellom:
1. Pakkede tanker - dvs tanker som er fylt med fyll-legemer som både bidrar til at
ozonoverføringen blir bedre og at graden av stempelstrømning blir bedre.
2. Åpne tanker (ikke pakkede tanker).
I enkelte sammenhenger er det helt klart hva som skal defineres som gassoverføringsfase og
hva som er forbruksfase, som for eksempel vist i Figur 9.2. Andre ganger, for eksempel som i
tilfellet med tanken i Fauske (Figur 9.3), er det noe uklart fordi man ikke helt vet i hvor stor
utstrekning av tanken det faktisk foregår gassoverføring.
Som tidligere angitt, definerer vi i ut gangspunktet reaktorvolum der man har gassoverføring
som kontakttanken, mens reaktorvolum der man har ozonforbruk og ingen gassoverføring
defineres som reaksjonstanken. Hvis det ikke er mulig å skille mellom kontakttank og
reaksjonstank på denne måten, foreslår vi at det brukes følgende forenkling av definisjonene:
1. Kontakttanken utgjøres av den lukkede enhet hvor ozon tilsettes.
2. Reaksjonstanken utgjøres av det volumet vannet passerer mellom utløpet av
kontakttanken og det punkt i prosessen hvor ozonet forutsettes å være oppbrukt.
Kontakttanken kan da være en lukket diffusortank, en lukket, pakket kolonne eller lignende,
og det er da oppholdstiden i hele denne enheten som legges til grunn ved Ct-beregningen. Vi
kommer tilbake til beregningen av oppholdstiden i denne tanken senere.
Reaksjonstanken kan være en separat tank eller det volum som vannet må passere før
inngangen til for eksempel et biofilter.
9.4.3 Bestemmelse av t eff i Ct-beregningen
Også når det gjelder ozonering, foreslår vi at man bruker t 10 for beregningen av t eff . Ved
ozonering er det enda viktigere enn ved klorering å bestemme det reelle strømningsbildet ved
tracerundersøkelser. Dette er mulig i driftssituasjonen men ikke i planleggings-/
dimensjoneringssituasjonen.
I planleggingssituasjonen og dimensjoneringssituasjonen har man ikke kontakttank og
reaksjonstank tilgjengelig. I slike tilfeller må man derfor ty til bruk av hydraulisk faktor
(baffling faktor) som skissert under klorering. I dimensjoneringssituasjonen forslår vi derfor
at t 10 bestemmes for kontakttanken og reaksjonstanken hver for seg, evt eventuelt oppdelt i
segmenter for hhv kontakttank og reaksjonstank.
Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 197