Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten
Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten
Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
praksis være en metode som baserer seg på fjerning av patogene som partikler eller knyttet til<br />
partikler.<br />
I Veiledningen til Drikkevannsforskriften er det angitt verdier for indikatorparametre for<br />
hygieniske barrierer i et vannbehandlingsanlegg, både for desinfeksjonsmetoder og for<br />
metoder som fjerner patogene mikroorganismer i form av partikler. Rent bortsett fra at enkelte<br />
av verdiene som er ført opp kan diskuteres, opplever vi anvisingene som svært ”statiske”<br />
ettersom de ikke angir noe om ”grad” av barrierevirkning. Ulike metoder vil jo nettopp (som<br />
vist ovenfor når det gjelder desinfeksjonsmetodene) være mer eller mindre effektiv overfor<br />
ulike typer av mikroorganismer. Vi tror det vil være hensiktsmessig, spesielt hva angår de<br />
ulike desinfeksjonsmetodene, å komme fram til bedre beskrivelser av hvilken<br />
inaktiveringseffekt som kan forventes.<br />
Et vannbehandlingsanlegg består som oftest av flere delprosesser som alle kan ha en viss<br />
barrierevirkning. Ulike prosessen kan imidlertid ha ulik barrierevirkning overfor ulike<br />
patogene mikroorganismer hhv skadelige stoffer. Man må kunne legge sammen<br />
barrierevirkningene for de enkelte delprosessene for å finne den totale barrierevirkning.<br />
Utfordringen blir imidlertid å anslå hvor god barrierevirkningen er for de enkelte<br />
delprosessene. Dette er ikke trivielt selv om det har pågått forskning over mange år. Etter at<br />
man ble klar over den utfordring som parasitter innebærer, har det imidlertid i enkelte land<br />
(for eksempel i USA) blitt satt i gang et omfattende arbeid for å komme fram til et regelverk<br />
som inneholder omforent dokumentasjon om hva de enkelte metoder kan klare mht<br />
desinfeksjonseffektivitet. Av denne grunn har vi lagt spesiell vekt på å beskrive den<br />
amerikanske opplegg for fastlegging av barrierevirkning.<br />
1.2.4 Hvilke indikatorer skal vi bruke for å overvåke barriereeffekt ved desinfeksjon?<br />
Vi vil gjerne kunne overvåke drikkevannets kvalitet vha enkle, raske, spesifikke og rimelige<br />
metoder som kan påvise utvalgte patogene mikroorganismer, men slike metoder finnes<br />
foreløpig ikke. Som et alternativ til direkte påvisning av patogene, har det derfor i mange tiår<br />
vært vanlig å benytte indikatorbakterier for overvåkingsformål.<br />
Det kan imidlertid være grunn til å stille spørsmålstegn ved om de indikatorbakterier vi<br />
benytter for overvåkning av vannkvalitet i henhold til Drikkevannsforskriften er egnet som<br />
indikatorer for vurdering av barrierevirkning ved desinfeksjon. Veiledningen til<br />
Drikkevannsforskriften angir at den enkelte vannbehandlingsmetode bør inaktivere bakterier<br />
og virus med minimum 99,9 % (3 log) og eventuelle parasitter med 99 % (2 log) for å bli<br />
betraktet som hygienisk barriere. Men hvilke bakterier, virus og parasitter skal man her ta<br />
utgangspunkt i? Kravene til dimensjonering av et desinfeksjonsanlegg vil jo være helt<br />
avhengig av hvilken patogen mikroorganisme man sikter på å ha barriere mot.<br />
Vi vil se av denne rapporten at noen av desinfeksjonsmetodene er mer effektive overfor en<br />
patogentype mens en annen metode en mer effektiv overfor en annen patogentype. Av de<br />
patogener som vi dag kan tenkes å ha barriere mot er Cryptosporidium mest resistent overfor<br />
klor, mens Adenovirus er mest resistent overfor UV-bestråling. Er det da disse to<br />
mikroorganismene som skal legges til grunn for vår praksis og politikk med hensyn til<br />
utøvelsen av kravet til to hygieniske barrierer?<br />
En undersøkelse av 147 norske vassdrag mht Cryptosporidium og Giardia (Robertson og<br />
Gjerde, 2001) påviste 1-3 cyster/oocyster per 10 l i 32 % av vassdragene, så det er helt<br />
åpenbart at parasitter finnes i norske vannkilder. Det er imidlertid stor forskjell i resistens<br />
Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 19