Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten

• konsentrasjonen forandrer seg gjennom reaktoren som følge av et forbruk
• strømningsbildet (graden av blanding i reaktoren) har betydning for t
Veiledningen til drikkevannsforskriften benytter Ct prinsippet indirekte ved at det settes krav
til en bestemt restkonsentrasjon etter en bestemt kontakttid. De fleste oppfatter den
kontakttiden som det refereres til i Veiledningen som midlere oppholdstid, bestemt som
forholdet mellom volum på kontakttanken og vannmengde (T = V/Q). De veiledende verdiene
tar derfor kun hensyn til restkonsentrasjonen etter en viss tid og ikke den konsentrasjonsendring
som har funnet sted mellom tilsetting og utløpet av reaktoren og de tar dessuten ikke
hensyn til hvordan kontakttanken er utformet, noe som bestemmer strømningsbildet.
Ved å bruke restkonsentrasjon, C ved en gitt t, for beregning av Ct, blir Ct verdien lavere enn
hva den reelt sett har vært gjennom reaktoren. På den annen side er vanligvis den reelle
kontakttiden kortere enn den midlere oppholdstiden. Dette betyr at man har dårlig kontroll på
hva som faktisk blir den reelle Ct når man kun tar utgangspunkt i Veiledningens verdier.
I driftssituasjonen kan man styre doseringen etter restkonsentrasjonen og på den måten være
sikker på at den Ct-verdi man har tatt sikte på alltid overholdes, hensyn tatt til den faktiske
oppholdstid. I driftssituasjonen har man også mulighet til å bestemme konsentrasjonen i ulike
segment av kontakttanken og således kontrollere om man ligger på tilstrekkelig
konsentrasjonsnivå for totalt sett å oppnå den ønskede Ct-verdi. Dette kan gjøres ved å
bestemme Ct-verdiene for hvert segment og summere disse opp til den totale Ct.
Ved planlegging og dimensjonering av et anlegg er situasjonen annerledes. Da ønsker man å
bestemme nødvendig dose av desinfeksjonsmiddel og nødvendige volumer på kontakttanken
for å oppnå en ønsket Ct-verdi. Ved dimensjonering av nytt anlegg har man ikke noe å måle
på, slik at det blir vanskelig å sikre at man dimensjonerer for en viss Ct-verdi uten å ha et
beregningsverktøy og/eller en testprosedyre som kan brukes på det vannet som skal
behandles.
I det følgende skal vi diskutere hver desinfeksjonsmåte for seg ettersom prosessforløpet ved
de ulike metodene er forskjellig noe som påvirker hvordan nødvendig dose og Ct-verdi kan
bestemmes.
9.3 Klorering
9.3.1 Prosessforløpet
Når klor tilsettes, vil det raskt skje et klorforbruk som skyldes oksidasjon av ulike oksiderbare
stoffer i vannet. Dette bringer klorkonsentrasjonen ned til et nivå vi kan kalle
initialkonsentrasjonen (C i ) mht desinfeksjon. Deretter skjer det en gradvis, relativt langsom
reduksjon av klor konsentrasjonen ned til det som registreres som restklorkonsentrasjonen
etter en viss tid. Dette er anskueliggjort i Figur 9.1.
Det betyr at sammenhengen mellom dose (C dose ) og initialkonsentrasjon (C i ) kan beskrives
med:
C i = k oksid · C dose
Der k oksid er en faktor som beskriver det raske klorforbruket rett etter dosering, som skyldes
oksidasjonen av ulike lett oksiderbare forbindelser i vannet. Parameteren k oksid vil være en
Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 187