Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten

9 Beregnings- og testmetoder (”verktøykasse”) for desinfeksjon
Som uttalt tidligere i denne rapporten har vi gjennom dette arbeidet blitt klar over at norsk
desinfeksjonspraksis er svært lite ”formalisert”. Dette gjelder også dimensjonering og drift.
Stort sett er dimensjonering og drift av desinfeksjonsanlegg i Norge basert på ”erfaringer”,
dvs at man tilsetter om lag så mye desinfeksjonsmiddel som andre gjør uten nødvendigvis å
vite om dette gir en tilstrekkelig barriere eller ikke. Riktignok har større kloreringsanlegg en
praksis med restklormåling og noen anlegg styrer doseringen etter denne.
Undersøkelsen av den internasjonale praksis viser at dette nok er tilfelle i flere land enn
Norge. Årsaken til at man bør være særlig på vakt i vårt land, er at vår praksis bygger på
svært lave doser av desinfeksjonsmiddel – som en følge av at vi mange steder har et godt
vann i utgangspunktet. Men som barriere mot en patogen (evt akutt) forurensning kan det
være forbundet med risiko å legge seg på denne linjen.
Vi tror at denne situasjonen ville kunne bedres gjennom et sett av beregningsmetoder og/eller
testmetoder. Problemet er at det ikke er helt liketil å få fram en slik ”verktøykasse”. Det
landet som har gått lengst i denne retningen, er USA. De ”verktøykassene” som der foreslås
er imidlertid så omfattende at vi finner det lite tjenlig for vårt land å overføre disse som de er.
De amerikanske reglene skal dekke et langt større spekter av situasjoner enn det vi står
overfor i Norge og vi tror derfor at det vil være mulig å komme fram til et enklere opplegg.
Det vil ikke være mulig innenfor rammene av dette prosjektet å utvikle en slik verkstøykasse
fullt ut, men i det følgende skal vi peke på hvilke verktøy vi mener bør utvikles samt skissere
hvordan vi tror at noen beregnings- og testmetoder kan bygges opp. Vi forutsetter at
verktøyene blir ferdig utviklet i en oppfølging av dette prosjektet.
En verkstøykasse bør inneholde beregningsmetoder og testmetoder som bidrar til at den som
bruker verktøyene kan sikre tilfredsstillende desinfeksjon. Verktøyene må kunne brukes både
ved planlegging og dimensjonering av desinfeksjonsanlegg og ved drift.
Det er tre behov som må dekkes:
1. Fastlegging av dimensjoneringsgrunnlag
2. Bestemmelse av nødvendig dose i forhold til vannets sammensetning
3. Bestemmelse av Ct-verdi til bruk både ved dimensjonering og drift
9.1 Dimensjoneringsgrunnlag
Det er særlig tre forhold som danner dimensjoneringsgrunnlaget, nemlig:
• Dimensjonerende vannmengde
• Dimensjonerende sammensetning (vannkvalitet)
• Dimensjonerende temperatur
9.1.1 Dimensjonerende vannmengde
Vi anbefaler at dimensjonerende vannmengde settes lik maksimal produksjonsvannmengde på
timebasis, dvs Q makstime .
I NORVAR-rapport 139-2004 (Gøytil og Lian, 2004) anbefales å bruke momentan
maksimalverdi. Dette utrykket er sannsynligvis brukt for å ta hensyn til maksimalt
Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 185