Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten

efinner seg i. Dette er avhengig av slike forhold som vannverkets størrelse, type av
vannkilde, type av nedslagsfelt og eventuelle tiltak i vannkilde og nedslagsfelt samt hvilken
vannbehandling utover desinfeksjon som er forutsatt for å møte andre vannkvalitetskrav enn
de hygieniske i forskriften.
1.2.2 Tiltak i nedbørfelt/vannkilde som hygienisk barriere
Forskriften vektlegger et viktig prinsipp i norsk vannforsyning, nemlig at man så langt som
mulig velger gode kilder og beskytter disse mot forurensning, slik at vannkilden kan fungere
som hygienisk barriere. Det hevdes at dette gir bedre sikkerhet enn å måtte fjerne eller
uskadeliggjøre slike komponenter i vannbehandlingen. Dette er godt innarbeidet holdning i
norsk vannforsyning som imidlertid kan bestrides. Man har nemlig svært liten oversikt over
hva tiltak i nedslagsfelt og vannkilde faktisk betyr, barrieremessig sett.
Om et nedbørfelt med vannkilde skal vurderes til å representere en hygienisk barriere eller
ikke, baseres i høy grad på skjønn. Det heter i veiledningen at: Det viktigste virkemiddelet for
å få den ”naturlige” barrieren til å virke, vil som oftest være at tilsigsområde og vannkilde
holdes mest mulig fritt for etableringer eller aktiviteter som kan tilføre vannet uønskede
komponenter. Dette er utvilsomt riktig, men utsagnet gir ikke noe kvantitativt å forholde seg
til i vurderingen av barrierevirkning. Hvor langt fra idealtilstanden kan man bevege seg uten
at statusen som hygienisk barriere mistes? Og selv om vi kan klare å hindre etableringer i
nedbørfeltet, kan vi sjelden hindre fugler og ville dyr som også kan spre smitte.
Det eneste virkelige kriteriet på at nedbørfelt og vannkilde er en hygienisk barriere, er
dokumentasjon for at de patogene mikroorgansimer man ønsker barrierer mot, ikke
forekommer i konsentrasjoner over et nærmere bestemt nivå. I realiteten burde dette nivået
sannsynligvis være identisk med vannkvalitetskravene, dvs at de ikke skal forekomme. I
Veiledningen har man imidlertid angitt at dersom en konkret vurdering av risiko for det
enkelte vannverk ikke tilsier noe annet, anbefales det at råvannsfunn på inntil 1 parasitt/10 l
av parasittene Giardia og Cryptosporidium og inntil 3 termotolerante koli/100 ml, kan
aksepteres uten at status som hygienisk barriere mistes. Dette åpner for at en hygienisk
barriere i nedslagsfelt/vannkilde ses annerledes på enn en barriere i behandlingen.
Det sies ingen ting om forekomst av virus. Nå er det ingen praksis i Norge for verken å
analysere på virus eller parasitter i den normale vannkvalitetsovervåkingen og derfor vet de
fleste vannverkseiere svært lite om virus- og parasittsituasjonen i sine vannkilder og
nedslagsfelt.
Vi tror det ville være en fordel om man i større grad kunne kvantifisere den barrierevirkning
overfor ulike patogentyper som ulike tiltak i nedslagsfelt/kilde kunne gi for dermed å unngå at
dette blir overlatt fullstendig til skjønn. Dette er selvsagt ingen enkel oppgave, men vil kunne
innarbeides i en prosedyre eller fremgangsmåte for hvordan man kan gå fram ved vurdering
av total barriereeffekt i et vannverk. Vi vil senere i rapporten komme tilbake til dette.
1.2.3 Vannbehandling som hygienisk barriere
Drikkevannsforskriften fastslår (riktignok med visse unntak) at alt drikkevann skal være
desinfisert eller behandlet på annen måte for å fjerne, uskadeliggjøre eller drepe smittestoffer.
Dersom nedbørfelt/vannkilde ikke representerer en hygienisk barriere, må begge finnes i
vannbehandlingen. Veiledningen foreskriver at den siste av de to barrierene da skal være
desinfeksjon. Dersom også den andre barrieren skal ligge i vannbehandlingen, vil dette i
Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 18