Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten

Tabell 6.21 Om tilsettingspunkt og doseringsmengder – spørsmål d
Hvilken rolle spiller desinfeksjonssteget i en flerstegs vannbehandlingsprosess?
N Normalt ingen – bortsett fra i ozonerings/biofiltreringsanlegg hvor ozon brukes som oksidasjonsmiddel for
bleking av NOM samt oksidasjon Fe, Mn etc
S Normalt ingen, men ozon og ClO 2 brukes f or lukt og smaksreduksjon. O3 kombineres med aktivt kull for å
f jerne biodegradérbare produkter av ozonering.
Fin Ozon brukes for å f jerne lukt og smak, redusere DBP-potensial, redusere nødv endig UV-dose (reduserer
UV-absorbans). ClO 2 brukes f or mangan f jerning
UK Normalt ingen bortsett f ra når klor brukes i manganf jerningen. Ozon brukes ikke som desinfeksjonssteg
men kan brukes for oksidasjonf ormål
GER Klor og klordioksid kan ikke brukes (som oksidasjonsprosess) inne i totalprosessen (kun til slutt) i
motsetning til ozon (som sjelden brukes til slutt)
CH Sv ært viktig. En undersøkelse v iste at 90 % av v annverkene som bruker ozon, gjør dette for
desinf eksjonsformål
JP Ozonering er v anligv is installert som oksidasjonsprosess (f or lukt og smak-reduksjon), men vurderes i dag
som en av desinfeksjonsprosessene
AUS Desinf eksjonsprosessene brukes aktivt som oksydasjonsmidler i hele prosessen. Forklorering benyttes mot
algev ekst. Ozonering/GAC brukes mot algetoksiner
US Intet svar – f orsto ikke spørsmålet, men det er klart at klor og klordioksid brukes på flere steder i anlegget i
USA. Det samme gjelder ozon.
CAN Man f år log-kreditt f or ulike behandlingsprosesser i prosess-toget
(Ont.)
LIT Ikke besvart
6.6.1 Sammenligning mellom Norge og andre land når det gjelder tilsettingspunkt og
doseringsmengde
6.6.1.1 Tilsettingspunkt
Som ventet tilsettes klor vanligvis som siste behandlingssteg. Dette er til og med påbudt i
Tyskland. Dersom man må foreta en pH-korreksjon pga korrosjonskontroll bør imidlertid
klortilsettingen skje før pH-økningen for å oppnå best desinfeksjonseffekt. Dette er nok et
viktigere punkt i Skandinavia hvor vi ofte har råvann med lav alkalitet som krever
korrosjonskontroll. I enkelte anleggstyper, for eksempel i Moldeprosessen er det umulig å
foreta klorering før etter at pH er øket. Dette vil medføre at denne metoden krever høyere
klordoser.
Der er få land (USA, Australia, Japan) som nå benytter forklorering. Slik praksis har vi aldri
hatt i Norge og det er det heller ingen grunn til.
Når ozon og klordioksid benyttes, tilsettes disse ofte i selve behandlingsprosessen for å oppnå
oksidasjon. Dette kan i og for seg være første behandlingstrinn, slik det jo nå er tilfellet i de
anlegg for ozonering/biofiltrering som er bygget her i landet. Ettersom ozon/klordioksid ikke
danner trihalometaner ved reaksjon med humus, representerer det ikke et tilsvarende problem
som man har ved forklorering.
6.6.1.2 Doseringsmengder
Grovt sagt så brukes det mindre klor i Norge enn i de fleste andre land, til dels som en følge å
at mange vannverk har et lavt klorforbruk. Det finnes, så vidt kjent, imidlertid ingen statistikk
over klorforbruket ved norsk vannverk. Med tanke på at et er en rekke vannverk som har høyt
innhold av humus i råvannet og en beskjeden behandling, er det grunn til å tro at mange
anlegg doserer mindre enn det som skal til for å opprettholde en klorrest på 0,05 mg Cl 2 /l etter
30 min kontakttid.
Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 141