Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten

Vi har i denne rapporten lansert forslag til gjennomføring av disse metodene, men det vil være
behov for mer detaljer og grundigere retningslinjer, som kan utarbeides i en evt videreføring.
Vi har foreslått forskjeller i beregnings-metodene avhengig av om det er klor, ozon eller UV
som skal benyttes for desinfeksjon. Det er også forskjeller i metodene for dimensjonering av
doseringsutrustning (doser) og for dimensjonering av anleggsstørrelse/utforming som sikrer
tilfredsstillende effekt. I tillegg er det foreslått egen metode for driftsdokumentasjon på
eksisterende anlegg.
Anbefalinger
Vi mener at Norge ville være tjent med å i større grad ta i bruk prosedyrer og metoder som
gjør det lettere å finne fram til hva som vil være god desinfeksjonspraksis. Derfor anbefaler vi
et opplegg basert på tre pilarer:
1. En prosedyre som leder fram til hvilke desinfeksjonsmål (i form av inaktiveringsgrad
for ulike patogengrupper) man skal sluttdesinfisere for
2. En ”verktøykasse” som inneholder de analyse- og beregningsmetoder som er
nødvendige å benytte for å sikre at man ved dimensjonering og drift klarer å oppfylle
de desinfeksjonsmål som punkt 1 leder fram til
3. Et sett av regler/metoder som sikrer at sårbarheten og sikkerheten i det foreslåtte
desinfeksjonsopplegg blir tilfredsstillende.
Vi har også foreslått en tabell over dimensjonerende Ct-verdier for norske anlegg, som i
hovedsak tar utgangspunkt i amerikanske anbefalinger med en del forenklinger og justeringer.
Under dimensjoneringen vil beregnet Ct-verdi som beskrevet over sammenlignes med
nødvendig dimensjonerende Ct-verdi angitt i tabellen for de aktuelle betingelsene.
For UV er det ikke angitt Ct-krav. Grunnen til dette er at vi har anbefalt å benytte
biodosimetrisk test med UV-dose på 40 mWs/cm 2 som dimensjonerende verdi. Myndighetene
bør imidlertid vurdere om denne dimensjonerende UV-dosen er tilstrekkelig for inaktivering
av virus.
Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 14