Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten
Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten
Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Norge har tatt i bruk C. perfringens noe som ikke er alment innført i alle andre land. Det var<br />
bare Sverige, Finland og England som rapporterte at denne mikroorgansimen ble benyttet.<br />
Ettersom sporedannendene bakterier som C. perfringens har høy resistens overfor<br />
desinfeksjonsmidler, brukes den i Norge som en indikator på resistente patogener f.eks.<br />
parasitter. C. perfringens er en sporedannende bakterie som forekommer regelmessig i<br />
avføring, men i mye lavere antall enn E. coli. Sporer av denne bakterien kan imidlertid<br />
overleve i mange år ute i naturen og relevansen som indikator på fekal forurensing er derfor<br />
uklar.<br />
På samme måte som parasitter har bakterier blitt foreslått benyttet som indikator på hvor<br />
desinfeksjonseffektivitet overfor parasitter, men dette er også svært kontroversielt ettersom jo<br />
det ikke sier noe som helst om den faktiske forekomsten av parasitter. Det er grunn til å hevde<br />
at en bedre strategi her vil være å sørge for, gjennom bruk av Ct prinsippet at forutsetningene<br />
for inaktivering av parasitter faktisk er til stede.<br />
På grunn av at Norge har tatt C. perfringens i bruk som indikator både i råvann og i behandlet<br />
vann, har vi i den foreslåtte prosedyre for å sikre tilstrekkelig hygienisk barriere (se kapittel 8)<br />
tatt med C. perfringens som et indikatorelement for mulighet for forekomst av parasitter i<br />
råvannskilden. Men også dette er kontroversielt ettersom sporene av bakterien kan overleve<br />
svært lenge i naturen slik at det ikke nødvendigvis er noen god sammenheng mellom<br />
innholdet av C. perfringens og parasitter i vannet.<br />
Disse forhold fører til at nytteverdien av bruk av C. perfringens som indikator er omstridt og<br />
har ført til igangsetting av et arbeid i EU der en vurderer å trekke tilbake denne<br />
analyseparameteren i drikkevannssammenheng.<br />
De mest bekymringsfulle patogener<br />
Også når det gjelder dette punktet var det liten forskjell mellom Norge og de andre land.<br />
Spørsmålene ble stilt før Giardia-epidemien i Bergen og Folkehelseinstituttet mente da at<br />
Norovirus representerte den største bekymringen i Norge (slik også Finland svarte) mens<br />
mange andre land hadde størst bekymring overfor parasittene. Ellers var det de samme<br />
mikroorganismene som stort sett fantes blant de som ble ansett som mest bekymringsfulle i<br />
alle land.<br />
Det kom fram at det er økende bekymring overfor virus i flere land blant annet fordi forskning<br />
har vist indikasjoner på at desinfeksjonseffektiviteten med flere metoder (bl.a. UV) er mindre<br />
enn tidligere antatt.<br />
6.5 Om bruk av desinfeksjonsmetoder<br />
Spørsmålene som ble stilt under denne overskriften var:<br />
a) Rangér de 5 mest brukte desinfeksjonsmetodene<br />
b) Forventes nye, innovative metoder å bli tatt i bruk til desinfeksjon?<br />
c) Hvilken FoU drives for tiden mht desinfeksjonsmetoder?<br />
Svarene på disse spørsmålene ga det generelle inntrykk som er nedfelt i Tabell 6.13. Når det<br />
gjelder de enkelte lands svar på de enkelte spørsmål under denne overskriften, så kan de<br />
sammenfattes som vist i Tabell 6.14 - Tabell 6.16.<br />
Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 136