Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten
Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten
Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
En annen forskjell er den dominerende bruk av UV-desinfeksjon i Norge. Flere land har en<br />
utstrakt bruk av UV, men ingen i så stor utstrekning som i Norge. I enkelte land (for eksempel<br />
Japan) er man fortsatt skeptisk til bruk av UV, mens man i de fleste land øker bruken av UV<br />
for å møte frykten for parasittepidemier.<br />
Norge er også det eneste land blant de som deltar i undersøkelsen som ikke har godkjent<br />
klordioksid som desinfeksjonsmiddel. Heller ikke kloramin er i særlig bruk i Norge. I flere<br />
land øker bruken av klordioksid og i noen grad kloramin som en følge av ønsket om å<br />
redusere DBP-dannelsen.<br />
Norge skiller seg også ut med en langt mer utstrakt bruk av nanofiltrering enn de fleste andre<br />
land.<br />
6.3 Om lover, forskrifter og standarder<br />
Spørsmålene som ble stilt under denne overskriften var:<br />
a) Hvordan blir desinfeksjon vanligvis definert i ditt land? Blir fysisk fjerning av<br />
mikroorgansimer, for eksempel ved membranfiltrering, ansett for å å være<br />
desinfeksjon?<br />
b) Hva er de viktigste forordningene (lover og forskrifter) som regulerer<br />
desinfeksjonspraksis i ditt land?<br />
c) Hvilken av vannkvalitetsstandardene finner vannverkene det vanskeligst å overholde?<br />
d) Finnes det standarder for desinfeksjonsbiprodukter i ditt land? I så fall hvilke og hva<br />
er standarden?<br />
Svarene på disse spørsmålene ga det generelle inntrykk som er nedfelt i Tabell 6.5. Når det<br />
gjelder de enkelte lands svar på de enkelte spørsmål under denne overskriften, så kan de<br />
sammenfattes som vist i Tabell 6.6- Tabell 6.9.<br />
Tabell 6.5<br />
Generelt om lover, forskrifter og standarder<br />
Svarene gir følgende generelle inntrykk:<br />
• EU-direktivet sty rer Europa men de f leste<br />
landene har egne lover. Mange har relativt<br />
”runde” bestemmelser. USA’s arbeid mot sv ært<br />
detaljerte regler kan bli viktig.<br />
• Noen land har absolutte krav til at vannet skal<br />
desinfiseres (US,CAN,JP)<br />
• USA legger vekt på utvikling av prosedyrer for<br />
ov ervåkning og kontroll. Canada har laget egen<br />
”Procedure f or disinfection”<br />
• Varierende hv a som oppf attes som de<br />
vanskeligste krav å tilfredstille<br />
• Alle land har krav til DBP, men krav ene v arierer<br />
my e (også innenfor EU) også mht hv ilket stoff<br />
man har krav til<br />
- TTHM (µg/l) : 10 (GER) - 250 (AUS)<br />
- BrO 3 - (µg/l) : 5 (USA) - 25 (GER)<br />
- HAAC (USA, JP, Aus)<br />
- Kloritt (USA, GER)<br />
- Andre (AUS)<br />
Sammenligning med Norge<br />
• Som i Norge – Drikkevannsforskriften er meget<br />
streng, men også ganske uklar. Ingen andre<br />
land har satt et krav om et bestemt antall<br />
hy gieniske barrierer<br />
• Norge har også et slikt krav<br />
• I Norge gir Veiledningen liten instruksjon for<br />
hv ordan man skal gå f ram for å f inne optimal<br />
desinf eksjon<br />
• I Norge oppf attes nok i dag krav et til to hygieniske<br />
barrierer som det v anskeligste å oppfylle<br />
• I Norge:<br />
- TTHM (µg/l) : 50<br />
- BrO 3 - (µg/l) : 5<br />
- Ingen andre DBP i Norge<br />
• Norge har det strengeste bromat-kravet i verden<br />
Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 131
Change language